#Klimafrokost: Hva betyr «netto nullutslipp» i 2050 for beslutninger og investeringer i dag?

Mål om netto null i politikk og næringsliv – og konsekvenser for beslutninger og investeringer i dag i privat og offentlig regi – er tema for vår Klimafrokost onsdag 17. mars klokken 08:30 – 10:00.

Stadig flere land setter seg mål om netto nullutslipp – i tråd med målene i Paris-avtalen. I EU har medlemslandene gjort netto nullutslipp innen 2050 til det overordnede målet for den grønne vekststrategien. Land som Storbritannia, Japan og Sør-Korea har forpliktet seg til det samme, mens Kina lover netto null innen 2060. Med Joe Biden som president er det forventet at netto null også blir amerikansk politikk. Også byer, regioner, investorer og selskaper lanserer netto null-mål, deriblant globale oljegiganter som Shell, BP og Total. 

Arrangementet er gratis og foregår via plattformen BigMarker, som ikke krever nedlasting av programvare. Som deltaker vil du ikke dele verken lyd eller bilde.

På Klimafrokosten spør vi:

  • Hva betyr egentlig netto null?
  • Hva er forskjellen på netto null og nullutslipp? 
  • Hva skal til for å klare netto null i 2050?
  • Hva innebærer netto null på kort sikt?
  • Hvor dyrt blir det å fange utslippene som ikke kuttes, og hvor realistisk er det å få dette til?
  • Hvordan forholder norsk politikk seg til at verden rundt går for «netto null»? 
  • Hvordan unngår man at mål om netto null ender med grønnvasking?
  • Hvordan vil netto null påvirke handelspolitikken?
  • Hva betyr det for Norge at Europa skal mot netto null – hva er utsiktene for norsk gass?

Innledere er blant andre: Glen Peters (seniorforsker, CICERO Senter for klimaforskning), Heidi Nordby Lunde (stortingsrepresentant for Høyre), Bjørg Sandkjær (bystyremedlem i Oslo og stortingskandidat for SP), Lars Erik Mangset (fagansvarlig klima, KLP), Astrid Hoem (leder i AUF) og Lars-Henrik Paarup Michelsen (leder i Norsk klimastiftelse).

Vi takker Kavlifondet for støtte til prosjekt #Klimafrokost.