Klimapolitikk i praksis: elbiler, karbonskatt og krafteksport
Kjerneelementer: Undring og utforsking, Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenking
Tverrfaglige emner: Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgarskap
Oppgave: Fagfellevurdering
I denne oppgaven skal elevene skrive en vitenskapelig tekst ut fra temaet «klimapolitikk». Deretter fagfellevurderer de hverandres tekster.
Elevene får prøvd seg på å gjøre greie for for saksforhold, jobbe kritisk med ulike kilder, skrive drøftende i en vitenskapelig sjanger og følge formkrav. Teknikken er også bra for å oppklare misforståelser, og gjøre det tydelig for elevene hva de mestrer godt og hva de kanskje ikke helt skjønner og trenger mer hjelp til. Oppgaven krever lite forarbeid av læreren, men elevene må få tilstrekkelig tid til å utarbeide tekstene.
Elevene kan bruke temaene og påstandene under som utgangspunkt. Ut fra disse skal de formulere sin egen problemstilling, som de så utforsker ved hjelp av ressurser fra <2°C (se under) og ved å sammenligne informasjon fra kommentarer på energiogklima.no. Teksten kan for eksempel fokusere på et problem og dets løsninger. Teksten skal følge vitenskapelige sjangerkrav, men kan tilpasses ulike publiseringskanaler (blogg, hefte, nettside).
Deretter skal elevene fagfellevurdere hverandres tekster. Spørsmål til fagfellevurderingen: Tar oppgaven opp de viktigste poengene? Er det gode kildehenvisninger? Kommer det frem hva som er resultater og hva som er påstander fra forfatteren? Er vanskelige begreper godt nok forklart?
Dette kan gjøres til et større prosjekt over en uke eller mer, eller til en kortere oppgave med 2×45 minutter til å skrive oppgave (mer om nødvendig, eventuelt som lekse), og 2×45 minutter eller lekse å fagfellevurdere, avhengig av tid og behov.
Dybdelæring:
- Skriv om teksten til et leserinnlegg og send det til lokalavisen eller lignende.
Tverrfaglig fokus:
- Skriv oppgaven på engelsk.
- Velg et emne som er relevant i naturfag og/eller geografi, og jobb med artikkelen på tvers av disse fagene.
Læreplanmål
Kompetansemål
- utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper (VG1 SP, VG2 alle andre)
- drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg (VG1 SP, VG2 alle andre)
Kjerneelementer
Undring og utforsking
«Elevane skal kunne undre seg og reflektere over, og vurdere korleis kunnskap om samfunnet blir til. Dei skal få vere nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkjande og ‐skapande saman med andre. Elevane skal innhente og bruke informasjon frå fleire og ulike typar kjelder for å ta opp forhold i samfunnet og deira eige liv. Dei skal kunne gjere ei kritisk vurdering av kjeldene med tanke på formål, tendens og kor pålitelege og relevante dei er..»
Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
«Elevane skal kunne vurdere samanhengar i samfunnet ut frå forskjellige perspektiv. Dei skal kunne stille spørsmål til korleis makt er organisert, og korleis makt verkar. Dei skal òg utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor menneske tek andre val enn dei sjølve.»
Tverrfaglige tema
Berekraftig utvikling
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis elevane kan bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling gjennom å vere aktive medborgarar. Dette inneber å forstå samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen. Vidare skal elevane reflektere over korleis politikk, konfliktar, økonomi, teknologi og ressursbruk verkar saman og påverkar grupper i samfunnet. Berekraftige løysingar inneber òg å ta vare på verdiar som likeverd og mangfald.»
Demokrati og medborgarskap
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å auke det kritiske medvitet om samfunnet som elevane er deltakarar i. Elevane skal utforske korleis dei kan påverke samfunnet rundt seg i dag og i framtida. Det inneber at dei skal lytte til og la seg utfordre av menneske med andre synspunkt enn dei sjølve har. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og undertrykking. I tillegg skal faget gi dei kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjonar og avtalar, inkludert kva internasjonale konvensjonar har å seie for rettigheiter til urfolk. Forståing om samanhengane mellom rettane og pliktene til individet, slik at dei kan bli aktive medborgarar, inngår også i dette.»
Tema og påstander
Tema:
Elbiler: Hvilke fordeler får man om man kjøper elbil i Norge, sammenliknet med andre biltyper? Hvorfor får elbil-eiere fordeler? Virker tiltakene etter hensikten?
Utslippskvoter/karbonskatt: Hva er tanken bak utslippskvoter eller karbonskatt? Hvor finner vi det i dag? Virker det?
Eksport av balansekraft: Noen mener Norge bør bruke vannkraften som et «grønt batteri», og selge balansekraft til Europa. Andre er skeptiske til slik eksport, og tror det bare vil føre til høye strømpriser i Norge, noe som vil skade kraftkrevende industri. Hva er argumentene for og mot eksport av norsk vannkraft?
Karbonbudsjett: Hvor mye har vi igjen av karbonbudsjettet hvis vi skal nå 2°C eller 1,5°C? Hvor er vi på vei i dag, og hva kan gjøres for å nå målene?
Påstander:
Elbil-subsidiene virker. Hvis elbiler må betale bompenger og avgifter som andre biler, vil salget stupet, og utslippene øke.
Elbil-subsidiene må stanses. Elbil-teknologien er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig, det fører ikke til mindre utslipp, og kommer bare rike folk til gode.
Hvis vi eksporterer norsk vannkraft, vil strømprisene i Norge øke. Det vil skade norsk industri og gjøre det enda vanskeligere for de mest fattige i Norge i kuldeperioder.
Hvis vi eksporterer norsk vannkraft, vil vi gjøre overgangen til fossilfri kraft lettere for land i Europa. Det kan gi litt dyrere strømpris hjemme, men det er penger som vil gå rett i offentlige kasser, som betyr mer goder til alle.
Ressurser
Klimahandling: individuelt eller kollektivt ansvar?
Kjerneelementer: Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenking, Identitet og livsmestring, Medborgerskap og bærekraftig utvikling
Tverrfaglige emner: Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap
Opplegg: Hvor står du?
I denne øvelsen skal alle elevene delta aktivt i diskusjonen. Øvelsen er god for å få frem forskjellige argumenter, diskutere og reflektere over egne syn. Øvelsen kan benyttes i mange forskjellige sammenhenger – for å engasjere, debattere og reflektere over et eller flere tema – og er samtidig veldig enkel å gjennomføre. Det eneste som trenger å forberedes er påstandene til diskusjon (forslag til påstander under). Man kan ha påstander innenfor et eget tema for å tilpasse diskusjonen om ønskelig.
Be alle elevene reise seg. Si at venstre delen av rommet betyr «ja» og høyre siden «nei». Midten av rommet er «vet ikke». Gå gjennom ulike påstander en og en. For eksempel: «Vi må slutte å spise kjøtt» – her må elevene stille seg på den delen av klasserommet (ja, nei, vet ikke) de er mest enig i. Når elevene har flyttet seg, kan man spørre noen fra hver side om å forklare hvorfor de står der. (Eventuelt plukke ut elever om ingen sier noe). Man kan også be en elev styre denne diskusjonen.
Tverrfaglig fokus:
- Undersøk påstander og argumenter videre i for eksempel naturfag.
Læreplanmål
Kompetansemål
- drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper (VG1 SP, VG2 alle andre)
- drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar (VG1 SP, VG2 alle andre)
Kompetansemål
- drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper (VG1 SP, VG2 alle andre)
- drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar (VG1 SP, VG2 alle andre)
Kjerneelementer
Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
«Elevane skal kunne vurdere samanhengar i samfunnet ut frå forskjellige perspektiv. Dei skal kunne stille spørsmål til korleis makt er organisert, og korleis makt verkar. Dei skal òg utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor menneske tek andre val enn dei sjølve.»
Medborgarskap og berekraftig utvikling
«Elevane skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensane av og handlingsalternativ for berekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå. Medborgarskap og berekraftig utvikling handlar om demokratisk medborgarskap, samfunnsdimensjonen av berekraftig utvikling og korleis menneske samarbeider, organiserer seg og tek avgjerder i samfunnet. Dette inneber òg at elevane skal få handlingskompetanse til å medverke i demokratiske prosessar og samfunnsforming. Sentralt innhald skal sjåast i lys av det lokale til det globale, og urfolk og minoritetar sitt perspektiv.»
Identitet og livsmeistring
Elevane skal forstå korleis menneske utviklar identitet og samhandlar med andre. Med utgangspunkt i si eiga livsverd skal elevane få ei forståing av kven dei er, og korleis dei kan meistre eigne liv.
Tverrfaglige tema
Berekraftig utvikling
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis elevane kan bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling gjennom å vere aktive medborgarar. Dette inneber å forstå samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen. Vidare skal elevane reflektere over korleis politikk, konfliktar, økonomi, teknologi og ressursbruk verkar saman og påverkar grupper i samfunnet. Berekraftige løysingar inneber òg å ta vare på verdiar som likeverd og mangfald.»
Demokrati og medborgarskap
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å auke det kritiske medvitet om samfunnet som elevane er deltakarar i. Elevane skal utforske korleis dei kan påverke samfunnet rundt seg i dag og i framtida. Det inneber at dei skal lytte til og la seg utfordre av menneske med andre synspunkt enn dei sjølve har. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og undertrykking. I tillegg skal faget gi dei kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjonar og avtalar, inkludert kva internasjonale konvensjonar har å seie for rettigheiter til urfolk. Forståing om samanhengane mellom rettane og pliktene til individet, slik at dei kan bli aktive medborgarar, inngår også i dette.»
Tema og påstander
Tema:
Bærekraftig forbruk og produksjon
Klimamerking av produkter
Individuelt eller kollektivt ansvar
Pisk eller gulrot?
Påstander:
Økonomisk vekst er ikke forenelig med bærekraftig utvikling
Vi må alle bli veganere
Det er produsenten og ikke forbrukeren som har ansvaret for at varene er etisk produsert
Tax-free ordningen må skrotes
Det er etisk uforsvarlig å bruke skatter og avgifter for å tvinge frem klimavennlig adferd, fordi dette rammer de fattigste
Politikerne må først legge til rette for etisk og miljøvennlig handling før befolkningen kan gjøre noe
Bærekraftig utvikling: hvilken vei skal vi gå?
Kjerneelementer: Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenking, Identitet og livsmestring, Medborgerskap og bærekraftig utvikling
Tverrfaglige emner: Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap
Opplegg: Diskusjon i grupper
En enkel og engasjerende øvelse som krever lite forarbeid. Gir god muntlig trening, kan gjøre det lettere å ta ordet og snakke fag ved senere anledninger. Kan også skape forståelse og toleranse for andres holdninger og ståsted—siden en gjerne blir pålagt å argumentere for et gitt standpunkt.
Påstander (se eksempler under) skrives ned på kort, elevene deles i grupper, og hver gruppe trekker én påstand. To og to påstander er direkte motsatser. For eksempel to alternative klimaløsninger på samme problem. «Motsatsene» møtes så til debatt. Til slutt skal hele klassen velge ett av dem – eller et kompromissforslag – som «sin» klimapolitikk.
Forslag til tidsfordeling: Hver gruppe får 45 minutter på å forberede argumenter ut fra ressursene. Siden får hver gruppe maks. 5 minutter på å fremføre sine hovedargumenter, deretter fri diskusjon/ordskifte i 10 minutter.
Tverrfaglig fokus:
- Som forberedelse til diskusjonene kan elevene jobbe med relevante emner i for eksempel naturfag og/eller geografi.
- Som etterarbeid kan elevene undersøke hvordan de best kan gå frem for å gjennomføre «sin» klimapolitikk i et prosjekt som går på tvers av samfunnskunnskap og naturfag og/eller geografi.
Læreplanmål
Kompetansemål
- drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor (VG1 SP, VG2 alle andre)
Kjerneelementer
Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
«Elevane skal kunne vurdere samanhengar i samfunnet ut frå forskjellige perspektiv. Dei skal kunne stille spørsmål til korleis makt er organisert, og korleis makt verkar. Dei skal òg utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor menneske tek andre val enn dei sjølve.»
Medborgarskap og berekraftig utvikling
«Elevane skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensane av og handlingsalternativ for berekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå. Medborgarskap og berekraftig utvikling handlar om demokratisk medborgarskap, samfunnsdimensjonen av berekraftig utvikling og korleis menneske samarbeider, organiserer seg og tek avgjerder i samfunnet. Dette inneber òg at elevane skal få handlingskompetanse til å medverke i demokratiske prosessar og samfunnsforming. Sentralt innhald skal sjåast i lys av det lokale til det globale, og urfolk og minoritetar sitt perspektiv.»
Tverrfaglige tema
Berekraftig utvikling
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis elevane kan bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling gjennom å vere aktive medborgarar. Dette inneber å forstå samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen. Vidare skal elevane reflektere over korleis politikk, konfliktar, økonomi, teknologi og ressursbruk verkar saman og påverkar grupper i samfunnet. Berekraftige løysingar inneber òg å ta vare på verdiar som likeverd og mangfald.»
Demokrati og medborgarskap
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å auke det kritiske medvitet om samfunnet som elevane er deltakarar i. Elevane skal utforske korleis dei kan påverke samfunnet rundt seg i dag og i framtida. Det inneber at dei skal lytte til og la seg utfordre av menneske med andre synspunkt enn dei sjølve har. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og undertrykking. I tillegg skal faget gi dei kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjonar og avtalar, inkludert kva internasjonale konvensjonar har å seie for rettigheiter til urfolk. Forståing om samanhengane mellom rettane og pliktene til individet, slik at dei kan bli aktive medborgarar, inngår også i dette.»
Tema og påstander
Tema:
Fremtiden for oljelandet Norge: stenge kranene, eller langsom avvikling?
Olje og velferd: henger de sammen?
«Det grønne skiftet»: er det behov for statlige investeringer?
Bærekraftig landbruk: er det en konflikt mellom selvforsyningsgrad og lavest mulig klimaavtrykk?
Havbruk og biomangfold: er fiskeoppdrett bærekraftig matproduksjon?
Påstander:
Norsk olje og gass vil være en stor del av norsk økonomi i mange år fremover / Norge må stoppe petroleumsutvinning og omstille samfunnet til grønn industri.
Den norske velferdsstaten er helt avhengig av fortsatt olje- og gassutvinning i overskuelig fremtid / Velferdsstaten vil være avhengig av en rask omstilling bort fra fossilindustri.
Staten må gå foran med store investeringer i grønn teknologi og industri / Staten bør overlate det grønne skiftet til privat næringsliv.
I utbyggingen av fornybar energi, som vindturbiner, må nasjonale hensyn til behovet for fornybar energi må gå foran hensynet til lokale interesser / Utbyggingen av fornybar energi, som vindturbiner, må avgjøres lokalt, på kommunenivå.
Havbruksnæringen er så viktig for Norge at vi må lempe på miljøkrav / Havbruksnæringen har så store negative påvirkninger på biomangfold i havet at den må reguleres mye strengere enn i dag.
Ressurser
Klimapolitikk som partipolitikk
Kjerneelementer: Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenking, Medborgerskap og bærekraftig utvikling
Tverrfaglige emner: Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap
Opplegg: Kafédebatt
Kafédebatten åpner for dypere diskusjoner om tema. Siden alle påstandene/meningene skal underbygges med kilder, får man også forståelse for hvordan man underbygger argumenter med fakta. Kafédebatten gir også god muntlig trening og øvelse i å «snakke fag» (presentere).
I dette opplegget deles klassen inn i grupper og får tildelt hvert sitt politiske parti. Deretter skal de gå gjennom partiprogrammet og undersøke klimapolitikken til sitt parti. Det velges på forhånd ut opp til fem tema som de skal diskutere (se forslag til tema under). For disse temaene skal gruppene finne ut hvordan sitt parti begrunner sin politikk, og finne relevante kilder og fakta som underbygger partiets argumenter (gjerne ut fra hva partiene selv viser til, men ikke begrenset til dette).
Hver gruppe velger så én elev som skal representere det politiske partiet de fikk tildelt, og fremme deres syn og argumenter i en paneldebatt der alle gruppene er representert. Påstandene under kan brukes i debatten.
Tverrfaglig fokus:
- Velg tema for diskusjon ut fra studieprogram og hvilke (relevante) tema elevene arbeider med i andre fag.
- Bruk partienes argumenter som utgangspunkt for videre undersøkelser i for eksempel naturfag eller geografi: er det vitenskapelig belegg for påstandene?
Læreplanmål
Kompetansemål
- utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg (VG1 SP, VG2 alle andre)
Kjerneelementer
Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
«Elevane skal kunne vurdere samanhengar i samfunnet ut frå forskjellige perspektiv. Dei skal kunne stille spørsmål til korleis makt er organisert, og korleis makt verkar. Dei skal òg utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor menneske tek andre val enn dei sjølve.»
Medborgarskap og berekraftig utvikling
«Elevane skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensane av og handlingsalternativ for berekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå. Medborgarskap og berekraftig utvikling handlar om demokratisk medborgarskap, samfunnsdimensjonen av berekraftig utvikling og korleis menneske samarbeider, organiserer seg og tek avgjerder i samfunnet. Dette inneber òg at elevane skal få handlingskompetanse til å medverke i demokratiske prosessar og samfunnsforming. Sentralt innhald skal sjåast i lys av det lokale til det globale, og urfolk og minoritetar sitt perspektiv.»
Tverrfaglige tema
Berekraftig utvikling
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis elevane kan bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling gjennom å vere aktive medborgarar. Dette inneber å forstå samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen. Vidare skal elevane reflektere over korleis politikk, konfliktar, økonomi, teknologi og ressursbruk verkar saman og påverkar grupper i samfunnet. Berekraftige løysingar inneber òg å ta vare på verdiar som likeverd og mangfald.»
Demokrati og medborgarskap
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å auke det kritiske medvitet om samfunnet som elevane er deltakarar i. Elevane skal utforske korleis dei kan påverke samfunnet rundt seg i dag og i framtida. Det inneber at dei skal lytte til og la seg utfordre av menneske med andre synspunkt enn dei sjølve har. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og undertrykking. I tillegg skal faget gi dei kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjonar og avtalar, inkludert kva internasjonale konvensjonar har å seie for rettigheiter til urfolk. Forståing om samanhengane mellom rettane og pliktene til individet, slik at dei kan bli aktive medborgarar, inngår også i dette.»
Tema og påstander
Tema:
Norsk klimapolitikk fordelt på partier
Landbruk og klima
Velferdsstatens fremtid: olje og omstilling
Påstander:
Olje: Norsk petroleumsaktivitet har mange tiår igjen, og vi vil ikke klare å ha samme velferdsstat uten / Vi må avrunde norsk petroleumsaktivitet, og jo lenger vi venter med omstillingen, jo verre vil det bli for velferdsstaten.
Velferd: Vi må redusere velferden vår for å møte målene i Parisavtalen / Vi trenger ikke å redusere velferden vår, men kan løse problemet ved hjelp av teknologisk utvikling.
Det er vanskelig å kutte utslipp i landbruket. Derfor må vi fokusere på andre sektorer / Landbruket er en del av utslippsproblemet og må omstilles for å nå klimamålene.
Ressurser
Klimakrisen: et globalt problem
Kjerneelementer: Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenking, Medborgerskap og bærekraftig utvikling
Tverrfaglige emner: Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgerskap
Opplegg: Kafédebatt
Kafédebatten åpner for dypere diskusjoner om tema. Siden alle påstandene/meningene skal underbygges med kilder, får man også forståelse for hvordan man underbygger argumenter med fakta. Opplegget gir også god muntlig trening og øvelse i å «snakke fag» (presentere).
I dette opplegget deles klassen deles inn i 3-5 grupper, og får for eksempel 3-5 tema de skal diskutere (se eksempler på tema under). Innenfor disse temaene skal de bli enige om hva som er sin gruppes synspunkter, og hvilke argumenter de bruker for å underbygge disse. Argumentene må vise til kilder, enten artikler fra <2°C (se under), energiogklima.no, eller forskning.
Hver gruppe velger så én elev som skal representere gruppen i en paneldebatt. Man kan også be en elev styre denne diskusjonen. Påstandene under kan også brukes i debatten.
Tverrfaglig fokus:
- Velg tema for diskusjon ut fra studieprogram og hvilke (relevante) tema elevene arbeider med i andre fag.
- Bruk gruppenes argumenter som utgangspunkt for videre undersøkelser i for eksempel naturfag eller geografi: hva er det vitenskapelige belegget for påstandene?
Læreplanmål
Kompetansemål
- utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar (VG1 SP, VG2 alle andre)
Kjerneelementer
Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
«Elevane skal kunne vurdere samanhengar i samfunnet ut frå forskjellige perspektiv. Dei skal kunne stille spørsmål til korleis makt er organisert, og korleis makt verkar. Dei skal òg utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor menneske tek andre val enn dei sjølve.»
Medborgarskap og berekraftig utvikling
«Elevane skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensane av og handlingsalternativ for berekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå. Medborgarskap og berekraftig utvikling handlar om demokratisk medborgarskap, samfunnsdimensjonen av berekraftig utvikling og korleis menneske samarbeider, organiserer seg og tek avgjerder i samfunnet. Dette inneber òg at elevane skal få handlingskompetanse til å medverke i demokratiske prosessar og samfunnsforming. Sentralt innhald skal sjåast i lys av det lokale til det globale, og urfolk og minoritetar sitt perspektiv.»
Tverrfaglige tema
Berekraftig utvikling
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis elevane kan bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling gjennom å vere aktive medborgarar. Dette inneber å forstå samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen. Vidare skal elevane reflektere over korleis politikk, konfliktar, økonomi, teknologi og ressursbruk verkar saman og påverkar grupper i samfunnet. Berekraftige løysingar inneber òg å ta vare på verdiar som likeverd og mangfald.»
Demokrati og medborgarskap
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å auke det kritiske medvitet om samfunnet som elevane er deltakarar i. Elevane skal utforske korleis dei kan påverke samfunnet rundt seg i dag og i framtida. Det inneber at dei skal lytte til og la seg utfordre av menneske med andre synspunkt enn dei sjølve har. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og undertrykking. I tillegg skal faget gi dei kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjonar og avtalar, inkludert kva internasjonale konvensjonar har å seie for rettigheiter til urfolk. Forståing om samanhengane mellom rettane og pliktene til individet, slik at dei kan bli aktive medborgarar, inngår også i dette.»
Tema og påstander
Tema:
Paris-avtalen
Industrilandenes ansvar for klimaendringer
EUs kvotesystem
Globalisering og klimautslipp
Klimapolitikk som stormaktspolitikk: USA og Kina
Påstander:
Parisavtalen er et viktig verktøy for å løse klimakrisen / Parisavtalen har ikke lykkes i å samle verden i arbeidet mot klimaforandringer
EUs kvotesystem har vært og vil fortsette å være et viktig verktøy for å redusere klimautslipp / EUs kvotesystem har ikke bidratt nok til å bremse klimautslipp, og har tvert imot vært negativt for klimaet.
Globalisering er positivt for miljøet / Vi bør i større grad handle lokalt produserte varer, for å spare klimautslipp
Norge, som har tjent mye på oljeutvinning, har et særlig ansvar for å bremse og reversere globale klimautslipp / Norge har ikke noe ansvar ut over å senke våre egne utslipp
Ressurser
