Naturfag (Kunnskapsløftet)

Forskerspiren

Opplegg: Lag en nettside

Elevene deles inn i grupper og fordeler arbeidet seg imellom. Bruk for eksempel Google Sites. Bruk kilder fra energiogklima.no og 2°C (se ressurser under) for å fremstille et tema gjennom forskningsresultater og meninger/påstander. Nettsiden kan inneholde følgende elementer:

  • Fakta: Lag en ordliste (med korte definisjoner) med begreper som er viktige for å forstå temaet
  • Meningsartikkel: Velg en relevant kommentarartikkel fra Energi og Klima. Skriv en kort oppsummering: Hva sier forfatteren? Reflekter over hva som er påstander og hva som er resultater.
  • Ordliste: Lag en ordliste (med korte definisjoner) med begreper som er viktige for å forstå temaet
  • Graf: Velg en graf fra 2°C-magasinet. Lag to setninger: Den første skal beskrive hva grafen viser (resultatet av dataene). Den andre skal være en påstand med utgangspunkt i hva grafen viser, men som krever eksperimenter eller at man undersøker nærmere.
    • For eksempel, «Tegn til at utslippene fra strømproduksjon flater ut» på side 28.
    • Resultat: «Det var mer utslipp av CO₂ fra strømproduksjon i 2016 enn i 1990», eller «utslippene fra CO₂-strømproduksjon steg raskere fra 2009-2012 enn fra 2013-2016
    • Påstand: «Vi bruker mer fossile brensler til strømproduksjon enn vi gjorde i 1990», eller «Utslippene fra strømproduksjon har flatet ut fordi vi får mer energi fra fornybare kilder»

Dybdelæring:

  • Lenkesamling: Finn relevante kilder med mer informasjon. Kan du finne kilder med resultater som bekrefter eller avkrefter påstandene i kommentarartikkelen? Eller påstandene formulert under grafen?
  • Eksperiment: Kan vi lage et eksperiment (eller beskrive en undersøkelsesmetode) for å teste noen av påstandene? Eksperimentet kan evt. gjennomføres som et senere elevprosjekt
  • Animasjon: Lag en kort animasjonsfilm som forklarer temaet eller et viktig element i temaet (kan også være et eget elevprosjekt til senere)
Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder (samsvarer med Vg1 – yrkesfaglige utdanningsprogram)
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger (samsvarer med Vg3 – påbygg generell studiekompetanse)
  • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder (samsvarer med Vg3 – påbygg generell studiekompetanse)
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser (samsvarer med Vg3-påbygg generell studiekompetanse)
Tema og påstander

Tema:

  • Drivhuseffekten: sammenheng mellom temperatur og CO₂-konsentrasjon i atmosfæren
  • Skille mellom naturlig variasjon og menneskeskapt oppvarming
  • Oppvarming av havet.

Påstander:

  • Klimaendringene har både positive og negative sider. Det blir mulig å dyrke mat lenger nord, og det blir mer matfisk i nord- og sørhavene. 2 grader trenger derfor ikke bety noen katastrofe.
  • Det blir feil å påstå at jorden blir varmere bare fordi temperaturmålinger på værstasjoner viser det. Det eneste vi kan stole på er satellittmålinger.
  • Karbon er karbon. Det er umulig å finne ut hva som er forårsaket av utslipp fra fossile brensler, og hva som er en «naturlig» del av karbonkretsløpet.
Ressurser

Fakta og forskning

Kommentarer og meningsinnhold

Bærekraftig utvikling

Opplegg: Verdenskafé

Elevene diskuterer relevante tema og finner frem til felles løsninger knyttet til bærekraftig utvikling. Øvelsen kan gjøres etter å ha arbeidet med et tema, eller som introduksjon til et nytt tema. Her må de øve på presentere, argumentere og samarbeide. Opplegget krever lite forarbeid, og forberedelse av klasserommet kan gjøres med elevene for å få opp aktiviteten.

Del klassen inn i tre grupper. På forhånd deles rommet inn i tre stasjoner med bord og stoler – eller bare områder på gulvet. Hver stasjon har ett eget tema: miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. Dersom man har et overordnet tema for hele timen, skal man på hver stasjon diskutere dette i lys av stasjonens tittel. Hvilke utfordringer og løsninger er knyttet til de forskjellige temaene?

En elev er «stasjonsleder» og skal bli på samme stasjon hele tiden. Resten av elevene skal rotere fra stasjon til stasjon. Stasjonslederen skal sørge for å lede diskusjonen, og at relevante ting blir notert ned. Gi elevene 10-20 minutter per stasjon, avhengig av hvor mye tid dere har tilgjengelig. Her skal de diskutere tema, og notere ned tanker og ideer på en plakat (flippover). Når de har vært på alle stasjonene skal hver stasjonsleder kort forklare hva som har blitt diskutert på sin stasjon. Etterpå kan man diskutere i plenum.

Påstandene kan bidra til å få i gang diskusjonen om nødvendig. Utdypende spørsmål:

  • Undersøk FNs globale mål. Hvordan kan de relateres til klimaendringene? For eksempel, kan klimaendringer påvirke oppnåelsen av målene negativt, og kan klimaløsninger bidra til å styrke eller svekke oppnåelsen av målene?
  • Undersøk hvor mye en gjennomsnittsnordmann slipper ut i løpet av ett år. Hvordan skiller det seg fra andre land? Sammenlign og diskuter forskjellene.

Dybdediskusjon: Diskuter hvorfor bærekraftig utvikling er delt inn i tre deler, og om det kunne gjøres på andre måter.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

  • gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling (samsvarer med Vg1 – yrkesfaglig utdanningsprogram)
  • kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster (samsvarer med Vg1 – yrkesfaglig utdanningsprogram)
  • Undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg (samsvarer med Vg1 – yrkesfaglig utdanningsprogram)
Tema og påstander

Tema:

  • Bærekraftig forbruk og produksjon
  • Ressursmangel
  • Migrasjon som resultat av klimaendringer
  • Norge or nordmenn: Bærekraftig?
  • Klimaendring og bærekraftig utvikling
  • FNs globale mål: Hvordan kan de relateres til klimaendringene?

Påstander:

  • Bærekraftig utvikling handler mest om miljø
  • Økonomisk vekst er ikke mulig om vi skal oppnå bærekraftig utvikling
  • Vi må forby flyreiser hvis vi skal få et bærekraftig samfunn
  • Vi må bruke hele neste statsbudsjett på togutbygging
  • Gass lager mindre drivhusgasser og forurenser mindre enn kull når vi brenner det. Det beste for klimaet og folkehelsa hadde derfor vært om europeiske land som i dag bruker kull til å lage strøm heller gikk over til å bruke norsk gass.
  • Det er ikke bærekraftig at Norge bruker soya fra Brasil til dyrefôr.
Ressurser

Fakta og forskning

Kommentarer og meningsinnhold

Stråling og radioaktivitet

Opplegg: Presentasjon og quiz

Øvelsen kan fungere både som introduksjon til et nytt tema, eller som verktøy til dybdelæring. Kan også fungere godt når man avslutter et tema, når elevene er klar over hva det forventes at de kan. For eksempel som repetisjon eller forberedelse til prøve. Presentasjonen er også trening i tidsstyring.

Del inn klassen i grupper. Hver gruppe lager en fem minutters presentasjon om ett av temaene. De lager også en kort quiz (10 spørsmål). Her skal de trekke ut de aller viktigste punktene innen sitt tema slik at man kan teste at de andre elevene i klassen har fått med seg dette fra presentasjonen. Dette kan gjøres ved bruk av Kahoot eller andre digitale verktøy.

Tidsforslag: Forberedelse av presentasjon og quiz kan gjøres over 2-4 skoletimer eller lengre. 10-20 minutter per presentasjon og quiz – dette kan fordeles over flere timer i faget.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

  • forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola (Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
  • forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren (Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
  • gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak (Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
Tema og påstander

Tema:

  • Ozonlaget – hva er det?
    • Hvorfor ozonlaget er viktig for mennesker
    • Montrealprotokollen
    • Hva er status på ozonlaget i dag
  • Drivhuseffekten – hva er det?
    • Hvordan virker drivhuseffekten?
    • Hva er de viktigste drivhusgassene?
    • Hvorfor blir kloden varmere
  • Klimaendringer i Arktis og lavtliggende områder
    • Hva er de viktigste konsekvensene av oppvarmingen?
    • Klimatilpasning
    • Iskanten

Påstander:

  • Havet kan absorbere mer CO₂ og bremse oppvarmingen, så vi kan egentlig slippe ut mer.
  • Siden ozon er en drivhusgass, bør vi forsøke å fjerne den fra atmosfæren
  • Hvis vi stanser alle utslipp fra fossile brensler, vil temperaturen synke igjen
  • Hvis vi ikke stanser oppvarmingen, vil Norge bli varmere og tørrere
  • Havstigning er ikke noe problem for Norge. Vi kan jo bare flytte litt oppover.
Ressurser

Fakta og forskning

Energi for framtiden

Opplegg: Debatt/diskusjon i grupper

Øvelsen handler om samarbeid, fagforståelse, presentasjon og dybdelæring. Ved å innhente informasjon om et tema, bearbeide og presentere for så å diskutere med resten av klassen øker forståelsen for flere sider av forskjellige tema. Finnes det for eksempel utfordringer og/eller fordeler med noen av dem? Og hvilke utfordringer kan de bidra til å løse?

Del klassen inn i +/- 6 grupper som skal se på forskjellige temaer knyttet til kompetansemålene. Hver gruppe undersøker temaet ved bruk av vedlagte ressurser. Her skal de svare på spørsmål og påstander. Hver gruppe presenterer sitt tema, og etterpå diskuterer klassen i plenum. Sett gjerne en tidsramme på presentasjonen, slik at de får øve på dette også. Etter å ha sett på fordeler/ulemper ved de forskjellige løsningene, kan de diskutere om de er enige i påstandene, og om det er noen av løsningene som er bedre enn andre og hvorfor.

Denne øvelsen kan utføres som et mindre prosjekt eller i løpet av noen skoletimer, alt etter behov og tid. Spesielt er forberedelse av presentasjon fleksibelt og kan gjøres på 2×45 minutter eller over lengre tid om mulig. Presentasjonen kan for eksempel være på 5-10 minutter, etterfulgt at diskusjon i plenum på 10-20 minutter, avhengig av hvor god diskusjon det blir.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden (Samme som Vg1 – yrkesfaglige utdanningsprogram)
  • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller (Samme som Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
  • gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde (Samme som Vg1 – yrkesfaglige utdanningsprogram)
  • gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden (Samme som Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
Tema og påstander

Tema:

  • Solceller og solkraft
  • Batterier
  • Brenselceller og hydrogen
  • Biomasse
  • Vindkraft – til havs og til land
  • Vannkraft

Påstander:

  • Hvilke utfordringer og fordeler er knyttet til tema?
  • Biomasse til energi vil ofte gå ut over matproduksjonen, eller fremme palmeoljeplantasjer. Vi må utvikle teknologi for å produsere diesel av bioavfall, kvist og kapp – men vil det bli nok?
  • Elbil er bedre enn hydrogenbil
  • Vi må bygge ut hele kysten med vindkraft
Ressurser

Fakta og forskning

Kommentarer og meningsinnhold