Skatt og subsidier på sokkelen

Se hvilke oljeselskaper som har betalt skatt, hvilke som aldri har betalt skatt – men som bare har mottatt subsidier – og hvor mye de har fått til sammen i årenes løp.

Vi trenger en informert diskusjon om det norske oljeskatteregimet. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til skatteåret 2014 har staten betalt ut drøyt 78 milliarder kroner i statsstøtte til selskaper som ikke er i skatteposisjon. Foto: Erik Christensen (wikipedia).

Vi trenger en informert diskusjon om det norske oljeskatteregimet, herunder leterefusjonsordningen. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til skatteåret 2015 har staten betalt ut over 91 milliarder kroner i statsstøtte til selskaper som ikke er i skatteposisjon. Foto: Erik Christensen/Wikipedia

Med virkning fra skatteåret 2005 innførte staten en såkalt leterefusjon som innebærer at oljeselskaper som driver letevirksomhet, men som går i underskudd, kan få utbetalt verdien av skattefradraget i kontanter fra staten. Hvis selskapet senere kommer i skatteposisjon kan selskapet ikke kreve skattefradrag enda en gang. Formålet var å stimulere til økt leting og større konkurranse med utsikter til flere inntekter til staten. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til skatteåret 2015 har staten betalt ut over 90 milliarder kroner i statsstøtte til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

Men i og med at disse pengene ikke bevilges over statsbudsjettet, er det sjelden diskusjon om dem i Stortinget eller det offentlige rom.

Les Klimastiftelsen rapporter om det norske oljeskatteregimet:

Hvilke selskaper betaler mest skatt og hvem mottar bare subsidier?

Oljeskattekontoret legger hvert år frem listen over det som kalles Utliknet petroleumsskatt. Der kan du se hvilke selskaper som har betalt skatt til Norge og hvilke selskaper som har mottatt statsstøtte i form av leterefusjon. Den siste oversikten fra Oljeskattekontoret gjelder for skatteåret 2015.

Nå har Norsk Klimastiftelse samlet alle skatteopplysningene for 2005-2015 i en egen tabell. Der kan du for eksempel regne ut hvilke oljeselskaper som har betalt skatt, hvilke som aldri har betalt skatt – men som bare har fått statsstøtte – og hvor mye de har fått til sammen i årenes løp. Oversikten er kronologisk år etter år fra ordningen startet i 2005 og til 2015 som er siste år med utliknet skatt for næringen.

LAST NED:

  • Utlignet oljeskatt 2005-2015 (EXCEL OG PDF)

oljeskatt-2005-2014

  • Subsidietoppen 2005-2015 (EXCEL OG PDF)

subsidietoppen-2005-2014

(Alle tallene har vi fått fra Oljeskattekontoret, på kontorets hjemmeside finnes det også pressemelding med informasjon over utliknet oljeskatt for hvert år unntatt 2005.)

Ved hjelp av denne oversikten er det lett å finne ut at for eksempel Maersk Oil Norway AS ikke har betalt skatt i Norge, men fått utbetalt hele 4,8 milliarder kroner fra den norske stat i perioden 2006 – 2015. BG Norge Ltd har fått 5,3 milliarder kroner i perioen 2006 – 2015 og Suncor Energy Norge AS 4,7 milliarder kroner.

Av de norske selskapene troner North Energy AS på subsidietoppen, selskapet som ikke har gjort drivverdige funn har mottatt 2,7 milliarder kroner i støtte fra staten (2007 – 2015). Et annet norsk selskap, Spike Exploration AS, har fått 2 milliarder (2012 – 2015).

Subsidietoppen 2005-2015 (utdrag)

Org.nummer Selskapsnavn Innbetalt skatt 2005-2015 (i millioner NOK) Utbetalt i leteredusjon, 2005-2015 (i millioner NOK)
986 592 288 BG Norge Ltd. 0,0 -5 307,4
986 478 434 Maersk Oil Expl. Norway AS (tom 2005) / Maersk Oil Norway AS 0,0 -4 769,5
989 362 100 Petro-Canada Norge AS (tom 2009) / Suncor Energy Norge AS 0,0 -4 701,9
991 870 830 Spring Energy Norway AS (tom 2011) / Tullow Oil Norge AS 0,0 -4 639,5
987 989 297 Norwegian Energy Company AS (tom 2008) / Norwegian Energy Company ASA 0,0 -4 022,2
891 797 702 North Energy AS 0,0 -2 657,1

Åpenhet om de store pengene

I Norsk Klimastiftelse mener vi det er viktig å få frem disse tallene av flere årsaker:

  • Vi trenger en informert diskusjon om vi heller bør bruke disse store pengene på en måte som tjener klimapolitikken bedre.
  • Bør staten Norge heller investere dem i å oppkapitalisere for eksempel Statkraft?
  • Det er vanskelig å spå både om oljeetterspørsel og oljeprisen 10-20 år frem i tid. Tar staten for stor risiko med disse milliardene?
  • Kan milliardene fellesskapet nå stiller til disposisjon for den som melder seg på i 23. konsesjonsrunde i Barentshavet brukes bedre andre steder: på å fremme teknologiutvikling og verdiskaping innen maritime næringer, fornybar energi, bioøkonomi og høyteknologisk industri – eller annen klimavennlig næringsvirksomhet vi kan leve av når dyr olje fra arktiske strøk ikke lengre har et marked?
  • Pengene som går til leterefusjon skulle ellers gått rett inn i Oljefondet. Kan det på sikt vise deg at dette vil gi en minst like god avkastning?

Det er lett å se seg blind på tall, når enn snakker om oljenæringen høres noen milliarder her og der ikke så mye ut. Da kan det være nyttig å minne seg om at Venstre og KrF mente det var grunn til å juble over de 400 millionene de klarte å «flytte» på i løpet av 14 dagers forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett i vår. Til sammenlikning betalte staten ut 13,5 milliarder kroner i leterefusjon i 2014 uten at saken ble drøftet i Stortinget.

Men selv om det er lite offentlig diskusjon om pengene dreier ordningen seg om såpass store utbetalinger at Økokrim har funnet det nødvendig å ha et årvåkent blikk i den retningen. I Økokrims rapport «Trusselvurdering» fra sommeren 2015 heter det: «Det er også et betydelig potensial for skatteunndragelser på områder der skattyterne har mulighet for å få store utbetalinger direkte fra staten, som ordninger med fradrag for kostnader til forskning og utvikling (skattefunn) og refusjon av skatteverdien av leteutgifter i oljesektoren (leterefusjon).»

Skatterådgiverne i KPMG skriver på sin hjemmeside at «Dette er en relativt unik ordning. Ordningen gjør det lettere for nye selskap å etablere seg på norsk sokkel uten først å måtte kjøpe produksjon for å konkurrere på noenlunde lik linje med selskap som allerede er i skatteposisjon». Selskapet opplyser om at det også er «mulig å pantsette utbetalingen av skatteverdien, noe som medfører at leteutgifter kan belånes med opp til 78 %.»

Gjennom leterefusjonsordningen slipper selskaper som dette å låne penger til driften eller skaffe dem på det åpne markedet. Lundins megafunn Johan Sverdrup knyttes til leterefusjonsordningen og brukes som eksempel på at ordningen har vært økonomisk vellykket. Men ikke alle er enige i en slik vurdering. Det kan du lese mer om i dette intervjuet med oljehistoriker Helge Ryggvik ved UiO.

Ta kontakt!

Anne Jortveit har ledet Norsk Klimastiftelses arbeid om oljeksatt. Dersom du er lurer på noe om innholdet, oppsettet eller bakgrunnstallene kan du gjerne kontakte henne.