Klimastiftelsen oppsummerer 2016

Publisert: 22. desember 2016

Forrige årsskifte var preget av optimisme. Paris-avtalen var akkurat inngått. I 2016 har fremtidstroen blitt utfordret av en voksende uro og usikkerhet, særlig etter valget av Donald Trump som president i USA.

Hva nå med internasjonal klimapolitikk? Vil Trump holde frem med å fornekte klimavitenskapens kunnskap som president? Vil han trekke USA fra Paris-avtalen? Hva med satsingen på fornybar energi og elbiler som har funnet sted i USA under Obama? Og hvordan vil Kina og EU forholde seg til et USA som ikke lenger er en alliert i det globale klimastrevet, men som kanskje setter seg på sidelinjen eller aktivt motarbeider fremskritt?

En utvikling hvor fakta og kunnskap mister verdi i det offentlige ordskiftet er ikke bare skadelig for klimaarbeidet, det truer også demokratiet. Også i Europa og Norge har man i 2016 sett politikere forsøke å sanke stemmer på å fremstille klimaforskningens budskap som løgn og bedrag. Dette er svært skremmende.

Norsk Klimastiftelse tror på en opplyst og kunnskapsbasert offentlighet. Vi har et klart formål med arbeidet vårt, men vi er ikke agenter for enkle svar og løsninger. Klimastiftelsen er Norges grønne tankesmie – med oppdrag om å spre kunnskap og informasjon til et bredt publikum om klimaendringer, klimaløsninger og klimarisiko. I vedtektene er formålet definert slik:

«Stiftelsens allmennyttige formål er, gjennom egen virksomhet, herunder formidling av kunnskap og forslag fra anerkjente kunnskapsmiljøer, å bidra til tiltak – offentlige som private – som leder til redusert utslipp av klimagasser og redusert energiforbruk, ny teknologi og utvikling av nye energiformer. Tilsvarende kan stiftelsen arbeide for tiltak som svekker skadevirkningene av inntrådte eller fremtidige klimaendringer. Stiftelsen skal også fremme holdningsskapende arbeid for et bedre klima og miljø.Stiftelsen skal ikke ha erverv til formål.»

Klimapolitikk handler mye om detaljer, men også om viktige retningsvalgt i både økonomi og samfunn. I Klimastiftelsen tror vi at vi kan gjøre mest nytte for oss om vi bruker kreftene våre på å løfte frem de overordnede problemstillingene. Det gjenspeiles for eksempel i arbeid om norsk oljesektors fremtid i lys av klimapolitikken, utgivelser knyttet til Grunnlovens § 112, og spørsmål om hvordan Oljefondet best kan bidra til å forsere det globale grønne skiftet.

På de neste sidene oppsummerer vi året som har gått – og hvordan Norsk Klimastiftelse i 2016 har fylt rollen som publisist, entreprenør og politisk aktør. Du kan blant annet lese om nettmagasinet Energi og Klima som fylte fem år i år, og som får stadig flere lesere, hvilke rapporter Klimastiftelsen har gitt ut, møtene vi har arrangert og om Klimapartnere – et nettverk for konkret klimaarbeid på tvers av bransjer og sektorer. I en tid der nasjonal politikk ikke leverer i tråd med vedtatte mål, er det grunn til å glede seg over det som skjer «på bakken» – i bedrifter, byer og regioner. Her er det grønne skiftet kommet godt i gang.

PROSJEKTENE

ENERGI OG KLIMA

Norsk Klimastiftelses nettmagasin Energi og Klima ble startet i 2011 og kunne feire sine første fem år med et jubileumsarrangement på Internasjonalen i Oslo den 19. oktober. Energi og Klima skal være en møteplass der meninger utveksles og kunnskap deles, og har etablert seg som en viktig arena for debatt, kommentar og analyse om klima- og energispørsmål. Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. Energi og Klima opplever god leservekst.

Dette er de fem mest leste artiklene fra 2016 (per 20.desember):

1. Berøringsangsten som truer fremtids-Norge (av Terje Osmundsen)
2. Scenario 2030: Energistormakten Norge (av Terje Osmundsen)
3. Feil på feil om kull og gass (av Tore Killingland)
4. Klimavakten – utslipp per innbygger (grafikk)
5. Trump og klimapolitikk (av Kjetil Lund)

Energi og Klimas viktigste målgruppene er beslutningstakere og opinionsdannere innen politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner.

Et økende antall bidragsytere og skribenter bidrar jevnlig til Energi og Klimas spalter. De viktigste distribusjonskanalene er sosiale medier og det ukentlige nyhetsbrevet.
Redaksjonelt legger Energi og Klima vekt på å være tidlig ute med viktige saker på klima- og energiområdet. Innholdet er i hovedsak blogger og annet meningsbærende innhold, men også bakgrunnsstoff og nyheter.

Finansiell risiko knyttet til klima- og energiomstillingen er et tema der Energi og Klima var først ute i Norge. Redaksjonen lager også hver uke nyhetsoppsummeringen , der viktige saker på klima- og energifeltet blir omtalt.

Energi og Klima er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk Klimastiftelse. Styreleder er Tonny Nundal, mens Bente Kalsnes, Pål W. Lorentzen og Andreas Thorsheim er styremedlemmer. Anders Bjartnes er daglig leder og ansvarlig redaktør, mens Olav Anders Øvrebø er Energi og Klimas redaktør.

KLIMAPARTNERE

Klimapartnere Hordaland har siden 2014 vært Klimastiftelsens «operative» arm i klimaarbeidet. Klimapartnere samler private og offentlige aktører til felles innsats for reduserte klimagassutslipp og grønn forretningsutvikling.

Nettverket ble opprettet 4. juni 2014, etter modell fra Agder, med Hordaland fylkeskommune som tett støttespiller og hovedbidragsyter. Nettverket teller nå følgende 22 virksomheter: Angarde, ASKO Vest (ny i 2015), Asplan Viak, Atea, Avinor (ny i 2015), Bergen Energi (ny i 2015), Bergen kommune, BIR, BKK, Emisoft, Fjordkraft (ny 2016), Fylkesmannen i Hordaland, Grand Hotel Terminus og Hotel Augustin, Greenstat (ny i 2015), Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune, Høgskolen i Bergen (ny i 2015), Norsk Energi (ny i 2015), Norsk Klimastiftelse, Sparebanken Vest, Studentsamskipnaden i Bergen og Universitetet i Bergen.

Som Klimapartner forplikter man seg til å miljøsertifisere virksomheten, oppgi årlig klimafotavtrykk, innføre systematisk miljøstyring, betale medlemsavgift og forankre deltagelsen i toppledelsen. Nettverket representerer en møteplass der man deler kunnskap, verktøy og beste praksis på en systematisk måte og bygger nettverk på tvers av organisasjonene innen ulike tema relevant for klimautfordringene.

Klimaregnskapet til Klimapartnere Hordaland finner man her. Fra 2014 til 2015 reduserte Klimapartnere Hordaland sine samlede klimagassutslipp med 9,2 % (markedsbasert metode). Alle partnervirksomhetene oppfordres i 2017 til å minimum sette klimamål i tråd med Bergen kommune sine ambisjoner om en fossilfri by innen 2030. Klimapartnere Hordaland som prosjekt løper ut i sommeren 2017, men Hordaland Fylkeskommune har alt nå bestemt at prosjektet skal videreføres frem mot 2020.

Klimastiftelsen har i 2016 fått mange henvendelser fra andre regioner som ønsker å etablere Klimapartnere eller tilsvarende nettverk. På nyåret vil søsternettverkene Klimapartnere Troms og Klimapartnere Rogaland ha offisiell oppstart.

TOGRADER

2°C har siden 2012 vært Klimastiftelsens prosjekt for formidling av fakta- og forskningsbasert informasjon om klima og energiomstilling. Prosjektet består av den årlige rapporten 2°C og nettportalen tograder.no, der artikler publiseres løpende. På tograder.no presenteres også Klimavakten, som er en digital kunnskapsbank med data og grafikk om utviklingen på klima- og energiområdet.

Prosjektets hovedsamarbeidspartnere er Universitet i Bergen, Bjerknessenteret og NTNU.
«Nullutslipp haster» var tittelen på årets utgave av 2°C. Magasinet inneholder blant annet en omfattende artikkel der professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret oppsummerer hvor klimaforskningen nå står på ulike områder. Det er også tekster om solenergi, karbonfangst, elektrisk transport og ikke minst en bred presentasjon av aktuelle fakta og data – både om klimautslipp og utviklingen innen fornybar energi.

I alt 6000 papirutgaver ble distribuert til ulike mottakere rundt om i landet. En av de viktigste distribusjonskanalene for papirutgaven er storbybibliotekene.

Utgivelsen av årets 2°C ble markert med tre lanseringsarrangement: Frokostmøte i Oslo 29.november, frokostmøte i Trondheim sammen med NTNU 30.november og kveldsarrangement i Bergen den 1. desember.

Redaktør for årets utgave var Anders Bjartnes, mens Haltenbanken i Bergen i år som tidligere sto for produksjon og design.

KLIMA SOM FINANSIELL RISIKO

Finansmarkedsfondet ga i 2016 Norsk Klimastiftelse økonomisk støtte til allmennopplysningsprosjektet «Klima som finansiell risiko». Vi søkte om penger til dette prosjektet basert på talen «Breaking the Tragedy of the Horizon – climate change and financial stability» som Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney holdt høsten 2015. Der trakk han frem flere konkrete problemstillinger om finansiell risiko knyttet til klimautfordringen:

• Fysisk risiko – endringer knyttet til klimaendringer, tørke, flom ekstremnedbør og så videre.
• Ansvarsrisiko – at ofre for klimaendringer kan saksøke ansvarlige beslutningstakere i land og selskaper som har drevet virksomhet som forårsaker klimaendringer.
• Overgangsrisiko – endringer knyttet til forsterket klimapolitikk og ny teknologi som gjør at økonomien forandres (hva kan dette bety for eksempelvis verdivurdering av selskaper og for verdikjeder knyttet til energisektoren.)

Dette begrepsapparatet danner grunnlag for Klimastiftelsens arbeid med klimarisiko – som på mange måter er særlig aktuelle for oljelandet Norge. Prosjektet innebærer blant annet at stiftelsen i 2017 skal gi ut en rapport om emnet, som blant annet vil inneholde en ekspertundersøkelse vi har gjennomført i desember 2016. Vi skal også publisere og spre en rekke artikler knyttet til temaet – samt invitere til åpne arrangementer om emnet i Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo.

Referansegruppe for prosjektet som helhet er Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, Jeanett Bergan, leder ansvarlige investeringer i KLP, Nils A. Røkke, direktør for bærekraft ved SINTEF og Kjetil Lund, direktør for myndighetskontakt og klimapolitikk i Statkraft og leder for CICERO Climate Finance Advisory Board.

Norsk Klimastiftelse arbeider gjennom et Fritt Ord-finansiert prosjekt for å fremme debatt og kunnskapsdeling rundt Grunnlovens 112 i samarbeid med Universitetet i Oslo.

UTGIVELSER

RAPPORTER

Norsk Klimastiftelse har i 2016 gitt ut følgende rapporter:

Rapport 1/2016: Grå vinter: hva vil det bety å miste vinter med snø i store deler av Norge?

De kommende tiårene vil etter alt å dømme by på færre snødager og dårligere forhold for utøvelse av skisport i store deler av Norge. Hva vil dette bety? Rapporten, som er skrevet av Hilde Charlotte Solheim, søker å belyse disse spørsmålene gjennom intervjuer og analyser, basert på materialet i «Klima i Norge 2100» fra Norsk Klimaservicesenter (2015).

Rapport 2/2016: Oljeskatten i energiomstillingens tid: På tide med innstramminger? Del II.

Klimastiftelsens andre rapport om det norske oljeskatteregimet (første del ble utgitt desember 2015) viser blant annet at en rekke oljeselskaper, både norsk og internasjonale, har fått utbetalt milliarder i leterefusjon siden ordningen ble etablert i 2005, men aldri betalt en krone i skatt. Hvem disse selskapene er, og hvor store summer de har mottatt, kan du lese mer om i rapporten.

Rapport 3/2016: Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case

Professorene Beate Sjåfjell og Anita Halvorssen går gjennom en lang rekke juridiske problemstillinger knyttet til olje- og gassutvinning i Arktis. I tur og orden redegjør forfatterne for det relevante regelverket – og konkluderer med at storstilt olje- og gassutvinning i Arktis vil være lovstridig. Henrik Svart, Ole Henrik Olsen og Nils-Erik Flatø har bistått med oversettelse fra engelsk til norsk.

Rapport 4/2016: Kinas grønne revolusjon. Hva skjer på klima- og energifeltet i Kina – og hvorfor?

Hva skjer med Kinas økonomi? Hva er innholdet i den nye femårsplanen? Er kullforbruket på vei ned? Hva med CO₂-utslippene? Hva tenker Kina om fornybar energi? Hvordan rammes landet av klimaendringene? Dette er spørsmål du får svar på i rapporten «Kinas grønne revolusjon», skrevet av en rekke bidragsytere fra akademia og næringsliv.

Rapport 5/2016: Klimaendringer og klimarisiko. Klimastatus 2016. Klimafaglig bakgrunnsnotat

Skal vi nå klimamålene, må de globale utslippene av CO₂ kuttes med ca. 50 prosent frem mot 2030. Det gir lite rom for ny oljeutvinning. Det er en av konklusjonene til klimaprofessor Eystein Jansen i denne rapporten som oppsummerer kunnskap fra klimavitenskapen i lys av Paris-avtalen. Jansen beskriver også hvordan klimaendringene allerede observeres på jorden og i havet.

Rapport 6/2016: Pensjonspenger i energiomstillingens tjeneste

Livsforsikringsselskap og pensjonsfond trenger langsiktige og trygge investeringer. Nye, klimariktige infrastrukturprosjekt trenger solide investorer med lang tidshorisont. Artikler fra Idar Kreutzer, Pål Brun, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Oluf Ulseth og Anne Jortveit belyser hvordan pensjonskapital kan bidra til å nå klimamålene. Rapporten er utgitt i samarbeid med Finans Norge.

Andre utgivelser:

På vei mot fossilfri transport

Transportsektoren må bli utslippsfri om klimamålene skal nås. Hvordan er det mulig og hvilke næringsmuligheter ligger i omstillingen? Rapporten er utarbeidet gjennom våren 2016 og bygger på innspill fra en rekke aktører som har deltatt på arbeidsmøter. Det er Vestlandet som er rapportens hovedfokus, men nasjonale forhold berøres selvsagt også. Rapporten er utgitt i samarbeid med BKK og Sparebanken Vest.

2°C – Nullutslipp haster

2°C kom i 2016 ut for femte år – i et opplag på 6000. Publikasjonens formål er å gi beslutningstakere påfyll av essensiell kunnskap om klimaforskning og energiomstilling. Budskapet i 2016-utgaven er at fossil energi må fases ut fra alle sektorer i raskt tempo hvis målene fra Paris-avtalen skal kunne nås. Også i 2016 ble 2°C gitt ut i samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning, NTNU og Universitetet i Bergen.

ARRANGEMENTER

KLIMAFROKOST

Ved utgangen av 2016 gleder vi oss over at styret i Kavlifondet har besluttet å forlenge samarbeidsavtalen med Norsk Klimastiftelse med tre år. Avtalen innebærer at stiftelsen frem til og med 2019 skal arrangere minimum seks Klimafrokoster i året, primært i Oslo, men også andre steder i landet.

I 2016 har stiftelsen arrangert følgende Klimafrokoster, hvorav seks også er sendt direkte på ulike nettsteder:

• 12. januar i Oslo: Oljefondet og det grønne skiftet. I samarbeid med den franske ambassaden.
• 13. april i Oslo: Etter Paris: På tide å stramme til oljeskatteregimet og heller øke trykket på å fremme utslippsfrie næringer?
• 26. april i Bergen: Hvordan bør kommuner og investorer håndtere klimarisikoen? I samarbeid med Universitetet i Bergen.
• 31. mai i Oslo: Mer småskala og lokal kraftproduksjon: bra for klima og lokalt næringsliv, truende for tradisjonell energisektor?
• 15. september i Oslo: Pensjonspenger til det grønne skiftet? I samarbeid med Finans Norge.
• 29. november i Oslo: Om ny klima- og energiforskning, lansering av forskningsmagasinet 2°C.
• 30. november i Trondheim: Om ny klima- og energiforskning, lansering av forskningsmagasinet 2°C.

Det ble også arrangert Klimakveld i Bergen 1.desember med lansering av årets 2°C.

ORGANISASJON

STYRET

Dette er styret i Norsk Klimastiftelse:

Pål W. Lorentzen (styreleder)
Arvid Nøttvedt
Kikki Kleiven
Erik Bøckmann
Ingrid Stange
Nils A. Røkke
Hans Petter Kildal (varamedlem)

RÅDET

Stiftelsens råd består ved utgangen av 2016 av følgende institusjoner og selskaper:
Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Biskopen i Bjørgvin, BKK, Christian Michelsen Research, Eidesvik Offshore, EnergiRike, Fridtjof Nansens Institutt, G.C. Rieber Fondene, Hordaland fylkeskommune, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, Norges Handelshøgskole, Norges Naturvernforbund, NTNU, Partnership for Change, SINTEF Energi, Sparebanken Vest, Uni Research, Umoe, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

Professor Olav Bjarte Fosso (NTNU) har siden 2015 vært rådet leder.

Rådet i Norsk Klimastiftelse har en rådgivende funksjon og uttaler seg om stiftelsens strategi, prosjekter, regnskap og årsberetning, valg av nye medlemmer til styret og andre aktuelle saker. Rådsmøtet 2016 fant sted i Bergen 2. juni. Tema for møtet var «Klima, omstilling og Stortingsvalget 2017». Innledere var Ole Berrefjord (SenseNet), Petter Røkke (Sintef) og Erik Lunde (KrF).

ADMINISTRASJON OG ØKONOMI

Norsk Klimastiftelse har fire ansatte: Lars-Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anders Bjartnes (redaktør), Helene Frihammer (prosjektleder Klimapartnere Hordaland) og Anne Jortveit (prosjektleder for Klimafrokostene).

Hovedkontoret er lokalisert i Holmedalsgården 3 på bryggen i Bergen. ETG Management AS er Stiftelsens regnskapsfører. Stiftelsen har også kontorplass hos Umoe i Oslo.

Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk Klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også inngått en samarbeidsavtale med BKK. Kavlifondet har støtte Klimafrokostene siden 2014 – og har nylig forlenget samarbeidsavtalen frem til 2019. I 2016 mottok Norsk Klimastiftelse også grunnstøtte for første gang fra Klima- og miljødepartementet.

Takket være støtten fra våre gode samarbeidspartnere har Norsk Klimastiftelsen hatt mulighet til å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig å belyse.

Stiftelsen arbeider kontinuerlig med å styrke den langsiktige finansieringen. Norsk Klimastiftelse sikter ikke mot å bygge opp en stor organisasjon, men aktivitetsnivået tilsier at det er nødvendig å sikre inntekter som kan bidra til å løfte den allmennyttige virksomheten stiftelsen driver i tråd med målsetningene som vedtektene definerer.

Stiftelsens årsberetning og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysund-registeret i tråd med vanlige regler.