Politisk innspill: Veien videre for havvind i Norge

Skal vi realisere et norsk havvindeventyr, må politikken utformes slik at den stimulerer industrien til å utvikle hele verdikjeder for flytende havvind. Men vi har dårlig tid, skriver Norsk klimastiftelse sammen med en rekke aktører fra industri og akademia i et felles brev til storting og regjering.

Dudgeon Offshore Wind Farm 22 august 2017 (Foto: Jan Arne Wold – Woldcam/Equinor)

Brevet ble sendt 29. april og er et innspill til myndighetene om hva neste steg for en norsk havvindsatsing skal være.  Avsenderne er Norsk klimastiftelse, Norges Rederiforbund, Norsk Industri, GCE Ocean Technology, Norwegian Offshore Wind Cluster, SINTEF, NTNU Energi og Bergen Offshore Wind Centre (UiB).

I brevet bes regjeringen blant annet om å lyse ut to fullskala havvindparker – hvor utlysningen ikke bare dekke produksjonsleddet, men ta for seg hele verdikjeden.

– Med det utfordres industrien til å utvikle prosjekter som også gir svar på hvordan strømmen som produseres skal brukes. Her kan man tenke seg flere potensielle sluttbrukere – som f.eks. oljeplattformer, ny industri på land eller til havs eller installasjoner for produksjon og lagring av drivstoff fra hydrogen/ammoniakk. Det kan også tenkes at man sender strømmen rett fra en norsk havvindpark til kontinentet.

Brevet kan lastes ned her eller leses i sin helhet nedenfor.

For ytterligere informasjon:

Lars-Henrik Paarup Michelsen,
Daglig leder, Norsk klimastiftelse
Mobil: 980 33 301

Veien videre for flytende havvind i Norge

Med et stort havrom, gode vindressurser og en verdensledende leverandørindustri, ligger alt til rette for at Norge kan kapre betydelige posisjoner i et voksende internasjonalt havvindmarked. Men et norsk havvindeventyr skjer ikke av seg selv, og det må handles raskt fra politiske myndigheter. Politikken må stimulere industrien til å utvikle hele verdikjeder for havvind i Norge – fra produksjon og installasjon til bruk av strømmen.

Vi som signerer dette brevet ber regjeringen avklare konsesjons- og rammevilkår innen sommeren 2020 og snarest starte utlysning av to fullskala flytende havvindparker på norsk – med mål om konsesjonsutdeling i løpet av 2020. Dette vil være en naturlig fortsettelse av en politikk som til nå har gitt grønt lys for utvikling av Hywind Tampen-prosjektet, samt forslag om åpning av områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvind. Å få i gang arbeidet med konkrete prosjekter slik vi foreslår vil også være i tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra 31.mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.»

Å bygge nye verdikjeder for havvind i Norge er ikke like beint fram som i våre naboland – som trenger mye mer fornybar energi for å kunne fase ut kull- og gasskraftverk. Med en tilnærmet hundre prosent fornybar strømproduksjon, og lave strømpriser, er det ikke like opplagt av strømmen fra norske havvindparker skal mates rett inn i nettet.

En norsk havvindutlysning bør derfor etter vår mening ikke bare dekke produksjonsleddet, men ta for seg hele verdikjeden. Det næringsrettede virkemiddelapparatet må rettes inn mot dette og settes opp med tilstrekkelig kapital. Med det utfordres industrien til å utvikle prosjekter som også gir svar på hvordan strømmen som produseres skal brukes. Her kan man tenke seg flere potensielle sluttbrukere – som f.eks. oljeplattformer, ny industri på land eller til havs eller installasjoner for produksjon og lagring av drivstoff fra hydrogen/ammoniakk. Det kan også tenkes at man sender strømmen rett fra en norsk havvindpark til kontinentet.

Det tar gjerne 4-7 år fra planer utvikles til en havvindpark bygges.  Om Norge skal ha industrielle ambisjoner innen flytende havvind, er vi nødt til å tenke stort allerede nå. Å gå i gang med to fullskala flytende havvindparker, med tilknyttede verdikjeder, kan bli en viktig start. Norge er i dag god posisjonert med hensyn til teknologiutvikling innen flytende havvind. Dersom Norge skal sikre en ledende posisjon i dette markedet og bygge sterke norske leverandørkjeder, må Norge også lede industrialiseringen av flytende havvind.

Våre innspill:

  • I arbeidet med å skape ny vekst og nye arbeidsplasser i lys av koronakrisen, bør Norge posisjonere seg for internasjonal vekst innen havvind, og da spesielt innen flytende installasjoner. Her er aktørbildet ennå ikke satt.
  • Regjeringen bør avklare konsesjons- og rammevilkår innen sommeren 2020, og snarest starte utlysning av to fullskala flytende havvindparker på norsk sokkel som hver har en kapasitet på omkring 500 MW.  må være konsesjonsutdeling i løpet av 2020. Staten må sikre virkemidler som gjør det kommersielt mulig å gjennomføre prosjektene.
  • Utlysningen må dekke hele verdikjeden, slik at industrien inviteres til å utvikle fullskala flytende havvindprosjekter som både tar for seg produksjon av elektrisitet og bruk av den fornybare strømmen. Utlysningen må også organiseres slik at den sikrer et mangfoldig aktørbilde.
  • En sektoravtale mellom havvindnæringen og myndighetene bør utvikles og inngås inspirert  av Storbritannias Offshore wind sector deal. Denne bør inkludere mål og tiltak som kobler eksport, arbeidsplasser, klima og energi.
  • Norges fortrinn er kunnskap: Det bør så hurtig som mulig etableres et større program for forskning, innovasjon og leverandørutvikling innen havvind.

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Adm. direktør, Norges Rederiforbund

Johan Hustad
Direktør, NTNU Energi

Nils Anders Røkke
Direktør bærekraft, SINTEF

Arvid Nesse
Klyngeleder, Norwegian Offshore Wind Cluster

Stein Lier-Hansen
Adm. direktør, Norsk industri

Owe Hagesæther
Daglig leder, GCE Ocean Technology

Finn Gunnar Nielsen
Direktør, Bergen Offshore Wind Centre, UiB

Lars-Henrik Paarup Michelsen
Daglig leder, Norsk klimastiftelse