Publisert:
Norsk klimastiftelse presenterer nå rapporten Klimaråd 2025. Klimastiftelsen etablerte høsten 2024 en ekspertgruppe, Klimaråd 2025. Medlemmene er blant landets fremste eksperter på klima-, natur- og energispørsmål. De fikk i oppgave å vurdere Norges klimaomstilling og komme med anbefalinger til veien videre. Denne rapporten oppsummerer deres vurderinger og anbefalinger.
– Det er behov for et taktskifte i norsk klimapolitikk. Omstillingen må være bred, den omfatter hele samfunnet. Rapporten fra Klimaråd 2025 dekker hele bredden i klimapolitikken, og medlemmene i rådet er eksperter på ulike deler av dette store feltet, og de fleste sitter også i Klimastiftelsens permanente råd, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse.
Et Klimaråd fungerer gjerne som bindeledd mellom politikk, vitenskap og offentlighet, med ansvar for å vurdere den løpende klimainnsatsen og gi anbefalinger til politiske beslutningstakere. Norge har i dag ikke et slik uavhengig klimaråd, i motsetning til blant andre Danmark, Sverige og Storbritannia.
– Klimaråd 2025 kan i så måte ses som et forsøk fra oss i Norsk klimastiftelse på å korrigere det vi anser som en mangel i det norske klimastyringssystemet, sier Paarup Michelsen.
Forskerne som har deltatt i arbeidet, og som stiller seg bak innholdet i rapporten, er Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitet i Bergen, Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved NMBU, Magnus Korpås professor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU, Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved OsloMet, Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret, Vebjørn Bakken, direktør Energi og miljø ved UiO, Erlend Hermansen, seniorforsker CICERO og Lajla Tunaal White, forskningssjef NINA.
– Det er svært viktig at klima og natur ses i sammenheng. Det gjelder enten vi snakker om energiproduksjon i Norge, om globalt klimaavtrykk gjennom forbruk, om karbonlagring i skog, og ikke minst om hvordan styringssystemene bør være formet. Nettopp bredden av kompetanse i Klimaråd 2025-gruppen har gjort det mulig i dette arbeidet, sier Vigdis Vandvik.
Klimastiftelsens Lars-Henrik Paarup Michelsen og Kirsten Øystese har sammen med Anders Bjartnes vært sekretariat for arbeidet med rapporten.
Klimaråd 2025 publiseres på et tidspunkt der det internasjonale nyhetsbildet preges av krig, konflikt og stormaktrivalisering.
– Vi håper rapporten tydelig viser at å kutte utslipp og ta vare på naturen ikke er noe vi kan utsette til alle andre kriser er håndtert. FNs klimapanel understreker at klimaendringene truer både velferd og global sikkerhet. Samtidig må vi organisere klimaomstillingen slik at den kan gjennomføres i en tid med stadig påfølgende kriser, sier Paarup Michelsen.
For et lite land som Norge er det viktig å holde fast ved normer og regler for internasjonalt samarbeid.
– Det er i vår interesse at folkeretten respekteres og at internasjonale avtaler. Nå gjelder det å trappe opp innsatsen i tråd med Parisavtalens krav om “høyest mulige ambisjon”. Fremtiden formes av beslutningene vi tar i dag, sier Paarup Michelsen.
Om rapporten – Klimaråd 2025
Rapporten er inndelt slik at hvert av de fem kapitlene beskriver «dagens tilstand», altså en gjennomgang av fakta og relevante data. Så presenteres Klimarådets anbefalinger og dernest vurderingene som ligger bak.
De fem kapitlene er:
- Rammer og prinsipper for omstillingen
- Styring og organisering av norsk klimapolitikk
- Utslippskutt i Norge
- Energiomstilling i Norge
- Kampen om arealene
Noen av hovedpunktene fra rapporten:
- En helhetlig klimaomstilling krever kutt i utslipp hjemme og redusert globalt fotavtrykk fra produkter, teknologi og tjenester som vi eksporterer og importerer. Norge må trappe opp innsatsen internasjonalt, særlig når det gjelder klimafinansiering.
- En bred klimaomstilling må ta hensyn til klima, natur og ressursbruk samtidig. Alle ressurser er knappe – utslipp og bruk av knappe ressurser må koste. Grønne avgifter må få virke, og nye CO₂-inntekter bør tilbakeføres til bedrifter og enkeltpersoner.
- Vi må kutte utslipp før de oppstår. Derfor må UFF-prinsippet – unngå, flytte, forbedre – inn som et krav i alt statlig utredningsarbeid.
- Klimakrisen og naturkrisen er uløselig knyttet sammen og forsterker hverandre. Norge bør melde inn et separat klimamål til FN for stans av naturtap og økt karbonlagring.
- Det absolutt viktigste når det skal utvikles en skjerpet klimapolitikk for skog- og arealsektoren, er å fremme en politikk som styrker den langsiktige karbonlagringen. Det betyr at vi må ta vare på karbonrik natur og fremme naturrestaurering.
- Norge må presisere i klimaloven hvordan 2050-målet skal nås, og samtidig melde inn nytt og ambisiøst klimamål for 2035. Dette må gi en tydelig marsjordre om utslippskutt i Norge, men også fremme internasjonalt samarbeid og kvotehandel.
- Klimasamarbeidet med EU er viktig og må videreføres etter 2030. Av hensyn til forutsigbarheten bør dette avklares raskt.
- Norge har et betydelig etterslep i klimapolitikken. Mange virkningsfulle tiltak er godt kjent, men beslutningene kommer for sent. Dette handlingsgapet må lukkes raskt dersom klimamålene skal nås.
- Utslippsfri strøm er en avgjørende innsatsfaktor i klimaomstillingen. Likevel har kraftutbyggingen nærmest stoppet opp, nettilkobling kan ta opptil 15 år, og energieffektiviseringsmålene er langt unna å nås. Derfor må tempoet opp.
- Staten må legge frem en tiltakspakke for både ny kraftproduksjon og energieffektivisering, inkludert lokale prosjekter på grå arealer. Moderate subsidier kan være nødvendig.
- Forslag til «Norgespris» bør erstattes med en ordning der statens inntekter fra høye strømpriser tilbakeføres direkte til befolkningen som en flat utbetaling. Det gir bedre fordelingsprofil og bevarer insentivene til strømsparing.