Strømpriskrisen kort forklart

Energikrisen har skapt en intens politisk debatt i Norge. Den kommer til å fortsette i månedene vi har foran oss. Derfor gir Klimastiftelsen ut et temanotat om kraftmarkedet.

Publisert:

Notatet gir en enkel innføring i hvordan kraftsystemet er bygget opp, og hvordan det norske og europeiske strømmarkedet fungerer. Et kort sammendrag:

Vannkraften er ryggraden i norsk kraftproduksjon

Sett under ett er Norge i de fleste år helt selvforsynt med fornybar kraft, først og fremst vannkraft. Distribusjon er en utfordring: Hvor kraften kan produseres er naturgitt, og det er ikke nødvendigvis der mange folk bor.

Les temanotatet her

Siden høsten 2020 har Klimastiftelsen gitt ut <2°C-temanotater. I disse presenterer vi fakta og forskning om et tema eller en problemstilling vi mener er viktig for å forstå klimautfordringene og hvordan vi kan løse dem. Dette notatet er det niende i rekken.
Send oss gjerne innspill til tema du vil vi skal ta opp.

I 1991 gikk Norge fra politisk bestemte strømpriser til et markedsbasert system

Systemet med politiske bestemte priser gav overproduksjon og høye priser. Dagens markedsbaserte system går ut på at kraftprodusenter selger kraften de produserer til en børs. Strømselskaper kjøper kraft der og selger den til sluttbrukere. Prisen fastsettes av en algoritme som tar utgangspunkt i et såkalt «merit order»-system: De billigste produsentene får levert kraften sin først. Når etterspørselen i markedet er dekket, er det prisen den siste kraftprodusenten krever som blir markedsprisen.

Norske kraftpriser påvirkes av utlandet

Hvor mye kraft en vannkraftprodusent melder inn til børsen er avhengig av vannverdien. Eller hvor mye den siste kilowattimen er verdt dersom den ikke blir solgt i dag. Vannverdien påvirkes blant annet av hvor mye vann det er igjen i magasinet, værutsiktene og prisen for alternativ kraft. Lav vannverdig betyr økt sannsynlighet for eksport. Høy vannverdi gir økt sannsynlighet for import og dermed at vannet spares.

Kraftutveksling skal spare oss for naturinngrep og penger

Variasjonen i hvor mye vann som er tilgjengelig for kraftproduksjon har alltid vært en utfordring. Løsningen har vært både å bygge nok kraftverk til at vi normalt har overskudd, men også utveksling med utlandet. Målet er å unngå sløsing, dyre utbygginger og naturinngrep.

De høye prisene i Sør-Norge i 2021–2022

Sommeren 2021 begynte Russland å strupe gassforsyningen til Europa. På samme tid hadde Norge mer produksjon og eksport enn tilsig, som senere viste seg å være en feilvurdering. Magasinene ble tappet ned for mye. I februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Det ble mangel på gass. Det ble også en tørr start på året, etterfulgt av en varm sommer. I Sør-Norge var kraftmagasinene rekordlave. Frankrike fikk problemer med kjernekraften. Vannkraftproduksjonen i Europa falt dramatisk. I sum skapte dette en energikrise som smittet over på Norge i form av svært høye strømpriser.

Hvorfor gir vi ut dette notatet?

Kritikken som fremmes mot høye strømpriser er ofte berettiget og høyst forståelig. Tross strømstøtten betaler folk mye mer enn før, mens kraftselskapene og staten håver inn milliarder på forbrukernes bekostning.

Det som ikke er akseptabelt, er når fakta ikke tillegges verdi i debatten. Når usannheter brukes til å forklare kompliserte årsaksforhold, eller når argumenter byttes ut med karakteristikker. Dessverre ser vi mye av begge deler.

Hensikten med dette notatet er ikke å levere svar på hvordan fremtidens kraftsystem bør se ut, men å presentere et felles fakta- og kunnskapsgrunnlag for ordskiftet fremover.

Vi forsøker å beskrive hvordan dagens strømmarked fungerer, og hvorfor det er blitt slik. Det er komplisert nok.