Lite rom for ny oljeutvinning!

klimastatus
Last ned (PDF)

Skal vi nå klimamålene, må de globale utslippene av CO2 kuttes med ca. 50 prosent frem mot 2030. Det gir lite rom for ny oljeutvinning, skriver klimaprofessor Eystein Jansen i en ny rapport utgitt av Norsk Klimastiftelse.

LAST NED RAPPORT (PDF)

Norge har gjennom Paris-avtalen sluttet seg til målet om temperaturstigningen til to grader eller lavere (ned mot 1.5 grader). Gjennom de innmeldte forpliktelsene (INDC) har Norge fulgt EU og påtatt seg å kutte CO2-utslippene med 40 prosent i 2030 i forhold til 1990-nivå. Dette er ikke nok om målsetningene skal nås, skriver Jansen.

Nye beregninger viser at dersom INDC’ene blir overholdt, og videreført på samme nivå etter 2030, er sjansene for å nå tograderssmålet under 10%. Et økt ambisjonsnivå som etter 2030 reduserer utslippene med mer enn 80% etter 2030 gir maksimum 30% sjanse for å stabilisere klimaet under to grader.

En av Jansens hovedkonklusjoner er at dersom Paris-avtalens mål skal nås, må arbeidet mot nullutslipp komme i gang nå.

Dersom togradersmålet skal nås, bør det samlede globale utslippene innen 2030 være nede på mellom 5 og 6 gigatonn karbon, det vil si ca. 50 prosent lavere enn i dag, og deretter falle til 70-80 prosent reduksjon midt i århundret, skriver Jansen.

Les også Bjerknessenterets omtale av rapporten:
De verste konsekvensene av klimaendringer kan unngås – men bare ved å handle raskt.

Lite rom for ny olje

I rapporten viser han også at det tilgjengelige karbonbudsjettet som følger av Paris-avtalen, det vil si mengden CO2 som kan slippes ut i tråd med klimamålene, ”gir lite rom for å bringe nye kilder av fossile brensler til markedet utover i århundret”.

Halvveis mot to graders oppvarming

CO2-konsentrasjonen som gjør at vi passerer to grader oppvarming er av FNs klimapanel (2014) estimert til mellom 430 og 480 parts per million (ppm). Dagens nivå er i overkant av 400 ppm, og har de siste årene steget med ca. 2ppm per år.

Jansen skriver at vi nå er omtrent halvveis til å realisere en temperaturøkning på to grader, og klimaendringene merkes allerede. Økt havstigning, redusert sjøisutbredelse i Arktis, mindre snø på nordlige halvkule, økt forekomst av ekstreme nedbørshendelser, hyppigere hetebølger og surere hav er alle effekter som i dag kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer.

390971_jansen08_None
Eystein Jansen arbeider ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning og er en av landets fremste klimaforskere. Han har vært sentral i arbeidet til FNs klimapanel (IPCC) i flere omganger. I denne rapporten presenterer han status fra klimaforskningen i lys av Paris-avtalen. (Foto: Eivind Senneset/UiB)

Konklusjoner

Hvert kapittel inkluderer korte konklusjoner – vi gjengir alle her:

1
Norge, representert ved Regjeringen og øvrige statlige myndigheter, har som aktivt medlem i FNs Klimapanel (IPPC) og som deltakere på IPCCs plenum vedtatt IPCC-rapportene som den etablerte kunnskapen som basis for politikkutforming i klimaspørsmål. Myndighetene må forutsettes å være kjent både med de konkrete klimaendringene som pågår og som kan skje som følge av klimagassutslipp, de risiki og effekter dette forventes å få for natur og samfunn, og tiltak som kan bidra til å unngå uønskede klimaendringer slik det er nedfelt i FNs Klimakonvensjon.

2
Menneskeskapt global oppvarming er uomtvistelig og kan observeres i en rekke elementer i klimasystemet. Effektene på natur og samfunn er i hovedsak negative. I forhold til togradersmålet er vi nå omtrent halvveis, med en global oppvarming på nesten 1 grad, og målet om å begrense oppvarmingen til 1.5 grader vil med stor sannsynlighet passeres innen få tiår med dagens utslippsbilde.

3
Oppvarmingen er ujevnt geografisk fordelt med størst endring i Arktis og over land. Følgelig er risikoen og mulige samfunnsmessige skadevirkninger av klimaendringene i realiteten betydelig større enn om en beregner virkninger utfra en lokal endring på to grader.

4
Risikoen for miljø og samfunnssikkerhet ved en temperaturstigning på to grader er betydelig, med betydelig lavere skadelige virkninger ved en global oppvarming på 1.5 grader enn en på to grader, og ytterligere langt større risiko ved økning utover dette. Tiltak som skal minimere risiko for fremtidige generasjoner må derfor ha som utgangspunkt at endringene må bli minst mulig og skje mest mulig gradvis.

5
Den siste forskningen påpeker viktigheten av rask handling i forhold til utslippsreduksjoner, og at konsekvensen av å ikke redusere utslippene og iverksette nullutslippssamfunnet i løpet av de neste tiårene vil gi svært alvorlige konsekvenser for mange generasjoner i meget lang tid fremover, særlig knyttet til havstigning.

6
Klimaendringene vil gi økt samfunnsrisiko også i Norge, særlig knyttet til økt og mer intens nedbør. Det er allerede påvist flere negative konsekvenser av klimaendringene i vårt og andre land, inkludert betydelige negative økonomiske konsekvenser. Disse forventes å øke i fremtiden, mest med høye utslipp, minst dersom utslippene forholder seg til 1.5 eller togradersmålet.

7
I Barentshavet er det en markert tilbakegang i isutbredelse både sommer og vinter. Med dagens kunnskap kan man ikke utelukke at det enkelte år blir en vinterisutbredelse i Barentshavet på linje med den som har vært tidligere, men det sannsynlige er at slike år blir sjeldnere. Dagens varsler kan forutsi iskanten ett år i forveien. Det er betydelige og anerkjente kunnskapshull når det gjelder klima og økosystem i den nordlige, delvis isdekte delen av området.

8
Dersom togradersmålet skal nås, bør det samlede globale utslipp av CO2 innen 2030 være nede på mellom 5 og 6 GtC, dvs. ca 50% lavere utslipp enn i dag, og deretter falle til 70-80% reduksjon midt i århundret. Usikkerheten omkring klimasystemets følsomhet for klimagassutslipp kan ikke brukes som argument for mindre ambisiøse utslippsreduksjoner.

9
En må regne at utslipp som skjer nå blir værende i atmosfæren i mange hundre år og vil påvirke klimaet minst 1000 år frem i tid. En eventuell innfasing av teknologi for negative utslipp som fremtidige generasjoner ser seg nødsaget til å implementere for å reparere og forebygge skadevirkninger, vil utsette disse generasjonene for omfattende økonomiske og andre kostnader for å minimere effekten av utslipp fra den generasjonen som lever nå.

10
Både to grader og 1.5 gradersmålene er bare mulige med umiddelbare og sterke reduksjoner i utslippene av klimagasser. De betyr også at mesteparten av påviste reserver av fossile brensler ikke kan forbrennes. Begge målene må bety en umiddelbar nedgang i utslipp og en visjon om globale nullutslipp like etter midten av århundret. Det tilgjengelige karbonbudsjettet som følger av Parisavtalen vil bety at det er lite rom for å bringe nye kilder av fossile brensler til markedet utover i århundret.

11
Alle aktuelle byrdefordelings-beregninger innebærer at Norge har et forholdsvis stort ansvar for å kutte utslipp, og alle beregninger med byrdefordelingsprinsipper i bunn innebærer mål som er betydelig høyere enn for eksempel målet om 40 % kutt innen 2030 som ligger inne i Norges INDC (Intended National Determined Contribution) til Parisavtalen.