En oljetørst transportsektor
Transportsektoren sto for 21 prosent av de globale CO2-utslippene i 2017. I dag går over halvparten av all olje som utvinnes til ulike transportformål. Veitransporten bruker klart mest.
Elektrifisering, som både kan skje ved bruk av batterier og hydrogen, er transportsektorens viktigste klimatiltak. I personbilmarkedet er elektrifiseringen kommet lengst. I 2018 ble det ifølge IEA solgt 590 000 nye (batteridrevne) elbiler globalt. Selv om elbilene fremdeles utgjør en svært liten del av den totale bilparken i verden, er det ingen tvil om retningen. Forbrenningsmotoren utfordres i dag av batteri- teknologi som blir stadig billigere og bedre, samt politiske reguleringer som også vil lokal luftforurensing til livs. Flere storbyer og land har varslet forbud mot bensin- og dieseldrevne biler fra rundt år 2030.
Langt mer krevende er det å fjerne utslippene fra langdistansetransport til sjøs og i luften. Her er ikke utviklingen av alternativer til fossilt drivstoff kommet like langt som for veitransporten. Mye innovasjon og teknologi- utvikling trengs for å bli helt kvitt fossilt drivstoff. Løsninger som i dag diskuteres for skip og fly er blant annet hydrogen, biogass og ammoniakk – alene eller i kombinasjon med batterier. I tillegg til tiltak som reduserer utslipp fra transportmidlene, er det nødvendig med tiltak som reduserer transportbehovet.
Det er en sterk kobling mellom befolkningsutvikling og økonomisk vekst på den ene siden, og transporttjenester på den andre. Dette gjør jobben svært krevende. Bedre kollektivtransport kan redusere bilbruk i byene. Men varetransport er sterkt knyttet til varevolumene. Forbruksvekst gir økt transportbehov.
Norske biler fyller mindre bensin og diesel
I Norge står transport for over 30 prosent av alle klimagass– utslipp. Elektrifisering og fall i bensin- og dieselforbruket gir håp om at transportsektorens utslipp er på vei nedover.
I Norge sto veitrafikken for over halvparten av transportsektorens klimagassutslipp i 2018. Siden 1990 har veitrafikkens utslipp økt med 26 prosent. Det skyldes først og fremst økt godstrafikk, som har gitt større utslipp fra varebiler og tyngre kjøretøy.
Utslippene fra norske personbiler har vært nokså stabile de siste årene. En interessant utvikling er at salget av bilbensin har gått ned hvert år siden 2010, mens dieselsalget har falt siden 2016.
Stadig flere nordmenn velger elbil. I 2018 sto elbiler for 30 prosent av nybilsalget i Norge, i første halvdel av 2019 var andelen økt til 45 prosent. Det er likevel langt frem før elbilene dominerer på norske veier. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det ved utgangen av 2018 registrert 2,7 millioner personbiler i Norge. 195 000 av disse var elektriske.
Elektrifiseringen har også kommet i gang til sjøs. Etter at den første elektriske fergen kom i drift over Sognefjorden i 2015, har stadig flere fergestrekninger blitt elektrifisert. I 2021 vil det være nærmere 70 elferger i drift i Norge. Utover 2020-tallet ventes også de første utslippsfrie passasjer-hurtigbåtene. Fordi disse fartøyene skal kjøre lengre enn fergene, trengs det andre alternativer enn batterier. Hydrogen er et alternativ det jobbes mye med.
Er biodrivstoff egentlig klimanøytralt?
I Norges offisielle utslippsstatistikk behandles forbrenning av biodrivstoff som klimanøytralt, fordi utslippene antas å tas opp igjen av voksende biomasse. Selv om klimagassutslippene i Norge går ned når bensin
og diesel erstattes med biodrivstoff, er det ikke sikkert at utslippene globalt gjør det
– dersom man også tar hensyn til utslippene fra produksjon og transport av biodrivstoffet.
Er råstoffet lokalt matavfall er klimaregnestykket et helt annet enn om det er importert palmeolje fra plantasjer som har fortrengt regnskog. I 2018 kom 19 prosent av alt biodrivstoff solgt i Norge fra palmeolje. Miljødirektoratet gir årlig ut informasjon om biodrivstoffsalget.