Nytt temanotat: Hydrogen som klimaløsning

Når stadig flere land og selskaper setter mål om netto null utslipp innen 2050, vokser også interessen for hydrogen som klimaløsning. Derfor lanserer vi nå et nytt temanotat om hydrogen.

Siden 2012 har magasinet <2°C kommet ut omtrent en gang i året med «siste nytt» om klimaendringene og energiomstillingen. I fjor utvidet vi <2°C-porteføljen med et nytt og enklere format vi kaller temanotat der vi presenterer ett bestemt tema eller problemstilling. Send gjerne innspill til tema du vil vi skal ta opp.

Hydrogen er ikke noe nytt i energisammenheng. Allerede på 1800-tallet fikk man de første demonstrasjonene av vannelektrolyse og brenselceller. Hydrogen har blitt brukt i luftballonger og luftskip, og senere også i ekspedisjoner til verdensrommet. Her hjemme brukte Norsk Hydro elektrolyse av vann i store deler av forrige århundre for å produsere hydrogen som innsatsfaktor til kunstgjødsel.

Fra slutten av den andre verdenskrigen og utover 1950-tallet ble det forsket på hydrogen som rakettdrivstoff, og senere som flydrivstoff. Utover 1970-tallet ble det for alvor lansert som drivstoff i biler, men tok aldri av. På midten av 2000-tallet skjedde det samme.

Etter nok en bølgedal har interessen for hydrogen økt igjen, denne gangen spesielt ansporet av at mange nå ser viktigheten av å fase ut fossile brensler en gang for alle.

Hydrogen er ingen magisk løsning på klimaproblemet, men det er en av mange teknologier som det med god grunn satses milliarder på akkurat nå, verden over. Det er mange fordeler ved hydrogen fremfor andre energibærere. Men det er også utfordringer knyttet til produksjonen, utrullingen og bruken av hydrogen.

For Norge er hydrogen spesielt interessant av to grunner: Vi har naturgitte forutsetninger for å produsere mye av det, siden vi har store fornybare energiressurser. Og vi har tilgang til naturgass. Men det hefter problemer ved begge disse fordelene. Produksjon av hydrogen fra naturgass gir CO2 som biprodukt, og det må håndteres. Utvinning av naturgass gir også utslipp. Produksjon av hydrogen fra vannelektrolyse krever mye fornybar energi. Denne er mer effektivt brukt direkte. I tillegg er teknologien dyr og trenger politisk drahjelp for å bli konkurransedyktig.

Dette notatet kan ikke gi svar på alle spørsmål i diskusjonene som nå pågår om hydrogenets rolle i fremtidens energisystem. Men notatet skal hjelpe deg å henge bedre med og bidra konstruktivt i diskusjonene.