Klimastiftelsen oppsummerer 2019

Tiåret vi nå går inn i må bli veldig annerledes enn det vi forlater. Der utslippene har gått opp, må de nå gå ned. Men klimaendringer slipper vi ikke unna. Krisen rykker nærmere.

På Grønland observeres nå en akselererende issmelting som følge av den ekstra raske oppvarming lengst nord. I årets utgave av <2°C advarer klimaforsker Eystein Jansen mot en fremtid med flere meters havstigning som følge av at innlandsisen på Grønland smelter. Han kaller det som skjer for ustoppelige prosesser. Grønlandsisen er den viktigste enkeltkomponenten bak havstigningen.

Tiåret vi nå legger bak oss er det varmeste som noen gang er registrert. Beregninger for 2019 viser at globale klimagassutslipp fortsetter å øke. Kursen vi befinner oss på for øyeblikket vil gi over tre graders global oppvarming innen utgangen av dette århundret. Skal oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, slik ambisjonen er i Parisavtalen, må klimagassutslippene reduseres med 7,6 prosent hvert år mellom 2020 og 2030. Det er neppe mulig. Men vi må huske på at alle monner drar. Alle utslippsreduksjoner er bidrag til at oppvarmingen dempes.

En positiv trend det siste året er at klimaalvoret har tatt mer plass i offentligheten. Greta Thunberg og generasjonen hun representerer har satt dagsordenen, særlig i vår del av verden. Velgere både i EU og i Norge sier nå at klima er en av de aller viktigste sakene for dem. Over hele verden har folkevalgte forsamlinger de siste året erklært klimakrise. På begge sider av Atlanteren har Green deal blitt et viktig politisk tema. Klimakutt kobles med mål om grønn og inkluderende vekst. Dette gir håp om raske samfunnsendringer som oppnår bred folkelig støtte.

Markedsmessig kan vi glede oss over stadig fallende kostnader for fornybar energi og batteriteknologi. To tredeler av verdens innbyggere bor nå i land hvor sol og vind produserer den billigste strømmen, skriver BNEF-gründer Michael Libereich. Han mener utslippstoppen er nærmere enn vi tror.

I mangelen på globalt politisk lederskap, som må ta mye av skylden for de magre resultatene fra klimatoppmøtet i Madrid (COP25), er det også gledelig å se den nye kursen som EUs nye kommisjonspresident Ursula von der Leyen er i ferd med å stake ut. Hennes grønne visjon, som Europas statsledere nå har sluttet seg til, kan potensielt gjøre EU til verdens grønne lokomotiv. For Norge, som i 2019 ble formelt medlem av EUs klimapolitikk mot 2030, vil alt som kommer av ny klimapolitikk fra Brussel få direkte konsekvenser. Her gjelder det å følge med.

MED KLIMA PÅ TOPP: En av hovedreformene som den nye EU-kommisjonen har varslet, og som de europeiske statslederne gav sin prinsippielle tilslutning til før jul, er en europeisk «Green Deal». I 2020 skal reformen konkretiseres, inkludert spørsmålet om nye klimamål for 2030. Foto EU-kommisjonen

Skal Norge bli en offensiv kraft i Europas energiomstilling holder det ikke å repetere fortellingen om at gass er bedre enn kull. Gasseksporten vil vedvare i mange år enda, men vi gjør oss irrelevante om vi fortsetter å fremme gass som nasjonens viktigste interesse. Det er en raskest mulig overgang til nullutslipp verden trenger, ikke overgang fra den ene fossile energikilden til den andre. Det er verdt å merke seg at mye av økningen i klimagassutslipp i 2019, i henhold til foreløpige tall, forklares av den kraftige veksten i gassforbruket.

2020 blir et viktig politisk år. Arbeidet internt i EU med å konkretisere klimapolitikken er allerede nevnt. I tillegg skal Norge sammen med EU melde inn økte ambisjoner til neste års klimatoppmøte i tråd med Parisavtalen. På hjemmebane blir de to største sakene forvaltningsplanen for Barentshavet og konkretiseringen av arbeidet med å gjennomføre 2030-kuttene.

Men det aller viktigste som skal skje på klimafeltet i 2020 er det amerikanske presidentvalget. Er det en ting verden sårt trenger, så er det at USA setter sine økonomiske muskler og sin innovasjonskraft i sving for et raskt og gjennomgripende energiskifte. Det ville også bidra om USA innser at det er i landets interesse at verdens land samarbeider mest mulig tillitsfullt om klimapolitikken.

Klimastiftelsens er Norges grønne tankesmie. Vår ambisjon er å bidra til nullutslipp og rask omstilling med relevant kunnskap, åpen debatt og samarbeid med private og offentlige aktører.

I avsnittene under gjør vi rede for våre aktiviteter i 2019. En stor takk sendes også i år til våre trofaste samarbeidspartnere. En ekstra takk til Sparebanken Vest, BKK, Kavlifondet, SKL, Høgskulen på Vestlandet og Kommunalbanken.  Langvarige samarbeidsavtaler med Universitetet i Bergen, NTNU og NHH er også svært viktige for oss.

Dette har vi gjort i 2019

Formidlet faktabasert klimakunnskap

17. oktober gav vi ut en ny utgave av kunnskapsmagasinet <2°C. Opplaget var på rekordstore 45 000 eksemplarer. På grunn av støtte fra Umoe, Statkraft, KLP, PWC og Tekna har vi også i år kunnet gjøre magasinene gratis tilgjengelig for lærere som ønsker å ta <2°C i bruk i undervisningen. Ved utgangen av desember var over 25 000 eksemplarer «revet bort».

LANSERING AV <2°C I TRONDHEIM: Ø.t.v.: To av bidragsyterne til årets magasin, professor Francesco Cherubini (NTNU) og forsker Helene Muri (NTNU). I midten nestleder i Norsk klimastiftelse, Anne Jortveit. Ø.t.h.: Prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Tone Bjørndal, intervjuer forskningssjef Petter Nekså fra Sintef. Nederst: Daglig leder i Klimastiftelsen, Lars-Henrik Paarup Michelsen. Foto: Norsk klimastiftelse.

Foruten magasinet <2°C består Tograder-prosjektet av nettportalen tograder.no, hvor stoff publiseres løpende  i form av artikler, ekspertintervjuer og grafikk, og to nyvinninger i 2019: nanokurs og skolesider.

Med støtte fra Bergen kommune har vi utviklet nanokurs, et digitalt «lynkurs» i klimakunnskap som vi håper vil være interessant både for private bedrifter og offentlige virksomheter.  Vi har også lansert nye skolesider som både Cappelen Damm og Klimaskolen til Oslo kommune henviser til. Skolelaboratoriet i Realfag har vært god partner i dette arbeidet.

Alt som publiseres under Tograder-prosjektet, enten det er skolemagasin eller nanokurs, er fakta- og forskningsbasert.  Prosjektets faglige samarbeidspartnere er Universitetet i Bergen, NTNU, Bjerknessenteret for klimaforskning og NHH.

Arrangert Klimafrokoster

I 2019 inviterte vi til syv klimafrokoster. Kavlifondet har vært med som samarbeidspartner fra vi startet dette prosjektet i 2014. Formålet er å formidle forskning og bidra til kunnskapsdeling og saklig diskusjon om tema som belyser energiomstillingen og hva som må gjøres for å nå klimamålene.

HVORDAN AVRUNDER VI OLJEALDEREN MED STIL? Dette var tema for to Klimafrokoster i 2019. Her fra arrangementet 26. september. I samtalepanelet: Øystein Dørum, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Hulda Holtvedt, Jens Ulltveit-Moe og Sveinung Rotevatn. Diskusjonsleder er Anne Jortveit, prosjektleder for Klimafrokost.  

I 2019 har Norsk klimastiftelse invitert til klimafrokoster om følgende å tema:

28. februar (Oslo):
Hvordan avrunde oljealderen med stil?

Innledere var blant andre Tore Furevik (Bjerknessenteret for klimaforskning), Kristin Halvorsen, (CICERO Senter for klimaforskning), Jo Husebye, (Rystad Energy), Hildegunn Blindheim (Norsk olje og gass), Espen Barth Eide (Stortingets energi- og miljøkomite, Ap) og Mats Kirkebirkeland (Høyre).

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 28.02.2019

29. mars (Oslo):
Teknologi for en grønn skipsfart.

Innledere var blant andre Sveinung Oftedal (Klima- og miljødepartementet), Harald Solberg (Norges rederiforbund), Jane C. S. Jünger (Wärtsilä Norge), Kjetil Martinsen (DNV GL), Anders Valland (SINTEF Ocean), Ruth Grung (Stortingets Energi- og miljøkomite, AP) og Sveinung Rotevatn (Klima- og miljødepartementet, Venstre).


Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 29.03.2019

10. april (i Bergen):
Hvilke teknologier kan få skipsfartens utslipp mot null?

Innledere var blant andre Hilde Holdhus (Greensight), Kjetil Dent Tranberg (Corvus), Aksel Skjervheim, (Gasnor), Lars Jacob Engelsen, (Norled), Frode Hernar (Hurtigruten), Else‐May Botten Norderhus (Stortingets Energi‐ og miljøkomite, AP), Atle Hamar (Klima‐ og miljødepartementet, Venstre) og Lars Haltbrekken (Stortingets Energi‐ og miljøkomite, SV).

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 10.04.2019

9. mai (i Trondheim):
Vindkraft og klima – to sider av samme sak?

Innledere var blant andre Johan Einar Hustad (NTNU), Signe Nybø (NINA Norsk institutt for naturforskning), Bente Johnsen Rygg (Høgskulen på Vestlandet), John Olav Giæver Tande (SINTEF), Toini Løvseth (Alcoa), Silje Ask Lundberg (Naturvernforbundet), Ståle Gjersvold (TrønderEnergi) og Lars-Henrik Paarup Michelsen (Norsk klimastiftelse).

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 09.05.2019

26. september (i Oslo):
Hvordan avrunder vi oljealderen med stil?

Innledere var Øystein Dørum (NHO), Knut Anton Mork (NTNU), Per Espen Stoknes (BI), Sveinung Rotevatn (Klima- og miljødepartementet, Venstre), Hulda Holtvedt (Grønn Ungdom) og Jens Ulltveit-Moe (Umoe/Skift).

Presentasjon og video fra #Klimafrokost 26.09.2019

19. november (i Stavanger):
Hvor mye olje kan vi bruke om vi skal nå klimamålene?

Innledere var blant andre Kikki Kleiven (Bjerknessenteret for klimaforskning/UIB), Tore Furevik (Bjerknessenteret for klimaforskning), Taran Fæhn (SSB), Marianne Chesak (fylkesordfører i Rogaland), Svein Erik Tuastad (UiS) og Anders Bjartnes (Energi og Klima).

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 19.11.2019

28. november (i Oslo):
Hvordan når vi 2030-målene?

Innledere var Torbjørg Jevnaker (Fridtjof Nansens Institutt), Erlend Andre Tveiten Hermansen (CICERO Senter for klimaforskning), Helene Frihammer (Klimapartnere Vestland), Lene Westgaard-Halle (Høyre), Arild Hermstad (MDG), Ole André Myhrvold (Senterpartiet) og Åsmund Aukrust (AP), Irene Halvorsen (Nationen) og Geir Ramnefjell (Dagbladet).

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 28.11.2019

Bidratt til flere Klimapartnere

Partnere Klimapartnere Vestland
(per 16. desember 2019):

Angarde, ASKO Vest, Asplan Viak, Atea, Avinor, Bergen kommune, BIR, BKK, De Bergenske, Emisoft, Fjordkraft, Fylkesmannen i Vestland,  Greenstat, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune, Høgskulen på Vestlandet, IHM, Kavli, Norsk Energi, Norsk klimastiftelse, Oseana Kunst‐ og Kultursenter, Sparebanken Vest, Statsbygg, Fløyen, Studentsamskipnaden i Bergen, Sweco, Universitetet i Bergen, NorEngros, Haltenbanken, Os kommune, Osterøy kommune, Entra AS, Miles (ny 2019), Bybanen (ny 2019), BOB (ny 2019), Samnanger kommune (2019), Statsraad Lehmkuhl (ny 2019)

Siden 2014 har Klimastiftelsen vært prosjektleder for Klimapartnere Vestland (tidligere Klimapartnere Hordaland). Nettverket har vokst mye det siste året og listen over partnere teller ved utgangen av 2019 nærmere førti private og offentlige virksomheter. Som partner forplikter man seg til å bli miljøsertifisert, oppgi årlig klimaregnskap, innføre systematisk miljøstyring, betale medlemsavgift og forankre deltagelsen i toppledelsen. I tillegg utfordres alle virksomheter om å bli fossilfri (direkte utslipp) innen 2030 og etablere minst et spydspissprosjekt.

De siste årene har Klimastiftelsen også bistått andre regioner med å etablere Klimapartnere-nettverk etter modell fra Agder (som var først ute) og Hordaland. I løpet av første halvår 2020 vil det være Klimapartnere-nettverk i nesten alle fylker. Den nasjonale utrullingen har vært mulig takket være støtteordningen Klimasats både i 2017, 2018 og 2019.

VOKSER RASKT: Klimapartnere Hordaland ble etablert i 2014. Ved inngangen til 2020 teller nettverket 40 partnere fra privat og offentlig sektor. Her fra utvidet ledersamling på Statsraad Lehmkuhl i 2019. Foto: Cecilie Bannow.

Alle Klimapartnere-nettverkene arbeider etter samme metodikk og samarbeider på tvers av fylkene. Nasjonalt er det i dag 200 Klimapartnere-virksomheter som representerer over 100 000 arbeidstakere og 80 000 studenter.

NETTVERK AV NETTVERK: Det finnes nå Klimapartnere-nettverk over hele landet. Her er regionslederne samlet til møte i Bergen i juni. Fra venstre: Stine Nygård (Østfold), Magnus Pedersen (Nordland), Helene Frihammer (Vestland), Gunn Spikkeland Hansen (Agder), Line Bjørkli (Troms), Christian Herheim (Rogaland) og Jon Ambrosius Svenningsen (Trøndelag). Foto: Cecilie Bannow.

Fra 1.1.2020 vil Klimapartnere Vestland bli overført fra Norsk klimastiftelse til Vestland fylkeskommune. Dette vil gi Klimapartnere Vestland samme organisering som Klimapartnere i de øvrige regionene. Vi tror også overføringen til fylkeskommunen vil gi Klimapartnere flere ressurser å spille på. Med på flyttelasset følger også prosjektleder Helene Frihammer og rådgiver Renate Nedregård.

Les mer om arbeidet og resultatene til Klimapartner Vestland i Klimaregnskapet for 2018.

Satt klimarisiko på agendaen

Klimastiftelsen har i 2019 hatt to prosjekter knyttet til emnet klimarisiko.

DEN LOKALE KLIMARISIKOEN. Dette var tema for et halvdagsseminar i Trondheim i juni, som del av samarbeidsprosjektet Klimarisiko og kommunene som Klimastiftelsen har med Kommunalbanken. Her innleder adm. dir. i Oslo Pensjonsforsikring, Åmund Lunde, om «Slik identifiserer vi finansiell klimarisiko, slik rapporterer vi på klimarisiko».

I prosjektet Klimarisiko og kommunene har vi i 2019 arrangert to seminarer med samarbeidspartner Kommunalbanken. Det første fant sted i Oslo i mars der vi lanserte kunnskapsheftet Klimarisiko. Hva kan du gjøre i din kommune? Det andre i Trondheim, der vi sammen med Kommunalbanken og regionale aktører inviterte til halvdagseminaret Den lokale klimarisikoen.

Klimarisiko blir et viktigere tema de neste årene – ikke minst lokalt. Før og under høstens valgkamp belyste vi dette derfor i flere kronikker og leserinnlegg.

Gjennom mesteparten av 2019 har vi også arbeidet med prosjektet Klimarisiko – finans og børs. Prosjektet ble finansiert av Finansmarkedsfondet, mens Finans Norge og Finansforbundet var samarbeidspartnere. Sammen med de to sistnevnte, NHH og Bergen Næringsråd arrangerte vi i april seminaret Klimarisiko – finans, børs og norsk økonomi på Litteraturhuset i Bergen. I desember inviterte vi til frokostmøte i Stavanger om håndtering av finansiell klimarisiko sammen med Finansforbundet, Universitetet i Stavanger og SpareBank1 SR-Bank.I 2019 har vi publisert egne intervjuer, nyhetssaker, kommentarer og rapportomtaler på kunnskapsportalen klimarisiko.org som vi lanserte som del av prosjektet rett før jul 2018.

Fremmet grønn skipsfart

Med prosjektet grønn skipsfart, finansiert av Sparebanken Vest, har Klimastiftelsen i 2019 bidratt til økt kunnskap og engasjement om arbeidet med å gjøre skipsfarten utslippsfri. Alt som er publisert av artikler og innlegg dette året finnes på portalen grønnskispfart.no.

HVA SKAL ERSTATTE TUNGOLJE TIL SJØS? Det var et av temaene som ble diskutert på Nasjonal konferanse om cruiseturisme til Norge som ble avholdt 29.oktober i Bergen. Her innleder Klimastiftelsens prosjektleder for grønn skipsfart, Kirsten Øystese, om temaet. Foto: Alfred Bjørlo.

Internasjonal skipsfart står for 2-3 prosent av årlige globale CO2-utslipp.
FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt en ambisjon om å halvere utslippene fra internasjonal skipsfart innen 2050. I juni 2019 la den norske regjeringen frem en handlingsplan for grønn skipsfart hvor ambisjonen er at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal kuttes med 50 prosent innen 2030.

Foruten løpende kunnskapsproduksjon har en viktig del av prosjektet vært arbeidet med utslippsfrie hurtigbåter i Sogn og Fjordane. Vi har i 2019 løftet temaet både på spissede arrangement for politikere og representanter fra industrien, samt på større åpne møter tilpasset et bredere publikum. Resultatet fikk vi 3. desember 2019: Da vedtok fylkesutvalget i Vestland fylke at alle hurtigbåter som kjører Bergen–Sogn/Nordfjord skal være utslippsfrie senest innen mai 2024. Dette er et historisk vedtak som er viktig for å kutte utslipp i innenriks skipsfart og det er viktig for å øke tempoet i utviklingen av utslippsfrie løsninger i skipsfarten.

Vi ønsker å jobbere videre med temaet også i 2019. Sett med norske øyne er det særlig to gode grunner til at grønn skipsfart fortjener økt oppmerksomhet:

  • Norge er verdens femte største sjøfartsnasjon. Endringer i markedet – i den ene eller andre retningen – kan potensielt gi store økonomiske utslag.
  • Norge har en betydelig maritim næring og det ligger et stort verdiskapingspotensial i å utvikle nye klimavennlige løsninger for et globalt marked. 

Utviklet nettmagasinet Energi og Klima

Norsk klimastiftelse startet opp nettmagasinet Energi og Klima i 2011. Da var det langt mindre stoff om klima- og energispørsmål i mediene enn det er i dag. At dekningen av klima- og energifeltet har økt voldsomt i omfang endrer rammene for oss. Fra å være et felt for «spesielt interesserte», dominerer nå klima- og energispørsmål i stor grad det offentlige ordskiftet.

Energi og Klima må finne sin plass i et medielandskap der det samlede volumet informasjon er mer omfattende enn tidligere, men der behovet for fakta, kunnskap og innsikt også er større enn noen gang.

Energi og Klima opplever økende anerkjennelse og bra utvikling når det gjelder lesertall. Høsten 2019 har Energi og Klima hatt omkring 40.000 unike brukere i måneden.

Kommentarer og analyser er et svært viktig stoffområde for Energi og Klima. Et stort antall bidragsytere og skribenter bidrar jevnlig til Energi og Klimas spalter. Mange forskere og andre eksperter skriver artikler om sine fagfelt, i tillegg til bidragene fra redaksjonen. De viktigste distribusjonskanalene er sosiale medier og det ukentlige nyhetsbrevet som går gratis ut til abonnentene.

Seksjonen Klimavakten en kilde mange søker til for oppdaterte tall og data. Innholdet som produseres som en del av 2°C-prosjektet publiseres på Energi og Klima. Gjennom ekspertintervjuer med forskere belyser vi ulike aktuelle temaer.

Energi og Klimas viktigste målgrupper er beslutningstakere og opinionsdannere innen politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner.

Redaksjonelt legger Energi og Klima vekt på å være tidlig ute med viktige saker på klima‐ og energiområdet. I 2019 har vi publisert mange saker om #klimarisiko. Vi har også presentert mange saker om olje og klima, om vindkraft, og om utviklingen i europeisk og global klimapolitikk.

FAST UKENTLIG NYHETSBREV: Redaksjonen i Energi og Klima lager hver fredag nyhetsbrevet #fempåfredag. Dette er en oppsummering der vi plukker ut viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Slik gir vi leserne et vindu mot verden og forteller om viktige begivenheter og trender, enten det handler om klimaendringer, klimapolitikk, økonomi og finans – eller viktige teknologiske trender.

Energi og Klima er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastiftelse. Styret har inntil desember 2019 bestått av Tonny Nundal, Bente Kalsnes og Pål W. Lorentzen. Andreas Thorsheim gikk ut av styret i juni. Anders Bjartnes er daglig leder og ansvarlig redaktør, mens Olav Anders Øvrebø er Energi og Klimas redaktør.

Like før jul i 2019 fikk Energi og Klima et nytt styre, bestående av Sturle Rasmussen som styreleder og Sidsel Norvik, Hanne Løvik, Rune Indrøy, Gisle Glück Evensen og Lars-Henrik Paarup Michelsen som styremedlemmer.

Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten og er medlem i Fagpressen.

Gitt ut rapporter og notater

Norsk klimastiftelse har i 2019 gitt ut følgende publikasjoner:

Rapport: Klimarisiko – Hva kan du gjøre i din kommune?

Å vurdere ulike former for klimarisiko er nødvendig når kommunene skal fatte beslutninger. «Klimarisiko. Hva kan du gjøre i sin kommune?» gir en kort og konkret introduksjon til temaet lokal klimarisiko. Målgruppen er folkevalgte og ansatte i kommunene. Rapporten ble utgitt av Norsk klimastiftelse i samarbeid med Kommunalbanken og CICERO Senter for klimaforskning.

Last ned rapporten her

Rapport 1/2019: Gass til varme og industri

Debatten om gassens fremtid kretser ofte rundt gassens rolle i kraftproduksjon. Men den viktigste bruken av gass i de fleste EU-land er til oppvarming og industri. Derfor er utviklingen i disse sektorene viktig for den fremtidige etterspørselen etter gass. Gass er et underdekket felt i det norske ordskiftet. Karen Sunds bidrag gjennom dette notatet er et nyttig og interessant faktagrunnlag for videre diskusjon.

Last ned rapporten her

Rapport 2/2019: The Geopolitical Implications of Arctic Sea Ice Melt

Oppvarmingen i Arktis skjer dobbel så raskt som det globale gjennomsnittet, med smelting av havis som en av konsekvensene. Denne rapporten beskriver nåværende tilstand til den arktiske havisen, forklarer hvorfor issmelting er av stor bekymring og belyser de påfølgende geopolitiske implikasjonene. Rapporten er skrevet av Sophia Matthews fra Brown University. Matthews var summer intern i Klimastiftelsen i 2019.

Last ned rapporten her

Rapport 3/2019: Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt

Om utslippene fra det norske matsystemet vil falle frem mot midten av århundret – eller om de blir liggende omtrent på dagens nivå – kommer an på hvordan forbruket utvikler seg fremover. Nøkkelen til lavere utslipp er et betydelig redusert kjøttforbruk. Det viser denne rapporten som Norsk klimastiftelse publiserte i oktober i samarbeid med GC Rieber Fondene.

Last ned rapporten her

Rapport: <2°C Hvordan får vi opp farten?

«Hvordan får vi opp farten?» er tittelen på årets <2°C. Gjennom ekspertintervjuer med forskere, artikler og infografikk blir det i første halvdel av magasinet gjort ettertrykkelig klart at utslippene må i null på 30 år. Dette kan vi få til, selv om omstillingen i dag går for tregt. Hvordan det kan gjøres, og hvordan vi får opp farten, er temaet for andre halvdel. Magasinet ble lansert 17.oktober.

Last ned rapporten her

Delt ut Fritt Ords klimastipend

Sammen med Fritt Ord delte Klimastiftelsen i 2019 ut to klimastipend a kr 50 000 til jusstudenter i Oslo og Bergen som skal skrive stor masteroppgave om Grunnlovens § 112 og forholdet til klimaendringene. Dette var andre året at Fritt Ords klimastipend ble delt ut til dette formålet.

Tildelt Evoy SPIR-prisen 2019

Også i 2019 delte Norsk klimastiftelse, i samarbeid med PwC, BKK og Bergen Næringsråd, ut SPIR-prisen. Årets vinner ble Evoy. Med hel-elektriske fremdriftssystem vil Evoy konkurrere ut fossilt drivstoff i alt fra arbeidsbåter til fritidsbåter. Og ikke bare i nye fartøy. Selskapet skal også gjøre eksisterende småbåter utslippsfrie.

SPIR-VINNER 2019: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) delte ut SPIR-prisen på Fornybarkonfenransen i Bergen. Her sammen med Leif A. Stavøstrand, adm.direktør i Evoy, under prisutdelingen. Foto: Leif Rune Løland (NRK)

Organisasjon

Styret

I 2019 gikk Pål W. Lorentzen av som styreleder i Norsk klimastiftelse. Han hadde da vært styreleder siden han tok initiativ til etableringen av stiftelsen i 2010. Lorentzen har gått over i en stilling som spesialrådgiver i Klimastiftelsen.

Birger Magnus er stiftelsens nye styreleder. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har en MBA fra INSEAD. Han er en aktiv næringslivsleder og styreleder med bakgrunn fra selskaper som Schibsted, McKinsey, Storebrand og Hafslund. Magnus har siden 2014 vært styreleder i NRK.

Dette er styret i Norsk klimastiftelse:

  • Birger Magnus, (styreleder)
  • Kikki Kleiven
  • Erik Bøckmann
  • Ingrid Stange
  • Ingrid von Streng Velken
  • Asgeir Tomasgard
  • Toini Løvseth
STYRET I NORSK KLIMASTIFTELSE: Øverste rekke fra venstre: Birger Magnus (styreleder), Ingrid von Streng Velken, Erik Bøckmann og Toini Løvseth. Nederste rekke fra venstre: Asgeir Tomasgard, Kikki Kleiven og Ingrid Stange.

Rådet

Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består av universiteter, høyskoler og forskningsstiftelser – tillegg til hovedsamarbeidspartnere. I 2019 har rådet bestått av følgende medlemmer:

BKK, Fridtjof Nansens Institutt, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, NHH, NTNU, SINTEF Energi AS, Sparebanken Vest, NORCE, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Umoe AS, Bjerknessenteret for klimaforskning, Nordlandsforskning (ny i 2019), Vestlandsforskning (ny i 2019), CICERO Senter for klimaforskning, Kommunalbanken (ny i 2019), Høgskulen på Vestlandet, OsloMet – storbyuniversitetet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Hordaland fylkeskommune.

Professor Olav Bjarte Fosso (NTNU) er leder av rådet.

Klimastiftelsens råd har en rådgivende funksjon og uttaler seg om strategi, prosjekter, regnskap og årsberetning, valg av nye medlemmer til styret og andre aktuelle saker. Rådsmøtet 2019 fant sted i Bergen 13. juni.

Samarbeidet med universiteter og andre akademiske institusjoner er helt avgjørende for at Klimastiftelsen skal kunne fylle rollen som Norges grønne tankesmie. Gjennom formidling av relevant kunnskap kan det bli fattet bedre beslutninger, både i politikk og næringsliv. NTNU, Universitetet i Bergen, NHH og Høyskolen på Vestlandet bidrar med økonomisk støtte gjennom samarbeidsavtaler med stiftelsen.

RÅDSMØTET 2019: Årets rådsmøte fant sted 13. juni på Grand Hotel Terminus i Bergen. Til dette møtet stiller hvert rådsmedlem med en representant, og disse som er avbildet her. På årets rådsmøtet ble tre nye institusjoner tatt opp som rådsmedlem: Kommunalbanken, Nordlandsforskning og Vestlandsforskning. Foto: Cecilie Bannow.

Administrasjon og økonomi

Norsk klimastiftelse teller ved utgangen av året 9 ansatte og 8,8 årsverk: Lars‐Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anne Jortveit (nestleder), Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør), Helene Frihammer (prosjektleder Klimapartnere Vestland), Renate Nedregård (rådgiver Klimapartnere Vestland), Lars Ursin (redaktør for 2°C), Håvar Skaugen (IT-ansvarlig), Tone Bjørndal (prosjektleder) og Kirsten Øystese (prosjektleder).

Pål W. Lorentzen er spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse.

Hovedkontoret er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg har stiftelsen et avdelingskontor i Oslo, hos Greenhouse Oslo (Schweigaardsgate 34 C, 0191 Oslo).

Hagel AS er Stiftelsens regnskapsfører.

Norsk klimastiftelse er Miljøfyrtårn‐sertifisert og medlem av Klimapartnere. Klimaregnskapet for 2018 finnes her.

Takket være støtten fra våre gode samarbeidspartnere har Norsk klimastiftelse hatt mulighet til å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig å belyse.

Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt formalisert samarbeidsavtale med BKK. Kavlifondet har støttet Klimafrokostene siden 2014. I 2017 inngikk vi samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet og SKL og i 2018 ble også Kommunalbanken en hovedsamarbeidspartner.

Norsk klimastiftelse mottok i 2019 også grunnstøtte fra Klima‐ og miljødepartementet.

Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysund‐registeret i tråd med vanlige regler.