Publisert: 5. juni 2016
Hva skjer med Kinas økonomi? Hva er innholdet i den nye femårsplanen? Er kullforbruket på vei ned? Hva med CO₂-utslippene? Hva tenker Kina om fornybar energi? Hvordan rammes landet av klimaendringene? Dette er spørsmål du får svar på i rapporten «Kinas grønne revolusjon».
Rapporten belyser Kinas klima- og energiomstilling fra ulike vinkler, skrevet av fremtredende eksperter fra akademia og næringsliv:
Iselin Stensdal (Fridtjof Nansens Institutt) skriver om Kinas rolle i den internasjonal klimapolitikk. Hva har skjedd fra København til Paris? Ole Kjennerud (DNB Markets) analyserer Kinas historiske vekstperiode fra 2000-tallet og reflekterer rundt fremtidsutsiktene for Kinas økonomi og forbruk av fossil energi. Per Ove Eikeland (Fridtjof Nansens Institutt) analyserer Kinas kullforbruk, det samme gjør Jan Ivar Korsbakken (Cicero).
Anna L. Ahlers (Universitetet i Oslo) og Mette H. Hansen (Universitetet i Oslo) spør om Kinas luftforurensing er en kime til sosial og politisk forandring. Gørild Heggelund (Fridtjof Nansens Institutt) forklarer hvordan det går med etableringen av verdens største karbonmarked, og hva som er erfaringene fra de syv pilotprogrammene. Jørgen Delman (Københavns Universitet) forklarer hvorfor han mener det pågår en grønn transportrevolusjon i Kina.
Hans-Jørgen Gåsemyr (Universitetet i Bergen) presenterer innholdet i den 13. femårsplanen, mens Henning Kristoffersen (DNV GL) og Bjørn K. Haugland (DNV GL) beskriver veksten i solenergi og forklarer hvorfor dette transformerer Kina. Inga Fritzen Buan (WWF) skriver om viktigheten av bærekraftig byutvikling og Marius Støylen Korsnes (NTNU) gir oss innsikt i hvordan kineserne tenker om innovasjon og ny industriutvikling – med utgangspunkt i havvind. Linling Chen (Nansensenteret/Bjerknessenteret) gir et oppdatert bilde på klimaendringenes konsekvenser for Kina.
Grafer og grafikk kan lastes ned fra Klimastiftelsens Flickr-side.
Forord
Av: Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse
Kina har lagt bak seg tre tiår med eventyrleg økonomisk vekst. Millionar av kinesarar har blitt løfta ut av fattigdom og Kina har blitt ein økonomisk supermakt. Men veksten har også hatt ei bakside: Kina står for 30 prosent av verdas CO₂-utslepp, mange byar slit med helseskadeleg luftkvalitet og mangel på reint vatn er eit alvorleg problem i fleire regionar.
Då president Xi Jinping talte til klimatoppmøtet i Paris gjorde han eit poeng av at Kinas vekstmodell ikkje har vore bærekraftig. Utviklinga framover skal derfor over på eit anna spor. Kina har framleis mål om sterk økonomisk vekst, men veksten skal skje innanfor dei rammene som klimaet, miljøet og naturen set. Kinesarar verdset harmoni mellom mennesket og natur, sa Xi.
Utan eit Kina som akselerer overgangen til ein lavkarbon-økonomi, kan vi gløyme å nå globale klimamål. Derfor er signala som no kjem frå kinesiske myndigheiter så viktige. Men kva skjuler seg bak dei store overskriftene? Kva er utsiktene for kinesisk økonomi? Kva retning gir den nye femårsplanen? Kva rolle ønskjer Kina å spele internasjonalt? Kva skjer eigentleg med kullforbruket? Korleis vil det nye kvotesystemet sjå ut og når vil det tre i kraft? Kva tenker Kina om fornybar energi og grøn innovasjon? Korleis blir Kina påverka av klimaendringane?
Kina er eit lukka regime. Kombinert med språklege og kulturelle skilnader, gjer dette informasjon om det som faktisk skjer i Kina ofte vanskelig tilgjengelig for oss i Europa. Dette er bakgrunnen for at Norsk Klimastiftelse gir ut denne rapporten. Vårt mål er å formidle innsikt til eit norsk publikum om kva som skjer på klima– og energifeltet i Kina, og kvifor det skjer.
Rapportens bidragsytarar kjem frå næringslivet, akademia og frivillig sektor. Felles for dei alle er at dei har inngåande kjennskap til Kina og kinesisk samfunnsutvikling. Fleire bur eller har budd i Kina over lengre periodar. Utan deira bidrag hadde denne rapporten aldri blitt til.
God lesing!