På arrangementet tar vi utgangspunkt i Klimaomstillingsutvalgets analyser og forslag. Utvalget, som ble satt ned av Civita, WWF og Norsk klimastiftelse, var bredt sammensatt både politisk og faglig og fikk i oppgave å foreslå en ny petroleumspolitikk som legger til grunn at klimamålene nås. Utvalget anbefaler blant annet å begrense nye letelisenser, stramme inn oljeskatteregimet og å innføre en omstillingsavgift på norsk oljeproduksjon, samt å innføre tiltak som skal bidra til større verdiskaping og økte eksportinntekter fra fornybar energi, bioøkonomi, CCS og hydrogen.
Hovedinnleder på møtet er leder i utvalget, Kristin Halvorsen, som vil ta oss gjennom utvalgets analyser og forslag til ny politikk. (Halvorsen er direktør i CICERO og tidligere finansminister og kunnskapsminister for SV.)
Du får også høre refleksjoner fra regiondirektør i NHO Trøndelag, Tord Lien og leder i Technoport, Karianne Tung.
I et politisk samtalepanel forteller trønderske listetopper om hvordan de stiller seg til utvalgets analyse og forslag og hvilke grep de mener best vil lose Norge gjennom de omstillingene som vi står overfor. Her møter du Mari Holm Lønseth fra Høyre, Lars Haltbrekken fra SV, Per Olav Tyldum fra SP og Øyvind Håbrekke fra KrF.
Vi setter av god tid til spørsmål fra publikum.
Spørsmål og svar
Det er planlagt storstilt battericelleproduksjon i Norge. Battericelleproduksjon er svært energikrevende. Det er spådd et energiforbruk i 2050 på over 50 TWh/år. Hvor skal vi få kraften fra?
Kristin Halvorsen: Vi kommer ikke utenom om at elektrifisering krever mer fornybar kraft i Norge OG mer effektiv bruk av den kraften vi har. Vi må derfor løse arealkonfliktene langt bedre og folk som får slik utbygging nær seg – vindmøller/solceller må se at det er tatt hensyn til naturmangfold og at de får noen fordeler (inntekter) fra det.
Har Norge et innspill i forhold til EU’s taksonomi om at “grønne” skip allikevel skal regnes som “ikke-grønn” dersom de befrakter fossil energibærere?
Kristin Halvorsen: Jeg vet ikke helt hva Norge har spilt inn, men typisk dillemma for grønne løsninger – er et grønt skip grønt når det frakter fossilt? Lurt å belønne grader av grønt for å bidra til omstilling i riktig retning.
Den norske stat gir fremdeles leterefusjoner til olje- og gassektoren. Gitt et langsiktig risikobilde slik du presenterer, Kristin, bør ikke alle leterefusjonsmidlene gis til næringen for å støtte omstillingen mot bærekraftig energi? Norge må selvfølgelig gi hvis vi skal ta fra olje og gass, men hvorfor gir vi ikke slik at det blir lettere for næringen å omstille seg?
Kristin Halvorsen: Det kan jo være en god ide, men utvalget mente at de forslagene vi kom med er mer effektive for å redusere klimarisiko.
Den norske stat gir fremdeles leterefusjoner til olje- og gassektoren. Gitt et langsiktig risikobilde slik du presenterer, Kristin, bør ikke alle leterefusjonsmidlene gis til næringen for å støtte omstillingen mot bærekraftig energi? Norge må selvfølgelig gi hvis vi skal ta fra olje og gass, men hvorfor gir vi ikke slik at det blir lettere for næringen å omstille seg?
Kristin Halvorsen: Det kan jo være en god ide, men utvalget mente at de forslagene vi kom med er mer effektive for å redusere klimarisiko.
Det er merkeleg at energi- og energieffektivisering sjeldan eller aldri blir nemnt. Det blir konsekvent snakka om auka produksjon frå ma. vindkraft. Kvifor er det slik?
Lars Haltbrekken: Enøk potensialet er svært. 13 TWh bare i bygg. SV foreslo en skikkelig satsing på dette i forbindelse med klimameldingen, men fikk ikke flertall. Hvorfor Enøk får så liten oppmerksomhet er et godt spørsmål. Enova er vridd mer bort fra energieffektivisering og over på teknologiutvikling de siste årene. Vi tror det må satses mer på energieffektivisering igjen.
Med dagens oljeproduksjon vil det globale utslippsbudsjettet være oppbrukt før 2030 hvis vi skal nå 1,5 graders målet. Norge planlegger økt oljeproduksjon i samme periode. Hvordan henger det sammen?
Kristin Halvorsen: Hei – i regjeringas perspektivmelding regner de med at samlet norsk olje og gassproduksjon vil reduseres med 65 % fram til 2050 – så de forventer ikke økt produksjon. Men behovet for reduksjon kan være betydelig større hvis vi skal nå Parisavtalens mål – mange scenarier viser det!
Til Halvorsen. Legger merke til at ditt uvalgs anbefalinger er flertallsforslag der alle minus en stiller seg bak, men også at Heggelund er den eneste som ikke er enig i ett eneste av forslagene.
Kristin Halvorsen: Også Heggelund er enig i problembeskrivelsene, men du har rett – bred enighet om de fleste punktene.
Tord Lien ser bort frå at verda må slutte med fossil energibruk så fort som mogleg. Viss Noreg skal argumentere med at vi kan fortsette med fossil energiproduksjon fordi andre også gjer det, vil Noreg undergrave klimatoppmøtet COP26. Med denne haldninga er Parisavtalen død.
Tord Lien: Jeg argumenterer ikke mot at vi bør bidra både til å gjøre fossil mindre klimafiendtlig og at vi bør bidra til å erstatte klimafiendtlig energi med fornybar. Jeg argumenterer for at så lenge etterspørselen er høy så er vi nesten moralsk forpliktet til å fortsette å produsere.
Regjeringa hevdar at norsk olje- og gassproduksjon kan fortsette som før i og med at produksjonen vil avta pga. mindre tilgjengelige ressursar. Er det nokon som har lagt fram anslag for kostnad og mengde på kor store negative utslipp (CCS, biodrivstoff mm) og fornybar energi som må til for at dette skal kunne vere realistisk?
Kristin Halvorsen: Dette svarte jeg jo på muntlig – men utrolig viktig at du påpeker dette veldig viktige poenget!
Rederinæringen ber om statsstøtte til kondemnering av olje/gassforsyningsskip der det er overkapasitet. Ironisk at staten også har bidratt økonomisk til bygging. Er dette en forsmak på det som kan skje i selve olje/gassindustrien om 2–4 årtier?
Kristin Halvorsen: Det er jo sånne problemstillinger vi vil komme i hvis vi ikke i tide slutter å gjøre investeringer hvis vi lykkes i klimapolitikken! Dyrt!
En oppfølging av mitt tidligere spørsmål – det legges opp til økt produksjon i perioden 2020–2030, en periode som er kritisk når det gjelder å nå nasjonale og globale mål.
Kristin Halvorsen: Ja, det er et paradoks.
Er det en fare for at noen grønne krav og regler (som fossilfrie byggeplasser) ikke bare gir utslippsreduksjoner og en viss kostnadsøkning, men også en uønsket utvikling fra dagens mange (lokale) aktører til et oligopolpreget marked med få aktører og hovedsakelig utenlandske eiere, analogt utviklingen i apotekmarkedet de siste tyve år?
Kristin Halvorsen: Det koster noen investeringer som kanskje kan være krevende, men lokalt og kortreist må sørge for at de er mest miljøvennlig!