Publisert:
Vi er seks år unna 2030. Beslutningstakere på alle samfunnsområder burde jobbet på spreng med å få tempoet i energiomstillingen opp – og utslippene ned. Slik er det dessverre ikke.
Et år i motbakke
Det er ingen lett ferd vi har lagt ut på: Å redusere klimagassutslippene til nær null i løpet av noen få tiår er en utfordring som i seg selv krever vår fulle oppmerksomhet. Men virkeligheten byr på flere utfordringer samtidig. Globale kriser som pandemi, konflikter, krig og økonomiske nedgangstider kan raskt endre politiske prioriteringer og skape misnøye blant velgerne. Dette kan svekke støtten til partier som prioriterer klima og grønn omstilling.
Det er omtrent der vi står akkurat nå. Med en påtroppende Donald Trump i USA, et EU med et svakere «sentrum» både i parlamentet og Kommisjonen, og hvor ytre høyrepartier nå utfordrer regjeringsmakten både i Frankrike og Tyskland. Og i Norge er det i skrivende stund partiet som mener norsk klimapolitikk innebærer «selvskading» som har mest vind i seilene.
Klimapolitikken er inne i en motbakke, og dette skjer samtidig som kloden ligger an til å slå ny varmerekord i 2024.
Vi må huske at kostnadene ved ikke å handle i klimapolitikken langt overstiger kostnadene ved å handle nå. Skadene blir større, og utfordringene for fremtidige generasjoner mindre håndterlige, jo lengre vi venter.
…men energiomstilling kan ikke stoppes
Den grønne energiomstillingen kan bremses av politikere som Donald Trump eller Marine Le Pen, men ikke stoppe den. Da IEA-sjef Fatih Birol tidligere i høst presenterte status for fornybarutbyggingen, var et av budskapene at det meste av veksten innen sol og vind nå er økonomidrevet. Målet om å tredoble den fornybare energikapasiteten innen 2030 er fortsatt innen rekkevidde.
Innen transportsektoren fortsetter elbilsalget å øke, selv om nyhetsdekningen ofte antyder det motsatte. I årets elleve første måneder økte det globale elbilsalget med 25 prosent målt mot samme periode i fjor. Selv om salget av elbiler har gått tregere i Europa enn i andre markeder, er det ingen tvil om at fremtiden for transportsektoren er elektrisk. Som i kraftsektoren handler mye også her om økonomi: Bare det siste året har kostanden for batteripakker (Li-ion) falt 20 prosent.
Kina har bidratt til å drive veksten opp og kostnadene ned. Kina dominerer innen fornybare energiteknologier. Hvis USA og Europa ønsker å dempe kinesernes posisjon, er sterkere satsing svaret. Svekkes omstillingstakten i vesten, betyr det mer armslag for Kina.
Det store bildet viser at vårt fossilbaserte energisystem utfordres på flere fronter. Gass og kull taper markedsandeler til fornybar energi i kraftsektoren, mens elektrifisering tar ned oljeforbruket. Vi ser stadig eksempler på at avkarboniseringen er på vei inn med full kraft i flere sektorer, som når det kommer til oppvarming av boliger.
Vi rykker med andre ord stadig nærmere den dagen markedene for fossil energi ikke bare stopper å vokse, men begynner å falle. Kraften som ligger i det, kan vise seg å bli langt viktigere for farten i den grønne omstillingen enn politiske vedtak noen gang kan bli.
———–
I avsnittene under oppsummerer vi det viktigste fra Klimastiftelsens arbeid i 2024. Tusen takk til alle universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner som har stilt opp med kunnskap og fagfolk til vårt arbeid. Særlig takk til Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, Norges Handelshøyskole og Høyskolen på Vestlandet som er våre formelle akademiapartnere.
Og sist, men ikke minst: Tusen takk til våre hovedsamarbeidspartnere – Agenda Vestlandet, Eviny, Kavlifondet, Statkraft, KBN Kommunalbanken og SKL. Deres støtte er avgjørende for svært mye av vårt arbeid.
Klimastiftelsen tar temperaturen på Norges klimaomstilling
Norge har lovfestet mål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Innen 2050 skal utslippene være kuttet med 90–95 prosent.
Som part til Parisavtalen er Norge dessuten forpliktet til å skjerpe klimamålene hvert femte år og gjøre vårt for å begrense den globale oppvarmingen godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader. Målene i Parisavtalen kan bare nås med raske og varige utslippskutt. Først når utslippene er netto i null – altså når vi minst fjerner like mye som vi slipper ut – stanser temperaturøkningen.
De siste årene har Klimastiftelsen bygd opp klimaportalen tilnull.no. Her måler vi farten i Norges klimaomstilling: Hvor langt er vi unna klimamålene? Hvor fort bytter vi ut kull, olje og gass med fornybar energi? Hvor raskt vokser andelen elektriske biler, lastebiler og mopeder og hvor mye ny fornybar strøm bygger vi ut?
I 2024 har klimaportalen tilnull.no fått nytt design, mer innhold og flere og mer brukervennlige funksjonaliteter.
I november 2024 publiserte vi vår aller første der vi presenterer klimaomstillingsdataene og forklarer hva som går bra og hvor tempoet i omstillingen foreløpig er for sakte. I tilknytning til lanseringen presenterte vi også nøkkeltall i et webinar.
tilnull kvartalsrapport 3. kv. 2024
Utgitt 7. november
Hvordan ligger vi egentlig an i omstillingen til nullutslipp? Hvilke områder viser tilfredsstillende fremgang, og hvor kreves det langt kraftigere innsats? Rapporten forsøker å gi svar på disse spørsmålene.
Formålet med tilnull-arbeidet er å bidra til økt kunnskap og mobilisere endringsvilje.
Prosjektet er finansiert med støtte fra de allmennyttige stiftelsene Sparebankstiftelsen DNB, Agenda Vestlandet og Minor Foundation for Major Challenges.
Seks åpne Klimafrokoster og tiårsjubileum
Også i 2024 har Kavlifondet støttet prosjekt #Klimafrokost slik at vi har kunnet invitere til seks frokostarrangementer, ledet av nestleder i Klimastiftelsen, Anne Jortveit.
Formålet er formidling av forskning og kunnskap om klimakrisen og energiomstillingen og hvordan vi sammen kan løse disse store utfordringene.
Forskere, næringslivsrepresentanter, stortingspolitikere og andre med nyttig kunnskap bidrar med saklig formidling og i konstruktive samtaler. Vi filmer og sender frokostene direkte og har samlet oss et stort publikum fra hele landet. Frokostene fungerer også som en nyttig arena der folk treffes både før og etter for en liten matbit, samtale og kunnskapsdeling.
I oktober markerte vi det tiende året med prosjektet Klimafrokost.
Og i løpet av året har vi hatt følgende tema:
26. april i Oslo:
Klimakrisa til tross – ligger mye av «oljeeventyret» fortsatt foran oss?
Med Ola Kvaløy (professor ved UiS og medlem i Klimautvalget 2050), Magnus Takvam (politisk kommentator i Alltinget), Tord Lauvland Bjørnevik (samfunnsøkonom og rådgiver, WWF), Torgeir Stordal (direktør for Sokkeldirektoratet), Anne Karin Sæther (prosjektleder i Norsk klimastiftelse) og stortingsrepresentantene Lan Marie Berg (MDG), Mani Hussaini (Ap) og Nikolai Astrup (H).
30. mai i Oslo:
Klimakrisen og arealene – hvem bør bestemme over naturen og arealpolitikken i Norge?
Med blant andre Kjetil Schanke Aas (forsker ved CICERO Senter for klimaforskning), Christian Wilhelm Mohr (forsker ved NIBIO, divisjon for skog og utmark), Aud Tennøy (forskningsleder for byutvikling og bytransport ved TØI), Gro Sandkjær Hanssen (forsker ved OsloMet og medlem av Klimautvalget 2050) og Sigurd Rafaelsen (stortingsrepresentant Ap).
13. juni i Oslo:
Hva får resultatene av helgens EU-valg å si for EU som verdens viktigste klimapådriver?
Med blant andre Espen Barth Eide (utenriksminister, AP), Alf Ole Ask (Energi og Klimas Brusselkorrespondent), Catherine Banet (professor ved UiO og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt) og Astrid Sverresdotter Dypvik (forfatter og redaktør).
11. september i Oslo:
Må vi lete etter mer olje og gass for å sikre den norske velferden?
Med blant andre Knut Einar Rosendahl (professor ved Handelshøyskolen ved NBMU), Katinka Kristine Holtsmark (postdoktor UiO), Heidi Nordby Lunde (stortingsrepresentant, H) og Sindre Heyerdahl (kommentator, E24).
15. oktober i Oslo:
Snart ti år med Parisavtalen – hvor står vi og hva må vi gjøre de neste ti årene for å kutte nok utslipp?
Med blant andre Kikki Kleiven (klimaforsker og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning), Ellen Hambro (direktør i Miljødirektoratet), Anne Ekornholmen (politisk redaktør i Nationen) og Sigrun Aasland, (statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Ap).
29. november i Bergen:
Hva skal til for å få fart på karbonfangst og -lagring som klimaløsning?
Med blant andre Tsimafei Kazlou (doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen), Mona Mølnvik (forskningssjef i SINTEF), Sveinung Rotevatn (stortingsrepresentant, V) og Lars Ursin (forskningsredaktør i Norsk klimastiftelse).
Energi og Klima – nyheter og bakgrunn om klimapolitikken og energiomstillingen
Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Hver uke når vi ut til over 10.000 mottakere av nyhetsbrev, i tillegg til alle som leser artiklene våre på nettsiden.
Med nyhetsbrev som #fempåfredag, #COP29 og #Klimalederen dekker vi både vesentlige spørsmål i det globale nyhetsbildet og saker som er sentrale i den norske politiske debatten. Vi publiserer også mange eksterne bidrag. Gjennom Klimavakten formidler vi viktige fakta og data, mens ekspertintervjuene gir leserne innsikt i hvordan forskningen ser på viktige spørsmål knyttet til klimaendringer, klimapolitikk og energiomstilling.
I likhet med alt annet Klimastiftelsen gjør, er innholdet på Energi og Klima åpent for alle. Vi mener det er viktig å bidra til et opplyst offentlig ordskifte der kunnskapsbasert innhold er tilgjengelig for alle.
Våre støttespillere og partnere er viktige for finansieringen, sammen med gaver fra leserne. Energi og Klima tilbyr også annonseplass for virksomheter som ønsker å nå ut til vår leserkrets, for eksempel med stilling ledig.
Energi og Klima er et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastilftelse. Styret består av Lars-Henrik Paarup Michelsen (styreleder), Sidsel Norvik, Camilla Aadland, Benedicte Staalesen, Mathias Fischer og Stig Frode Opsvik. Anders Bjartnes er ansvarlig redaktør og daglig leder.
Podkasten for de som vil ha klima- og energikunnskap rett på øret
Podkastvert Kirsten Å. Øystese inviterer hver uke gjester eller benytter egne eksperter til å dele kunnskap og debattere viktige temaer og aktuelle saker til podkasten Energi og Klima. I 2024 har vi laget 45 episoder – og podkastene er lastet ned rundt 130 000 ganger i år.
Topp 5 mest lyttede episoder i 2024:
- – Blått hydrogen er ikke en død idé, med Nils Røkke, direktør for bærekraft i Sintef.
- Trump eller Harris? Valget vil ha en enorm betydning for klimaet, med Guri Bang, professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk.
- CICERO om klimafornektelse, klimaskepsis og motstand mot klimatiltak, med forsker ved Cicero, Marianne Aasen.
- – EUs grønne tog er på skinner, med Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.
- EU: Toppmøte, ministermøter, kjernekraftkrangling og COP-kompromiss, med Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.
Hør alle podkastene her. Selv om du alltid vil finne siste episode på nettsiden, er det enkleste for deg å abonnere på Energi og Klima. Helt gratis! Det gjør du enten i iTunes, Google Podcasts, PocketCast, Spotify, Podme, Podbean eller via RSS. Da finner nye episoder automatisk veien til ditt øre.
EU er viktig for Norge – og for Energi og Klima
I snart fire år har Energi og Klima hatt sin egen korrespondent i Brussel. Alf Ole Ask har i denne perioden løpende levert nyheter om hvordan EUs klima- og energipolitikk stadig utvikler seg. Ask reiser hjem til Norge til sommeren 2025, men Energi og Klima blir i Brussel.
Vi har gjennom 2024 arbeidet med å sikre finansiering for en videreføring av Brussel-satsingen, og nå i høst har vi startet rekrutteringen av en ny korrespondent.
Da vi startet dette prosjektet var det fordi vi så at store og viktige beslutninger om den norske klima- og energipolitikken påvirkes sterkt av det som skjer i EU. Gjennom EØS-avtalen og en rekke andre avtaler er Norge tett knyttet til EU. Mye av politikken som gjennomføres i Norge kommer fra Brussel, og EU er det viktigste markedet for norsk næringsliv.
Ved å være til stede i Brussel med en egen korrespondent, er vi tettere på. Det er få norske korrespondenter i Brussel og Energi og Klimas utsendte er den eneste som på heltid har ansvar for å dekke klima- og energifeltet – og den store omstillingen som er nødvendig for å bringe utslippene til null.
Gjennom samarbeidsavtaler med Dagsavisen, Nationen og TU.no når stoffet bredere ut enn vi klarer alene.
Energi og Klimas EU-korrespondent hadde ikke vært mulig uten støtte fra Fritt Ord og Agenda Vestlandet. I 2024 har vi også fått støtte fra Klimastiftelsen Umoe.
Forskningsformidling og samarbeid med akademia
Systematisk fakta- og forskningsformidling er en kjerneaktivitet for Norsk klimastiftelse. I et medielandskap som er fragmentert, hendelsesdrevet og der mange kjemper om oppmerksomheten, blir dette arbeidet spesielt verdifullt.
Vi intervjuer anerkjente forskere og eksperter fra etablerte fagmiljøer, og sikrer dermed at formidlingen er solid forankret i aktuell og etterprøvbar vitenskap. Slik får leserne våre et trygt grunnlag for å forstå komplekse spørsmål og ta informerte beslutninger.
Arbeidet er først og fremst organisert under prosjektet <2°C – med Lars Holger Ursin som redaktør. Prosjektets faglige samarbeidspartnere har i 2023 vært Bjerknessenteret for klimaforskning, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo.
Ryggraden i <2°C-prosjektet består av temanotater, der vi belyser aktuelle klimaproblemstillinger og klimaløsninger, og Ekspertintervjuer. I 2024 publiserte vi 40 ekspertintervjuer og to temanotater.
Topp 5 mest leste ekspertintervju i 2024:
- Kjernekraft: – Ulik forståelse av realismen (publisert 29. august 2024)
- Det bør koste å bygge ned natur (publisert 7. mars 2024)
- Fire ting vi må slutte med hvis vi skal nå klimamålene (publisert 21. februar 2024)
- Hvem skal bestemme over naturen? (publisert 25. januar 2024)
- Bare en femtedel av plasten i Norge resirkuleres (publisert 6. juli 2023)
Temanotatene:
Klima, natur og areal – 14 spørsmål og svar om arealbrukssektoren
Utgitt 10.april
Om hvordan måten vi bruker arealene våre på påvirker klimaet vårt, og hva vi bør gjøre – og ikke gjøre – for å sørge for at arealbruken vår gir mer opptak enn utslipp av CO₂.
Karbonfangst og -lagring og karbonfjerning: Muligheter og utfordringer
Utgitt 19. november
Om hvilken rolle karbonfangst og -lagring (CCS) og karbonfjerning (CDR) vil spille for at vi skal nå klimamålene våre, og utfordringene på veien.
Norsk oljepolitikk mot 2030 og 2050
Klimastiftelsen ønsker å utfordre de dominerende norske oljenarrativ, som at norsk velferd er avhengig av videre satsing på olje og gass. Det har vi gjort gjennom ulike aktiviteter i løpet av året.
Notat om oljeletingens betydning for velferd
På oppdrag fra Norsk klimastiftelse skrev økonomene Ådne Cappelen, Knut Einar Rosendahl og Emil Karlsen et faglig notat med tittelen «Leting etter olje og gass: Effekter på norsk økonomisk velferd”.
Økonomene konkluderte med at leting etter mer olje og gass har beskjeden betydning for velferden i Norge de nærmeste tiårene. Forskjellen på å lete og la være utgjør mindre enn ett års vekst i offentlig pengebruk. I praksis betyr dette at det velferdsnivået vi kan få i 2049 med leting, er et nivå vi kan få i 2050 uten leting. Notatet har vært tema for flere arrangementer, og bidro til debatt i media.
Leting etter olje og gass: Effekter på norsk økonomisk velferd
Utgitt 11. september
I notatet viser forfatterne at leting etter mer olje og gass vil ha en beskjeden effekt på norsk velferd fremover.
Hvor mye av oljeeventyret ligger fortsatt foran oss?
I dette prosjektet har vi også utarbeidet, presentert og distribuert en rapport som belyser og drøfter temaet: Hvor mye av «oljeeventyret» ligger fortsatt foran oss?
Hvor mye av «oljeeventyret» ligger fortsatt foran oss?
Utgitt 3. juli
Rapporten spør hvordan debatten om oljeeventyrets siste kapitler kan bli mer realistisk.
Petropraten
Vi startet en ny debattserie under navnet Petropraten, der vi drøfter ulike problemstillinger og argumenter fra olje- og gassdebatten. Hver gang møter to ulike politikere hverandre for en saklig samtale på scenen, ledet av prosjektleder i Klimastiftelsen, Anne Karin Sæther.
Se opptak fra de ulike pratene her:
- 27. august: Er norsk velferd avhengig av oljeleting? Med Hadia Tajik (Ap) og Mathilde Tybring-Gjedde (H)
- 23. oktober: Hvorfor påstår mange at norsk olje er klimavennlig – og har det noe å si? Med Terje Halleland (Frp) og Lars Haltbrekken (SV)
- 14. november: Krever krigen i Europa at vi leter etter mer olje og gass her i nord? Med Heidi Nordby Lunde (H) og Ådne Naper (SV)
- 4. desember: Trenger vi enda mer olje og gass for å klare den grønne omstillingen? Med Gro-Anita Mykjåland (Sp) og Ingrid Liland (MDG)
Webinar: Hva skal til for at Equinor drives i tråd med Parisavtalen?
12. desember inviterte vi til webinar hvor Australasian Center for Corporate Responsibility (ACCR) presenterte sin egen rapport: Equinor’s challenge: which way to Paris? (2024). Rapporten drøfter om Equinors virksomhet er i samsvar med Parisavtalen, og dessuten hvilke muligheter Equinor har for å tilpasse seg Paris-målene uten å utvanne aksjonærverdiene vesentlig.
Medvirkende i webinaret: Alex Hillmann (analytiker og ansvarlig for rapporten, ACCR ), Natasha Landell-Mills (partner, Sarasin & Partners) og Glen Peters (seniorforsker, CICERO Senter for klimaforskning). Anne Karin Sæther (prosjektleder i Norsk klimastiftelse), ledet webinaret.
Se opptak her.
Kunnskap til folkevalgte og ansatte i kommuner og fylkeskommuner
Skal vi lykkes med klimaomstilling er det viktig at folkevalgte i både kommuner og fylker har kunnskap om hvordan de kan bidra.
Hvordan kan en jobbe godt med klima- og naturpolitikk lokalt? I en webinarserie kalt folkevalgt-webinar deler kommunepolitikere og eksperter sine erfaringer og anbefalinger.
7. august:
Sitter lokalpolitikere med nøkkelen til mer solenergi?
Medvirkende: Mads Drange, ordfører i Suldal kommune, Svein Grotli Skogen, seksjonssjef for energikonsesjoner i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Harald Johansen, varaordfører i Nes kommune, Sølve Sondbø, seksjonssjef for grønn næringsinfrastruktur i Vestland fylkeskommune, og Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergi-klyngen.
7. august:
Finnes det gode prosjekter for vindkraft?
Medvirkende: Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, May-Lynn Osland, ordfører i Gulen, Tom Skauge, leder av Naturvernforbundet Hordaland og Petter Sortland, ordfører i Høyanger.
I 2024 har vi også sammen med KBN – Den norske stats kommunalbank – arbeidet fram og spredd kunnskap om hvordan kommunene kan bidra til omstillingen ved energieffektivisering og energiproduksjon. Samarbeidsprosjektet mellom Kommunalbanken og Klimastiftelsen ble etter tre år avrundet i sommer med et siste arrangement under Arendalsuka. Nytt felles treårig prosjekt om kommunens rolle blant annet når det gjelder klimatilpasning og arealforvaltning, starter i januar 2025.
- 15. februar: Webinar: Hva betyr Naturrisikoutvalgets anbefalinger for kommunene? Med blant andre Vigdis Vandvik (senterleder, CeSAM senter for bærekraftig arealbruk, UiB og medlem i det regjeringsoppnevnte Naturrisikoutvalget) og Kjersti Enger Dybendal (klima- og miljørådigiver i Kongsvinger kommune). Se opptak
- 13. august: Arendalsuka: – Det er vel nok natur? Med blant andre Vigdis Vandvik (UiB), Anders Lund (rådgiver i Arealplan i Larvik kommune) og Jannicke Trumpy Granquist, (adm. dir. i Kommunalbanken). Se opptak
Andre arrangementer og utgivelser
I samarbeid med andre har vi i året bak oss også arrangert flere åpne frokost- og kunnskapsmøter og konferanser:
- 14. mars: Fornybarkonferansen 2024. Norsk klimastiftelse var blant aktørene som lagde programmet til Fornybarkonferansen, og i tillegg var Klimastiftelsens Kirsten Øystese med og ledet årets konferanse.
- 15. mars: Frokostmøte med Brussel-korrespondent Alf Ole Ask. Sammen med Eviny inviterte vi til gratis frokostmøte om forventninger til EUs energipolitikk.
- 18. april: Har vi vilje og penger til et norsk havvindeventyr? Sammen med Universitetet i Stavanger inviterte vi til kunnskapsmøte om veien videre for havvind i Norge.
- 23. mai: Kunnskapsmøte med leder av FNs naturpanel. Sammen med Universitetet i Bergen inviterte vi til kunnskapsfrokost med Dr. Anne Larigauderie, generalsekretær i Det internasjonale naturpanelet (IPBES).
- 17. juni: En kostnadseffektiv klimapolitikk. Rapporten fra Klimautvalget 2050 skapte debatt. I dette notatet drøfter utvalgets leder Martin Skancke noen av innvendingene mot rapporten som har blitt reist fra faglig hold.
- 15. november: Norges vei til nullutslipp – hvordan ligger vi an (ett år før valget)? Sammen med LNU inviterte vi til frokostmøte om hvordan Norge ligger an i å nå nullutslipp, og hva ungdomspartiene tror løsningen er. Vi presenterte blant annet tilnull.no.
- 3. desember: På tide å innføre moms på elbiler. I dette notatet argumenterer Andreas Halse for hvorfor det er på tide å fase inn moms for elbiler.
- 10. desember: Norges vei til nullutslipp – hva vil næringslivet gjøre? Sammen med Universitetet i Stavanger arrangerte vi årets andre møte på Universitetsbiblioteket. Denne gangen var spørsmålet: Hva vil næringslivet gjøre for å bidra til nullutslipp?
Også i år var vi tilstede på klimafestivalen Varmere Våtere Villere. Foruten Norsk klimastiftelse står disse aktørene bak klimafestivalen: Universitetet i Bergen, NHH, HVL, Skift, Bergen Næringsråd, Umoe, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune.
Organisasjonen
Styret
Klimastiftelsens styre har i 2024 hatt følgende sammensetning:
- Birger Magnus, (styreleder)
- Kikki Kleiven
- Martin Skancke
- Asgeir Tomasgard
- Toini Løvseth
- Svein Roger Selle
- Marte Leirvåg
Toini Løvseth, Asgeir Tomasgard og Svein Roger Selle ble i 2024 gjenvalgt for to nye år som styremedlemmer, mens Marte Leirvåg ble valgt til nytt styremedlem.
Ingrid von Streng Velken, som kom inn i styret i 2018, takket i meldingsåret nei til gjenvalg som styremedlem.
Rådet
Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består av universiteter, høyskoler og forskningsstiftelser – tillegg til hovedsamarbeidspartnere. Rådet har i 2024 bestått av følgende medlemmer:
Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Oslo, Norges Handelshøyskole, Fridtjof Nansens Institutt, NTNU, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, SINTEF Energi AS, NORCE, Nordlandsforskning, Vestlandsforskning, CICERO Senter for klimaforskning, Høgskulen på Vestlandet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, NORSUS, Universitetet i Tromsø, OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for naturforskning, Vestland fylkeskommune, Kommunalbanken, Sparebanken Vest, SKL, Eviny og Umoe AS.
Professor Vigdis Vandvik (UiB) har siden 2023 vært leder av Rådet.
I forbindelse med rådsmøtet 11. april inviterte vi til åpent møte på Litteraturhuset i Bergen, med tema: Hva kan Norge lære av Danmark og Sverige?
Innlederne på dette møtet var Elin Lerum Boasson, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og CICERO og medlem i det svenske klimaråde, Brita Bye, dr.polit. i samfunnsøkonomi, forsker ved Statistisk sentralbyrå og medlem i det danske klimarådet, og Kristine Kopperud Timberlid, direktør for Innovasjon Norge i Danmark.
I tillegg bidro Guri Bang (NMBU), Ola Kvaløy (UiS), Tore Furevik (Nansensenteret), Martin Skancke (styret) og Vigdis Vandvik (UIB, rådsleder) i programmet.
Administrasjon og økonomi
Norsk klimastiftelse teller ved utgangen av 2024 åtte ansatte og like mange årsverk: Lars‐Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anne Jortveit (nestleder), Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør), Lars Ursin (redaktør for <2°C), Håvar Skaugen (IT-ansvarlig), Kirsten Øystese (prosjektleder), Anne Karin Sæther (prosjektleder) og Elise Mangersnes (kommunikasjonsrådgiver).
I tillegg har Energi og Klima AS – et selskap heleid av Norsk klimastiftelse – to ansatte: Alf Ole Ask (korrespondent i Brussel) og Benny Daniel Serukamba Matland.
Pål W. Lorentzen er spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse.
Hovedkontoret er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg har stiftelsen et avdelingskontor i Oslo.
Hagel AS er stiftelsens regnskapsfører.
Norsk klimastiftelse er Miljøfyrtårn‐sertifisert og medlem av Klimapartnere. Våre klima- og miljøregnskap legges ut på våre nettsider.
Vi vil avslutningsvis takke våre gode hovedsamarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig for å få fart på klimaomstillingen.
Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt formalisert samarbeidsavtale med Eviny. Kavlifondet har støttet Klimafrokostene siden 2014. I 2017 inngikk vi samarbeidsavtale med SKL og i 2018 ble også Kommunalbanken en hovedsamarbeidspartner. I 2023 ble Statkraft ny hovedsamarbeidspartner for Norsk klimastiftelse.
En oversikt over Klimastiftelsens finansiering finnes på denne siden.
Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysundregisteret i tråd med vanlige regler.