Vitenskapen bak global oppvarming
Kjerneelement: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Teknologi
Tverrfaglig emner: Demokrati og medborgerskap
Opplegg: Lag en nettside
I denne oppgaven skal elevene lage sin egen nettside. Dette fungerer som en ramme for elevenes utforsking, vurdering, beskrivelse og presentasjon av en selvvalgt naturfaglig problemstilling, eller en problemstilling fra eget utdanningsprogram som kan belyses ved bruk av naturvitenskapelige metoder.
Elevene deles inn i grupper og fordeler arbeidet seg imellom. Bruk for eksempel Google Sites for å lage nettsidene. Bruk kilder fra energiogklima.no og <2°C (se ressurser under) for å utforske og presentere en problemstilling, fremsette hypoteser og bruke resultater for å undersøke disse. Nettsiden kan for eksempel inneholde følgende elementer:
Fakta: Lag en ordliste (med korte definisjoner) med begreper og tall som er viktige for å forstå problemstillingen.
Graf: Velg en graf fra <2°C-magasinet/nettressursen (se ressurser under) som er relevant for problemstillingen. Lag to setninger: Den første skal beskrive hva grafen viser (resultatet av dataene). Den andre skal være en hypotese som tar utgangspunkt i det grafen viser, men som krever videre undersøkelser eller eksperimenter for å bekreftes eller avkreftes. For eksempel grafen «Tegn til at utslippene fra strømproduksjon flater ut», fra 2017-magasinet:
Eksempler på hypoteser til videre utforsking: «Vi bruker mer fossile brensler til strømproduksjon enn vi gjorde i 1990», eller «CO2-utslippene fra strømproduksjon har flatet ut fordi vi får mer energi fra fornybare kilder», eller «energieffektivisering vil være avgjørende for å nå målet om netto null utslipp av CO2 innen 2050»
Meningsartikkel: Velg en kommentarartikkel fra energiogklima.no eller et debattinnlegg fra en norsk avis som er relevant for problemstillingen. Skriv en kort oppsummering: Hva sier forfatteren? Hvordan argumenterer forfatteren for sine påstander? Er noen av disse argumentene basert på vitenskapelige resultater? Er det noen argumenter som ikke er det?
Dybdelæring:
- Lenkesamling: Finn relevante kilder med mer informasjon. Kan du finne kilder med vitenskapelige resultater som bekrefter eller avkrefter påstandene i kronikken/debattinnlegget? Eller hypotesene formulert under grafen?
- Eksperiment: Kan vi lage et eksperiment (eller beskrive en undersøkelsesmetode) for å teste noen av hypotesene? Eksperimentet kan evt. gjennomføres som et senere elevprosjekt.
- Modell: Gjør målinger, bruk resultater fra et eksperiment, eller finn eksisterende datasett som er relevante for problemstillingen. Bruk disse til å lage en modell eller graf som viser resultatene. Dette kan også være et tverrfaglig prosjekt (se under).
Tverrfaglig fokus:
- Jobb på tvers av naturfag og matematikk og 1) forklar og/eller 2) lag, på pair eller ved å programmere, en modell som er relevant for temaet.
- Kombiner en undersøkelse av for eksempel vitenskapen bak klimamodeller i naturfag med en diskusjon av rollen slike modeller spiller i internasjonal klimapolitikk i samfunnskunnskap.
- Lag nettsiden i Neocites for å lære/bruke HTML-koding.
Læreplanmål
Kompetansemål
Særlig:
- utforske en selvvalgt naturfaglig problemstilling, presentere funn og argumentere for valg av metoder (VG1 SF)
- utforske en selvvalgt problemstilling knyttet til eget utdanningsprogram, presentere funn og argumentere for valg av metoder (VG1 alle yrkesfag)
Men også:
- utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdanningsprogram og vurdere den i et bærekraftsperspektiv (VG1 alle yrkesfag)
- drøfte hvordan utvikling av naturvitenskapelige hypoteser, modeller og teorier bidrar til at vi kan forstå og forklare verden (VG1 SF og VG3 Påbygging)
- utforske egenskaper og reaksjoner til noen organiske og uorganiske karbonforbindelser, gi eksempler på anvendelser og gjøre rede for karbonets betydning for livet på jorda (VG1 SF)
- bruke begrepene energiovergang, energibevaring og virkningsgrad til å vurdere energiøkonomisering i bygg (VG1 BA)
- gjøre rede for sammenhenger mellom elektrisk energi og effekt og presentere noen energieffektive løsninger i bygg (VG1 EL)
- bruke begrepene vekselstrømteknologi, likestrømsteknologi, energilagring og virkningsgrad for å beskrive og drøfte metoder for bærekraftig energiproduksjon (VG1 EL)
- undersøke og vurdere ulike metoder for lagring og overføring av energi (VG1 TP)
- gjøre rede for aktuelle miljøutfordringer knyttet til handel og reiseliv og drøfte disse i et bærekraftsperspektiv (VG1 SR)
- vurdere og lage programmer som modellerer naturfaglige fenomener (VG1 SF og VG3 Påbygging)
Kjerneelementer
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
«Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. Ved å arbeide praktisk og ved å lage egne modeller for å løse faglige utfordringer, kan elevene utvikle skaperglede, evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. Naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare fenomener og hendelser. Kjerneelementet beskriver fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter. Arbeid med kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.»
Teknologi
«Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombinere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.»
Tverrfaglige tema
Demokrati og medborgerskap
«I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer har om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, og er viktig for at elevene skal kunne være aktive medborgere og bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling.»
Tema og hypoteser
Tema:
Drivhuseffekten: sammenheng mellom temperatur og CO2-konsentrasjon i atmosfæren
Skille mellom naturlig variasjon i globale temperaturer og menneskeskapt oppvarming
Oppvarming av havet
Måling av CO2-utslipp fra ulike deler av samfunnet (energiproduksjon, transport, bygg, landbruk, mv.)
Sammenhengen mellom vær og klima
CO2 og forsuring av havet
«Vippepunkter» i global oppvarming
Hypoteser:
Endringer i klima kan ikke merkes i været.
Været i Norge har endret seg på grunn av klimaendringer.
Det er mulig å tallfeste hvor mye fossile brensler har bidratt til økningen av mengden CO2 i atmosfæren.
Det er ikke nødvendig med energieffektivisering for å redusere CO2-utslipp.
Dersom alle CO2-utslipp stanses i morgen vil også den globale gjennomsnittstemperaturen flate ut.
Metan (CH4) er en viktig klimagass.
Det finnes «vippepunkter» i klimaendringene.
Ressurser
Tre typer bærekraft
Kjerneelement: Jorda og livet på jorda, Teknologi
Tverrfaglig emne: Bærekraftig utvikling
Opplegg: Verdenskafé
I denne oppgaven undersøker elevene relevante tema og finner frem til felles løsninger knyttet til bærekraftig utvikling. Øvelsen kan gjøres etter å ha arbeidet med et tema, eller som introduksjon til et nytt tema. Her må de øve på presentere, vurdere og samarbeide. Opplegget krever lite forarbeid, og forberedelse av klasserommet kan gjøres med elevene for å få opp aktiviteten.
Del klassen inn i tre grupper. På forhånd deles rommet inn i tre stasjoner med bord og stoler—eller bare områder på gulvet. Hver stasjon har et eget tema: miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. Dersom man har et overordnet tema for hele timen (se eksempler på tema under), skal man på hver stasjon diskutere dette temaet i lys av stasjonens tittel. Hvilke utfordringer og løsninger er knyttet til temaet når vi tenker på det fra et miljømessig, økonomisk, eller sosialt perspektiv?
Én elev er «stasjonsleder» og skal bli på samme stasjon hele tiden. Resten av elevene skal rotere fra stasjon til stasjon. Stasjonslederen skal sørge for å lede diskusjonen, og at relevante ting blir notert ned. Gi elevene 10-20 minutter per stasjon, avhengig av hvor mye tid dere har tilgjengelig. Her skal de diskutere tema, og notere ned tanker og ideer på et ark eller en plakat (flippover). Når de har vært på alle stasjonene skal hver stasjonsleder kort presentere hva som har blitt diskutert på sin stasjon. Etterpå kan man drøfte i plenum.
Stasjonslederne kan bruke påstandene (se under) for å få i gang diskusjonen på stasjonen.
Dybdelæring:
- Undersøk FNs globale mål. Hvordan kan de relateres til klimaendringene? For eksempel: kan klimaendringer påvirke oppnåelsen av målene negativt, og kan klimaløsninger bidra til å styrke eller svekke oppnåelsen av målene?
- Undersøk hvor mange CO2-ekvivalenter en gjennomsnittsnordmann slipper ut i løpet av ett år. Hvordan skiller det seg fra andre land? Sammenlign og diskuter forskjellene.
- Diskuter hvorfor bærekraftig utvikling er delt inn i tre deler, og om det kunne gjøres på andre måter.
Tverrfaglig fokus:
- Diskusjoner av FNs bærekraftsmål kan med fordel kombinere naturfag med for eksempel samfunnskunnskap og geografi. Problemer og/eller løsninger som kommer frem i løpet av diskusjonen kan for eksempel danne utgangspunkt for prosjekter i disse fagene som videre utforsking av tematikken.
Læreplanmål
Kompetansemål
- utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdanningsprogram og vurdere den i et bærekraftsperspektiv (VG1 alle yrkesfag)
- gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftsperspektiv (VG1 alle)
- undersøke og vurdere livsløpet til ulike produkter i et bærekraftsperspektiv (VG1 FD)
- undersøke ulike materialers og produkters livsløp og vurdere disse i et bærekraftsperspektiv (VG1 SR)
- undersøke problemstillinger knyttet til arealbruk, gjøre rede for hvordan endringer kan påvirke økosystemer, og foreslå bærekraftige løsninger (VG1 NA)
- gjøre rede for aktuelle miljøutfordringer knyttet til handel og reiseliv og drøfte disse i et bærekraftsperspektiv (VG1 SR)
- undersøke egenskapene til ulike materialer og overflatebehandlinger og vurdere bruk av disse i et bærekraftsperspektiv (VG1 BA, TP)
Kjerneelementer
Jorda og livet på jorda
«Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. Kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.»
Teknologi
«Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombinere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.»
Tverrfaglige tema
Bærekraftig utvikling
«I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.»
Tema og påstander
Tema:
Bærekraftig forbruk og produksjon
Bærekraftig landbruk og havbruk
Bærekraftige bygg
Bærekraftig turisme
Klimaendring og bærekraftig utvikling
Migrasjon som resultat av klimaendringer
Norge og nordmenn: Bærekraftig?
FNs globale mål: Hvordan kan de relateres til klimaendringene?
Påstander:
Bærekraftig utvikling handler mest om miljø.
Økonomisk vekst er ikke mulig om vi skal oppnå bærekraftig utvikling.
Vi må kjøpe mindre nytt og reparere mer.
Det er bedre å pusse opp gamle bygg enn å bygge nye.
Vi må forby flyreiser hvis vi skal få et bærekraftig samfunn.
Vi må bygge hurtigtog mellom de store norske byene.
Det er ikke bærekraftig at Norge bruker soya fra Brasil til dyrefôr.
Alle bør bli vegetarianere.
Ressurser
Atmosfæren: gass, stråling og klima
Kjerneelementer: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, Energi og materie, Teknologi
Tverrfaglig emne: Bærekraftig utvikling
Opplegg: Presentasjon og quiz
I denne oppgaven skal elevene lage en presentasjon av et tema (se forslag under), og en quiz for å teste hva de andre elevene har fått med seg av presentasjonen.
Øvelsen kan fungere både som introduksjon til et nytt tema, eller som verktøy til dybdelæring. Den kan også fungere godt når man avslutter et tema, for eksempel som repetisjon eller forberedelse til prøve. Presentasjonen er også trening i tidsstyring.
Del inn klassen i grupper. Hver gruppe lager en fem minutters presentasjon om ett av temaene. De lager også en kort quiz (~10 spørsmål). Her skal de trekke ut de aller viktigste punktene innen sitt tema slik at man kan teste at de andre elevene i klassen har fått med seg dette fra presentasjonen. Dette kan gjøres ved bruk av Kahoot, Quizlet eller andre digitale verktøy.
Tidsforslag: Forberedelse av presentasjon og quiz kan gjøres over 2-4 skoletimer eller lengre. 10-20 minutter per presentasjon og quiz – dette kan fordeles over flere timer i faget.
Læreplanmål
Kompetansemål
- utforske og gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til ulike stoffer (VG1 SF)
- utforske egenskaper og reaksjoner til noen organiske og uorganiske karbonforbindelser, gi eksempler på anvendelser og gjøre rede for karbonets betydning for livet på jorda (VG1 SF)
- utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper (VG1 SF, VG3 påbygging)
- utforske og beskrive noen sentrale bølgefenomener (VG1 SF, VG3 påbygging)
- beskrive ulike typer elektromagnetisk stråling og gi eksempler på hvordan stråling benyttes i trådløs kommunikasjon (VG1 IM)
- drøfte hvordan utvikling av naturvitenskapelige hypoteser, modeller og teorier bidrar til at vi kan forstå og forklare verden (VG1 SF, VG3 påbygging)
Kjerneelementer
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
«Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. Ved å arbeide praktisk og ved å lage egne modeller for å løse faglige utfordringer, kan elevene utvikle skaperglede, evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. Naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare fenomener og hendelser. Kjerneelementet beskriver fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter. Arbeid med kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.»
Energi og materie
«Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.»
Teknologi
«Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombinere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.»
Tverrfaglige tema
Bærekraftig utvikling
«I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.»
Tema og påstander
Tema:
Stråling, atmosfæren og livet på jorden
Ulike typer solstråling
Hva er de viktigste drivhusgassene?
Hvilke egenskaper ved en gass gjør den til en drivhusgass?
Hvor er de største utslippene av drivhusgasser?
Ozonlagets rolle, og menneskelig påvirkning på ozonlaget
Karbonfangst og -lagring
Solinnstråling og «geoengineering»
Påstander:
Utslipp av CO2 fra fossile brennstoff er hovedårsaken til den globale oppvarmingen.
Metan er en mer effektiv drivhusgass enn CO2.
Siden ozon er en drivhusgass, bør vi forsøke å fjerne den fra atmosfæren.
«Geoengineering» er nødvendig for å stoppe klimaendringene.
Hvis vi stanser alle utslipp fra fossile brensler i dag, vil den globale gjennomsnittstemperaturen straks begynne å synke igjen.
Ressurser
Grønn energi: produksjon, distribusjon og bruk
Kjerneelementer: Energi og materie, Teknologi
Tverrfaglige emner: Bærekraftig utvikling
Opplegg: Debatt/diskusjon i grupper
I denne øvelsen kombineres utforsking i dybden med presentasjon og diskusjon i plenum. Ved å innhente informasjon om et tema, bearbeide og presentere for så å diskutere med resten av klassen kan både den enkelte elev og klassen i felleskap få større forståelse av at problemene som presenteres har flere sider, og at løsningene som presenteres i media både har fordeler og ulemper.
Del klassen inn i +/- 6 grupper som skal se på forskjellige temaer knyttet til kompetansemålene (se forslag til tema under). Hver gruppe undersøker temaet ved bruk av ressurser fra energiogklima.no og <2˚C (se under). Det kan være en fordel å ta for seg noen spørsmål eller påstander, og drøfte disse (se eksempler under). Etter endt gruppearbeid presenterer hver gruppe sitt tema for resten av klassen, og etterpå diskuterer klassen temaet i plenum. Sett gjerne en tidsramme på presentasjonen, slik at gruppene får øve på dette også. Etter å ha sett på fordeler/ulemper ved de forskjellige løsningene, kan de diskutere om de er enige i påstandene, og om det er noen av løsningene som er bedre enn andre og hvorfor.
Denne øvelsen kan utføres som et mindre prosjekt eller i løpet av noen skoletimer, alt etter behov og tid. Spesielt er forberedelse av presentasjon fleksibelt og kan gjøres på 2×45 minutter eller over lengre tid om mulig. Presentasjonen kan for eksempel være på 5-10 minutter, etterfulgt at diskusjon i plenum på 10-20 minutter, avhengig av hvor god diskusjon det blir.
Tverrfaglig fokus:
- Kombiner en undersøkelse av fornybar energi i naturfag med en diskusjon av energipolitikk i samfunnskunnskap.
Læreplanmål
Kompetansemål
- utforske og presentere teknologi knyttet til eget utdanningsprogram og vurdere den i et bærekraftsperspektiv (VG1 alle yrkesfag)
- bruke begrepene energiovergang, energibevaring og virkningsgrad til å vurdere energiøkonomisering i bygg (VG1 BA)
- gjøre rede for sammenhenger mellom elektrisk energi og effekt og presentere noen energieffektive løsninger i bygg (VG1 EL)
- bruke begrepene vekselstrømteknologi, likestrømsteknologi, energilagring og virkningsgrad for å beskrive og drøfte metoder for bærekraftig energiproduksjon (VG1 EL)
- undersøke og vurdere ulike metoder for lagring og overføring av energi (VG1 TP)
- utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper (VG1 SF, VG3 påbygning)
- utforske og gjøre rede for sammenhenger mellom kjemiske bindinger og egenskaper til ulike stoffer (VG1 SF)
Kjerneelementer
Energi og materie
«Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.»
Teknologi
«Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombinere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.»
Tverrfaglige tema
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling «I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.»
Demokrati og medborgerskap
«I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer har om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, og er viktig for at elevene skal kunne være aktive medborgere og bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling.»
Tema og påstander
Tema:
Fornybar vs ikke-fornybar energi
Solceller og solenergi
Batterier i biler og bygninger
Hydrogen som energibærer
Karbonfangst- og lagring
Vindkraft—til havs og på land
Vannkraft—historie og fremtid
Biomasse som energikilde
«Lavenergi/-utslippshus», «nullhus» og «plusshus»
Påstander:
Vindturbiner til havs er bedre enn vindturbiner på land.
Ledningsnettet i Norge er ikke dimensjonert for elektrifisering av bilparken.
Alle privathus bør få solcelletak.
Elbil er bedre enn hydrogenbil.
Biomasse til energi vil gå ut over matproduksjonen, eller ødelegge urørt natur.
Naturgass er en god kilde til ren energi.
Ressurser
