#Klimafrokost: Hvordan endrer digitalisering, kunstig intelligens og desentral fornybar energi kraftmarkedet?

DENNE KLIMAFROKOSTEN ER FULLTEGNET OG VI TAR IKKE IMOT FLERE PÅMELDINGER. 

 

VI FILMER DEN OG DU KAN SE DEN DIREKTE PÅ KLIMATV.NO ELLER PÅ VÅRE FACEBOOKSIDER.

 

#Klimafrokost på Grand Hotel i Oslo, torsdag 1. februar kl. 08–10. Vi serverer frokost fra kl. 07.30.

Jørgen Kildahl, seniorrådgiver i NCE Smart Energy Markets, tidligere konserndirektør i den tyske energigiganten E.ON og styremedlem i flere selskaper holder hovedforedraget med følgende vinkel: Hvilke endringer står kraftbransjen overfor? Hvordan bruke eksisterende ressurser på best mulig måte, minimere behovet for investeringer fremover og unngå dyre feilinvesteringer i kraftbransjen?

Bernt Viggo Matheussen, forsker og prosjektleder ved Universitetet i Agder, innleder om temaet: Hvordan kan kraftbransjen få mer ut av mindre ved bruk av kunstig intelligens?

Øvrige innledere og deltagere i samtalepanelene er Knut Hundhammer, konserndirektør (Statnett), Toril Nag, konserndirektør tele, (Lyse), Inger E. A. Lundetræ, divisjonssjef forretningsutvikling og innovasjon (BKK Produksjon) og Espen Barth Eide, stortingsrepresentant og nestleder i Energi‐ og miljøkomiteen (AP).

Mer om temaet:

Kraftmarkedene er i endring. De tradisjonsrike, etablerte selskapene møter konkurranse, utfordringer og muligheter. Strengere klimapolitikk verden over bidrar til teknologiutvikling og rask utbredelse av små‐ og storskala solenergianlegg. Kunstig intelligens og digitalisering inntar bransjen. Dette vil bidra til at vi bruker strømmen på en smartere måte, som igjen reduserer behovet for nettutbygging. Kraftbransjens eiere – ofte kommuner og stat – kan ikke lengre legge til grunn at strøm betyr det samme som superavkastning. Samtidig planlegger Norge å investere 140 milliarder i oppgraderingen av strømnettet.

På #Klimafrokosten spør vi:

  • Hvordan kan nye IT‐systemer og digitalisering bidra til at vi bruker elektrisiteten mer effektivt?
  • Hvordan vil IT, kunstig intelligens, mer og rimeligere sol‐ og vindenergi og stadig billigere energilagring påvirke kraftbransjens forretningsmodeller og fremtidig inntjening? Hvilken fremtid bør norsk kraftbransje posisjonere seg for?
  • Norske nettselskaper planlegger å investere 140 milliarder kroner i strømnettet de neste ti årene. Risikerer vi å investere i ledninger og master som egentlig ikke trengs? Hvordan kan for eksempel bedre bruk av IT kombinert med lokal produksjon og lagring minske behovet for investeringer i strømnettet?
  • Hvordan skal kraftselskapene tjene penger når strømmen blir billigere og billigere og det stadig blir flere produsenter?
  • Europaparlamentet har vedtatt å øke EUs fornybarambisjoner og mål for energieffektivisering og skal i løpet av 2018 bli enige med Rådet om hvor listen skal legges. Dersom målene skjerpes, hvordan vil mer fornybar energi og mer ressurseffektiv bruk av strøm kunne påvirke etterspørselen etter norsk, fossil gass?

Vi takker Kavlifondet som støtter prosjekt #Klimafrokost.

Beklager, arrangementet er fullbesatt.