Solenergi i Norge – se opptak fra #Klimakvarteret

Se forsker Josefine Selj ved Institutt for energiteknikk (IFE) sin innledning om solenergiens rolle i Norges strømproduksjon.

Fredag 21. mai inviterte Norsk klimastiftelse til årets sjette digitale #Klimakvarter. I det 15 minutter lange foredraget ga forsker Josefine Selj en introduksjon om solenergi i Norge. Last ned presentasjonen her.

Spørsmål og svar

Det er store klimagassutslipp knytta til produksjonen av solceller. Med norske utslippsfaktorer på elektrisitet går solcellepaneler i dundrende klimamessig «underskudd», dvs. at det slippes mer klimagasser ut til produksjon enn det man kan ta igjen i løpet av levetida til solcellene. I tillegg skjer materialutslippet nå, og klimagassene er da i atmosfæren i flere år, lenger enn dem man kan «ta igjen» i løpet av levetida til solcellene. Hvordan bør den norske energimiksen påvirke satsing på solceller i Norge?

Så lenge premisset er at vi trenger mer energi så må vi diskutere og sammenligne hvilke fornybare energikilder vi har mulighet til å bygge ut. Dersom man ønsker et lavest mulig klimafotavtrykk fra solcellene får vi insentivere bruk av norske materialer og prosesser. 

Hvor mye av solenergien klarer et panel å utnytte i dag. Hva har utviklingen vært til nå og hvor effektive vil morgendagens solcellepaneler bli?

Det er en del forskjell på solcellepanelene og hvor effektive de er, men grovt sett kan vi si at gode paneler ligger på rundt 20%. Man tror at de skal opp 2-3 % til i løpet av en 10-årsperiode. Dersom tandem-solcellene lykkes kommersielt forventer man at de kan komme til å ligge rundt 30% (men også koste mer å lage. Det er til slutt prisen på strømmen fra solcellene som blir avgjørende for om de er konkurransedyktige)

Hva er potensialet til bygningsintegrerte solceller? 

Stort potensial! Særlig hvis vi ønsker at en massiv utbygging av solceller også skal gi pene bygg. Den største utfordringen for bygningsintegrerte solceller (BIPV) er å standardisere løsningene nok til å få ned prisen sammenlignet med vanlige solceller, samt å heve kompetansen rundt bruk av BIPV i byggebransjen.

Hvilke innovasjoner kan vi vente oss i fremtiden?

Solcelleteknologien vil fortsette å forbedres (men sannsynligvis i små steg, litt om litt, det er en moden teknologi), tosidige solceller er på full fart inn i markedet og tandem-solceller kan bli kommersielt tilgjengelig/konkurransedyktig. Det er også mye innovasjon og forskning på gang for å gjøre driften av solparkene så effektiv som mulig, øke levetiden til panelene, samt å utvikle nye nisjer som BIPV produkter og flytende solkraft. Det er også en imponerende kontinuerlig innovasjon i alle steg og prosesser hos selskapene som produserer solcellematerialer, solceller og paneler.

Vil den forventede veksten skje ved hjelp av store solparker eller solceller på hustak? 

Godt over halvparten av veksten vil sannsynligvis være solparker, men tak (små og store) vil også vokse kraftig.

Er det mange som forsker på solkraft i Norge og hva konkret forsker du på?

Det er en god del som forsker på solenergi i Norge. Mange av dem jobber med solcellematerialer, prosesser og celler, men jeg jobber i en avdeling der vi fokuserer på solkraftsystemer; hvor gode solcellepanelene er i felt, hvor pålitelige de er, nye BIPV løsninger, løsninger for flytende solkraft og drift av store solparker.

Hvilke forventninger har du til teknologiutviklingen fremover? 

Se spm 4.

Hvilke råstoffer er viktige for solcelleindustrien og er dette råstoffer det er mangel på?

Silisium er det viktigste råstoffet for solcelleindustrien. Det er heldigvis et av de vanligste grunnstoffene i jordskorpen. Det brukes også andre råstoff gjennom solcelleprosessen, men det er ikke noen åpenbare knapphetsressurser.