Negative utslipp – en nødvendighet eller luftslott? – se opptak fra #Klimakvarteret

Se NTNU-forsker Helene Muri sin presentasjon om negative utslipp.

Fredag 8. oktober inviterte Norsk klimastiftelse til årets ellevte digitale #Klimakvarter. I det 15 minutter lange foredraget ga NTNU-forsker Helene Muri en innføring i negative utslipp. Last ned presentasjonen her.

Spørsmål og svar

​Er de verdiene du oppgir for fangst netto fangst? Det kreves jo energi input og CO2 utslipp for å bruke teknologiene…

Det er uttrykt som en flux [GtCO2 / år].

Vet du noe om dette med å manipulere matplanter til å få vesentlig lengre røtter som blir værende i jorden ved høsting?

Genmodifisering av planter og planter brukt til matproduksjon forskes det en del på. Del vil gå an å bruke varianter med lange rotsystemer. Men det er ‘lower hanging fruits’ når det kommer til mat; og det er redusering av matsvinnet. Vi må kaste mindre mat. Og det som blir av avfall kan brukes til framstilling av biogass eller lignende – med bruk av CCS i prosessen.

Forvitring: Kan man bruke knust betong fra revne bygninger på samme måte som kalkstein (CaCO3)?

Man kan hvert fall bruke avfall fra sementproduksjon, da kalksteinsmel. Betong kan bestå av andre kjemikalier også i tillegg til de som kan brukes til å binde karbon, og de bør ikke påvirke miljøet. Det vil vel trenges en del energi for å knuse opp betongen til pulver? 

Skogplanting virker vel ikke før etter 10-20 år før trærne har blitt store, og det felles vel mer trær globalt enn det plantes?

Trærne begynner å ta opp karbon når de begynner å gro. Men det er mindre i starten, og så kommer det til et metningspunkt lengre ut i levealderen til treet. Hvor fort dette går kommer an på hvilken tresort det er snakk om. Det gjelder å plante trær som passer naturlig inn i faunaen i området det er snakk om. I Australia plantes det for eksempel en del eukalyptus.

Går veien til nullutslipp via negative utslipp?

Den gjør nok det. Det er vanskelig å se for seg et samfunn uten karbonutslipp i det hele tatt. Det trenger vi nok heller ikke, men da må vi trappe opp investeringer i negative utslipp.

Hvor store negative utslipp kan vi forvente i 2050 – hva er realistisk sett fra forskningens side?

Her er det mye som er opp til de større aktørene; politikerne, bedrifter og industrien. Det er vanskelig å si hva som er mulig i praksis. Det kommer an på faktorer som betalingsvilje i dag versus i 2035 f.eks.. Vi trenger mer forskning, utvikling, investeringer og insentiver for å få til noe som monner.

Vi har hørt om direkte karbonfangst fra luft, men karbonfangst fra sjøvann snakkes det lite om. Hvor langt har teknologien kommet her?

I OceanNETs prosjektet vårt har vi vurdert direkte CO2 fjerning fra havvann til en TRL på 1 – 2. Altså langt unna å være klart til å tas i bruk. Det har vært noen studier, men mer på det teoretiske. Et tidlig rødt flagg er muligens kostnadene. Mens samtidig, hvis man får det til vil det muligens ha et ganske så stort potensiale til å fjerne CO2 fra klimasystemet. Men forskningen og utviklingen har en lang vei foran seg her.

Hvilke teknologi regner man med vil gi den største fangsten av karbon når den tiden kommer. Er de BECCS, og er det isåfall så lurt?

Ifølge Integrated Assessment Models, så er det BECCS som vil spille den største rollen. Om det vil det i virkeligheten er en annen sak. Det er mye fokus på konkurransen om landareal for matproduksjon, bevaring av natur og biomangfold, etc.. Så biomassen til BECCS må dyrkes fram på bærekraftig måte. Derfor forskes det også på bruk av tang og tare til BECCS. 

I det siste har det vært framgang på direktefangst av CO2 fra luften. Så det kan være at den teknologien vil få en økende rolle. Ellers viser forskning at det å øke alkaliniteten i havet ved f.eks. bruk av kalksteinmel, vil kunne ha et stort potensiale til å øke havets kapasitet til å ta opp karbon.

Kommer direktefangst av karbon egentlig noensinne til å monne? Eller blir det et sånt artig konsept som det tas bilder av men som ikke har så mye å si på klimaregnskapene?

Så langt er det ingen av metodene som har mye å si for det totale klimaregnskapet. Men når det er snakk om nasjonale klimaregnskap, så kan enkelte metoder få mer å si. Håpet at direktefangst av CO2 vil kunne bidra i framtiden, men vi er nok noen tiår unna det i så fall. Den største i dag, Orca på Island, har en årlig kapasitet på 4000 tonn CO2.

Kjenner du til om det finnes bærekraftige/utslippsfrie måter å bruke fanget karbon på, som også er lønnsomme?

Sirkulær bruk av karbon er et hot tema. Det finnes mye lesestoff, bl.a. her https://news.climate.columbia.edu/2019/05/29/co2-utilization-profits/ 

Vet du noe om hvilke land som har kommet lengst i å ha politiske mål, en helhetlig plan og politiske virkemidler for negative utslipp? Altså ikke «kun» politikk for CCS for eksempel, men land som har en mer helhetlig plan for å fjerne karbon fra atmosfæren?

Noen tyvetalls land nevner tiltak som restaurering av mangroveskog som tiltak i deres National Determined Contributions (NDCs). Herunder land som f.eks. Sri Lanka og Vietnam, hvor denne type metoder for negative utslipp kan bidra betydelig på nasjonalt nivå.