Hvor tålmodige skal vi som eiere være med Equinor?

Equinor snakker mer om klima enn noen gang, men hvor fornybart er selskapet egentlig? Har Equinors langsiktige strategi livets rett i møte med klimakrisen? Hva tenker norske politikere – som forvalter statens eierskap i Equinor på vegne av norske borgere?

Det er fem år siden Norsk klimastiftelse for første gang inviterte til debatt om følgende tema: Hva vil vi med Statoil? Det var mange gode grunner til å stille spørsmålet. Selskapets fokus på fornybar energi fremsto som laber, konsernsjef Helge Lund la til grunn en etterspørsel etter fossil energi som ikke var forenelig med togradersmålet.  

Siden den gang har Norge sluttet seg til Paris-målene om å begrense temperaturøkningen til godt under to grader og bestrebe seg på å nå 1,5 grader. De siste årene har det blitt tydeligere for ansvarlige ledere at dette betyr null utslipp i 2050. Å sette sin lit til at såkalte negative utslipp (NET – negative emissions technologies) skal redde oss hvis vi ikke kom mer ned i null er en høyst risikabel strategi. Å erstatte fossil energi med fornybare løsninger, så fort som bare mulig, er eneste farbare vei om vi skal ta klimautfordringen på alvor. 

I en slik situasjon kan det for staten Norge være utfordrende å være majoritetseier i et selskap som også om to-tre tiår regner med å ha store deler av virksomheten sin i produksjon av olje og gass – med CO2-utslippene som følger når oljen og gassen brennes og brukes.  

Som Norges grønne tankesmie inviterer vi på ny til offentlig samtale om problemstillinger knyttet til Equinors strategier og prioriteringer i lys av energiomstillingen. Vi ønsker også å drøfte hvilket handlingsrom staten som eier av Equinor har, og hvordan eierskapet kan utøves i en tid der olje og gass bør bli overflødig så fort som mulig.  

Last ned notatet

Følg vår #Klimafrokost 28.februar 2020 på klimatv.no eller vår facebookside der artiklene fra notatet blir presentert. Vi sender både direkte og i opptak.