Publisert: 19. november 2021
Fredag 19. november inviterte Norsk klimastiftelse til årets fjortende digitale #Klimakvarter. I det 15 minutter lange foredraget ga Trine Hvoslef-Eide fra NMBU en innføring i urbant landbruk. Last ned presentasjonen her.
Spørsmål og svar
Hva er urbant landbruk? Gi oss eksempler på hva som dyrkes og produseres.
Det er matproduksjon i urbane strøk. Smått og stort, inne og ute. Noen eksempler:
Det dyrkes sopp på kaffegrut i Oslo
Det dyrkes urter til restauranter.
Hobbydyrkere dyrker alt mulig.
Kan urbant landbruk gi betydelige bidrag i matforsyningen?
Ja, det vil kunne gi betydelige bidrag – anslått allerede i 2011 til å utgjøre 15-20%.
Er urbant landbruk noe mer enn en “gammeldags” kjøkkenhage?
Ja, dersom man tar i bruk det organiske kretsløpet og resirkulerer organisk avfall. Men det kan på mange måter sammenlignes med kjøkkenhage, med litt mer fancy utstyr for å dyrke f.eks.inne og på balkonger.
Bidrar det lokalt høyere CO₂ innholdet i byene til en raskere og bedre vekst for matplantene?
Skriv svaret her. det må være 3-4 ganger høyere i veksthus for å få optimal vekst, men ute tror jeg det er minimal effekt
Hvilke norske matplanter tåler byenes forurensning inkludert svevestøv best, med hensyn til vekst og produktkvalitet?
Skriv svaret her. komplisert spørsmål som det ikke kan svares kort på. Vi har sett på prydplanters evne til å tåle å vokse i veikantene, men ikke gjort forskning ( enda) på matplanters evne til å tåle f eks støv.
Hvor mye kan det monne til verdens matproduksjon? Kan det monne, eller er det mer sånn gøy å ha salat og urter fra taket, liksom?
Begge deler, det kan både monne og være gøy.
Hvilke vekster/produkter egner seg til urbant landbruk? Hva egner seg ikke?
Lettdyrkede grønnsaker som f.eks. salat, sukkererter, gulrøtter, hvitløk og beter av ulike slag. Kålvekster som får mye skadedyr er vekster som er mer krevende.
Utover kaloriene vi får fra produksjonen, er det andre gevinster å hente? Miljøgevinster?
Frukt, bær og grønnsaker er bra for helsen og bidrar med mange næringsstoffer som går utover kalorier og fiber. Miljøgevinster kan være at man med å dyrke gir større mengder jord som forsinker regnets reise til havet,. Dermed kan det hindre flom ved styrtregn.
Er det noen risiko involvert? Kan noe gå galt, kan maten forurenses, kan bygninger utsettes for stress av vekt fra landbruksanlegg, og så videre?
Bygninger og balkonger må tåle vekten av jord. Det utvikles stadig bedre og lettere jord basert på blanding av kompost og lettere materialer som leca og knust murstein. Forurensninger (f.eks. medisinrester, tungmetaller og bakterier) må vi være obs på. Dette er et tema vi skal forske på i 2022.