28. februar kl. 08-10 inviterer vi til #Klimafrokost på Grand Hotel i Oslo om Equinors klimaproblemer og statens strategi som eier.
Equinor produserer mer olje og gass enn noen gang. Selskapet farter verden rundt for å lete etter ny olje og gass, mens ambisjonene i det fornybare – tross offensiv markedsføring – fremdeles er forsiktige. Mens Equinor sikter mot en fornybarportefølje på 4-6 GW i 2026, er danske Ørsteds mål 20 GW i løpet av de neste fem år.
Gjennom eierskapet i Equinor har staten ansvar for at selskapet fremdeles investerer store penger i olje- og gassfelt internasjonalt. Men presset mot fossile selskaper om å investere i tråd med målene i Paris-avtalen øker. Anslagene for hvor lite olje og gass det kan være plass til i et 1,5-gradersscenario forteller oss om økende risiko for å ende opp med investeringer som blir verdiløse. I lys av energiomstillingen er det ikke sikkert at Equinor og staten som majoritetsaksjonær har sammenfallende interesser.
På Klimafrokosten spør vi:
- Hvordan kan Equinors portefølje vris for å harmonere bedre med klimamålene?
- Kan et krav til selskapet være at nyinvesteringer må skje i prosjekter som er et positivt bidrag til klimamålene – og ikke omvendt?
- Er det i statens interesse at Equinor pløyer ned store summer årlig på å lete etter olje verden rundt – eller er det først og fremst til fordel for kortsiktige aksjonærer og selskapets ledelse? Er staten bedre tjent med å kreve større utbytte?
- Hvilket handlingsrom har staten som storkapitalist og majoritetsaksjonær i Equinor? Hvilke alternativer har Norge/staten? Mer aktivt eierskap? Delvis nedsalg? Splitting i flere selskaper?
- Hva bør være hygienekravene til et stort sivilisert oljeselskap på 20-tallet og hvordan ligger Equinor an her?
- Hvor lønnsomme er Equinors investeringer pt. om vi lykkes med å nå 1,5-gradersmålet?
Arrangementet er gratis og er et samarbeid med vår støttespiller Kavlifondet. Vi serverer frokost fra klokken 07:30.
Velkommen!