Skatt og subsidier på sokkelen

Se hvilke oljeselskaper som har betalt skatt, hvilke som aldri har betalt skatt – men som bare har mottatt subsidier — og hvor mye de har fått til sammen i årenes løp.

Vi trenger en informert diskusjon om det norske oljeskatteregimet. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til skatteåret 2014 har staten betalt ut drøyt 78 milliarder kroner i statsstøtte til selskaper som ikke er i skatteposisjon. Foto: Erik Christensen (wikipedia).
Vi trenger en informert diskusjon om det norske oljeskatteregimet, herunder leterefusjonsordningen. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til skatteåret 2016 har staten betalt i underkant av 100 milliarder kroner i statsstøtte til selskaper som ikke er i skatteposisjon. Foto: Erik Christensen/Wikipedia

Med virkning fra skatteåret 2005 innførte staten en såkalt leterefusjon som innebærer at oljeselskaper som driver letevirksomhet, men som går i underskudd, kan få utbetalt verdien av skattefradraget i kontanter fra staten. Hvis selskapet senere kommer i skatteposisjon kan selskapet ikke kreve skattefradrag enda en gang. Formålet var å stimulere til økt leting og større konkurranse med utsikter til flere inntekter til staten. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til skatteåret 2016 har staten betalt nesten 100 milliarder kroner i statsstøtte til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

Men i og med at disse pengene ikke bevilges over statsbudsjettet, er det sjelden diskusjon om dem i Stortinget eller det offentlige rom.

Les Klimastiftelsen rapporter om det norske oljeskatteregimet:

Hvilke selskaper betaler mest skatt og hvem mottar bare subsidier?

Oljeskattekontoret legger hvert år frem listen over det som kalles Utliknet petroleumsskatt. Der kan du se hvilke selskaper som har betalt skatt til Norge og hvilke selskaper som har mottatt statsstøtte i form av leterefusjon. Den siste oversikten fra Oljeskattekontoret gjelder for skatteåret 2016.

Nå har Norsk klimastiftelse samlet alle skatteopplysningene for 2005–2016 i en egen tabell. Der kan du for eksempel regne ut hvilke oljeselskaper som har betalt skatt, hvilke som aldri har betalt skatt – men som bare har fått statsstøtte — og hvor mye de har fått til sammen i årenes løp. Oversikten er kronologisk år etter år fra ordningen startet i 2005 og til 2016 som er siste år med utliknet skatt for næringen.

LAST NED:

  • Utlignet oljeskatt 2005–2016 (EXCEL OG PDF)

  • Subsidietoppen 2005–2016 (EXCEL OG PDF)
Alle tallene har vi fått fra Oljeskattekontoret. På Oljeskattekontorets hjemmeside finnes det også pressemeldinger med informasjon over utliknet oljeskatt for hvert år unntatt 2005.

«Subsidietoppen» viser 22 oljeselskaper som ikke har betalt skatt, men som har fått utbetalt over 1 milliard kroner hver fra den norske stat i perioden 2005–2016.

BG Norge Ltd., som ble lagt ned i 2016, er den største enkeltmottakeren. 8,8 milliarder kroner har selskapet fått utbetalt siden leterefusjonsordningen ble innført. På plassen bak følger Tullow Oil Norge AS med 5,4 milliarder kroner, Suncor Energy Norge AS med 5 milliarder kroner og Maersk Oil Norway AS med 4,9 milliarder kroner.

Åpenhet om de store pengene

I Norsk klimastiftelse mener vi det er viktig å få frem disse tallene av flere årsaker:

  • Vi trenger en informert diskusjon om vi heller bør bruke disse store pengene på en måte som tjener klimapolitikken bedre.
  • Bør staten Norge heller investere dem i å fremme teknologiutvikling og verdiskaping innen maritime næringer, fornybar energi, bioøkonomi og høyteknologisk industri — eller annen klimavennlig næringsvirksomhet vi kan leve av når dyr olje fra arktiske strøk ikke lengre har et marked?
  • Kunne pengene heller gått med til å oppkapitalisere Statkraft?
  • Det er vanskelig å spå både om oljeetterspørsel og oljeprisen 10–20 år frem i tid. Tar staten for stor risiko med disse milliardene?
  • Pengene som går til leterefusjon skulle ellers gått rett inn i Oljefondet. Kan det på sikt vise deg at dette vil gi en minst like god avkastning?

Leterefusjonsordningen dreier seg om såpass store utbetalinger at Økokrim har funnet det nødvendig å ha et årvåkent blikk i den retningen. I Økokrims rapport Trusselvurdering fra sommeren 2015 heter det:

«Det er også et betydelig potensial for skatteunndragelser på områder der skattyterne har mulighet for å få store utbetalinger direkte fra staten, som ordninger med fradrag for kostnader til forskning og utvikling (skattefunn) og refusjon av skatteverdien av leteutgifter i oljesektoren (leterefusjon).»

Skatterådgiverne i KPMG skriver på sin hjemmeside at «Dette er en relativt unik ordning. Ordningen gjør det lettere for nye selskap å etablere seg på norsk sokkel uten først å måtte kjøpe produksjon for å konkurrere på noenlunde lik linje med selskap som allerede er i skatteposisjon”. Selskapet opplyser om at det også er “mulig å pantsette utbetalingen av skatteverdien, noe som medfører at leteutgifter kan belånes med opp til 78 %.»

Gjennom leterefusjonsordningen slipper selskaper som dette å låne penger til driften eller skaffe dem på det åpne markedet. Lundins megafunn Johan Sverdrup knyttes til leterefusjonsordningen og brukes som eksempel på at ordningen har vært økonomisk vellykket. Men ikke alle er enige i en slik vurdering. Det kan du lese mer om i dette intervjuet med oljehistoriker Helge Ryggvik ved UiO.