Publisert:
Norsk klimastiftelse gir dag ut notatet «En kostnadseffektiv klimapolitikk». Kostnadseffektivitet er et svært sentralt begrep i det klimapolitiske ordskiftet, og Skancke peker på at forståelsen av hva som er kostnadseffektivt endres når målet ikke lenger er å redusere klimagassutslippene noe, men å fjerne så godt som alle utslipp.
Han skriver:
«I en verden som bare skal redusere noen utslipp, handler klimapolitikken om hvilke utslippskutt som skal tas. Når ambisjonen er å fjerne så godt som alle utslipp, handler det om når de ulike kuttene skal tas. Når ambisjonsnivået er begrenset, er det i mindre grad behov for å vurdere hvordan utslippskutt vil påvirke andre samfunnsmål, ettersom små utslippskutt ikke vil kreve en større omstilling av samfunnet».
Men det er ikke der vi er. I praksis er fjerning av nesten alle klimagassutslipp oppdraget både for politiske myndigheter og næringslivet. Da er det hele omstillingen som må være kostnadseffektiv, og da er brå endringer lite hensiktsmessig.
Skancke drøfter også fristelsen for land ved å prøve seg som gratispassasjer. Men som han slår fast, alle land kan ikke være gratispassasjer, i alle fall ikke samtidig.
For Norge – som så til de grader er avhengig av en regelstyrt verden – bør det være nær utenkelig å velge en slik strategi der det overlates til andre å gjøre jobben.