Rapport: Klimatrusselen mot oljelandet Norge

Oljen i Barentshavet kan bli et tapsprosjekt for Norge. Det viser beregninger i en ny rapport fra WWF Verdens naturfond og Norsk klimastiftelse.

Last ned rapporten (PDF)

Rapporten belyser hvilken risiko oljelandet Norge tar når den fortsetter å investere skattebetalernes penger i ny petroleumsvirksomhet med lang tidshorisont, og hvordan denne risikoen kan reduseres. Rapporten gir særlig innblikk i de ulike delene av det norske oljeskatteregimet.

Tungt eksponert i det fossile

Gjennom SDØE som er statens direkte eierandeler i olje- og gassvirksomheten, gjennom fossile investeringer i 300-milliardersklassen i Oljefondet og ved at staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil er Norge tungt finansielt eksponert i fossil energi.

Men staten tar også mye annen finansiell klimarisiko som ikke er like lett å få øye på. Denne risikoen ligger gjemt i regelverk og ordninger som sjelden er gjenstand for et faktabasert offentlig ordskifte. To eksempler: Gjennom særreglene i oljeskattesystemet bærer staten Norge om lag 88 prosent av investeringer på sokkelen. Så har vi statens garantiinstitutt – GIEK – som garanterer for store lån også til næringsvirksomhet innen fossil energi. Dette kan du lese mer om i artikkelen til Lars-Henrik Paarup Michelsen Oversikt – statens finansielle klimarisiko. 

I Henrik Tveters Scenarier for fremtidig petroleumsutvinning i Barentshavet – statens risiko i dagens skatteregime – kan du sette deg inn i hvilken økonomisk risiko staten tar gjennom skatteregimet hvis oljeselskapene investerer overskuddet sitt i ny leting og utvinningsprosjekter med lang tidshorisont, framfor å betale grunnrenteskatt som ville ha havnet i Oljefondet. Rapporten viser at enkelte endringer i oljeskatten vil være et fornuftig grep dersom staten vil redusere sin økonomiske klimarisiko knyttet til petroleumssektoren.

Opptak fra rapport-lanseringen 26. oktober 2017 finner du på Klimatv.no.