Klimastiftelsen oppsummerer 2020

Med koronapandemiens dramatiske følger for verdensøkonomien går 2020 inn i historiebøkene som et globalt kriseår. I et klimaperspektiv kan vi likevel tillate oss å være litt optimist på tampen av året.

Koronakrisen har demonstrert at klimakrisen ikke løses av å bremse økonomien.

Prognoser for 2020 viser at CO2-utslipp fra fossil energi i år vil falle med rundt 7 prosent sammenlignet med 2019. I et normalår ville dette blitt sett på som et historisk vendepunkt, men forskerne i Global Carbon Project advarer: Utslippsfallet er trolig bare midlertidig. Det er første halvår som trekker årsgjennomsnitt ned, men siden har CO2-utslippene gradvis tatt seg opp igjen. Nå er vi nesten tilbake på det utslippsnivået vi så mot slutten av 2019 – mye takket være en kullfyrt omstart av Kinas økonomi.

Det er likevel flere tegn i tiden som taler for at arbeidet med å kutte utslipp vil få økt fart fremover, deriblant flere viktige politiske hendelser i året vi nå legger bak oss: 

  • Netto null: Ved utgangen av 2020 har over 110 land offentliggjort mål om netto nullutslipp – net zero – innen midten av dette århundret. Mest overraskende er det at også Kina er på den listen. President Xi Jinping lover netto null innen 2060. EU, Japan og Sør-Korea har forpliktet seg til netto null ti år tidligere. Det samme har USAs påtroppende president Joe Biden.
  • Trump ut – Biden inn: 20. januar innsettes Joe Biden som president i USA. Selv om han ikke nødvendigvis har et flertall i kongressen, og ikke vil kunne gjøre alt han vil på hjemmebane, er det grunn til å forvente et helt annet USA i den internasjonale klimapolitikken. Med John Kerry som nyoppnevnt klimasjef har Biden sendt et viktig signal om at det amerikanske klimadiplomatiet igjen skal aktiviseres.
  • EUs grønne giv: For å øke sannsynligheten for å nå netto null i 2050, har EUs medlemsland foreslått å øke 2030–målet fra 40 til 55 prosents utslippskutt. EU har det siste år vist en retning og tempo i klimapolitikken som ingen andre er i nærheten av. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil svekkes fremover – iallfall ikke når man nå får en alliert på motsatt side av Atlanterhavet. Også Storbritannia skjerper politikken.

Om Kina, USA og EU vil klare å finne sammen i strevet med å kutte utslipp, vil vi få svar på når de i 2021 samles til det koronautsatte klimatoppmøtet i Glasgow.

På markedssiden ser vi også en positiv utvikling som gir grunnlag for optimisme – med fortsatt fallende kostnadskurver innen fornybar energi og andre klimateknologier som den viktigste driveren:

  • Batterier: En lithium-ionbatteripakke som brukes i elbiler og elbusser koster i 2020 i snitt 89 prosent mindre enn i 2010, viser oppdaterte markedsdata fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). Analytikerne i BNEF forventer at snittprisen i 2023 vil komme ned i 100 dollar per kilowattime – som er det nivået bilprodusentene trenger for å kunne produsere og selge en elbil til samme pris – og med samme marginer – som tilsvarende bil med forbrenningsmotor. Til nå er det politikk som har drevet det globale elbilsalget – om få år vil det være markedskreftene.
  • Fornybar energi: Siden 2010 har kostnadene for storskala solenergi og landbasert vindkraft falt med 3–16 prosent årlig. Jo billigere det blir å montere solceller og vindturbiner, jo flere prosjekter blir realisert. Og når volumene øker, fortsetter kostnadene å falle. Fornybar energi følger med andre ord samme kostnadsutvikling som mobiltelefoner og datamaskiner. I den fossile verden er det gjerne det motsatte som skjer: Det er de billigste reservene av olje, kull og gass som utvinnes først. Etter hvert tvinges selskapene over på områder som er mindre tilgjengelig – og hvor den fossile energien er dyrere å utvinne. Det er dette som er den viktigste strukturelle forskjellen mellom den fornybare og den fossile økonomien. Sol og vind er i sin natur kostnadsreduserende, mens olje og gass er i sin natur kostnadsøkende. Denne erkjennelsen er også hovedgrunnen til at stadig flere investorer mister appetitt for fossil energi.

Norge har de beste forutsetninger for å lykkes med det grønne skiftet, men at vi lykkes er langt fra sikkert. Stortingsflertallets rause krisepakke til oljeindustrien, som innebærer at staten overtar mer av risikoen ved fremtidige investeringer, er en alvorlig påminnelse om hvor fristende det er for beslutningstakere i politikk og arbeidsliv å stimulere det gamle fremfor det nye når behovet for økonomisk vekst melder seg.

Risikoen for at Norge ikke innser i tide at både politikken og markedet rundt oss er i ferd med å miste interessen for den næringen som til nå har gitt oss de største skatteinntektene og de fleste arbeidsplassene, har ikke blitt mindre i 2020. EU-kommisjonens forslag om ikke lenger å bruke EU-penger på nye gassinfrastruktur-prosjekter, er et tegn på hva som nå rører seg.

For en grønn tankesmie som Norsk klimastiftelse vil det også fremover være nok av temaer og problemstillinger å gripe fatt i. Vår ambisjon er å bidra til nullutslipp og rask omstilling med relevant kunnskap, åpen debatt og samarbeid med private og offentlige aktører.

Nedenfor presenterer vi noe av det vi har gjort i 2020. En stor takk sendes også i år til våre trofaste samarbeidspartnere – som gjør arbeidet vårt mulig. En ekstra takk til Sparebanken Vest, BKK, Kavlifondet, SKL og Kommunalbanken. Langvarige samarbeidsavtaler med Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet og NHH er også svært viktige for oss.

Dette har vi gjort i 2020

I 2020 er det 10 år siden Norsk klimastiftelse ble etablert. På våre nettsider har vi publisert et portrettintervju med strategen bak stiftelsen og styreleder gjennom ni år, Pål W. Lorentzen. På grunn av korona måtte vi avlyse det planlagte jubileumsseminaret. 2020 har likevel vært et svært aktivt år.

Klimaomstillingsutvalget

På tampen av 2019 satte Civita, WWF og Norsk klimastiftelse ned et beredt sammensatt utvalg som fikk som mandat å fremme en politikk som kan gjøre Norge bedre rustet til å håndtere en rask, global omstilling bort fra fossil energi. Klimaomstillingsutvalget ble ledet av Kristin Halvorsen, direktør i CICERO Senter for klimaforskning og tidligere finansminister for SV, og Vidar Helgesen, påtroppende direktør for Nobelstiftelsen og tidligere klima- og miljøvernminister for Høyre.

Klimaomstillingsutvalgets anbefalinger – Raskere klimaomstilling. Redusert Risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene – ble offentliggjort 24. september. Det ble avholdt en rekke arrangementer i Oslo og Bergen, og Teams-møter med blant annet Stavanger-regionen og Trondheims-regionen. Utvalget foreslo blant annet en ny oljepolitikk: Å begrense utdeling av nye lisenser, innføre stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift (PUD), gjøre petroleumsskatten nøytral og innføre en klimaomstillingsavgift.

Utvalget tok også til orde for økt fornybar kraftproduksjon i Norge og mer kraftutveksling med Europa, samt å legge til rette for langt større verdiskaping og økte eksportinntekter også fra bioøkonomi, CCS og hydrogen.

Klimaomstillingsutvalget la fram sine anbefalinger i september. Utvalget ble ledet av Kristin Halvorsen og Vidar Helgesen. Oppdragsgiverne var WWF v/ Karoline Andaur, Civita v/ Kristin Clemet og Norsk klimastiftelse v/ Lars-Henrik Paarup Michelsen. Foto: Anne Elisabeth Næss

Rapporter og notater

Å gi ut rapporter og notatet som belyser viktige problemstillinger er en kjerneaktivitet for en tankesmie som Norsk klimastiftelse. I 2020 har vi gitt ut følgende publikasjoner:

Rapport 1/2020: Grønn skipsfart: Utslippene må i null i 2050

Skal Parisavtalen lykkes er det ikke nok å halvere klimagassutslippene innen 2050, slik internasjonal skipsfart har som mål i dag. Rederier og bransjeforeninger må snarest heve ambisjonene. Målet må være nullutslipp for alle skipstyper i løpet av tre tiår.

Last ned rapporten her

Rapport 2/2020: Olje i nord – iskanten setter grensen

Iskanten setter den nordlige grensen for petroleumsaktivitet i Norge og skal avgjøres politisk våren 2020. Men hvordan sette en grense for noe som er i konstant bevegelse? Og hva sier de faglige rådene, som regjeringen har sagt de skal lytte til?

Last ned rapporten her

Notat 1/2020: Equinors klimaproblemer – hvor tålmodige skal vi som eiere være?

Dette notatet tar for seg Equinors strategier og prioriteringer i lys av energiomstillingen. Hvilket handlingsrom har staten som eier av Equinor, og hvordan bør eierskapet utøves i en tid der olje og gass bør bli overflødig så fort som mulig? Artiklene i dette notatet ble lagt frem på vår Klimafrokost 28. februar 2020.

Last ned notatet her

Notat 2/2020: Koronakrisen og oljesektoren: Tiltakspakker må gi grønn vekst og peke mot nullutslipp

Å gjøre Norge mindre oljeavhengig har vært et omforent politisk mål i mange år. Derfor er det viktig at krisepakkene som utformes her i landet bidrar til å skape vekst i de grønne delene av økonomien, og ikke til å gjøre oss enda mer avhengig av fossil energi.

Last ned notatet her

Rapport 3/2020: Hva betyr EUs ren energi-pakke for Norge?

Professor Henrik Bjørnebye ved Universitetet i Oslo har utredet EUs ren energi-pakke og forholdet til Grunnloven på oppdrag fra Norsk klimastiftelse.

Last ned rapporten her

Notat 3/2020: Ammoniakk kan kutte store utslipp i skipsfart

Grønn ammoniakk – produsert helt uten klimagassutslipp – kan erstatte bunkersolje og kutte store utslipp i skipsfarten. For Norge kan satsing på grønn ammoniakk også skape nye arbeidsplasser og eksportinntekter.

Last ned notatet her

Notat 4/2020: EUs grønne giv

EUs Green Deal – den grønne given – ble lansert av Europakommisjonen i desember 2019. I dette notatet presenterer vi strategiens viktigste innhold og forklarer hvorfor den grønne given er viktig for Norge.

Last ned notatet her

Klimaomstillingsutvalget: 
Raskere klimaomstilling
Redusert risiko

Begrens utdeling av nye letelisenser, krev klimastresstest basert på ambisjonene i Parisavtalen i alle planer for utbygging og drift (PUD), og gjør minst ett eller flere av fradragene i særskatten mindre gunstige. Det er hovedanbefalingene fra Klimaomstillingsutvalget.

Last ned rapporten her

<2°C Temanotat 1/2020: Hva er e-fuel?

Skal vi nå klimamålene, må vi slutte å slippe ut fossil CO2. Det betyr i praksis at vi må erstatte fossile drivstoff med noe annet. Dette temanotatet fra <2°C tar for seg E-fuel, som er lansert som ett alternativ.

Last ned notatet her

Rapport: Utslipp og opptak av CO2. Data fra Global Carbon Budget 2020

Denne rapporten er en norsk oppsummering av Global Carbon Budget 2020 – en årlig forskningsrapport med oppdaterte data over CO2-utslipp forårsaket av menneskelig aktivitet og hvordan disse tas opp i naturen.

Last ned notatet her

Notat 5/2020: Netto null er den styrende normen

Dette notatet er en lett bearbeidet versjon av innspillet Norsk klimastiftelse har gitt til olje- og energiminister Tina Bru i forbindelse med hennes arbeid med en ny stortingsmelding om energipolitikken.

Last ned notatet her

Stiftelsens rapporter og notater har i 2020 (per 17.12) blitt lastet ned 27 000 ganger og har hatt 23 000 sidevisninger. Anders Bjartnes er ansvarlig redaktør for stiftelsens utgivelser.

Klimapartnere

I 2014 tok Norsk klimastiftelse initiativ til etableringen av Klimapartnere Hordaland (nå Vestland) – et nettverk for private bedrifter og offentlige virksomheter som ønsker å samarbeide om utslippskutt og grønn næringsutvikling. Alle som er med i Klimapartnere forplikter seg til å måle og offentliggjøre egne utslippsdata på årlig basis. Konseptet hentet Klimastiftelsen fra Agder.

I de seks årene Klimapartnere Vestland har eksistert har antall partnere økt fra 14 til 62. Vi har også bidratt til at Klimapartnere-metodikken nå har spredt seg til de øvrige regionene i landet.

I 2020 ble vi enige med Vestland fylke om at fylkeskommunen overtar prosjektstyringen av Klimapartnere Vestland. For stiftelsen innebar dette at to gode ansatte, Helene Frihammer og Renate Nedregård, ble med over til fylkeskommunen for å lede prosjektet derifra. Frihammer har vært ansatt i Norsk klimastiftelse siden 2014 og har vært en primus motor i oppbyggingen av nettverket.

At Klimapartnere har vokst ut av Klimastiftelsen er på en måte vemodig, men vi ser også på det som et tegn på suksess. Vi ønsker Klimapartnere Vestland lykke til videre – og ser frem til et liv som helt ordinær partner i dette viktige nettverket.

Klimafrokost

Styret i Kavlifondet bestemte seg i vår for å videreføre støtten til våre klimafrokoster i tre nye år. Energi, krav om nullutslipp og mulighetene i grønn teknologi i en krevende omstilling vil stå på dagsorden. Den aller første Klimafrokosten ble arrangert i 2014.

På grunn av korona ble nesten alle Klimafrokostene i 2020 arrangert som webinar. Selv om savnet etter fysiske møteplasser er stort, har webinarene gitt flere deltakere.

I 2020 har vi arrangert 7 Klimafrokoster:

28. februar (Oslo):
Equinors klimaproblemer. Hvor tålmodige skal vi som eiere være?

Innledere var blant andre forfatter Aage Storm Borchgrevink, forsker Bård Lahn (CICERO), ansvarlig redaktør Anders Bjartnes, informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen (Equinor), stortingsrepresentantene Kjetil Kjenseth (Venstre), Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (AP), og nestleder Arild Hermstad (MDG).

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 28.02.2020

7. mai (webinar):
Grønn omstart etter koronakrisen?

Innledere var blant andre Connie Hedegaard (EUs første klimakommissær), Mia Charlotte Harboe (analysebyrået Opinion), Per Espen Stoknes (BI), Linda Nøstbakken (SSB), Eigil Knutsen (AP), Lene W. Halle (Høyre) og Astrid Hoem (AUF).

Video og presentasjon fra #Klimafrokost 7. mai 2020

4. juni (webinar):
Grønn ammoniakk – vår neste store klimaløsning?

Innledere var blant andre Auke Lont (konsernsjef i Statnett), Tjalve Svendsen (forsker og prosjektleder ved CMR Prototech), Rob Stevens (VP Ammonia Energy and Shipping Fuel i Yara), Ulf Eriksen (leder av enheten Hydrogen i Statkrafts forretningsområde Vind- og solkraft Europa), Ragnar Dæhli (Felleskjøpet) Liv Kari Eskeland (H) og Else-May Norderhus (AP).

Video og presentasjoner fra #Klimafrokost 4. juni 2020

4. september (webinar):
Finansmarkedet og det grønne skiftet – hvorfor «rømmer» investorer fra olje, kull og gass?

Innledere var Harald Magnus Andreassen (sjefsøkonom i SpareBank1 Markets), Jeanett Bergan (leder for ansvarlige investeringer i KLP), Terje Erikstad (finansredaktør i Dagens Næringsliv) og Eigil Knutsen (AP).

Video og presentasjoner fra #Klimafrokost 4. september 2020

20. oktober (webinar):
Hvordan kan offentlige anskaffelser bidra til at byggsektoren blir utslippsfri?

Innledere var blant andre Anne Rønning (seniorforsker i Norsus), Katharina Th. Bramslev (daglig leder i Grønn Byggallianse), Christofer Skaar (seniorforsker i SINTEF), (Mattias Goldmann) (bærekraftsjef i Sweco), Jenny Skagestad (rådgiver i Zero), Kari Nessa Nordtun (Ap) og Anne Beathe Tvinnereim (SP).

Video og presentasjoner fra #Klimafrokost 20. oktober 2020

28. oktober (webinar):
Solenergi som klimaløsning og mulighet for leverandørindustrien

Innledere var blant andre Bjørn Thorud (dr. ing. i Multiconsult), Trine Kopstad Berentsen (daglig leder i Solenergiklyngen), Martin Brunstad Høydal (prosjektingeniør i Getek), Svein Olav Munkeby (adm. dir i NTE Marked), Johan Einar Hustad (direktør NTNU Energi) og Lars Haltbrekken (SV).

Video og presentasjoner fra #Klimafrokost 28. oktober 2020

18. november (webinar):
Hva betyr valget av Biden og Harris for USAs rolle i det globale klimastrevet?

Innledere var Guri Bang (forsker ved NUPI), Henrik Hallgrim Eriksen (Norges forhandlingsleder for de internasjonale klimaforhandlingene, Klima- og miljødepartementet), Erik Dugstad (Områdedirektør Fornybar energi & Kraftsystem i DNV GL) og Espen Barth Eide (stortingsrepresentant og tidligere utenriksminister, AP).

Video og presentasjoner fra #Klimafrokost 18. november 2020

Anne Jortveit er leder for prosjektet #Klimafrokost.

Grønn skipsfart

Prosjektet Grønn skipsfart ble startet i 2019 – med støtte fra Sparebanken Vest – og varte til og med første halvår 2020. Prosjektleder har vært Kirsten Øystese.

Skipsfart har blitt en av stiftelsens viktigste temaer og vi har i 2020 publisert en rekke artikler om denne sektorens klimaarbeid, samt to notater. Blant annet har vi løftet frem grønn ammoniakk som en potensiell teknologi for å ta ned utslippene i den internasjonale skipsfarten. Stiftelsen har også i 2020 arbeidet med hurtigbåtanbudet i Vestland fylke for å få politikerne til å stille så offensive krav som mulig.

Selv om prosjektet nå er avsluttet vil stiftelsen også arbeide med grønn skipsfart fremover, og vi har blant annet etablert nyhetsbrevet #grønnskipsfart som kommer ut månedlig på Energi og Klima.

UTSLIPPSFRIE VERDENSARVFJORDER: 13. januar arrangerte Norsk klimastiftelse et rundebordmøte i Bergen med daværende klima- og miljøminister Ole Elvestuen (V) og sentrale næringsaktører. Foto: Norsk klimastiftelse

Klimarisiko i kommunene

Siden 2018 har Klimastiftelsen og Kommunalbanken samarbeidet om å sette klimarisiko i kommunene på dagsorden. I 2020 har vi stått for tre digitale arrangement om tematikken sammen med Kommunalbanken. Vi har også invitert inn andre medarrangører:

  • 15. oktober: Klimarisiko i Agder: Hvilket ansvar har kommunene og hvordan håndteres klimarisikoen?
  • 6. mai: Den lokale klimarisikoen – del 2.
  • 28. april: Den lokale klimarisikoen – del 1.

Prosjektet innebærer også blant annet at vi skriver artikler om tema knyttet til kommunenes klimarisiko, både på Energi og Klima og som leserinnlegg som tilbys regionavisene. Klimarisiko og matjord, klimarisiko og havnivåstigning samt kommunenes omstillingsrisiko har vært noen av temaene vi har tatt opp i artikler i år. Heftet «Klimarisiko – Hva kan du gjøre i din kommune?» ble på nyåret sendt ut av stiftelsen i om lag 2000 eksemplarer til nyvalgte ordførere og på forespørsel fra kommunestyrer, partigrupper og andre interesserte i hele Norge.

Energi og Klima

Nettavisen Energi og Klima har i 2020 utvidet tilbudet til lesere og lyttere med følgende redaksjonelle produkter:

Hver uke velger redaksjonen ut fem nyhetssaker fra det internasjonale klima- og energifeltet og presenterer dette under vignetten #fempåfredag. Hvordan klimakutt gir nyskaping i norske virksomheter formidles i #Klimainnovasjon, utviklingen med EUs grønne giv følges i #EUklima, #Elektrisktransport forteller nytt om elbilmarkedene og #Grønnskipsfart om hvordan omstillingen i skipsfarten skyter fart. I #Klimavalg21 kommenteres aktuelle spørsmål som er relevante for norsk politikk.

I oktober lanserte Energi og Klima en ukentlig nyhetspodkast hvor journalist Martin Hirth har diskutert aktuelle tema og nyheter med et fast, rullerende panel av eksperter. I høst har dette vært stipendiat Ida Solbrekke fra UiB, førsteamanuensis Lea Svendsen fra UiB/Bjerknessenteret for klimaforskning, Jørgen Gudmundsson, leder for risikostyring i Sbanken, Ivar Slengesol, direktør for forretningsutvikling og strategi i Eksportkreditt og Elisabet Kjærstad Bøe, bærekraftsjef i Tibber. Foruten den ukentlige podkasten, er det også jevnlig utgitt intervjuer med eksperter, ledere og gründere om aktuelle tema som vekstforhold for fornybar energi, EUs taksonomi og klimaregnskap. 

Per 16. desember 2020 har Energi og Klima publisert til sammen 364 saker på Energi og Klima fra til sammen 79 skribenter. Energi og Klimas nyhetsbrev har omlag 7 000 abonnenter og antallet vokser uke for uke. I 2020 har Energi og Klima hatt 30–40 000 unike brukere hver måned.

Energi og Klima er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastiftelse. Styret har i 2020 bestått av Sturle Rasmussen som styreleder og Sidsel Norvik, Hanne Løvik, Rune Indrøy, Gisle Glück Evensen og Lars-Henrik Paarup Michelsen som styremedlemmer. Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten og er medlem i Fagpressen. Olav Anders Øvrebø er vår mangeårige faste frilanser og redaktør for Energi og Klima. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes.

Forskningsformidlingsprosjektet <2°C

KLIMAKUNNSKAP PÅ VEI TIL SKOLENE: Fagbokforlaget har ansvar for å distribuere <2°C til norske lærere og elever som ønsker å ta magasinet i bruk i undervisningen. I 2020 har hele opplaget på over 40 000 eksemplarer blitt “revet bort”. Foto: Fagbokforlaget.

<2°C er Klimastiftelsens forskningsformidlingsprosjekt – med NTNU, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning, NHH og Universitetet i Stavanger som faglige samarbeidspartnere.

I 2020 har vi distribuert skolemagasinet <2°C til tusenvis av skoleelever rundt om i landet, mens vi på tograder.no jevnlig har publisert artikler og ekspertintervjuer om temaer knyttet til klimaendringene og energiomstillingen.

I år har prosjektet også blitt utvidet med flere aktiviteter. Med utgangspunkt i innholdet i forrige <2°C-magasin har vi utviklet et nanokurs. Kurset gir deltakerne en kort og konkret innføring i klimaproblemet, klimapolitikk og klimaløsninger. Kurset består av syv leksjoner som sendes ut på e-post. Hver leksjon tar i snitt 2-5 minutter å fullføre. I samarbeid med Jungelmap tilbød vi dette gratis til 700 deltakere (først-til-mølla). Kurset er også tatt i bruk av Trøndelag fylkeskommune og Parat.

Vi har også etablert en ny publikasjon som heter <2°C temanotat. Meningen er å bruke dette formatet til å ta opp konkrete temaer – med forskere/fagpersoner som kilder. Det første temanotatet tok for seg e-fuel som klimaløsning.

Det er først og fremst journalist Lars Holger Ursin som jobber med innholdsproduksjonen i <2°C-prosjektet.

Vi er svært glade for at vi i 2020 inngikk samarbeidsavtale knyttet til <2°C -prosjektet også med Universitetet i Stavanger, også det et universitet som har en rekke fagfolk å by på som kan bidra med kunnskapsdeling om mange sider både ved energiomstilligen. Vi har planlagt to seminarer sammen med UiS i Stavanger vinteren / våren 2021.

Allmennopplysning finansiert av Finansmarkedsfondet

Rett før jul 2019 ble prosjektet «Klimarisiko – finans og børs» formelt avsluttet, men noen aktiviteter har fortsatt inn i 2020 og med aller siste arrangement i form av et webinar i samarbeid med og etter initiativ fra Finansforbundet. Det gikk av stabelen 4. november og med tema: «Finansiell klimarisiko og Nord-Norge».

Høsten 2020 søkte Klimastiftelsen igjen om støtte fra Finansmarkedsfondet til et nytt toårig formidlingsprosjekt med tittel «EUs Green Deal, klimarisiko og finansmarkedet: Hva bør ansatte, investorer og kunder vite?» Dette har vi nå fått tilsagn om og arbeidet er så vidt startet. Samarbeidspartner her er Finansforbundet, prosjektet skal blant annet tilby nanokurs om finansiell klimarisiko, webinarer, nyhetsbrev og ikke minst en rekke journalistiske dybdesaker som skal publiseres på Energi og Klima.

Havvind-initaitiv og forslag til ny energimelding

Skal vi realisere et norsk havvindeventyr, må politikken utformes slik at den stimulerer industrien til å utvikle hele verdikjeder for flytende havvind. Det var budskapet i et brev sendt 29. april til regjeringen. Avsenderne var Norsk klimastiftelse, Norges Rederiforbund, Norsk Industri, GCE Ocean Technology, Norwegian Offshore Wind Cluster, SINTEF, NTNU Energi og Bergen Offshore Wind Centre (UiB). I brevet ble regjeringen blant annet bedt om å lyse ut to fullskala havvindparker – hvor utlysningen ikke bare dekket produksjonsleddet, men tok for seg hele verdikjeden.

Klimastiftelsen har på tampen av året også sendt innspill til Olje- og enerdepartementet om hva den varslede energimeldingen bør inneholde. Innspillet – som kan lastes ned her – bygger på fem hovedpunkter:

  • Energimeldingen må ha netto nullutslipp innen 2050 som ramme
  • Fra gass til fornybar i europapolitikken: Norge må koble seg på EUs grønne giv
  • Energimeldingen må danne grunnlag for et stort kraftkompromiss
  • Norge trenger en ny oljepolitikk: fra investering til høsting
  • Behov for mer penger – omstillingsavgift en god idé

ORGANISASJONEN

Styret

Klimastiftelsen har et aktivt styre, som i 2020 har hatt følgende sammensetning:

  • Birger Magnus, (styreleder)
  • Kikki Kleiven
  • Erik Bøckmann
  • Ingrid Stange
  • Ingrid von Streng Velken
  • Asgeir Tomasgard
  • Toini Løvseth
STYRELEDER: Birger Magnus har vært styreleder i Norsk klimastiftelse siden 2019. Foto: Skjalg Ekeland

Rådet

Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består av universiteter, høyskoler og forskningsstiftelser – tillegg til hovedsamarbeidspartnere. I 2020 har rådet bestått av følgende medlemmer:

BKK, Fridtjof Nansens Institutt, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, NHH, NTNU, SINTEF Energi AS, Sparebanken Vest, NORCE, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Umoe AS, Bjerknessenteret for klimaforskning, Nordlandsforskning (ny i 2019), Vestlandsforskning (ny i 2019), CICERO Senter for klimaforskning, Kommunalbanken (ny i 2019), Høgskulen på Vestlandet, OsloMet – storbyuniversitetet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Hordaland fylkeskommune.

Professor Olav Bjarte Fosso (NTNU) har også i 2020 vært rådets leder.

Årets rådsmøte ble avholdt digitalt og fant sted 10. september. Norsus (tidligere Østfoldforskning) ble tatt opp som nytt rådsmedlem. Vidar Helgesen var ekstern innleder.

Administrasjon og økonomi

Norsk klimastiftelse teller ved utgangen av året 7 ansatte og like mange årsverk: Lars‐Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anne Jortveit (nestleder), Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør), Lars Ursin (redaktør for <2°C), Håvar Skaugen (IT-ansvarlig), og Kirsten Øystese (prosjektleder) og Martin Hirth (journalist i Energi og Klima).

Pål W. Lorentzen er spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse.

Hovedkontoret er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg har stiftelsen et avdelingskontor i Oslo, hos Greenhouse Oslo (Schweigaardsgate 34 C, 0191 Oslo).

Hagel AS er stiftelsens regnskapsfører.

Norsk klimastiftelse er Miljøfyrtårn‐sertifisert og medlem av Klimapartnere. Klimaregnskapet for 2019 finnes her.

Vi vil avslutningsvis takke våre gode hovedsamarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig for å få fart på klimaomstillingen.

Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt formalisert samarbeidsavtale med BKK. Kavlifondet har støttet Klimafrokostene siden 2014. I 2017 inngikk vi samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet og SKL og i 2018 ble også Kommunalbanken en hovedsamarbeidspartner.

Norsk klimastiftelse mottok i 2020 også grunnstøtte fra Klima‐ og miljødepartementet.

Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysund‐registeret i tråd med vanlige regler.

Ønsker du å støtte Norsk klimastiftelse

Da kan du sende oss et beløp til vårt Vippsnummer 114546 eller scanne inn QR-koden under. Du kan også sende oss et valgfritt beløp til kontonummer 3624 32 00495.