Professor Helge Dranges svar på klimamyter

Styrer solen klimaet? Har det ikke vært varmere før? Og er egentlig CO2 så farlig? På #Klimakvarteret 30. mars stod klimamyter på programmet, og i denne artikkelen publiserer vi professor Helge Dranges svar på disse. Vi har også tatt med Dranges svar på spørsmålene som deltakerne sendte inn under webinaret.

Klimaforskeren svarer

Professor Helge Drange er tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforsning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Se mer info her.

Påstand:
Temperaturen stiger ikke.

Det stemmer ikke. Det skjer nå en oppvarming (så og si) over alt på jorden – i atmosfæren, i havet og i grunnen. Globale temperaturdata fra 1880 og frem til i dag dokumenterer dette, selv om temperaturen fra et år til det neste kan variere. Siden rundt 1960 har oppvarming vært markant, og i 2019 var den globale gjennomsnittstemperaturen 1,1 °C høyere enn i førindustriell tid.  Du kan lese mer i i Klimavakten.

Kilde: Helge Dranges dataportal

Påstand:
Det er solen som styrer klimaet.

Det er riktig at solen gjør at det er levelige forhold på jorden. Men spørsmålet er heller: forklarer solen den oppvarmingen som har funnet sted siden 1950-/1960-årene? Svaret på det er nei. Hadde det vært slik, ville solinnstrålingen på jorden vært sterkere nå enn før, siden temperaturen stiger. Men slik er det ikke.  Energien som kommer fra solen til jorden har faktisk gått ned siden 1950/1960. Dersom solen hadde vært det som forklarte oppvarming, burde vi derfor sett en nedkjøling nå.

Dessuten: Satellittmålt temperaturendring mellom 1979-2018 viser en oppvarming i troposfæren (10-15 kilometer over bakkenivå), men en nedkjøling høyere oppe (stratosfæren). Hadde det vært solen som gav oss høyere temperatur, ville solen varmet opp både atmosfæren og stratosfæren. Det er altså ikke tilfellet.

Kilde: Helge Dranges dataportal

Påstand:
Det er bare noen milliontedeler av CO2 i atmosfæren. Det er altfor lite til at det kan gjøre noen forskjell.

Helt feil. Det er over tre millioner år siden atmosfæren inneholdt like mye CO2 som nå. Vi vet at økningen startet med den industrielle revolusjon og at CO2-utslippene kommer – i all hovedsak – fra forbrenning av kull, olje og gass. Vi vet også at økende innhold av klimagasser i atmosfæren fører til økt temperatur. Så dagens høye innhold av CO2 gir absolutt grunn til bekymring.

CO2-utviklingen i atmosfæren de siste 2000 år er vist i figuren under.

Kilde: Helge Dranges dataportal

Påstand:
CO2 er en livsviktig gass for alt liv på jorden. Det er bare bra med mer CO2.

CO2 har en positiv vekstvirkning på en del planter. Som kan være bra, og som f.eks. benyttes i drivhus. Men for klimautviklingen er stadig mer CO2 i luften alt annet enn bra. Det er også slik at havet tar opp en del av de menneskeskapte CO2-utslippene. Dette fører til forsuring av verdenshavene med ukjente, men potensielt alvorlige, følger for livet i havet. Mer om havforsuring finner du på Energi og Klima.

Påstand:
Det er ingen unormal oppvarming nå. Det har vært like varmt før.

Det har vært varmt før også, men det er egentlig ikke relevant ettersom vi nå ligger an til å nå en oppvarming på rundt tre grader i år 2100 (sammenlignet med førindustriell tid). Da må vi tilbake mer enn tre millioner år for å finne et tilsvarende klima. Det moderne mennesket har til sammenligning vært på jorden i 300 000 år, så en verden som er tre grader varmere har det moderne mennesket aldri opplevd. I tillegg kommer at vi i dag nærmer oss 8 milliarder mennesker – og med det behov for økt (eller omlagt) matproduksjon, mye mer rent vann, og så videre.

Påstand:
Selv om vi skal begrense oppvarmingen til godt under to grader, vil det det være behov for mye olje og gass også i 2050.

Skal vi klare å begrense oppvarmingen til to grader i dette århundret, kan vi bare tillate oss å slippe ut en begrenset mengde CO2 i tiårene som kommer. Og uten en betydelig omlegging i samfunn og forbruk har vi sluppet ut den mengden om vel 20 år. Så svaret er nei.

Klimavakten kan du lese mer om hvor mye mer CO2 vi kan slippe ut (karbonbudsjettet).

Spørsmål fra deltakerne på #Klimakvarteret 30.mars

Spørsmål:
Hvorfor skjer det nå en nedkjøling i deler av Antarktis?

Selv om det er netto oppvarming også i Antarktis, henger noen områder igjen. Dette kan (i alle fall delvis) forklares med vekselvirkninger mellom hav og atmosfære. Flere faktorer spiller inn her: Antarktis er et kontinent omringet av hav, og sterk vestavind omringer, og delvis «isolerer», kontinentet fra verden ellers. Ozon-nedbrytende stoffer har skapt et markant ozon-hull over Antarktis, med særdeles lave temperaturer. Dette har bidratt til et forsterket vestavindsbelte, og økt «isolasjon» fra områdene mot ekvator.

Se wikipedia for en diskusjon om oppvarming/nedkjøling av Antarktis. Se også siste oppdatert kunnskapsstatus fra IPCC, spesielt figur 3.7 og tilhørende diskusjon.

Spørsmål:
Hvorfor har kloden blitt varmere?

Oppvarmingen siden 1950/60-tallet skyldes i all hovedsak menneskeskapte klimagassutslipp, i hovedsak CO2-utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass.

Se klimavaktens side om utviklingen i global temperatur for mer.
Se også denne artikkelen fra wikipedia for flere detaljer.

Spørsmål:
Hvorfor bruker man relative temperaturer og ikke absolutte eller faktiske gjennomsnittstemperatur?

Skulle vi operert med faktiske temperatur på jorden måtte vi hatt tilgjengelig et urealistisk antall temperaturmålinger. Når vi bruker relative temperaturer så er det fordi det krever færre målinger, men også fordi det er mer nøyaktig. Det skyldes at nærliggende steder kan ha stor temperaturforskjell, f.eks. dersom stedene ligger på ulik høyde over havet, ved et vann eller på en kolle, eller ytterst på kysten eller litt inn i landet. På tross av at de ulike stedenes temperatur kan være forskjellig, er det oftest slik at dersom det er mildere enn normalt på Stovner, er det også mildere enn normalt over store deler av det sentrale Østlandsområdet.

Tograder kan du lese mer om hvordan forskernes metode for å beregne temperaturendringer.

Spørsmål:
Hvor i atmosfæren samles drivhusgassene opp? Jevnt fordelt i troposfæren eller i grensen mellom troposfæren og stratosfæren?

Drivhusgassene fordeles jevnt i troposfæren, som er de 10-15 nederste kilometrene i atmosfæren.

Spørsmål:
Hvordan kan vi vite noe om temperaturen tilbake 2000 år?

Temperatur tilbake i tid kan beregnes ut fra treringanalyser, pollenanalyser, analyser av sedimentkjerner fra innsjøer og hav m.m. Disse analysene er for øvrig klare på at Vikingtiden ikke var varmere globalt, men lokalt.

Tograder kan de lese mer om hvordan klimaet var i fortiden.

En god kilde (om enn litt uoversiktlig) er PAGES 2k. Se også en sentral publikasjon i tidsskriftet Nature fra PAGES-gjengen (hele artikkelen krever abonnement, men sammendraget er gratis).

Spørsmål:
Hva skyldes de regionale variasjonene av typen vi hadde for eksempel i vikingtiden og den lille istid?

Den lille istid er i hovedsak forklart med (store) vulkanutbrudd og (lav) solaktivitet. Les mer i denne artikkelen.

Vikingtiden kan også forklares med ettervirkningene av vulkanisme og solflekkaktivitet, men også Atlanterhavets rolle i Nord-Atlanteren. Hør også kollega Kikki Kleiven fra Bjerknessenteret forklare dette nærmer ei denne podkasten.

Under vikingtiden var det i hovedsak varmt over Nord-Europa og i Nord-Atlanteren, ikke globalt.

Spørsmål:
Har det ikke vært skog på Hardangervidda?

Jo, det var skog på Hardangervidda for fem til åtte tusen år siden. Breene i Norge var så å si borte da, og det fantes blåskjell på Svalbard. Dette var altså en varm klimaperiode lokalt (hos oss og i våre nærområder), men ikke globalt. Årsaken til det milde klimaet var at jordens rotasjonsakse pekte mot solen, som betydde økt solinnstråling på den nordlige halvkule (og redusert innstråling på den sørlige halvkule).

I dag er de astronomiske forholdene nokså konstante, så dagens oppvarming – som er global – kan ikke sammenlignes med situasjonen for fem til åtte tusen år siden.

Spørsmål:
Har vi passert, eller kan vi unngå å passere, «vippepunktet» med tining av tundra og de store metanutslippene det vil medføre? Ved hvilken temperaturøkning vil vi passere det?

Skal storstilt tining av polarområdene unngås, inkludert akselerert smelting av Grønland, bør global temperaturstigning begrenses til 2oC, aller helst 1,5oC. 3oC oppvarming blir av flere sett på som irreversibel når det gjelder tining av tundra, smelting av havis og akselerert smelting av Grønlandsisen.

Sjekk siste oppdatert kunnskapsstatus fra IPCC, se spesielt figur 3.10 og tilhørende diskusjon.

Spørsmål:
Hva vil konsekvensene være av redusert aktivitet nå under koronakrisen bli for klimaet?

Skulle jeg komme med en liten spådom, ville det være at virus-epidemien kan føre til økt temperatur på kort sikt, altså noen år. Dette skyldes at sot- og svovelutslipp har en nedkjølende virkning grunnet partiklenes skyggevirkning for solen. Så lavere partikkelutslipp fører til økt temperatur, isolert sett. Samtidig går klimagassutslippene ned. Dette vil føre til lavere temperatur, men først frem i tid grunnet klimagassenes relativt lange levetid i atmosfæren.

Spørsmål:
Tidligere ble det sagt at en CO2-konsentrasjon i atmosfæren på 350ppm tilsvarer en temperaturstigning på 1,5, mens 450ppm tilsvarer 2 grader. Er dette fortsatt gyldig?

Det er ikke mulig å si dette med særlig godt belegg grunnet en rekke tilbakekoplinger i naturen, hvorav de fleste virkende forsterkende på oppvarmingen, dessverre. 350 ppm kan gi 1,5-2 graders oppvarming, mens 450 ppm tilsvarer kanskje mer 2-3 graders oppvarming (som tilsvarer klimaet under Pliocen, for mer enn tre millioner år siden).

Spørsmål:
Hvordan kjenner man den globale gjennomsnittstemperaturen fra før år 1900 – som vist i denne animasjonen? Har man målinger så langt tilbake, eller bruker andre metoder til å bestemme temperaturene i de forskjellige områdene av kloden enn direkte temperaturmålinger?

Det er helt korrekt at datagrunnlaget for termometermålt temperatur er en utfordring tilbake i tid, og da særlig før 1900 (men også i løpet av 1900-tallet). En gjennomgang av datagrunnlaget for animasjonen har jeg beskrevet grundigere i denne artikkelen. For å komplementere termometermålt temperatur kan ulike proksier benyttes, som pollen, tareringer, sedimentering i innsjøer og hav m.m.

I tidsskriftet Nature finer du en artikkel som beskriver status for rekonstruert klima.