Klimastiftelsen oppsummerer 2018

2018 ble nok et år hvor de globale CO2-utslippene gikk i feil retning. Sannsynligheten for at vi klarer å snu utviklingen i tide, slik at vi når målet om å begrense temperaturstigningen til «godt under to grader celsius», fremstår svært liten. Men det er ikke umulig.

Den liberale verdensorden – slik den er bygget opp siden andre verdenskrig – er truet. Det regelstyrte og multilaterale internasjonale samarbeidet for eksempel i WTO og i ulike FN‐organisasjoner er under press fra krefter som ønske å bryte det ned – personifisert gjennom USAs president Donald Trump.

TOPPEN LIKEVEL IKKE NÅDD: Harde fakta forteller at klimagassutslippene økte i 2017 og trolig også vil øke også i år. Utflatingen som vi så i 2104, 2015 og 2016 vedvarte ikke.

En konsekvens av dette er en sterk mangel på konstruktivt politisk lederskap som kan trekke alle med. I klimapolitikken ser vi at mange land ikke opplever det kontinuerlige ytre presset som er nødvendig for å holde farten i omstillingen; Australia og Japan er eksempler. Interne krefter som vil forsinke eller forhindre omstilling av økonomien får styrket sin posisjon. Kina og Japan bruker for eksempel store eksportsubsidier for å bygge ut kullkraftverk i afrikanske og asiatiske land. Det er lite trolig at de ville ha valgt å fortsette med dette hvis det betød at de havnet i skammekroken på neste G20‐møte. De som kunne stått frem som ledere på den globale arena, som Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Emmanuel Macron, er presset til å forholde seg til andre agendaer.

Det politiske systemets evne til å håndtere klimatrusselen har vist seg utilstrekkelig. Skal vi klare å begrense klimaendringene, så må politikken levere bedre i årene fremover enn vi er vitne til for øyeblikket.

I lys av denne utviklingen er det en lettelse at regelboken til Paris‐avtalen ble vedtatt under klimatoppmøtet COP24 i Katowice i Polen, selv om noen avklaringer ble skjøvet frem i tid.

I 2018 har vi fått sterke varsler om at klimaet endres: smelting i Arktis, skogbranner i Europa og USA, tørke i Australia og Argentina, ekstremnedbør mange steder – for eksempel i Kerala i India. Utviklingen er skremmende og peker mot en fremtid der klimaendringer truer både økonomi og samfunn. Hvor store endringene blir, er avhengig av hvor godt klimapolitikken lykkes. Klimapanelets spesialrapport om 1,5 graders oppvarming fikk mye oppmerksomhet da den ble lansert i oktober. Hovedbudskapet er at en oppvarming på to grader vil medføre betydelig mer skade enn det forskerne tidligere har trodd. Selv halvannen graders oppvarming – som blir svært krevende — vil få store konsekvenser.

På den positive siden ser vi at fornybar energi og ny teknologi blir stadig mer konkurransedyktig. Det har aldri vært enklere enn nå å gjennomføre tiltak som vil fjerne klimagassutslipp. At solceller og vindturbiner er billigere enn ny fossil kraft har vi visst en stund. Men nå kommer stadig flere meldinger om at fornybar energi også konkurrerer ut eksisterende fossile kraftverk. I USA er det i flere stater lønnsomt å legge ned kullkraftverk. 

I Europa ser vi at prisen for en utslippstillatelse i kvotesystemet omsider har begynt å stige. Når vedtatte reformer av EU‐ETS for alvor slår inn, er det grunn til å tro at prisene vil øke ytterligere – og med det bli et viktig verktøy for avkarboniseringen. CO2-prising, enten det skjer gjennom avgifter eller kvotesystemer, sender effektive signaler som påvirker både kortsiktige og langsiktige beslutninger i riktig retning.

Elektrifiseringen av fergetrafikken i Norge kan brukes er et hjemlig eksempel på grønn omstilling: I 2015 kom verdens første helelektriske ferge i drift på strekningen Lavik – Oppedal i Sogn og Fjordane. Fire år senere er batterifremdrift nærmest blitt standard i alle nye fergekontrakter.  Ved utgangen av 2018 er over 70 elferger i drift eller i bestilling. I tillegg vet vi at elbilens markedsandel øker fra måned til måned.

I Norge må debatten fremover handle om hvordan vi kan få til økt fart i omstillingen. Vi har blitt enige med EU om en avtale som binder oss til EUs lovverk for felles gjennomføring av klimatiltak frem til 2030. Det er bra, men avtalen bør ikke være et tak for norsk klimapolitikk. Klimapanelets beskjed er at vi må halvere utslippene innen 2030 for å begrense oppvarming til 1,5 grader. Det bør norske mål og tiltak gjenspeile.

Klimastiftelsens er Norges grønne tankesmie. Vår ambisjon er å bidra til en raskere omstilling med relevant kunnskap, åpen debatt og samarbeid med private og offentlige aktører.

Nedenfor gjør vi rede for Norsk klimastiftelse sine aktiviteter i 2018. Uten våre trofaste hovedsamarbeidspartnere hadde ingenting av dette vært mulig å få til. Vi benytter derfor anledningen til å sende en ekstra takk til Sparebanken Vest, BKK, Kavlifondet, SKL, Høgskulen på Vestlandet og Kommunalbanken.  Langvarige samarbeidsavtaler med Universitetet i Bergen og NTNU er også svært viktige for oss.

Dette har vi arbeidet med i 2018

Klimafrokoster

Takket være langsiktig støtte fra Kavlifondet kunne Norsk klimastiftelse høsten 2018 invitere til Klimafrokost nummer 30!

HVA SKJER I EUROPA? Det var temaet på et av årets Klimafrokoster på Grand Hotel i Oslo. Her svarer forsker Catherine Banet fra UiO på spørsmål fra Klimastiftelsens Anne Jortveit. Foto: Norsk klimastiftelse

I 2018 har stiftelsen invitert til å belyse og drøfte følgende tema:

1. februar (Oslo):
Hvordan endrer digitalisering, kunstig intelligens og desentral fornybar energi kraftmarkedet?

Innleder(e): Jørgen Kildahl (NCE Smart Energy Markets) mfl.

20. mars (Bergen):
Mat og landbruk – klimapolitikk i krevende terreng

Innleder(e): Anders Bjartnes (Norsk klimastiftelse), Ola Hedstein (Norsk Landbrukssamvirke), Liv Elin Torheim (OsloMet), Mette Nygård Havre (Spis opp maten), mfl.

15. mai (Oslo):
Kan privat sektor gjøre en effektiv klimainnsats?

Innleder(e): Christiana Figueres (Mission 2020), Kristin Halvorsen (CICERO), Ola Elvestuen (klimaminister), Jens Ulltveit‐Moe (Umoe), mfl.

20. September (Oslo):
Plast og klima – to sider av samme sak (les rapport)

Innleder(e): Anne Jortveit (Norsk klimastiftelse), Jonas Gahr Støre (AP), Marius Gjerset (ZERO), Cecilia Askham (Østfoldforskning), Monica Hannestad (Design Region Bergen) mfl.

1. november (Oslo):
Hva skjer med klimapolitikken og energiomstillingen i EU?

Innleder(e): Anne Therese Gullberg (Gambit H+K), Hæge Fjellheim, (Thomson Reuters Point Carbon), Kacper Szulecki, (UiO), Richard Wood, (Storbritannias ambassadør i Norge) mfl.

EUs klimapolitikk og energiomstilling

Hva skjer med klimapolitikk og energiomstilling i EU? Følg #Klimafrokost LIVE.

Publisert av Norsk klimastiftelse Onsdag 31. oktober 2018

22. november (Oslo):
Hvordan kutte klimagassutslippene forbundet med maten vi spiser?

Innleder(e): Lis Pedersen Strøm (Grete Roede),  Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag), Jan Botnan (Forsvarets forskningsinstitutt) og Margaret Øverland (NMBU) mfl.

Også i 2018 har vi lagt vekt på å invitere nye innledere, forskere og fagpersoner som kan legge aktuell kunnskap på bordet. Vi har også valgt å ta tak i noen – for oss – nye temaer, som landbruk, plast og digitalisering/kunstig intelligens. Anne Jortveit er prosjektleder for arrangementsserien.

Andre arrangement

Halvdagsseminar om grønn verdiskaping

3. mai arrangerte vi i samarbeid med SKL og BKK halvdagsseminaret «Grønn agenda Vestlandet». På programmet stod presentasjon av utvalgte grønne verdiskapingsprosjekter som det i dag jobbes med på Vestlandet.  Vista Analyse la også frem en analyse av ringvirkningene for regionen om prosjektene lykkes. Arrangementet samlet rundt 100 deltakere fra regionen og ble avholdt i SKLs lokaler på Leirvik.

Nettmagasinet Energi og Klima

Nettmagasinet Energi og Klima ble startet i 2011 og har etablert seg som en viktig arena for debatt, kommentar og analyse om klima‐ og energispørsmål. Energi og Klima opplever økende anerkjennelse og bra utvikling når det gjelder lesertall.

ÅRETS STORE DEBATT: Da debatten om Acer raste våren 2018 opplevde Energi og Klima rekord i antall lesere. Alle Acer‐relaterte innlegg finnes her.

Energi og Klimas viktigste målgrupper er beslutningstakere og opinionsdannere innen politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner.

Et økende antall bidragsytere og skribenter bidrar jevnlig til Energi og Klimas spalter. Mange forskere og andre eksperter skriver artikler om sine fagfelt, i tillegg til bidragene fra redaksjonen. De viktigste distribusjonskanalene er sosiale medier og det ukentlige nyhetsbrevet som går gratis ut til abonnentene.

Redaksjonelt legger Energi og Klima vekt på å være tidlig ute med viktige saker på klima‐ og energiområdet. I 2018 har mange saker med #klimarisiko som stikkord blitt publisert, og helt oppunder jul ble en egen seksjon om klimarisiko lansert. Ellers markerte Energi og Klima seg tydelig da Acer‐debatten raste på vårparten, og vi publiserte mange tekster som belyste saken fra ulike kanter.

Redaksjonen lager også hver uke nyhetsoppsummeringen Fem på fredag, der viktige saker i det globale nyhetsbildet på klima‐ og energifeltet blir omtalt.

Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom‐plakaten og er medlem i Fagpressen.

Energi og Klima er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastiftelse. Styreleder er Tonny Nundal, mens Bente Kalsnes, Pål W. Lorentzen og Andreas Thorsheim er styremedlemmer. Anders Bjartnes er daglig leder og ansvarlig redaktør, mens Olav Anders Øvrebø er Energi og Klimas redaktør.

Dette er de ti mest leste artiklene fra 2018 (per 20. desember):

  1. ACER, norske interesser og norsk velferd
    Av Kjetil Lund
  2. Eit forsøk på oppklaring om utanlandskablar og ACER
    Av Lars‐Henrik Paarup Michelsen
  3. Ja, vi må snakke om i morgen
    Av Thor André Berg
  4. Kraftpris – beretningen om en varslet kollaps
    Av Lars Erik Omland
  5. Etter oljen skal vi leve av … mer olje?
    Av Anne Karin Sæther
  6. En misforståelse oppklart – med Non Stop
    Av Siv Kari Lauvset
  7. Chevron saksøker Statoil: Norge har valgt å leve farlig
    Av Pål W. Lorentzen
  8. Solenergi i Norge: Status og framtidsutsikter
    Av Stanislas Merlet og Bjørn Thorud
  9. Gravskriften
    Av Andrew P. Kroglund
  10.  Ingen klimarisikoanalyser i OKEA, sier Erik Haugane
    Av Anne Jortveit

Sakene under seksjonen Klimavakten har hatt en leserøkning på godt over 100 prosent fra 2017 til 2018, og er noen av de aller mest leste sakene på Energi og Klima. Disse sakene er holdt utenfor topp 10‐listen over.

Klimapartnere

Klimapartnere er et nettverk for private og offentlige virksomheter som samarbeider om reduksjon av klimagassutslipp og grønn forretningsutvikling. For å kunne være med forplikter man seg til å miljøsertifisere virksomheten, oppgi årlig klimaregnskap, innføre systematisk miljøstyring, betale medlemsavgift og forankre deltagelsen i toppledelsen.

BLIR STADIG FLERE: Klimapartnere Hordaland ble etablert i 2014. Ved inngangen til 2019 teller nettverket over 30 medlemmer fra privat og offentlig sektor. Her fra nettverkets ledersamling på Fløyen i 2018. Foto: Cecilie Bannow.

På nyåret vil Klimapartnere‐nettverk være tilstede i følgende regioner: Agder, Vestland, Troms, Rogaland, Trøndelag, Østfold og Nordland. Nettverkene arbeider etter samme metodikk og samarbeider tett om å mobilisere godt over 100 partnervirksomheter til konkret klimahandling. Spredning av nettverksmodellen til nye regioner er mulig takket være støtte fra Klimasats både i 2017 og 2018. Agder fylkeskommune/ Klimapartnere Agder og Hordaland fylkeskommune/ Klimapartnere Hordaland har sammen tatt en aktiv pådriverrolle for å spre metodikken. Helene Frihammer har arbeidet med dette fra Klimastiftelsens side.

Klimastiftelsen har hatt prosjektledelsen av Klimapartnere Hordaland siden starten i 2014. Ved årsskiftet 2018/2019 endrer nettverket navn til Klimapartnere Vestland for å gjenspeile den forestående sammenslåingen av fylkene. Anne‐Kathrine Torvund er prosjektleder mens Helene Frihammer har permisjon fra denne stillingen frem til sommeren 2019. Nettverket finansieres av Hordaland fylkeskommune og medlemskontingenter.

Ved utgangen av 2018 var disse virksomhetene med i Klimapartnere Hordaland:

Angarde, ASKO Vest, Asplan Viak, Atea, Avinor, Bergen kommune, BIR, BKK, Emisoft, Fjordkraft, Fylkesmannen i Hordaland, Grand Hotel Terminus og Hotel Augustin, Greenstat, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune, Høgskulen på Vestlandet, IHM, Kavli, Kinect Energy Group, Norsk Energi, Norsk klimastiftelse, Oseana Kunst‐ og Kultursenter, Sparebanken Vest, Statsbygg, Fløyen, Studentsamskipnaden i Bergen, Sweco, Universitetet i Bergen, Norengros (ny i 2018), Haltenbanken (ny i 2018), Os kommune (ny i 2018), Osterøy kommune (ny i 2018) og Entra AS (ny i 2018).

Les mer om arbeidet og resultatene til Klimapartner Hordaland i Klimaregnskapet for 2017.

Tograder

2°C er et av Klimastiftelsens flaggskip‐prosjekter. Her står formidling av fakta‐ og forskningsbasert informasjon om klima og energiomstilling på agendaen. Universitet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning og NTNU er hovedsamarbeidspartnerne.

Prosjektet består av magasinet 2°C og tograder.no — med Lars Ursin som redaktør. På prosjektets nettportal har det blitt publisert stoff løpende gjennom hele året i form av artikler, ekspertintervjuer og oppdatert grafikk på Klimavakten.

Forrige 2°C ble publisert på tampen av 2017, med lanseringen og distribusjonen i 2018. Med støtte fra Hydro, Statkraft, Tekna og Umoe kunne vi tilby skoler som ønsket det gratis 2°C-magasin til bruk i undervisningen. Nesten 40.000 eksemplarer er nå distribuert til skoler som klassesett.

I oktober ble Tone Bjørndal ansatt som prosjektutvikler for 2°C-prosjektet. Ambisjonen er å utvide prosjektet med nytt innhold i løpet av 2019.

Klimarisiko

Klimastiftelsen har gjennom flere år arbeidet med klimarisiko som tema, og i 2018 er denne aktiviteten trappet opp. Vinteren 2018 initierte vi tre forskjellige samarbeidsprosjekter som vi var heldige å få økonomisk støtte til. Vi har ønsket å prioritere dette arbeidet blant annet fordi regjeringen høsten 2017 satte ned et klimarisikoutvalg ledet av siviløkonom Martin Skancke, som før jul 2018 la frem sine vurderinger og anbefalinger knyttet til særlig statens klimarisiko. Dermed så vi behovet for flere prosjekter med ulike målgrupper.

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs er finansiert av Finansmarkedsfondet, samarbeidspartnere for deler av prosjektet er Finans Norge og Finansforbundet. Sammen med de to sistnevnte har vi høsten 2018 arrangert to åpne og svært godt besøkte samlinger på MESH i Oslo, det siste med Martin Skancke som hovedinnleder. Over jul står Bergen for tur, da i samarbeid også med NHH. I desember lanserte vi rapporten Klimarisiko – finans og børs.

Prosjektet Klimarisiko og kommunene er et treårig samarbeid med Kommunalbanken, dette er i startgropen og aktiviteten vil øke utover våren og særlig frem mot kommunevalget. Rett over jul 2019 skal vi gi ut et hefte beregnet på kommunepolitikere og ansatte i kommunene.

Hvordan møte klimarisiko? er et samarbeidsprosjekt vi har hatt med KLP høsten 2018 som innebar utarbeidelse og utgivelse av en rapport med samme tittel, der relevante klimarisikofaktorer for viktige deler av norsk næringsliv ble presentert. Rapporten ble lansert på et fellesarrangement i KLPs lokaler i november.

Alle artikler om klimarisiko og opptak fra arrangementene er tilgjengelige på den nye kunnskapsportalen klimarisiko.org.

Rapporter og andre utgivelser

Norsk klimastiftelse har i 2018 gitt ut følgende publikasjoner:

Rapport 1/2018: Beste praksis

Noe av det sentrale med Klimapartnere er å dele erfaringer og løfte frem muligheter og løsninger på klimafeltet.  Denne rapporten gjør nettopp det, gjennom 10 fortellinger om hvordan private bedrifter og offentlige virksomheter i Klimapartnere‐nettverket har utviklet klimavennlige løsninger som fungerer for dem. Rapporten ble publisert i januar 2018.

Last ned rapporten her

Rapport 2/2018: Matsystemet under press

Landbruk er en viktig kilde til klimagassutslipp, men det er også en sektor med helt egne utfordringer. Dette er Klimastiftelsens første rapport om mat og klima. Den tar for seg utslippene i hele matsystemet – fra jord til bord – og ser på utfordringene vi står overfor med behov for økt matproduksjon i et klima i endring, og samtidig krav om at landbrukets utslipp skal ned. Rapporten ble publisert i mars 2018. Arbeidet vi har gjort innen mat og klima er støttet av GC Rieber Fondene.

Last ned rapporten her

Rapport 3/2018: Luftfart og klima

Skal vi nå målene i Paris‐avtalen må også utslippene fra luftfarten reduseres. Denne rapporten tar for seg klimapåvirkningen fra flytrafikken i dag, og hva man venter i fremtiden. Den tar også opp hvilke politiske og økonomiske tiltak som kan iverksettes for å senke utslippene, og hvilke teknologiske løsninger som kan komme med årene. Rapporten ble publisert i april 2018.

Last ned rapporten her

Rapport 4/2018: Plast og klima

Plast er et petroleumsprodukt, og dermed har to av verdens største miljøproblemer, forsøplingen av verdenshavene og global oppvarming, sitt utspring fra samme kilde. Rapporten tar for seg utslipp fra hele plastens verdikjede, hvordan plastmarkedet ventes å utvikle seg, og hva man kan gjøre for å endre utviklingen. Den tar også opp teknologi og utfordringer knyttet både til gjenvinning av plast og utvikling av alternative produkter til plast. Rapporten er første av to planlagte rapporter om plast og ble publisert i september 2018.

Last ned rapporten her

Rapport 5/2018: Norges CO2-utslipp: På kollisjonskurs med Paris‐Avtalen

I denne rapporten har professor Helge Drange fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning et kritisk blikk på offisiell norsk utslippsstatistikk som han mener ikke gir et riktig bilde av utviklingen. For mens SSB‐tall viser at utslippene går ned i CO2-ekvivalenter, har det faktiske CO2-utslippet i Norge økt betydelig siden 1990. Drange mener dette er et stort problem. Myndighetene gir innrykk av at man har klart å kutte i fossile utslipp, mens vi faktisk har gjort det motsatte. Rapporten ble publisert i oktober 2018.

Last ned rapporten her

 Rapport 6/2018: Hvordan møte klimarisiko?

Denne rapporten, som er resultat av et samarbeid med pensjonsselskapet KLP, gir en kort innføring i begrepet klimarisiko, fulgt av konkrete råd til virksomheter som skal håndtere klimaendringer og en stadig strammere klimapolitikk. Rapporten tar også for seg ulike næringer og beskriver ha klimarisiko vil bety for dem: Alt fra varehandel til finans, fra skogbruk til telekom. Rapporten ble utgitt i november 2018.

Last ned rapporten her

Rapport 7/2018: Klimarisiko – finans og børs

Rapporten følger opp Klimastiftelsens langvarige arbeid med klimarisiko, og inneholder en kartlegging blant Norges største finansaktører og børsnoterte selskaper. Kartleggingen ble gjort med støtte fra Finansmarkedsfondet, og den gir en pekepinn på  om og i så fall hvordan selskapene identifiserer, håndterer og rapporterer på klimarisiko. Rapporten ble utgitt i desember 2018.

Last ned rapporten her

Rapport: Grønn agenda for vestlandet. slik kan vi skapte verdier og kutte utslipp

I samarbeid med BKK og SKL ser vi i denne rapporten på noe av det som skjer av grønn verdiskaping på Vestlandet akkurat nå, fra Sauda i sør til Florø i nord. Eksemplene spenner over ulike sektorer. Felles for mange av prosjektene som presenteres er at de er avhengig av tett samarbeid mellom politikk og næringsliv for å lykkes. Nye verdikjeder og markeder må etableres om for eksempel hydrogen skal bli et foretrukket drivstoff langs kysten, eller om fanget karbon kan bli en omsettbar råvare i stor skala. Rapporten viser også hvilke ringvirkninger fire av de seks undersøkte prosjektene har for regionen, både direkte og indirekte. Det er Vista Analyse som står bak denne ringvirkningsanalysen. Rapporten ble utgitt i mai 2018.

Last ned rapporten her

Bok: Europa uten gass. Er norsk gass broen til lavutslippssamfunnet?

Tord Hustveit har reist på kryss og tvers i Europa. Han har sett en massiv energiomstilling i praksis, en fornybarindustri med stadig større selvtillit, en klimapolitikk som forsterkes og en kullindustri som kjemper mot både gass og fornybar for å beholde markedsandeler. At Europa vil trenge norsk gass langt inn i fremtiden er en påstand som bygger på en rekke svake forutsetninger. Dersom vi ikke er i stand til å tilpasse norsk petroleumspolitikk til en verden i endring kan det koste oss dyrt. Boken ble utgitt i oktober 2018 av Frekk Forlag i samarbeid med Norsk klimastiftelse.

Andre aktiviteter

Klimastiftelsen har også jobbet med andre initiativ og aktiviteter i 2018. Her er noen av dem:

SPIR‐prisen

Sammen med PwC, Bergen Næringsråd og BKK delte Norsk klimastiftelse og Energi og Klima ut SPIR‐prisen for femte gang. Årets vinner ble Flying Foil. Med sin optimaliserte hydrofoil‐teknologi, inspirert av en doktorgrad fra NTNU i Trondheim, kan selskapet bidra til å redusere energiforbruket til hurtigbåter med hele 50 prosent, uavhengig av fremdriftsteknologi. Det betyr at også de lange hurtigbåtstrekningene, de det er flest av i Norge, kan bli helt utslippsfrie.

Fritt Ords klimastipend

Høsten 2018 lyste Stiftelsen Fritt Ord og Norsk klimastiftelse ut inntil tre klimastipender til studenter ved de juridiske fakultetene ved UiT, UiB og UiO som ønsker å skrive stor masteroppgave om klima og Grunnlovens paragraf 112. Det ble i denne første runden delt ut ett stipend til en student ved UIO. Ny utlysning vil skje våren 2019.

Grønn skipsfart

Klimastiftelsen har de siste årene engasjert også seg i spørsmål knyttet til elektrifisering og bygging av ladeinfrastruktur langs kysten. Vår rolle har vært å fasilitere møter og koble relevante aktører sammen. I 2018 har temaet vi har jobbet mest med vært landstrøm for cruiseskip og utslippskrav i turistfjorder. Grønn skipsfart kommer vi til å jobbe mer med i 2019.

Organisasjonen

Styret

Dette er styret i Norsk klimastiftelse:

  • Pål W. Lorentzen, (styreleder)
  • Kikki Kleiven
  • Erik Bøckmann
  • Ingrid Stange
  • Ingrid von Streng Velken (ny i 2018)
  • Asgeir Tomasgard (ny i 2018)
  • Toini Løvseth (ny i 2018)

Rådet

Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består av universiteter, høyskoler og forskningsstiftelser — tillegg til hovedsamarbeidspartnere. I 2018 har rådet bestått av følgende medlemmer:

BKK, Christian Michelsen Research, Fridtjof Nansens Institutt, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, NHH, NTNU, SINTEF Energi AS, Sparebanken Vest, Uni Research AS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Umoe AS, Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet – storbyuniversitetet, Norges miljø‐ og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Hordaland fylkeskommune og Kommunalbanken.

Professor Olav Bjarte Fosso (NTNU) er leder av rådet.

Klimastiftelsens råd har en rådgivende funksjon og uttaler seg om strategi, prosjekter, regnskap og årsberetning, valg av nye medlemmer til styret og andre aktuelle saker. Rådsmøtet 2018 fant sted i Bergen 31. mai.

Samarbeidet med universiteter og andre akademiske institusjoner er helt avgjørende for at Klimastiftelsen skal kunne fylle rollen som Norges grønne tankesmie. Gjennom formidling av relevant kunnskap kan det bli fattet bedre beslutninger, både i politikk og næringsliv. NTNU, Universitetet i Bergen og Høyskolen på Vestlandet bidrar med økonomisk støtte gjennom samarbeidsavtaler med stiftelsen.

Administrasjon og økonomi

Norsk klimastiftelse teller ved utgangen av året syv ansatte og 5,8 årsverk: Lars‐Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anne Jortveit (nestleder), Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør), Anne‐Kathrine Torvund (prosjektleder for Klimapartnere Hordaland), Lars Ursin (redaktør for 2°C), Håvar Skaugen (IT‐ansvarlig) og Tone Bjørndal (prosjektleder).

Helene Frihammer har frem til våren 2019 permisjon fra stillingen som prosjektleder for Klimapartnere Hordaland. Hun arbeider i i denne perioden som koordinator for utrulling av av Klimapartnere‐metodikken til øvrige regioner.

Hovedkontoret er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg disponerer Stiftelsen to kontorplasser hos henholdsvis Umoe på Fornebu og Spaces Kvadraturen i Oslo.

Hagel AS er Stiftelsens regnskapsfører.

Norsk klimastiftelse er Miljøfyrtårn‐sertifisert og medlem av Klimapartnere. Klimaregnskapet for 2017 finnes her.

Takket være støtten fra våre gode samarbeidspartnere har Norsk klimastiftelse hatt mulighet til å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig å belyse.

Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt formalisert samarbeidsavtale med BKK. Kavlifondet har støttet Klimafrokostene siden 2014. I 2017 inngikk vi samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet og SKL og i 2018 ble også Kommunalbanken en hovedsamarbeidspartner.

Norsk klimastiftelse mottok i 2018 også grunnstøtte fra Klima‐ og miljødepartementet.

Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysund‐registeret i tråd med vanlige regler.