«Alle» er enige om at det ikke skal være petroleumsvirksomhet ved iskanten i Barentshavet, men ikke hvor den skal plasseres på kartet. Iskantens avgrensning er viktig av to årsaker: for å verne om sårbare og produktive økosystem og som en grense for petroleumsaktivitet.
Våren 2020 skal regjeringen legge frem en ny revidert forvaltningsplan for havområdet Barentshavet og Lofoten. Med det følger også ny debatt og avklaring om iskanten. Først internt i regjeringen, mellom Høyre, Venstre og KrF, deretter i Stortinget.
Med global oppvarming blir isen tynnere, mindre i utbredelse og den trekker seg nordover. Men dersom vi når målene i Paris-avtalen, vil istapet reduseres betydelig.Hvor stor buffer rundt isen bør forvaltningen sette, for å være sikker på at man ikke åpner et område som isen kan nå?
I forvaltningsplanen har regjeringen lovet å fastslå definisjonen i lys av anbefalinger fra Faglig forum, som har utarbeidet det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen.
Miljømyndighetene som er representert i Faglig forum er alle enige om hvordan iskanten bør defineres. Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet forholder seg til en grense som går lenger sør enn dagens grense: maksimal isgrense. Derfor er det dette som bør legges til grunn når regjeringen skal basere avgrensningen på anbefalinger fra Faglig forum.
Med denne rapporten ønsker Klimastiftelsen å gi deg som leser oversikt og innsikt i det som ser ut til å bli vårens store klimasak. Hva er iskanten, hvorfor er den viktig, og hva skal vi gjøre med den?
Oversikt over felt, letebrønner og utvinningstillatelser i Barentshavet – sammen med tre forskjellige iskantdefinisjoner: Maksimal isgrense og 30-prosentsgrensen fra Faglig forum, samt dagens forvaltningsgrense. Kilder: BarentsWatch Arealverktøy og Norsk Polarinstitutt