Nytt notat: På tide med moms på elbiler?

Den norske elbil-politikken har vært en ubetinget suksess. Ikke noe annet land har kommet så langt i overgangen til en utslippsfri bilpark som Norge.

En mann i dress står ved siden av et skilt på norsk som diskuterer avgiftspolitikk for elbiler.

Publisert:

Norsk klimastiftelse gir nå ut et notat om elbilpolitikkens videre utvikling, skrevet av Andreas Halse. Han foreslår i dette notatet at momsfritaket for elbiler gradvis blir avviklet.

Forslagene i notatet står for Halses regning. For oss i Klimastiftelsen er det viktig at politikerne tar godt informerte og gjennomtenkte beslutninger når de går løs på oppgaven med å kutte subsidiene.

Andreas Halse er gründer av batterifirmaet Battja. Han har vært leder av finansutvalget i Oslo bystyret, gruppeleder og miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Halse er utdannet økonom med en mastergrad i innovasjonsstudier.

I notatet fremhever Halse disse fire grunnene til at vi er kommet dit at vi kan fase ut subsidiene i Norge:

  • Prisene faller
    Elbilene har blitt klart billigere de siste årene, særlig i forhold til bensin- og dieselbiler. Dette kommer bare til å fortsette. Først og fremst på grunn av lavere batteripriser, men også på grunn av reguleringene i bilmarkedet som presser fram ny, grønn teknologi.
  • Utfasingen kan skje raskt
    Både ved å se på det raske prisfallet for elbiler, og ved å se på hva fagfellevurderte analyser viser, er det tydelig at elbilene tåler en relativt rask utfasing av subsidiene. Det er særlig tydelig i Norge, hvor avgiftene på bensin- og dieselbiler har gått mye opp de siste årene.
  • Klimagevinsten blir stadig mindre
    Det selger særs få fossilbiler i Norge. De få bilene som selges vil generere små utslipp. Prisen for å fjerne det resterende salget er ekstremt høy, og det er tvilsomt at det går uten forbud.
  • Pengene kan gi store utslippskutt andre steder
    Kostnadene ved elbilsubsidiene er enorme. I statsbudsjettet for 2025 er de beregnet til 49 milliarder. Det er en ganske teoretisk beregning, men det er ingen tvil om at verdien av subsidiene er på flere titalls milliarder. Til sammenligning har SINTEF beregnet at en omfattende enøk-plan for Norge krever 4 milliarder i årlig støtte, og skog- og naturvernorganisasjoner har samlet seg om et ønske om én milliard til skogvern. Vi kan få mye mer klimakutt av å vri subsidiene til områder som trenger dem mer.