Publisert:
2015 kan vise seg å bli et vendepunkt i klimapolitikken. Klimagassutslippene er i ferd med å flate ut, og verden har fått en global og ambisiøs klimaavtale. Målet for klimapolitikken er skjerpet. Beskjeden fra Paris til verdens politikere, næringslivsledere og investorer er klar: Bruken av fossil energi må fases ut mye hurtigere enn tidligere antatt, og investeringene i fornybar energi og annen klimariktig teknologi må skyte fart.
I dette landskapet er Norsk Klimastiftelses oppdrag å formidle kunnskap om trusler og muligheter knyttet til klima og energiomstilling, og bidra til tiltak som forsterker og øker farten i det grønne skiftet. Oppdraget er formulert i Stiftelsens vedtekter:
«Stiftelsens allmennyttige formål er, gjennom egen virksomhet, herunder formidling av kunnskap og forslag fra anerkjente kunnskapsmiljøer, å bidra til tiltak – offentlige som private – som leder til redusert utslipp av klimagasser og redusert energiforbruk, ny teknologi og utvikling av nye energiformer. Tilsvarende kan stiftelsen arbeide for tiltak som svekker skadevirkningene av inntrådte eller fremtidige klimaendringer. Stiftelsen skal også fremme holdningsskapende arbeid for et bedre klima og miljø.Stiftelsen skal ikke ha erverv til formål.»
I 2015 fylte Norsk Klimastiftelse 5 år. Dette ble markert med en jubileumsutgivelse og -konferanse 3. juni. Klimastiftelsen er fortsatt en ung aktør på klima- og energifeltet, men opplever at stadig flere er klar over hvem Norsk Klimastiftelse er og hva vi gjør. I rådet vårt sitter 21 medlemmer fra hele landet. De representerer akademia, næringsliv, politikk og frivillig sektor. Mye av aktiviteten vår skjer i samarbeid med disse medlemmene. Rådets nye leder er fra 2015 professor Olav B. Fosso fra NTNU.
Nettmagasinet Energi og Klima og løpende publiseringer av rapporter om aktuelle problemstillinger utgjør Stiftelsens kjernevirksomhet. Siden oppstart sen høst 2014 har vi også etablert Klimafrokost som en fysisk arena for kunnskap, refleksjon og debatt om viktige spørsmål. Samlet har frokostmøtene i 2015 tiltrukket seg rundt 1000 deltakere.
Det mer operative klimaarbeidet til Stiftelsen skjer gjennom Klimapartnere. Det er et prosjekt som samler private og offentlige aktører til forpliktende innsats for utslippsreduksjoner og grønn verdiskaping.
I avsnittene nedenfor går vi mer detaljert gjennom Stiftelsens hovedaktiviteter i 2015.
PROSJEKTENE
ENERGI OG KLIMA
Nettmagasinet Energi og Klima ble startet i 2011 og har etablert seg som en viktig arena for debatt, kommentar og analyse om klima- og energispørsmål. Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. Energi og Klima opplever god leservekst. De viktigste målgruppene er beslutningstakere og opinionsdannere innen politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner.
Redaksjonelt legger Energi og Klima vekt på å være tidlig ute med viktige saker på klima- og energiområdet. Finansiell risiko knyttet til klima- og energiomstillingen er for eksempel et tema der Energi og Klima var først ute i Norge. Innholdet er i hovedsak blogger og annet meningsbærende innhold, men også bakgrunnsstoff og nyheter. En rekke bidragsytere og skribenter bidrar jevnlig til Energi og Klimas spalter. De viktigste distribusjonskanalene er sosiale medier og et ukentlig nyhetsbrev.
Energi og Klima er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk Klimastiftelse. Styreleder er Tonny Nundal, mens Bente Kalsnes, Pål W. Lorentzen og Andreas Thorsheim er styremedlemmer. Anders Bjartnes er daglig leder og ansvarlig redaktør, mens Olav Anders Øvrebø er Energi og Klimas redaktør.
KLIMAPARTNERE
Klimapartnere Hordaland er Klimastiftelsens ”operative” arm i klimaarbeidet. Klimapartnere samler private og offentlige aktører til felles innsats for reduserte klimagassutslipp og grønn forretningsutvikling. Prosjektleder er Helene Frihammer.
Nettverket ble opprettet 4. juni 2014, etter modell fra Agder, med Hordaland fylkeskommune som tett støttespiller og hovedbidragsyter. Ved utgangen av 2015 er følgende 19 virksomheter med i nettverket: Angarde, ASKO Vest (ny i 2015), Asplan Viak, Atea, Avinor (ny i 2015), Bergen Energi (ny i 2015), Bergen kommune, BIR, BKK, Emisoft, Grand Hotel Terminus og Hotel Augustin, Greenstat (ny i 2015), Helse Bergen, Høgskolen i Bergen (ny i 2015), Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Norsk Energi (ny i 2015), Sparebanken Vest og Universitetet i Bergen.
Som Klimapartner forplikter man seg til å miljøsertifisere virksomheten, oppgi årlig klimafotavtrykk, innføre systematisk miljøstyring, betale medlemsavgift og forankre deltagelsen i toppledelsen. Nettverket representerer en møteplass der man deler kunnskap, verktøy og beste praksis på en systematisk måte og bygger nettverk på tvers av organisasjonene innen ulike tema relevant for klimautfordringene. Klimaregnskapet til Klimapartnere Hordaland finner man på nettsiden klimapartnere.no.
Etter 1,5 år operativ drift med Klimapartnere Hordaland, opplever Klimastiftelsen en økende interesse både andre regioner som ser på dette som en effektiv metodikk for å nå klimamål. Det forventes at Klimapartnere vil etableres flere steder i 2016
TOGRADER
2°C har siden 2012 vært Klimastiftelsens prosjekt for formidling av fakta- og forskningsbasert informasjon om klimaendring og energiomstilling. Prosjektet består av den årlige rapporten 2°C og nettportalen tograder.no. Prosjektets hovedsamarbeidspartnere er Universitet i Bergen, Bjerknessenteret og NTNU.
«Dårlig tid» var tittelen på årets utgave av 2°C. Selv om det er mye positivt som skjer på fornybarfronten, er farten i omstillingen alt for lav. 2°C distribueres både digitalt og fysisk. I alt 5000 papirutgaver ble distribuert til ulike mottakere rundt om i landet. En av de viktigste distribusjonskanalene for papirutgaven er storbybibliotekene.
Utgivelsen av årets 2°C ble markert med tre lanseringsarrangement: Frokostmøte i Oslo 18.november, frokostmøte i Trondheim sammen med NTNU 19.november og kveldsmøte med Sparebanken Vest i Bergen 23.november.
Fra 2016 vil det publiseres 2°C-artikler på tograder.no gjennom hele året.
FORNYBARKONFERANSEN OG SPIR-PRISEN
Klimastiftelsen var også i år delaktig i planlegging og gjennomføring av Fornybarkonferansen som gikk av stabelen i Bergen 28.-29. April. Blant innlederne var olje- og energiminister Tord Lien, oljeanalytiker Torbjørn Kjus (DNB Markets), professor Klaus Mohn (UiS), Zero-leder Marius Holm og forfatter og fremtidsforsker Erik Newth. Konferansen samlet rundt 200 deltakere.
Som i fjor ble fornybar- og klimateknologipris SPIR delt ut på Fornybarkonferansen. Årets SPIR-vinner ble Cambi fra Asker. Selskapet bruker slam og avfall til å produsere biogass. Norsk Klimastiftelse, PWC, DNB og Bergen Næringsråd stod bak prisutdelingen i 2015.
GRUNNLOVEN §112
Norsk Klimastiftelse har i flere år arbeidet med de rettslige aspektene knyttet til klimapolitikken, særlig i lys av Grunnlovens paragraf 112. Klimastiftelens styreleder Pål W. Lorentzen har gjennom deltakelse i det offentlige ordskiftet bidratt til å løfte rettslige problemstillinger knyttet til klima høyt på dagsordenen.
Norsk Klimastiftelse arbeider gjennom et Fritt Ord-finansiert prosjekt for å fremme debatt og kunnskapsdeling rundt Grunnlovens 112 i samarbeid med Universitetet i Oslo.
UTGIVELSER
RAPPORTER
Norsk Klimastiftelse har i 2015 gitt ut følgende rapporter:
Rapport 1/2015: Hva vil vi med Statoil?
Rapporten tar for seg Statoils veivalg fremover. Bør selskapet forbli i det fossile eller søke seg mot karbonfrie inntekter? Hvilke posisjoner skal den norske staten som majoritetsaksjonær innta? I tillegg til bidrag fra flere skribenter inneholder rapporten svar fra Klimastiftelsens Ekspertpanel om Statoils fremtid.
Rapport 2/2015: A Cost-effective and Powerful Climate Policy
Dette er den engelske utgaven av rapporten «En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk» som Norsk Klimastiftelse gav ut i 2014. Rapporten er skrevet av sjeføkonom Jan Bråten. Hans budskap er at vi må legge mye større vekt på innovasjon for å lykkes med klimapolitikken og slutte å se på klimapolitikk som en serie enkelttiltak. Innovasjonen er avgjørende for å utvikle løsningene, få ned kostnadene og få stadig flere land med på utslippsreduksjoner.
Rapport 3/2015: Fornybarnæringenes drømmeløft
Hvilke ambisjoner har fornybarnæringene frem mot 2050, og hva skal til for å komme dit? Det er spørsmålene som tas opp i denne rapporten. Rapporten bygger på innspill fra en rekke aktører innen fornybar energi og fra Klimastiftelsens Ekspertpanel. Innovasjon Norge inkorporerte mange av innspillene fra denne rapporten i sin egen Drømmeløft-satsing som ble lagt frem 21.mai 2015.
Rapport 4/2015: Slik kan Norge gjøre en forskjell
I forbindelse med Klimastiftelsens 5-årsjubileum ble en rekke kapasiteter fra politikk, akademia og næringsliv invitert til å skrive en tekst om hva de mener bør være norske bidrag i den globale klimakampen. Tekstene ble lansert på jubileumsseminaret i Bergen 3.juni.
Rapport 5/2015: Hva betyr solenergirevolusjonen?
Denne rapporten presenterer kommentarer og analyser om solenergiens rolle som konkurransedyktig energikilde og klimaløsning. Jens Ulltveit-Moe, Terje Osmundsen, Andreas Thorsheim, Stanislas Merlet, Bjørn Thorud og Johannes Mauritzen er rapportens eksterne bidragsytere,
Rapport 6/2015: Oljeskatten i energiomstillingens tid. Del I
Staten bærer en stor del av den økonomiske risikoen ved oljeprosjekter. Denne rapporten setter søkelyset på skatteregimet for petroleumssektoren. Blant annet inneholder rapporten et dybdeintervju med en av landets største oljeskatteekspert, økonomiprofessor Didrik Lund. DEL II av rapporten lanseres i mars 2016.
Rapport 7/2015: Europas strømrebeller
Klimastiftelsen tredje Europarapport presenterer energiomstilingen nedenfra. Hva skjer når enkeltpersoner går sammen om å skape lokale, bærekraftige løsninger? Når lokalsamfunnet investerer i småskala fornybar energi og løsninger for energieffektivisering?
Andre utgivelser:
Grønn Visjon for Vestlandet
Hvordan sikre velferd og velstand og samtidig bidra til å gjøre verden til et bedre sted? Det er det overordnede spørsmålet som stilles i denne rapporten som Klimastiftelsen gav sammen med BKK og Sunnhordland Kraftlag våren 2015. Rapporten presenterer fem megatrender som kommer til å prege samfunnsendringene frem til 2050. Med utgangspunkt i megatrendene presenteres det fire scenarier for hvordan Norge og Vestlandet vil se ut i 2050.
2°C – Dårlig Tid 2015
Hva skjer i Arktis og hvorfor? Hvilke konsekvenser får havforsuring? Hva er menneskeskapte og hva er naturlige variasjoner? Hvordan er kostnadsutviklingen for havvind? Hvor er de største markedene for vannkraft? Hva er status for solenergi og batterilagring? Dette og flere spørsmål besvares i årets 2°C. Rapporten presenterer i tillegg oppdatert informasjon om CO₂-utslipp, temperaturutvikling, CO₂-konsentrasjon i atmosfæren, issmelting, utbyggingstakt innen fornybar energi, investeringstrender i kraftsektoren m.m.
BOK OM DET GRØNNE SKIFTET
Anders Bjartnes’ bok «Det grønne skiftet» ble lansert høsten 2015. Boken, som er utgitt på Frekk Forlag i samarbeid med Norsk Klimastiftelse, er en fortelling om hvordan Norge kan gjøre vesentlig mer for å begrense de globale klimautslippene, samtidig som en omlegging av politikken bidrar til verdiskaping og velferd. Bokens undertittel – «stans veddemålet mot klimapolitikken» – viser til at norsk petroleumspolitikk legger til grunn at oljeetterspørselen vil være mye høyere enn klimapolitikken tåler.
Boken ble presentert på arrangementer både i Bergen og Oslo.
ARRANGEMENTER
KLIMAFROKOST
Takket være økonomisk støtte fra Kavlifondet har Norsk Klimastiftelse kunnet etablere arenaen Klimafrokost. Etter oppstart og to arrangementer senhøstes 2014, har vi i 2015 invitert til åtte slike samlinger, hovedsakelig i Oslo, men også i Bergen og Trondheim. Vi har lagt vekt på å få frem også relativt nye og ikke så kjente innledere og har i gjennomsnitt hatt om lag 100 publikummere hver gang. For å sikre mest mulig kunnskapsdeling for pengene og arbeidet har vi investert i å strømme frokostene direkte og gjøre dem tilgjengelig på video etter møtet.
I 2015 har vi arrangert følgende åtte Klimafrokoster:
- 20. januar: Hva vil vi med Statoil? Oslo.
- 5. mars: Dilemmaet Barentshavet. Oslo.
- 12. mai: Hva betyr solenergirevolusjonen? Oslo.
- 1. september: Kommunestyrene – nøkkelaktører for store klimakutt? Oslo, i samarbeid med KS.
- 5. november: Klimafrokost med boklansering «Det grønne skiftet – Stans Norges veddemål mot klimapolitikken». Oslo, i samarbeid med Frekk Forlag.
- 18. november: Klimafrokost med 2°C-lansering. Oslo.
- 19. november: Klimafrokost med 2°C-lansering. Trondheim, i samarbeid med NTNU.
- 1. desember: Klimafrokost om oljeskatteregimet. Bergen.
2°C-LANSERING
I høst valgte vi å bruke noe mer ressurser enn tidligere på selve lanseringen av årets utgave av 2°C, for på den måten å oppdatere flere enn før på siste nytt innen klimaforskning og forskning på fornybar energi. Dette gjorde vi i form av et kveldsarrangement på Litteraturhuset i Bergen og to Klimafrokoster i henholdsvis Oslo og Trondheim. I Trondheim inviterte vi sammen med NTNU, en av våre to hovedsamarbeidspartnere i prosjektet Tograder, og i Bergen med vår bidragsyter Sparebanken Vest.
Vi strømmet Klimafrokostene i Oslo og erfarte i ettertid at kort, konsis og fersk informasjon om ny forskning innen klima og energi, er etterspurt av mange. Etter et par uker hadde for eksempel lanseringen i Oslo hatt drøye 3000 seere på energiogklima.no og sysla.no.
Lanseringen av Tograder ga oss mulighet til å tilby publikum i Oslo dyktige forskere fra våre samarbeidspartnere ved NTNU og UiB.
JUBILEUMSSEMINAR
3. juni feiret Norsk Klimastiftelse våre første fem år. Det gjorde vi ved å invitere til et åpent jubileumsseminar på Litteraturhuset i Bergen i etterkant av stiftelsens årlige rådsmøte. Vi hadde inviter en rekke fagfolk og meningsbærere til å innlede under vignetten «Norges rolle i det globale grønne skiftet», deriblant noen av bidragsyterne som i jubileumsrapporten «Slik kan Norge gjøre en forskjell». Næringsliv, forskning, økonomi og forsikring var noen av innfallsvinklene, representert ved Bjørn K. Haugland fra DNVGL, sjeføkonom Jan Bråten, Eli Bleie Munkelien fra KLP, Nils A. Røkke fra SINTEF og Nina Strøm Christensen fra Sund Energy.
På jubileumsseminaret ble Anders Bjartnes takket for sine fem år som daglig leder i stiftelsen, styreleder Pål W. Lorentzen trakk særlig frem at Bjartnes hadde introdusert det norske folk for begreper som Karbonboble og Det grønne skiftet, det siste begrepet ble utarbeidet av Bjartnes selv og ble i høst for øvrig valgt til «Årets nyord» av Språkrådet.
RUNDBORDSMØTE MED INNOVASJON NORGE
Innovasjon Norge mobiliserte i vinter næringslivet og andre aktører i alle regioner og næringer til å diskutere innovasjon og omstilling i lys av klimautfordringen, behovet for blant annet energiomstilling og Norges store utfordring: «Å legge om motoren i egen økonomi, olje- og gassnæringen, og skape nye næringer, bedrifter og arbeidsplasser for å sikre finansiering av vår felles velferd», som det het det fra Innovasjon Norge. Prosjektet ble kalt #Drømmeløftet.
Innovasjon Norge ba Norsk Klimastiftelse om å legge til rette for at fornybarnæringene skulle ta del i #Drømmeløftet. I mars arrangerte vi derfor en rundbordskonferanse i lokalene til Innovasjon Norge, med blant andre Jens Ulltveit-Moe (Umoe) og Jon Dugstad (Intpow) som innledere. Anita Krohn Traaseth ønsket velkommen fra Innovasjon Norge. Innholdet i diskusjonene og innledningene ble bearbeidet og tatt med i Klimastiftelsens rapport «Fornybarnæringens drømmeløft» som kom i mars. Drømmeløftet ga oss mulighet til å komme i kontakt med en rekke nøkkelaktører, kapasiteter og grundere innen fornybar energi.
RUNDBORDSMØTE OM KLIMA OG IKT
I høst inviterte Norsk Klimastiftelse til et uformelt rundbordsmøte i Oslo med tema: IT og det grønne skiftet. Vi samlet 17 spesielt inviterte aktører som i løpet av et par morgentimer drøftet blant annet følgende problemstillinger: Hvordan kan økt bruk av IT-løsninger øke farten på omstillingen som skal gi oss mindre energibruk uten at tjenestene blir dårligere? Hvordan kan smart bruk av IT få fart på delingsøkonomien og dermed minske behovet for energi- og ressursbruk? Hvordan kan politiske myndigheter og det statlige virkemiddelapparatet bidra med for å legge til rette for IT som en klimaløsning?
I skrivende stund er vi i ferd med å følge opp rundbordsmøtet ved blant annet å identifisere og samle inn eksempler på særlig regler og regimer som fungerer som sandkorn i maskineriet og bremseklosser i en nødvendig omstillingsprosess.
ORGANISASJON
STYRET
Dette er styret i Norsk Klimastiftelse:
Pål W. Lorentzen (styreleder)
Arvid Nøttvedt
Kikki Kleiven
Erik Bøckmann
Ingrid Stange
Nils A. Røkke
Hans Petter Kildal (varamedlem – ny i 2015).
RÅDET
Stiftelsens råd består ved utgangen av 2015 av følgende institusjoner og selskaper:
Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Biskopen i Bjørgvin, BKK, Christian Michelsen Research, Eidesvik Offshore, EnergiRike, Fridtjof Nansens Institutt, G.C. Rieber Fondene, Hordaland fylkeskommune, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, Norges Handelshøgskole, Norges Naturvernforbund, NTNU, Partnership for Change, SINTEF Energi, Sparebanken Vest, Uni Research, Umoe, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.
Professor Olav Bjarte Fosso ble i 2015 valgt til leder av Norsk Klimastiftelses råd. Valget fant sted på Stiftelsens rådsmøtet i Bergen 3.juni. Fosso er til daglig professor ved Norge Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim og direktør for NTNUs strategisk tematisk satsing Energi.
Rådet i Norsk Klimastiftelse har en rådgivende funksjon og uttaler seg om stiftelsens strategi, prosjekter, regnskap og årsberetning, valg av nye medlemmer til styret og andre aktuelle saker.
ADMINISTRASJON OG ØKONOMI
Norsk Klimastiftelse har fire ansatte: Lars-Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anders Bjartnes (redaktør), Helene Frihammer (prosjektleder Klimapartnere Hordaland) og Anne Jortveit (prosjektleder for Klimafrokostene).
Hovedkontor, samt bistand til regnskapsføring og øvrig kontordrift, leies hos Bergen Næringsråd. Stiftelsen har også kontorplass hos Umoe i Oslo.
Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk Klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også inngått en samarbeidsavtale med BKK. I 2014 etablerte stiftelsen også samarbeidsavtaler med Umoe og Kavlifondet. Takket være støtten fra våre gode samarbeidspartnere har Norsk Klimastiftelsen hatt mulighet til å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig å belyse.
Stiftelsen arbeider kontinuerlig med å styrke den langsiktige finansieringen. Norsk Klimastiftelse sikter ikke mot å bygge opp en stor organisasjon, men aktivitetsnivået tilsier at det er nødvendig å sikre inntekter som kan bidra til å løfte den allmennyttige virksomheten stiftelsen driver i tråd med målsetningene som vedtektene definerer.
Stiftelsens årsberetning og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysund-registeret i tråd med vanlige regler.
