Hvordan ligger vi an i omstillingen til nullutslipp? Ny rapport gir svar

Publisert: 7. november 2024

Den forteller hvordan vi ligger an i omstillingen til nullutslipp, hvilke områder som har fremgang, og hvilke områder det må settes i gang kraftigere innsats. 

– Vi mener det er et behov for hyppig og systematisk rapportering når det gjelder Norges omstilling mot nullutslipp. Kvartalsrapportene er et bidrag til dette, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse.   

Norge skal til null i 2050  

Vi har mange klimamål i Norge. Noen mål skal nås i 2030. Andre i 2050. Det viktigste er likevel at vi som part til Parisavtalen har forpliktet oss til å stanse den globale oppvarmingen mens temperaturen fremdeles er godt under 2 grader og helst ned mot 1,5 grader. Skal vi få til det må CO₂-utslippene til null innen 2050.   

– Den første tilnull kvartalsrapport viser at vi ikke er i rute til å nå målet uten å kjøpe kvoter, men det som er positivt er at større utslippskutt det siste året har bragt oss nærmere 2050-målet. På denne tiden i fjor lå vi an til å klare 2050-målet i 2082, mens nå er det framskyndet med 15 år til 2067, sier Paarup Michelsen.  

Det grønne energi- og teknolgiskiftet er i gang 

Rapporten viser at på noen områder har det grønne skiftet gått raskere enn forventet. For ni år siden hadde vi kun én elektrisk ferge i Norge. Nå har vi 103 elektriske bilferger og passasjerbåter. Personbiler har hatt lignende utvikling: For ni år siden var 2 av 100 personbiler elektriske, nå er 26 av 100 elektriske.  

Likevel, konklusjonen er at det går for sakte. Vi bruker mer fossil energi i dag enn i 1990, og kun 53,1 prosent av vår totale energibruk er fornybar.  

Prosjektleder Kirsten Å. Øystese viser også til at det nesten ikke bygges ut ny fornybar kraft i Norge.  

– Elektrifisering er et hovedgrep for å fase ut fossil energi, og da trenger vi tilgang på mer kraft. Men i første halvår 2004 var det kun 0,184 TWh ny kraft som kom i drift. Det skyldes ikke bare vindkraftmotstand. Heller ikke solkraft bygges ut i det tempoet regjeringen har satt som mål. Uten tilgang på mer ny kraft vil klimaomstillingen få problemer, sier Øystese. 

Klimaomstilling krever også adferdsendring 

Å kutte klimagassutslippene i Norge ned mot null krever ikke bare handling fra politikk og næringsliv, det er også avhengig av valg vi som enkeltpersoner tar i hverdagen vår. I rapporten ser vi både tegn til endring og områder innen transport, mat, strøm og adferd hvor vi må gjøre mer. 

– På den ene siden har vi kvittet oss med nesten 100 000 bensin- og dieselbiler fra 3. kvartal i 2023 til 3. kvartal i 2024. Vi har også økt antall elbiler med nesten samme antall. Men bilbruken går ikke ned, sier Øystese.  

Ikke siden 2018 har vi kjørt like mange kilometer med personbil. Vi flyr også nesten like mye som før pandemien, og per 3. kvartal ligger strømforbruket i husholdningene over nivået både i 2023 og 2022. Det siste året har strømforbruket økt med nesten ti prosent i prisområdene NO1 og NO2.  

Nøkkeltall fra rapporten 

• Klimagassutslippene gikk ned med 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. Det gjenstår fortsatt å kutte minst 41 millioner tonn for å nå målet om at utslippene skal være redusert med minst 90 prosent innen 2050.  
• Legges tempoet i klimakutt de siste tre årene til grunn, når vi målet om å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 først i 2048. 2050-målet ligger vi i dag an til å nå i 2067. 
• 6 av 15 fylkeskommuner har mer ambisiøse klimamål enn staten.  
• Over 80 prosent av klimagassutslippene kommer fra tre sektorer: Transport, industri og petroleumsutvinning . 
• Det siste året har det skjedd et historisk trendskifte i transportutslippene: for første gang siden 1990 har sjøfart og fiske passert personbilen som største utslippskilde. Mens personbilutslippene ble redusert med 12,1 prosent i 2024, økte utslippene fra sjøgående fartøy med 1,6 prosent. Stortinget har vedtatt at utslippene fra sjøfart og fiske skal halveres innen 2030 – sammenliknet med hva utslippene var i 2005.  

• I 2023 var utslippene fra industrien på 10,8 millioner tonn CO₂ekvivalenter. 10 anlegg sto alene for over 60 prosent av disse utslippene.  Norges klart største utslippspunkt, Mongstad raffineri (Equinor) slapp i 2023 ut 1,7 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. 

• Utbyggingen av ny kraft har nesten stoppet helt opp. I første halvår 2024 var det kun bygd ut 0,184 TWh med ny kraft.  
• I 2015 var 2 av 100 personbiler i Norge elektriske. Nå er 26 av 100 elektriske. I 2015 hadde vi én elektrisk ferge. I dag er 103 bilferger og passasjerbåter elektriske. 

• Norge har i dag et høyere forbruk av fossil energi enn i 1990. Det er høyere forbruk av gass i produksjon av olje og gass som er årsaken til dette.  
• Til tross for at nesten 100 prosent av strømproduksjonen i Norge er fornybar, er nesten halvparten av det totale energiforbruket fossilt.    

• Fra september 2023 til september 2024 økte husholdningens strømforbruk med 7 prosent. Størst øking var det i Sørøst- og Sørvest-Norge. Nord-Norge er den eneste regionen hvor strømforbruket det siste året har gått ned.   

Om Norsk klimastiftelse 

Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Vår hovedoppgave er å formidle fakta, analyse og ideer for klimapolitikk, og vi jobber for å fremme et klimavennlig samfunn. Klimastiftelsen ble etablert i 2010 som en ikke-kommersiell stiftelse og har hovedkontor i Bergen. 

Om tilnull 

Tilnull er et prosjekt i regi av Norsk klimastiftelse som består av dataportalen tilnull.no og tilnull kvartalsrapport.  

På tilnull.no ønsker Norsk klimastiftelse å synliggjøre på en enkel og troverdig måte hvor Norge står i klimaomstillingen – og bidra til å dele kunnskap og ikke minst øke engasjementet for at Norge skal lykkes i omstillingen til nullutslipp. Les mer om det her: https://www.tilnull.no/om  

Kvartalsrapporten kombinerer data som oppdateres sjelden med data som oppdateres raskt for å svare på spørsmålene: Hvordan ligger vi egentlig an i denne omstillingen, hvilke områder viser tilfredsstillende fremgang, og hvor krever det langt kraftigere innsats? Prosjektet er basert på offentlige data fra kilder som SSB, Miljødirektoratet og Statens Vegvesen, blant andre. Dataene i rapporten er også tilgjengelige på tilnull.no.  

Prosjektet finansieres med støtte fra de allmennyttige stiftelsene Sparebankstiftelsen DNB, Minor Foundation for Major Challenges og Agenda Vestlandet.