Karbonfangst og -lagring (CCS) og karbonfjerning (som CDR) er ifølge FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. For en del utslippskilder, som avfallsforbrenningsanlegg, er det vanskelig å se for seg andre løsninger for å bli kvitt utslippene.
CCS er en moden teknologi, men de høye kostnadene har til nå bremset utrullingen. Så hva skal til for at denne klimaløsningen blir tatt i bruk i et omfang som virkelig monner på utslippstallene? Og hva skal til for at Norge, som i år åpnet verdens første kommersielle anlegg for transport og permanent lagring av CO₂ under havbunnen utenfor Øygarden (Northern Lights), får en viktig rolle i fremveksten av et globalt CCS-marked?
Det var tema for vår Klimafrokost fredag 29. november i Media City i Bergen. Der spør vi også om blant annet:
- Hva er egentlig CCS og CDR, og hvor og hvordan kan teknologiene brukes som klimaløsning?
- Hva sier egentlig scenarioene til FN og IEA om CCS, og er de realistiske?
- Vi har hørt om CCS i flere tiår, hvorfor har det skjedd så lite til nå?
- Northern Lights er åpnet – hva er neste steg for den norske CCS-satsingen?
- Hvilken politikk trengs for å skape et marked for CCS?
Program:
Se nederst i saken.
Møteleder var Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse.
Vi takker Kavlifondet hjertelig for støtte til prosjekt Klimafrokost!