Klima som finansiell risiko

Klimapolitikk, klimaendringer og teknologiske kvantesprang vil føre til store endringer de neste tiårene. Ny rapport fra Norsk Klimastiftelse belyser hvorfor klimarisiko heretter må legges til grunn for investeringsbeslutninger og samfunnsplanlegging.

LAST NED RAPPORTEN HER (PDF)

Klimatrusselen innebærer at de neste tiårene vil by på store dilemmaer og endringer som både investorer, banker, politikere, ansatte i stat og kommuner, bedrifter og samfunnet for øvrig må forholde seg til. Forpliktelsene i Paris-avtalen skal omgjøres til praktisk politikk. Vi vet at vi må redusere bruken av fossil energi raskt og i stort omfang om verden skal nå målet om maksimum 1,5-2 graders oppvarming.

Med rapporten Klima som finansiell risiko ønsker Norsk Klimastiftelse å bidra til at flere deltar i det offentlige ordskifte om valgene vi står overfor. Hvordan vil klimapolitikk, energiomstilling, teknologiske fremskritt og selve klimaendringene påvirke økonomien? Vi kan si med sikkerhet at den finansielle risikoen er betydelig. Den kan dempes ved hjelp av oppdatert og relevant kunnskap.

Noen aktuelle problemstillinger:

  • Hvis du arbeider med utlån i en bank, svarer du ja til en kunde som vil ta opp lån til en tankbåt som skal frakte olje og som er avhengig av god inntjening i minst 20 år for å gå i pluss?
  • Hvis du sitter i styret i et oljeselskap og skal vurdere hvor mye penger som skal investeres i nye prosjekter, kan du legge til grunn at fremtidig etterspørsel etter olje blir så høy at verden helt sikkert ikke når togradersmålet?
  • Hvis du er stortingspolitiker og skal ta stilling til spørsmål om en storstilt gassutbygging utenfor norskekysten, kan du forutsette at Storbritannia og Tyskland vil bruke like mye gass i 2035 som nå?
  • Hvis du er investor i et selskap innen fossil energi, bør du kreve størst mulig i utbytte til reinvestering annet sted – eller snarere bruke eiermakt til å påvirke selskapet til en rask og kontrollert omstilling til lavutslippssamfunnet?
  • Hvis du sitter i kommunestyret – hvilken kunnskap skal du legge til grunn for å fatte riktige beslutninger som minsker risikoen for dyre, gjentagende skader på grunn av stadig mer ekstremvær og overvann?
  • Når du som stortingsrepresentant eller styremedlem kjenner til de alvorlige konsekvensene av store CO2-utslipp, er du på rett side av kravet til «forsvarlig opptreden» hvis du stemmer for vedtak som gir nye og store utslippskilder som bidrar til at det blir vanskeligere å nå klimamålene? Risikerer du å bli saksøkt av fremtidige ofre for alvorlige klimaendringer?
  • Hvis du forvalter penger som langsiktig investor, er det mest økonomisk risikabelt å investere i fossil energi – som verden må ha mindre av – eller fornybar energi – som verden må ha mer av? Når er rett «timing» for eventuelt å droppe alle fossile investeringer?

Flere av disse problemstillingene ble også luftet på Finans Norges bærekraftkonferanse i Oslo i vinter.
Denne rapporten tar ikke mål av seg til å svare på alle disse spørsmålene, men å belyse temaer som er relevante for en saklig og konstruktiv diskusjon. Rapporten er en del av vårt prosjekt «Klima som finansiell risiko» som vi kunne gå i gang med takket være økonomisk støtte fra Finansmarkedsfondet.

På side 6 i rapporten presenterer vi en grafikk som svært overordnet forklarer hvordan og hvorfor både klimaendringer og klimapolitikk (i vid forstand) representerer økonomisk risiko for mange samfunnssektorer. Grafikken gir et godt utgangspunkt for å få best mulig utbytte av tekstene utover i rapporten.

Redaksjonen vil takke alle bidragsytere som har delt kunnskap i denne rapporten – som deltagere i ekspertundersøkelsen, som intervjuobjekt og som forfattere av artikler. Vårt ønske er at rapporten kan bidra til mer refleksjon omkring disse spørsmålene og at klimarisiko blir lagt til grunn når store og små beslutninger skal tas. Å ignorere klimarisiko gir stor fare for kostbare feilinvesteringer og gjør det vanskeligere å nå klimamålene.