Publisert:
CCS har i mange år vært et mye diskutert tema i Norge, og med åpningen av karbonlagringsanlegget Northern Lights i Øygarden har teknologien fått ny aktualitet. Dette prosjektet markerer et viktig skritt i utviklingen av en fullskala verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge.
Karbonfangst og -lagring (CCS):
Fanger CO₂ fra store punktutslipp som industri og kraftverk, og lagrer det permanent i geologiske formasjoner under bakken eller havbunnen. Dette hindrer CO₂ fra å nå atmosfæren.
Karbonfjerning (CDR):
Fjerner CO₂ direkte fra atmosfæren. Dette kan skje gjennom naturbaserte metoder som skogplanting eller teknologiske løsninger som direkte luftfangst (DAC), hvor man “støvsuger” CO₂ fra luften.
Åpningen av Northern Lights er også et uttrykk for en politisk ambisjon i Norge om å gjøre CO₂-lagring til en viktig klimaløsning fremover. Ikke bare for Norge, men for hele Europa.
Men hva er egentlig CCS og CDR, og på hvilke områder kan og bør de ulike metodene anvendes?
Muligheter og utfordringer
Festtaler er en ting, de praktiske realitetene er ofte mer komplekse. I dette notatet belyser vi både mulighetene og utfordringene ved CCS og CDR.
Det er ingen tvil om at CCS kan hjelpe oss med å redusere utslipp fra tungindustri som ellers er vanskelig å avkarbonisere. På samme måte kan CDR bli viktig for å fjerne eksisterende CO₂ fra atmosfæren, noe som vil være nødvendig om vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Nye CDR-teknologier som DAC og BECCS (bioenergi med karbonfangst og -lagring) viser i så måte lovende resultater.
CCS og CDR regnes som kostbare klimaløsninger, og implementering i stor skala vil kreve omfattende investeringer og politisk vilje. Teknologiske CDR-løsninger, som DAC, er dessuten energikrevende og forutsetter tilgang på fornybar energi for å være bærekraftige. Naturbaserte CDR-metoder, som skogplanting, krever på sin side store landområder, noe som kan komme i konflikt med matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold.
Finn svarene i temanotatet
Også i dette temanotatet lener vi oss på toppeksperter innen CCS og CDR, både norske og internasjonale, som for eksempel Sintef-forskningssjef Mona Mølnvik, professor Martin Fernø ved Universitetet i Bergen og Claire Curry, BloombergNEFs leder for teknologi, industri og innovasjon.
Vi håper vi har klart å lage et notat som du som leser finner interessant og lærerikt, og som gjør deg bedre i stand til å ta del i diskusjonene om CCS og CDR fremover. Klimastiftelsens mål er å bidra til en opplyst debatt og informerte beslutninger i møte med klimautfordringene.