Veien til en sirkulær økonomi – se opptak fra #Klimakvarteret

Se NHH-forskerne Lars J. Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen sin presentasjon om sirkulær økonomi.

Fredag 23. april inviterte Norsk klimastiftelse til årets fjerde digitale #Klimakvarter. I det 15 minutter lange foredraget ga NHH-forskerne Lars J. Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen en introduksjon om sirkulær økonomi.

Spørsmål og svar

Ekspert: Førsteamanuensis Lars J. Tynes Pedersen

Institusjon: Norges Handelshøyskole, Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

Fagfelt: Etikk og samfunnsansvar, innovasjon og entrepenørskap, bærekraft og behavioral economics.

Les mer

Hva kan vanlige forbrukere gjøre for å bidra til en sirkulær økonomi?  Hvordan velger vi rett leverandør. Jeg tror det er en god del grønnvasking.

Godt spørsmål. Vi jobber med dette fra produsentene og leverandørenes ståsted, og vi forsker på hva bedrifter kan gjøre for å gjøre sine produkter mer sirkulære, og hvordan de kan tilby dette til både privat- og bedriftskunder på en måte som gjør det attraktivt for disse kundene å velge sirkulære produkter og tjenester. Hvordan dette kan gjøres varierer veldig, avhengig av hva slags bransje og hva slags produkter og tjenester. Tenk bare på Ikea som ønsker å bli sirkulære, og hva slags utfordringer de har i møte med oss sluttkunder. Skal de leie ut produktene, og ønsker vi det? Hva med reparasjon, er det attraktivt for kundene? Og er kundene villig til å kjøpe møbler, kjøkkenutstyr og annet som er laget av enten resirkulerte produkter eller hvor deler av gamle produkter blir brukt på nytt. Vi vanlige forbrukere vil selvsagt ha mange utfordringer å skille mellom gode og dårlige sirkulære produkter og tjenester, men vår erfaring at kunder må begynne å venne oss til å betale for tilgang fremfor eierskap på alle de tingene vi gjerne har lyst til å eie i dag. Vi vil si litt mer om dette under punkt 2. 

Ekspert: Førsteamanuensis Sveinung Jørgensen

Institusjon: Norges Handelshøyskole, Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

Fagfelt: Bærekraft

Les mer

Hvordan lære oss å se forskjell på like produkter?

Dette er også et godt spørsmål, for hvordan skal kunder kunne vite om mobiltelefon, drill, bil eller hus A eller B er designet for reparasjon, gjenbruk og resirkulering, eller om de er tilvirket av resirkulerte eller helst oppsirkulerte materialer eller komponenter, eller om de på andre måter er designet for å bidra til sirkulære prosesser. Som i spørsmål 1 krever det nok at vi kunder spør, at vi er kritiske til grønnvasking eller sikulærvasking eller hva vi skal kalle det, og at vi øker kompetansen om sirkulærøkonomi og hvordan det kommer til uttrykk i ulike produkter og tjenester. 

Handler sirkulærøkonomi egentlig om å gjøre ting smartere, bruke mindre ressurser, gjenbruke, heller enn å resirkulere?

Ja, resirkulering er siste instans på mange måter. På engelsk har de mange gode begreper som begynner på “re” som repair, reuse og refurbish” i tillegg til “recycle”. Sistnevnte, resirkulere, er selvsagt også en viktig del av den sirkulære økonomien, og det er jo langt bedre å resirkulere enn at ressurser ender opp på avfallsplasser. Men i det større bildet handler det om å slanke, bremse og lukke ressursstrømmene, og det handler om langt mer en “bare” resirkulering eller å brenne avfallet for å generere energi. 

Er momsfritak på reparasjoner en god løsning?

Nå er ikke dette vår kjernekompetanse, men umiddelbart høres det ut som en god idé. Det handler om å endre atferden, både hos bedrifter og kunder, og et slikt momsfritak kan helt sikkert bidra til å motivere kunder til å reparere produkter fremfor å kvitte seg med dem. Det handler jo om å redusere kostnaden ved reparasjoner, relativt sett, og det er jo en måte å insentivere slik atferd på, akkurat som momsfritak på elbiler og så videre.

Hvilke(t) felt er vanskeligst å gjøre mer sirkulære og hvorfor?

Dette svarte vi på da vi gjorde opptaket. 

Når bør varsellampene gå når folk snakker om sirkulærøkonomi (hvor starter grønnvaskingen)?

Vanskelig å si, men lett å forstå spørsmålet. Gapet mellom innsatsfaktorene vi bruker hvert år og det som gjenbrukes og resirkuleres er enormt, og vi er nødt til å begynne et sted. Samtidig heier vi mer på tilgang, gjenbruk og reparasjon enn resirkulering. Men dette er

Er fjernvarme med avfall som innsatsfaktor egentlig smart energi?

Dette svarte vi på da vi gjorde opptaket. Og kort fortalt er det langt bedre å bruke restavfall til å lage fjernvarme enn å deponere avfallet. Men det kan finnes enda mer ressurseffektiv utnyttelse av disse ressursene dersom de lar seg oppsirkulere.

Tre tips for nybegynnere: Hvor starter man hvis vi vil leve litt mer sirkulært?

Leie fremfor å eie, reparere fremfor å kaste og belønn bedrifter som forsøker å tilby sirkulære produkter og tjenester selv om disse ikke er helt perfekte ennå. 

Sirkulærøkonomiske prinsipper vil, som dere peker på, nødvendigvis føre til en redusert flyt (både fart og mengde) av materielle ressurser gjennom verdikjedene. Dette vil vel også måtte innebære en redusert total verdiskapning (på makronivå)? Og hvordan går dette i så fall i hop med økonomiens iboende krav til vekst?

Ja, en sirkulærøkonomi er i større grad en tjenesteøkonomi hvor verdiskapning ikke følger den lineære materialflyten. Dette vil endre måten bedrifter skaper, leverer og kaprer verdi på, og noen vil selvsagt lide av en slik endring og det vil også gi utslag på et makronivå hvis bedriftene ikke klarer å tilpasse seg den sirkulære økonomien. Selskap som McKinsey har regnet på det totale verdiskapningspotensialet i den tjenestebaserte, sirkulære økonomien. Dette tallet er enormt stort, og det innbefatter både kostnadsbesparelse ved gjenbruk og resirkulering av ressurser og inntektene som kan skapes i de ulike delene av den sirkulære verdikjeden. Tenk bare på Phillips, som gikk fra å selge glødelamper som varte i kort tid, til at de nå har utviklet forretningsenheter som leier ut og drifter hele alt som har med lys å gjøre for flyplasser og lignende. Her betaler kunden for hvor mye lys de bruker, og Phillips både tjener og sparer penger på tjenester, samtidig som de får insentiver til å lage pærer og annet utstyr som varer for alltid.