Hydrogen som klimaløsning – se opptak fra #Klimakvarteret

Se førsteamanuensis Velaug Myrseth Oltedal ved HVL sin presentasjon om hydrogen – og les svarene hennes på spørsmålene som kom inn.

Fredag 16. april inviterte Norsk klimastiftelse til årets tredje digitale #Klimakvarter. I det 15 minutter lange foredraget ga førsteamanuensis Velaug Myrseth Oltedal fra Høgskulen på Vestlandet en introduksjon til hydrogen som klimaløsning. Last ned presentasjonen her.

Nedenfor har vi samlet svar på en rekke spørsmål som kom inn før, under og etter foredraget. Svarene er gitt av Oltedal.

Spørsmål og svar

Ekspert: Førsteamanuensis Velaug Myrseth Oltedal

Institusjon: Høgskulen på Vestlandet, Institutt for maskin- og marinfag.

Fagfelt: Nanoteknologi, petroleum (boring og brønn) og grønn energi

Velaug Myrseth Oltedal assisterende instituttleder ved Institutt for maskin- og marinfag. Hun har doktorgrad i fysikalsk kjemi, og har jobba tverrfaglig med forsking innen nanoteknologi, petroleum (boring og brønn) og grønn energi. Nåværende forskingsinteresser er grønn energi og hydrogenteknologi.

Les mer.

Hvilken rolle kan hydrogen spille i luftfart?

Dei første testflygningane med hydrogenpassasjerfly er gjennomført, og var vellukka. Dei mest optimistiske prognosene meiner at innan 4-5 år vil ein sjå dei første kommersielle flygningane med hydrogenfly. Dette er småfly over korte avstandar. Utfordringa med hydrogen på fly er å få plass til nok drivstoff, i og med at hydrogentankar tek meir plass og har høgre vekt enn flybensintankar.

Hva er fordeler og ulemper ved hydrogen i gassform og flytende hydrogen?

Den største fordelen med flytande hydrogen er at du får med deg opp mot 3 gonger meir energi enn i komprimert form. Som ein følge av det, tek lagringstankar mindre plass, og det er kortare fylletid. Ulempen er at det er energikrevjande å produsere flytande hydrogen; det krev 20-30 % meir energi enn å produsere komprimert, og er dyrare. Komprimert hydrogen er teknisk lettare å lagre over lang tid og transportere. Å halde minimum -253 grader (hydrogen sitt kokepunkt) i lengre tid krev aktiv kjøling og er energikrevjande. Flytande hydrogen blir ikkje produsert i Noreg i dag, det må importerast, medan komprimert hydrogen kan ein kjøpe.

Hva bestemmer kostnadene for grønt hydrogen?

Straumprisen er den mest kostnadsdrivande faktoren for produksjon av grønt hydrogen ved elektrolyse. Investeringskostnaden i elektrolyseanlegg er også høg.

Når vil grønt hydrogen bli den billigste formen for hydrogen?

Vanskeleg å sei. Optimistiske prognosar meiner i 2030, men personleg trur eg det vil ta litt lengre tid. Det kjem an på utviklinga i straumpris, prisen for naturgass og for evt CCS (carbon capture and storage), CO2-avgiftar, m.m.

Hvilke områder innenfor hydrogen-verdikjeden forskes det på?

Det forskast på mange ulike områder, men det er mykje aktivitet innan til dømes utvikling av nye materialar som tåler hydrogen, meir energieffektive elektrolysørar, brenselceller for bruk i maritim sektor, m.m.

Hvilke teknologiske gjennombrudd håper og tror du på utover 2020-tallet?

Eg håper at ein kan få utvikla og implementert bruk av flytande organiske hydrogenberarar, som ein sikker og enkel måte å lagre og transportere hydrogen på. Eg håper også at ein kan få testa ut og lukkast med å bruke brenselceller på skip.

Den lave energitettheten synes å være en utfordring ved bruk av hydrogen til flytransport. Selv ved 690 bars trykk inneholder en hydrogentank mindre enn 1/5 av energien i en like stor flybensintank. Når slike trykktanker, selv i glassfiber, ofte veier 15 ganger mer enn hydrogeninnholdet kan det muligens bli krevende å frakte tilstrekkelig nyttelast?

Ja, dette er den største utfordringa med å bruke hydrogen i luftfart- å få med seg nok drivstoff og samtidig nok last/passasjerar. Dette vil avgrense kor lange flystrekk ein kan bruke hydrogen på.