Publisert:
Siden 2012 har magasinet <2°C kommet ut omtrent en gang i året med «siste nytt» om klimaendringene og energiomstillingen. Denne høsten utvider vi <2°C-porteføljen med et nytt og enklere format vi kaller temanotat der vi presenterer ett bestemt tema eller problemstilling.
I mange sektorer kjenner vi de fossilfrie alternativene godt, vi vet hva som må gjøres. Kull- og gasskraftverk må erstattes med vind-, sol- og vannkraft. Bensin- og dieselbiler må erstattes med batteridrevne kjøretøy.
Andre sektorer er langt mer krevende å avkarbonisere, slik som luftfarten. Mens flytrafikk over kortere distanser kan gå på batterier, er det på kort og mellomlang sikt vanskelig å se for seg noe annet enn forbrenningsmotorer på de lengre distansene.
Et alternativ som er lansert, er e-fuel, et drivstoff som fremstilles av hydrogen og CO₂ ved hjelp av fornybar elektrisitet.
En åpenbar fordel med e-fuel er at det kan brukes i forbrenningsmotorene som allerede er i drift, og kan omsettes der man i dag fyller bensin og diesel. En av de store utfordringene med e-fuel er at det krever mye energi å produsere.
I dette første temanotatet fra <2°C forsøker vi å gi en kunnskapsbasert fremstilling av e-fuel. Hvordan produseres det? Hvilke forutsetninger må være på plass for at det skal kutte utslipp? Hva er fordelene og ulempene? Finnes det marked for det? Krever det noe av politikken for at det skal bli lønnsomt?
Og er det verdt det, eller blir det bare en unødvendig omvei på reisen til nullutslippssamfunnet?
Det siste kan ikke vi gi svaret på, men forhåpentlig kan notatet hjelpe deg på veien til å gjøre opp din egen mening.
