Publisert: 29. oktober 2021
Fredag 29. oktober inviterte Norsk klimastiftelse til årets trettende digitale #Klimakvarter. I det 15 minutter lange foredraget ga Nils A. Røkke fra SINTEF en innføring i hvilke sektorer det er krevende å fase ut utslippene. Last ned presentasjonen her.
Spørsmål og svar
Havet tar opp store mengder CO₂, og opptaket gjennom biologien på landjorden kan sikkert også økes. Hvor langt ned i CO₂ utslipp må vi for at totalen skal gi netto null?
Hei, i henhold til NZE2050 fra IEA, ca. 2mrd tonn/år – all forsinkelse betyr større behov. Andre studier er i området 3-10 mrd. tonn/år.
Tror du Norge når 2030-målene?
Det må vi jobbe for, det trengs et løft for å kunne nå 2030 målet.
Har negative utslipp en rolle som kompensasjon for hard-to-abate utslipp?
Ja, i tillegg til alle andre tiltak for å redusere utslippene. Negative utslipp må sees på som en løsning når andre tiltak er «brukt» opp, ikke istedenfor.
Hva blir de store teknologiene for negative utslipp i 2050 (om noen)?
Det vi kjenner best nå er bioCCS og fangst fra luft. Det trengs mer innsats for å komme opp med flere og mer effektive løsninger, samt optimalisering av bioCCS og DAC.
Finnes det strategier for å bruke mindre av materialene som det er knyttet store utslipp til?
Ja, eksempelvis bruk av leire istedenfor eller i tillegg til kalkstein til å lage sement og betong. Bruker man hydrogen istedenfor koks i stålproduskjon forsvinner også noe av karbonforbruket der. Det samme for rafineri og for grå hydrogen i kunstgjødselproduksjon.
Hard to abate handler mye om hydrogen, dette er svært ressurskrevende. Hvordan kan vi passe på at vi velger de mest ressurseffektive løsningene?
Med den store oppgaven foran oss trenger vi alle mann til pumpene type tenking. Det handler mye om å få til samspillet mellom blå og grønn hydrogen, samt å bruke strenge kriterier for fotavtrykk frem til produkt.
Hvordan skal vi finne forretningsmodeller som gjør det lønnsomt med CCS-sement, grønn ammoniakk osv?
Et kort svar er ikke tilstrekkelig her. Stikkord er kvotepriser, karbontoll-regime, statlig regulering og innkjøpsmakt, samt å bruke markedet til å få frem de beste løsningene innenfor et rammeverk som sikrer en bærekraftig fremtid. Lønnsomhet kan og være et filosofisk spørsmål i denne sammenhengen. I det store og hele er det lønnsomt å redde kloden.