Ny rapport: Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt

Om utslippene fra det norske matsystemet vil falle frem mot midten av århundret – eller om de blir liggende omtrent på dagens nivå – kommer an på hvordan forbruket utvikler seg fremover. Nøkkelen til lavere utslipp er et betydelig redusert kjøttforbruk.

Det viser rapporten Redusert kjøttforbruk – en nøkkel til klimakutt som Norsk klimastiftelse gir ut i samarbeid med GC Rieber Fondene.

Tre scenarioer

Budskapet fra FNs klimapanel og annen internasjonal ekspertise er ikke til å ta feil av: Klimaendringer truer matsikkerheten og en omlegging av både landbruksproduksjon og kosthold er nødvendig for å sikre nok mat til alle, ta vare på̊ biologisk mangfold, og bidra til reduserte klimagassutslipp.

Rapporten presenterer tre ulike scenarioer for utvikling av det norske matforbruket over de neste tiårene.

  • Det første scenarioet heter «Kostholdsrådene» og bygger på at forbruket justeres ned fra dagens forbruk på 545 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per person per uke til 500 gram, i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger.
  • I det andre scenarioet – «Kjøttfri mandag» – reduseres kjøttforbruket ytterligere til 400 gram per uke.
  • I scenarioet «Fleksitarianer» reduseres kjøttforbruket med 50 prosent innen 2030 og 70 prosent innen 2050.
Kjøttkonsum og klimagassutslipp:Figuren viser klimagassutslippene fra landbruket i våre tre scenarioer – sammenliknet med myndighetenes referansebane. En kraftig reduksjon i kjøttforbruket – som i «Fleksitarianer» – vil gi stor nedgang i klimagassutslippene, selv med ganske sterk befolkningsvekst. Også scenarioene «Kostholdsrådene» og «Kjøttfri mandag», som bygger på helsemyndighetenes kostholdsråd, gir lavere klimagassutslipp enn i referansebanen.

Rapporten viser effektene for blant annet klimagassutslipp, landbrukets primærproduksjon, arealbehov, soyaimport og gjødselforbruk i de tre scenarioene. Utgangspunktet for scenarioene er referansebanen myndighetene bruker i sine utredninger.

Rapportens viktigste konklusjoner:

1. Redusert kjøttforbruk er nøkkelen til klimakutt

Uten vesentlig redusert kjøttforbruk vil de samlede norske klimagassutslippene knyttet til forbruk av matvarer ligge ganske flatt de neste tiårene. Det er fordi befolkningsveksten – som forutsatt i Statistisk sentralbyrås framskrivninger – raskt vil spise opp effekten av moderate endringer i forbruket, slik at det totale avtrykket ikke går ned.

2. «Fleksitarianer» gir store utslippskutt

Det mest radikale scenarioet i rapporten – «Fleksitarianer» – innebærer en kraftig omlegging av kostholdet, men representerer likevel ikke noe farvel til kjøtt og melk. Scenarioet gir en halvering av kjøttforbruket til 2030 og en videre reduksjon på̊ 70 prosent fra dagens forbruk i 2050. 

I dette scenarioet reduseres de biologiske klimagassutslippene i 2050 med nær to millioner tonn fra dagens nivå̊. Holdes utslipp knyttet til dyrket myr utenfor, betyr dette nær en halvering av klimagassavtrykket. Dette er en sterk nedgang, som i første omgang reflekterer at tallet på̊ husdyr går ned. Klimakuttet blir størst om all reduksjon i kjøttforbruk skjer gjennom færre ammekyr, altså̊ rene kjøttfe. Nordmenn vil fortsatt spise storfekjøtt, men i mindre mengder og i all hovedsak fra dyr fra kombinert melk- og kjøttproduksjon.

3. Redusert kjøttforbruk tar ned soyakonsumet

Arealbehovet og forbruket av gjødsel går også̊ kraftig ned i «Fleksitarianer»-scenarioet, likeledes forbruket av soya. Med en halvering av kjøttforbruket vil soyakonsumet reduseres med omkring 30 prosent målt mot myndighetenes referansebane i 2030 og være nær halvert til 2050, forutsatt fortsatt reduksjon i kjøttforbruket.

4. Ikke nok å følge kostholdsrådene

Scenarioene «Kjøttfri mandag» og «Kostholdsrådene» viser hvordan effektene blir for klimagassutslippene og for landbruket med mindre forandringer i kjøttforbruket enn i «Fleksitarianer»-scenarioet. Utgangspunktet for disse scenarioene er helsemyndighetenes kostholdsråd. Også̊ disse scenarioene har noe lavere klimagassutslipp enn i referansebanen, fordi kjøttforbruket reduseres noe. Men målt i tonn CO2-ekvivalenter er ikke endringen veldig stor, på̊ grunn av stigende befolkning.

5. Stor helsegevinst

Redusert kjøttforbruk kan også̊ gi store helsegevinster. En forutsetning er at man ikke erstatter kjøttet med tomme kalorier basert på sukker og hvitt mel.  Det er overgangen til grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, bønner og linser, som gir helsegevinst. I rapporten forklarer Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet og nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, dette nærmere.

6. Redusert kjøttforbruk reiser nye spørsmål

En omstilling i landbruket – i lys av behovet for å redusere klimagassutslippene – reiser mange krevende problemstillinger, både politisk, økonomisk og landbruksfaglig. Et eksempel: Å utnytte grovfôrressursene – graset – er et viktig mål for norsk landbrukspolitikk. Drøvtyggere – sau, geit og storfe – representerer betydelige metanutslipp. Jo færre og mer produktive dyr, jo lavere utslipp. Samtidig er det drøvtyggerne som kan nyttiggjøre seg beite og grovfôr, og dermed bidra til å utnytte arealressurser som ikke kan brukes til dyrking av korn eller andre matvekster. Færre drøvtyggere betyr at det blir krevende å utnytte grovfôrressurser og utmarksbeite.

7. Nye diett – nye muligheter

Mens redusert kjøttforbruk betyr en trussel for deler av landbruket, representerer økt forbruk av vegetabilske produkter en mulighet. Verdikjeder knyttet til produksjon av kjøttvarer – fra jord til bord – vil oppleve nedgang dersom kjøttforbruket går ned. Økt forbruk av korn, frukt og grønnsaker representerer nye markedsmuligheter for de delene av landbruket og næringsmiddelindustrien som driver med vegetabilske produkter.

Metodikk og forutsetninger

Beregningene i rapporten er foretatt av Arne Grønlund, på̊ oppdrag fra Norsk klimastiftelse. Grønlund er tidligere forsker ved Nibio og har i mange år vært en sentral person i arbeidet med landbrukets klimapåvirkning. Hans beregninger har dannet grunnlaget for en rekke rapporter og analyser som Miljødirektoratet og andre offentlige myndigheter har utarbeidet. Datagrunnlaget i rapporten er bygget på̊ det samme tallmaterialet som benyttes i myndighetenes arbeid, men for å vise spennet i utfallsrommet har vi brukt tall som viser effektene når det skjer både ganske moderate og mer radikale endringer i forbruket.

Rapporten forholder seg til de delene av klimagassutslippene som i henhold til norsk og internasjonal standard bokføres innen kategorien landbruk, altså̊ utslippene som direkte er knyttet til produksjon av matvarer. Disse omfatter metan (ca. 56 prosent) og lystgass (ca. 44 prosent). I tillegg slippes det ut CO2 fra jord, hovedsakelig dyrket myr, som bokføres under kategorien arealbruksendringer. Det betyr at utslipp som stammer for eksempel fra traktorens diesel eller fyring i drivhus ikke inngår. Disse utslippene bokføres innen henholdsvis transport
og oppvarming.

Det er mer informasjon om hvordan ulike utslipp bokføres bakerst i rapporten, skrevet av Arne Grønlund.