Digital #Klimafrokost: Kan Norges superprofitt bidra til grønn omstilling i Europa?

Russlands angrepskrig på Ukraina og den russiske manipulasjonen av gassmarkedene gjorde at Norge i 2022 tjente rundt 1000 milliarder kroner ekstra på salg av olje og gass til Europa sammenlignet med 2021. Bør Norge omfordele deler av den krigsrelaterte superprofitten og bidra til at et Europa i krig og klimakrise kan få ytterligere fart på utbyggingen av fornybar kraft?

Informasjon
Tid
Sted
Digitalt

Norge tjente i 2022 rundt 1000 milliarder kroner ekstra på salg av olje og gass sammenlignet med året før. Årsaken kjenner vi: Russlands angrepskrig på Ukraina og den russiske manipulasjonen av gassmarkedene, som begynte lenge før selve krigen brøt ut.

Ut over en forpliktelse om å støtte Ukraina med 75 milliarder kroner fordelt over fem år, har ikke Stortinget vist noen vilje til å tenke annerledes om bruken av de ekstraordinære norske petroleumsinntektene.

Det er overføringer fra europeiske forbrukere og bedrifter som har gitt Norge den enorme inntektsøkningen det siste året. Ville det vært rimelig om Norge viste vilje til å omfordele deler av den krigsrelaterte superprofitten med et Europa som nå står midt i en krevende og kostbar energiomstilling?

På #Klimafrokosten i Oslo 20. april tar vi for oss Europas grønne energiomstillingen og diskuterer hvilken rolle norsk superprofitt kan spille for å få fart på omstillingen. Hvor stort er behovet for investeringer i den europeiske energisektoren? Hvilke tiltak og prosjekter kunne vært aktuelle for ekstraordinær støtte fra Norge og hvordan kunne dette best gjennomføres? Og hvilke land og regioner kunne det vært aktuelt å støtte?

Arrangementet skulle foregått på Grand Hotel i Oslo, men fordi ansatte der er tatt ut i streik blir dette arrangementet nå digitalt, Det blir likevel mulig å stille spørsmål underveis.

Vi takker Kavlifondet for støtte til prosjekt #Klimafrokost

Program

Innledning ved Ketil Fodstad, strategidirektør i Statkraft

Europa trenger mer fornybar energi – fort. EU-landene og Europaparlamentet er nå enige om å binde seg til å øke andelen fornybar energi til minst 42,5 prosent i 2030. Hvordan ser energimiksen ut i Europa nå? Hvor stort er behovet for fornybar kraft i Europa? Hvilke hovedutfordringer står Europa overfor i energiomstillingen i årene framover?

Innledning ved Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse

Europa i krig og klimakrise: Slik kan den norske superprofitten få fart på den grønne energiomstillingen i land med svak økonomi og med store kostnader knyttet til krigen i Ukraina.

Samtale med Alf Ole Ask, korrespondent i Brussel for Energi og Klima

Høsten 2022 het det at EU-kommisjonen jakter på olje og gass-selskapenes superprofitt. Hvordan vurderer europeiske ledere det faktum at Norge ufrivillig har profittert stort på Putins krig? Har diskusjonen endret seg etter at Norge i februar besluttet å gi 75 milliarder kroner til Ukraina over 5 år? Kunne superprofitten ha avhjulpet gapet mellom behov for ny fornybar energi raskt – og behovet for frisk investeringskapital?

Samtalepanel

Deltagere i samtalepanelet er blant andre Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker og medlem i Ekspertutvalget for nye kilder til klimafinansiering, Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV (Finanskomiteen), Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG (Næringskomiteen) og Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant for Høyre (Finanskomiteen).