Undervisningsopplegg: Veien til nullutslipp: Hvordan ligger Norge an?

Elevene må først besøke nettstedet tilnull.no og finne svar på følgende spørsmål:

1. Hvordan har utslippsutviklingen i Norge vært siden 1990?
   I hvilke sektorer har utslippene gått opp og i hvilke sektorer har utslippene gått ned de siste årene og hvor har det ikke vært noen endringer?
2. Hvilke fylke står for de største utslippene og hva er de største utslippskildene i dette fylket?
3. Hvor langt unna 2030-målet er Norge om trenden de siste tre årene fortsetter?
4. Hvilke sektorer ligger best an til å klare målet om å halvere klimagassutslippene innen 2030?
5. Bruk, SSB, Miljødirektoratet og andre kilder og finn ut hva som kan forklare utviklingen i utslipp i Norge siden 1990.

UTDYP:

1. Skriv ned dine tanker og refleksjonene når du ser Norges utslipp av klimagasser over tid. 
2. Hva må Norge gjøre for å nå klimamålet for 2030?
3. Norges klimamål – hva kan du gjøre for å bidra til at Norges klimagassutslipp kuttes?  

Skriv et debattinnlegg om Norges klimamål der du argumenterer for hva Norge bør gjøre for å nå klimamålet.

I denne oppgaven skal elevene skrive en vitenskapelig tekst ut fra temaet «klimapolitikk». Deretter fagfellevurderer de hverandres tekster.

Elevene får prøvd seg på å gjøre greie for saksforhold, jobbe kritisk med ulike kilder, skrive drøftende i en vitenskapelig sjanger og følge formkrav. Teknikken er også bra for å oppklare misforståelser, og gjøre det tydelig for elevene hva de mestrer godt og hva de kanskje ikke helt skjønner og trenger mer hjelp til. Oppgaven krever lite forarbeid av læreren, men elevene må få tilstrekkelig tid til å utarbeide tekstene.

Elevene kan bruke tilnull.no og selv formulere en problemstilling som handler om norsk politikk for å kutte klimagassutslipp. Teksten kan for eksempel fokusere på hva som må til for å kutte klimagassutslippene fra en spesifikk sektor. Teksten skal følge vitenskapelige sjangerkrav, men kan tilpasses ulike publiseringskanaler (blogg, hefte, nettside).

Deretter skal elevene fagfellevurdere hverandres tekster. Spørsmål til fagfellevurderingen: Tar oppgaven opp de viktigste poengene? Er det gode kildehenvisninger? Kommer det frem hva som er fakta og hva som er påstander fra forfatteren? Er vanskelige begreper godt nok forklart?

Dette kan gjøres til et større prosjekt over en uke eller mer, eller til en kortere oppgave med 2×45 minutter til å skrive oppgave (mer om nødvendig, eventuelt som lekse), og 2×45 minutter eller lekse å fagfellevurdere, avhengig av tid og behov.

Dybdelæring:

• Skriv om teksten til et leserinnlegg og send det til lokalavisen eller lignende.

Tverrfaglig fokus:

• Skriv oppgaven på engelsk.
• Velg et emne som er relevant i naturfag og/eller geografi, og jobb med artikkelen på tvers av disse fagene.

I denne øvelsen skal alle elevene delta aktivt i diskusjonen. Øvelsen er god for å få frem forskjellige argumenter, diskutere og reflektere over egne syn. Øvelsen kan benyttes i mange forskjellige sammenhenger – for å engasjere, debattere og reflektere over et eller flere tema – og er samtidig veldig enkel å gjennomføre. Det eneste som trenger å forberedes er påstandene til diskusjon (forslag til påstander under). Man kan ha påstander innenfor et eget tema for å tilpasse diskusjonen om ønskelig.

Be alle elevene reise seg. Si at venstre delen av rommet betyr «ja» og høyre siden «nei». Midten av rommet er «vet ikke». Gå gjennom ulike påstander en og en. Her må elevene stille seg på den delen av klasserommet (ja, nei, vet ikke) de er mest enig i. Når elevene har valgt plass, kan man spørre noen fra hver side om å forklare hvorfor de står der.

Påstander:

• Å nå Norges klimamål for 2030 og 2050 vil være negativt for norske arbeidsplasser og norsk økonomi
• Norge bør forby salg av fossilbiler
• Norge bør stanse all produksjon av olje og gass innen 2050
• Det bør bli mye dyrere å forurense
• Det er urettferdig å bruke skatter og avgifter for å tvinge frem klimavennlig adferd, fordi dette rammer de som har minst
• Det hjelper ikke at Norge kutter sine utslipp hvis ikke alle andre land kutter mer

En enkel og engasjerende øvelse som krever lite forarbeid. Gir god muntlig trening, kan gjøre det lettere å ta ordet og snakke fag ved senere anledninger. Kan også skape forståelse og toleranse for andres holdninger og ståsted—siden en gjerne blir pålagt å argumentere for et gitt standpunkt.

Påstander (se eksempler under) skrives ned på kort, elevene deles i grupper, og hver gruppe trekker én påstand. To og to påstander er direkte motsatser. For eksempel to alternative klimaløsninger på samme problem. «Motsatsene» møtes så til debatt. Til slutt skal hele klassen velge ett av dem – eller et kompromissforslag – som «sin» klimapolitikk.

Forslag til tidsfordeling: Hver gruppe får 45 minutter på å forberede argumenter. Siden får hver gruppe maks. 5 minutter på å fremføre sine hovedargumenter, deretter fri diskusjon/ordskifte i 10 minutter.

Påstander:

Norsk olje og gass vil være en stor del av norsk økonomi i mange år fremover / Norge må stoppe petroleumsutvinning og omstille samfunnet til grønn industri.

Den norske velferdsstaten er helt avhengig av fortsatt olje- og gassutvinning i overskuelig fremtid / Velferdsstaten vil være avhengig av en rask omstilling bort fra fossilindustri.

Staten må gå foran med store investeringer i grønn teknologi og industri / Staten bør overlate det grønne skiftet til privat næringsliv.

I utbyggingen av fornybar energi, som vindturbiner, må nasjonale hensyn til behovet for fornybar energi gå foran hensynet til lokale interesser / Utbyggingen av fornybar energi, som vindturbiner, må avgjøres lokalt, på kommunenivå.

I denne oppgaven undersøker elevene relevante tema og finner frem til felles løsninger knyttet til bærekraftig utvikling. Øvelsen kan gjøres etter å ha arbeidet med et tema, eller som introduksjon til et nytt tema. Her må de øve på å presentere, vurdere og samarbeide. Opplegget krever lite forarbeid, og forberedelse av klasserommet kan gjøres med elevene for å få opp aktiviteten.

Del klassen inn i tre grupper. På forhånd deles rommet inn i tre stasjoner med bord og stoler—eller bare områder på gulvet. Hver stasjon har et eget tema: klimamessig bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. Dersom man har et overordnet tema for hele timen (se forslag til tema under), skal man på hver stasjon diskutere dette temaet i lys av stasjonens tittel. Hvilke utfordringer og løsninger er knyttet til temaet når vi tenker på det fra et klimamessig, økonomisk, eller sosialt perspektiv?

Én elev er «stasjonsleder» og skal bli på samme stasjon hele tiden. Resten av elevene skal rotere fra stasjon til stasjon. Stasjonslederen skal sørge for å lede diskusjonen, og at relevante ting blir notert ned. Gi elevene 10-20 minutter per stasjon, avhengig av hvor mye tid dere har tilgjengelig. Her skal de diskutere tema, og notere ned tanker og ideer på et ark eller en plakat (flippover). Når de har vært på alle stasjonene skal hver stasjonsleder kort presentere hva som har blitt diskutert på sin stasjon. Etterpå kan man drøfte i plenum.

Stasjonslederne kan bruke påstandene (se under) for å få i gang diskusjonen på stasjonen, om nødvendig.

Påstander:

Økonomisk vekst er ikke mulig om vi skal oppnå bærekraftig utvikling.

Norge har «verdens reneste olje».

Norsk gass er en viktig bro til fornybarsamfunnet.

Vi må bygge ut mer vindkraft i Norge.

Vi bør slutte å lyse ut nye leteblokker for olje- og gassutvinning.

Store veiprosjekter er riktige, selv om de ødelegger truede naturtyper.