Publisert:
Bortsett fra Buskerud, Nordland og Rogaland, har alle fylkene i Norge satt egne klimamål. Stort sett er fylkenes klimamål mer ambisiøse enn statens.
I 13 av 15 fylker har klimagassutslippene gått ned siden 2009, og i seks fylker har utslippsreduksjonen vært på over 20 prosent. Fylkene som har redusert utslippene mest er Vestfold (-42,8 prosent), Oslo (-30,1 prosent) og Østfold (-28,9 prosent). Troms og Trøndelag er de eneste fylkene hvor utslippene har økt siden 2009.
Vil kutte utslippene hjemme
Mens Norge på nasjonalt nivå har benyttet kvoter for å oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser, har nær alle norske fylkeskommuner vedtatt mål som skal nås med utslippskutt hjemme.
Med unntak av Vestfold, er ikke fylkene i rute til å nå de vedtatte 2030-målene.
– Vestfold er eneste fylke som, gitt at de lykkes med å redusere utslippene like mye fremover som de har gjort de siste tre årene, kan nå målet sitt før 2030, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse.
Et problem er at fylkene mangler verktøy til å nå målene sine.
– En utfordring for mange fylker er at de har begrenset med klimavirkemidler. I Telemark kommer over 80 prosent av utslippene fra industrien, mens i Innlandet kommer 41 prosent av utslippene fra jordbruk. Disse fylkene vil være avhengig av samarbeid med statlige myndigheter og aktørene i næringslivet for å nå klimamålene.
Andre nøkkeltall fra rapporten
I tilnull kvartalsrapport følger vi Norges vei til nullutslipp gjennom å se på klimamål, energiomstilling og adferdsendringer. Her er noen nøkkeltall fra rapporten:
Klima:
- Norske klimagassutslipp er på vei nedover og er nå 14 prosent lavere enn da Parisavtalen ble signert i 2015.
- For å nå målet om 90-95 prosent lavere klimagassutslipp i 2050 sammenlignet med 1990, må norske utslipp i snitt reduseres med 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (mtCO₂e) per år. I 2023 gikk utslippene ned 2,3 mtCO₂e.
- Utslippene går ikke ned i alle sektorer. Sjøfart og fiske har for eksempel ennå ikke nådd utslippstoppen.
- Siden 2016 har klimagassutslippene fra cruiseskip økt med 70 prosent.
Energi:
- Ti år etter Parisavtalen bruker Norge stadig mindre olje, gass og kull, men omstillingen går ikke fort nok. Fossil energi utgjør ved inngangen til 2025 hele 46,9 prosent av samlet energibruk i Norge.
- Elektrifiseringen har de siste ti årene gått raskest i veitrafikken. I 2015 var 2 av 100 personbiler i Norge elektriske. Ved inngangen til 2025 var 27 av 100 personbiler elektriske.
- Bensinsalget ble redusert med 42 millioner liter, eller 25 prosent, fra 2023 til 2024.
- Strømforbruket til produksjon av olje og gass økte fra 10,3 TWh i 2023 til 11,5 TWh i 2024.
- Til tross for økt elektrifisering, har kraftutbyggingen nesten stoppet helt opp i Norge. I 2024 ble det satt i drift kun 278 GWh ny kraft i Norge.
Adferd:
- Utskifting av bilparken er godt i gang. Antall bensin- og dieselbiler ble redusert med nesten 97 000 kjøretøy i 2024.
- Vi kjører stadig flere kilometer med elbil, men bilbruken går ikke ned.
- I 2024 ble det gjennomført 800 000 flere flyreiser enn i 2023. Økningen skyldes kraftig vekst i utenlandsreiser.
- Forbruket av rødt kjøtt gikk ned fra 777 gram per person i uka i 2022 til 723 gram per person per uke i 2023. Det er fremdeles langt unna kostholdsrådet på 350 gram.
- Norske husholdninger sparer ikke på strømmen. I 2024 økte det sankede strømforbruket i boliger og fritidsboliger/hytter med 0,4 TWh sammenlignet med året før.
- Antall personer som søkte og fikk utbetalt støtte fra Enova til forskjellige energitiltak i egen bolig ble halvert i 2024.
Hva er tilnull kvartalsrapport?
Formålet med tilnull kvartalsrapport rapporten er å synliggjøre hvordan klimaomstillingen går: på hvilke områder man er i rute, og hvor omstillingen går for sakte. Rapporten presenterer data om utslipp, energiproduksjon og –forbruk og adferd.
Kvartalsrapporten kombinerer data som oppdateres sjelden med data som oppdateres raskt for å svare på spørsmålene: Hvordan ligger vi egentlig an i denne omstillingen, hvilke områder viser tilfredsstillende fremgang, og hvor krever det langt kraftigere innsats? Prosjektet er basert på offentlige data fra kilder som SSB, Miljødirektoratet og Statens Vegvesen, blant andre. Dataene i rapporten er også tilgjengelige på tilnull.no.
Prosjektet finansieres med støtte fra de allmennyttige stiftelsene Sparebankstiftelsen DNB, Minor Foundation for Major Challenges og Agenda Vestlandet.