Forord

I 2018 overrasket daværende konsernsjef Eldar Sætre med å foreslå at Statoil skulle bytte navn til Equinor. – Navneskiftet er en naturlig oppfølging av den strategien vi la i fjor, der vi la grunnlaget for skifte fra et fokusert oljeselskap til et bredt energiselskap. Norsk sokkel vil fortsatt være rygg­raden i vår virksomhet, i lang tid, sa Eldar Sætre våren 2018.

Fem år etter er det dessverre nødvendig å konstatere at skiftet lar vente på seg. I 2022 var 99,6 prosent av energien Equinor produserte fossil energi. Kun 0,4 prosent var fornybar.

Equinor har i egenskap av sin størrelse store muligheter til å påvirke tempoet i energiomstillingen og dermed muligheten til å nå Paris-målene. Hvor selskapet til enhver tid plasserer sine investeringsmilliarder har mye å si for hvor raskt fornybar energi kan erstatte fossil energi og hvor fort teknologiutviklingen på nye klimaløsninger går.

I norsk sammenheng har Equinor alltid vært i en egen liga når det kommer til omsetning og inntjening. Men de siste to årene har situasjonen likevel vært helt ekstraordinær – først forårsaket av Putins manipulering av energimarkedene, så krigen i Ukraina. I 2021 og 2022 endte Equinor med et resultat etter skatt på henholdsvis 10,0 og 22,7 milliarder dollar.

I Norsk klimastiftelse synes vi det er viktig å rette oppmerksomheten mot «de store pengene». Målet med dette notatet er helt enkelt å sette Equinor og selskapets prioriteringer på dagsorden – og invitere til debatt om spørsmål som angår hele det norske samfunnet og derfor burde vært diskutert mye mer:

• Utøver Equinor per i dag det lederskapet som klimakrisens alvor og Parismålene krever?
• I hvilken grad bidrar Equinors prioriteringer til å få fortgang i energiomstillingen og dermed øke muligheten til å nå klimamålene?
• Hva slags selskap ser dagens ledelse for seg at Equinor skal være i 2050?
• For politikerne, som forvalter 67 prosent av aksjene i Equinor på vegne av det norske folk, er spørsmålet dette: Hvilke rammevilkår bør Stortinget sette for Equinor og petroleumssektoren framover – i lys av klimakrisen og behovet for en rask og omfattende energiomstilling?

Om bare 26 år skriver vi 2050. Tiden vi har til å omstille oss til et samfunn med netto null klimagassutslipp er kritisk kort. Det er bakteppet når Klimastiftelsen nå inviterer til en informert offentlig samtale om Equinor og selskapets samfunnsrolle – i en kritisk tid for verdens energiomstilling.

Bergen, 18. oktober 2023

Redaksjon:
Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør)
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Anne Jortveit

Redaksjonsslutt: 19.10.2023

Ansvarlig utgiver:
Norsk klimastiftelse

Design | Haltenbanken / Håvar Skaugen
Illustrasjoner | Håvar Skaugen

Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Vi sprer kunnskap og ideer til et bredt publikum om klimaendringer og klimaløsninger. Målet er et samfunn uten menneskeskapte klimagassutslipp. Klimastiftelsen tror på åpenhet og samarbeid. I stiftelsens formelle nettverk sitter landets fremste universiteter, høyskoler og forskningssentre. Klimastiftelsen ble etablert i 2010 og har hovedkontor i Bergen.

Oppsummering og konklusjoner

Fornybar energi – en attåtnæring

Tekst: Lars-Henrik Paarup Michelsen

Olje er ute av selskapsnavnet, men ikke av kjernevirksomheten. Equinors energiproduksjon er fremdeles nesten utelukkende fossil.

Produksjonen av olje og gass lå i 2022 rett over 2 millioner fat oljeekvivalenter per dag (mfoe/dag). Det er omtrent dette nivået den samlede produksjonen har vært på siden 2018. Ser man på fordelingen mellom gass og olje, så har gassens andel økt etter at krigen brøt ut i Ukraina.

Når det kommer til produksjonen av fornybar energi til strømnettet og eget forbruk, så endte Equinors produksjon i 2022 på 1,649 TWh. Det er noe opp fra året før, men litt mindre enn både i 2020 og 2019. Det ble i fjor også produsert 1,012 TWh med gasskraft, slik at samlet kraftproduksjon utgjorde 2,661 TWh. Til sammenligning oppgir Equinor at de i 2022 importerte 6 TWh med kraft til anlegg under selskapets operasjonelle kontroll.

Equinor kunne ved utgangen av 2022 vise til en installert fornybarkapasitet på 0,6 GW (Equinors andel), nøyaktig det samme som i 2018.

For å gjøre oss i stand til å sammenligne den fossile energiproduksjonen med den fornybare, har Equinor på sin Sustainability Data Hub vekslet verdiene om til en felles valuta – Terajoule (TJ). Resultatet ser man i grafen under: Av en samlet energiproduksjon i 2022 på 4,27 millioner TJ, kom kun 16 050 TJ fra fornybar energi. Det gir en fossilandel på 99,6 prosent.

Hva er målet for 2030?

Equinor har ambisjoner om å øke installert fornybarkapasitet fra 0,6 GW til 12–16 GW innen 2030, noe som skal gjøre selskapet i stand til å produsere 35–60 TWh elektrisitet per år. Men veksten i det fornybare skal, ifølge Equinors siste årsmelding, skje samtidig med at man har en energiproduksjon fra olje og gass i 2030 på omtrent samme nivå som i dag. Det vil si rundt to 2 mfoe/dag. Klarer de begge mål, vil fornybar energi stå for 7–12 prosent av Equinors samlede energiproduksjon i 2030.

Equinor produserte 1,649 TWh fornybar strøm i 2022. I norsk målestokk er det på nivå med en middels stor regional kraftprodusent. Noe større enn Troms Kraft, men mindre enn Tafjord Kraft. Produksjonen til landets klart største fornybarprodusent, Statkraft, var i 2022 hele 37 ganger større enn Equinors.

Det aller meste av Equinors fornybarproduksjon kommer fra selskapets andel i havvindparkene Sheringham Shoal (40 prosent) og Dudgeon (35 prosent) i Storbritannia, og Arkona (25 prosent) i Tyskland.

Økningen i kraftproduksjon fra 2021–2022 skyldes i all hovedsak at solkraftverket Guañizuil IIA i Argentina hadde sitt første fulle driftsår i 2022.

Equinors investeringer går for det meste til fossil energi

Tekst: Lars-Henrik Paarup Michelsen

Fornybarinvesteringene øker mye fra et svært lavt nivå. 86 av 100 investerings­kroner gikk i 2022 til olje og gass.

Ingen andre norske selskaper er i nærheten av å ha samme økonomiske muskler som Equinor. Den sterke kontantstrømmen fra olje- og gassvirksomheten – som har vært ekstraordinær de siste årene som følge av Russlands krig i Ukraina – gjør det mulig for Equinor å bruke store beløp på nye investeringer.

I 2022 beløp Equinors bruttoinvesteringer seg til nesten 10 milliarder dollar. 14 prosent av dette (1,4 milliarder dollar) gikk til investeringer innen «fornybar energi og lavkarbonløsninger». Målet til selskapet er at denne andelen skal øke til 50 prosent innen 2030.

Bruttoinvesteringer dekker her både prosjekter som Equinor utvikler selv eller er partner på, og hele eller delvise oppkjøp. Det skiller heller ikke mellom investeringer finansiert internt eller eksternt (prosjektfinansiering).

På spørsmål om hva som menes med «fornybar energi og lavkarbonløsninger», oppgir Equinor at det er anlegg som produserer fornybar energi (per nå: vindkraft på land og til havs og sol), samt anlegg og løsninger som bidrar til avkarbonisering av energi eller industri (som CCS- og hydrogen-verdikjeder).

Equinor har ikke villet gi en fullstendig liste over hvilke enkeltinvesteringer i 2022 som summerer seg til 1,4 milliarder dollar, men oppgir at investeringer innen fornybar energiproduksjon beløp seg 1,3 milliarder dollar. Den absolutt største fornybarinvesteringen er havvind­prosjektet Dogger Bank i Storbritannia.

Investeringene i «lavkarbonløsninger» begrenset seg til 0,1 milliarder dollar i 2022. Selv om det er flere prosjekter innen CCS og hydrogen i porteføljen, så er det til nå ikke her investeringskronene har gått.

Equinor teller ikke investeringer i avkarbonisering av egen olje- og gassproduksjon, som for eksempel elektrifisering eller energisparingstiltak på sokkelen, som investeringer innen «fornybar energi og lavkarbonløsninger».

«Vi ønsker å være et ledende selskap i det grønne skiftet»

Tekst: Lars-Henrik Paarup Michelsen

Det skriver styreleder Jon Erik Reinhardsen og konsernsjef Anders Opedal i forordet til Equinors første Energiomstillingsplan som ble vedtatt av generalforsamlingen våren 2022.

Et av målene som løftes frem i planen er at å minst tyvedoble selskapets installerte fornybarkapasitet på åtte år, fra 0,6 GW i 2022 til 12–16 GW i 2030.

I årsrapporten for 2022 skriver Equinor at de er i rute til å nå dette. Sentralt står flere havvindprosjekter, deriblant Dogger Bank i Storbritannia. Når hele parken star ferdig i 2026 vil den være verdens største havvindpark med en samlet kapasitet på 3,6 GW og en forventet årlig produksjon på 18 TWh. Equinor eier 40 prosent av Dogger Bank. Den første strømmen fra Dogger Bank ble levert i begynnelsen av oktober 2023, men det tar altså ennå tre år før prosjektet er ferdig utbygd.

Selskapet arbeider også med utvidelsesplaner i tilknytning til eksisterende havvindparker, i tillegg til helt nye havvindprosjekter i USA. Det er også planer innen havvind i Polen, Japan, Sør-Korea, Frankrike, Spania og Vietnam, skriver Equinor i årsmeldingen. Hvordan den senere tids kostnadsutvikling innen havvind vil påvirke realiseringen disse planene, er vanskelig å si. Men mye har blitt dyrere enn forutsatt for noen år siden.

Det er viktig å være klar over at fornybarmålet til Equinor også kan nås gjennom oppkjøp av selskaper. I 2022 inngikk Equinor en avtale om å kjøpe 100 prosent av aksjene i danske BeGreen, en ledende utvikler av solenergiprosjekter i Nordvest-Europa. BeGreen har en prosjektportefølje på over 6 GW – som Equinor kan bokføre som sine om prosjektene blir realisert. Equinor eier også 16,2 prosent av aksjene i solkraftprodusenten Scatec.

Fortsatt fullt trøkk på olje og gass

Tekst: Lars-Henrik Paarup Michelsen

Equinors ambisjoner om å vokse i det grønne, er ikke ment å gå på bekostning av kjernevirksomheten: produksjon av olje og gass.

Fortsatt et oljeselskap i 2030

Tekst: Lars-Henrik Paarup Michelsen

Equinors omstillingsambisjoner, som forener satsing på fornybar energi med fortsatt høy produksjon av olje og gass, vil gi en fornybarandel på 7–12 prosent i 2030.

Equinor har som ambisjon å produsere rundt 2 millioner fat olje og gass om dagen i 2030. Det er på nivå med det selskapet produserte i 2022. I tillegg tar Equinor sikte på å øke egen fornybarkapasitet fra 0,6 GW i 2022 til 12–16 GW innen 2030. Det vil kunne gi Equinor en produksjon på 35–60 TWh med fornybar strøm per år.

Dersom Equinor lykkes med produksjonsmålene både innen det fossile og det fornybare, innebærer det at fornybarandelen av selskapets samlede energiproduksjon i 2030 vil øke fra 0,4 prosent i 2022 til 7–12 prosent, avhengig av om man bygger ut 12 eller 16 GW med fornybar strøm. Det er en betydelig forbedring, men fortsatt vil Equinor primært være et oljeselskap.

I grafikken under tar vi utgangspunkt i at selskapets olje- og gassproduksjon er på samme nivå som i 2030 som i 2022, mens fornybarkapasiteten økes til 12 eller 16 GW.

Kuttet egne utslipp med en firedel

Tekst: Anne Jortveit

Equinor kutter i utslipp i egen produksjon, først og fremst gjennom elektrifisering. Høye CO₂-kostnader gjør det i mange tilfeller lønnsomt for Equinor å investere i utslipps­kutt på norsk sokkel.

I 2018 var utslippene 15,1 millioner tonn CO₂, hvorav 13 millioner var i Norge. I 2022 var totale utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂, hvorav 11 millioner i Norge. I perioden har selskapet investert i utslippskutt i egen produksjon (Scope 1), i hovedsak elektrifisering. Her er noen av de viktigste tiltakene:

• I oktober 2019 kunngjorde selskapet at Johan Sverdrup-feltet fra og med 2022 skal forsyne feltene Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg med landkraft. Utnyttelse av kraft fra land til området skulle maksimeres ved å legge til rette også for delelektrifisering av Sleipner feltsenter, noe som ble besluttet i juni 2020.
• I april 2021 leverte Equinor og partnere en plan for å elektrifisere Troll Vest. Beslutningen omfattet delvis elektrifisering av Troll B-plattformen og full elektrifisering av Troll C i Nordsjøen.
• I oktober 2023 var Hywind Tampen i full drift, et prosjekt med en betydelig teknologiutvikling. 11 vindturbiner gjorde dette til verdens største flytende havvindanlegg. Gullfaks og Snorre ble de første olje- og gassplattformene i verden som fikk kraft fra havvind for å redusere egne utslipp. I 2019 bevilget staten ved Enova en støtte på 2,3 milliarder kroner til Hywind Tampen-prosjektet. Prosjektet ble mye dyrere enn forventet. Sluttregningen endte på åtte milliarder kroner.
• I desember 2022 søkte Equinor og partner OKEA om å elektrifisere Njord A – med virkning fra 2027.
• I august 2023 godkjente regjeringen Snøhvit Future-prosjektet som går ut på å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya fra 2030. Gassturbinene skal holdes i beredskap fram til 2033.

I juni 2022 ble det kjent at Equinor og partnere i Troll- og Oseberg-feltene hadde satt i gang en studie for å utrede en flytende havvindpark i Troll-området. Planen var at Trollvind skulle dekke det meste av behovet for kraft til å drive Troll- og Oseberg­feltene. Men våren 2023 ble prosjektet lagt på is på grunn av «høye kostnader og stram tidslinje».

Store utslipp når olje og gass brennes

Tekst: Anders Bjartnes

Utslippene når Equinors olje og gass brennes tilsvarer fem ganger Norges klimagassutslipp.

Equinors egne klimagassutslipp var i 2022 på 11,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e), mens utslippene når oljen og gassen brennes var på 243 millioner tonn CO₂e.

Equinors klimaregnskap gir detaljer om klimagassutslippene fra selskapets egen drift (Scope 1) og innkjøp av energi (Scope 2).

Equinor rapporterer også utslippene som oppstår når oljen og gassen brennes (scope 3). Det er her de virkelig store tallene kommer for dagen.

Forbrenningsutslippene (Scope 3) varierer med produksjonen, og har de siste årene ligget rundt 250 millioner tonn CO₂e i året. Dette tilsvarer omkring fem ganger Norges utslipp, slik det rapporteres i henhold til FN-regelverket.

Forholdstallet mellom utslipp i produksjon og forbrenning er også interessant. Utslippene er over 20 ganger så høye når oljen og gassen brennes, som når den produseres.

Det er i «regnskapsreglene» for føring av klimagassregnskap det fremgår hvilke utslipp som skal føres i de ulike kategoriene. Scope 1 er egne utslipp, knyttet til produksjon. Scope 2 handler om innkjøp av elektrisitet, mens Scope 3 refererer til utslippene som oppstår ellers i verdikjeden. For et oljeselskap som Equinor er forbrenningsutslippene den største kilden til utslipp på denne posten, men Equinor rapporterer også utslippene fra maritime operasjoner – fartøyer som er i Equinors tjeneste verden over – og forretningsreiser.

Derimot rapporterer Equinor ikke utslippene som er knyttet til produksjon av eksempelvis borerigger og supplyskip, eller utslippene som oppstår når disse fraktes verden rundt – for eksempel fra et verft i Korea til et felt i Norge. Dette er ofte store stålkonstruksjoner på titusenvis av tonn. Både produksjon og transport av produksjonsinnretninger betyr at det oppstår store klimagassutslipp.

Sorte hull i Equinors omstillingsplan

Tekst: Anne Jortveit

Hvordan kutte utslippene som oppstår når sluttbruker brenner oljen og gassen? Her mangler Equinor troverdige svar, mener eiere.

Equinor har i flere runder lansert ambisjoner om hvordan selskapet skal drive i henhold til målene i Paris-avtalen. I så måte er selskapets store problem CO₂-en som slippes ut når oljen og gassen brennes. Denne utgjør 95,3 prosent av selskapets totale utslipp (Scope 1, 2 og 3 – se faktaboks). I 2022 utgjorde Scope 3-utslippene 243 millioner tonn CO₂.

I 2022 la Equinor fram sin første energiomstillingsplan, der selskapet redegjør for sine klimamål som kan oppsummeres slik:

• Halvere klimagassutslippene fra egenopererte felt innen 2030 sammenlignet med 2015-nivå, hvorav 90 prosent skal realiseres gjennom absolutte utslippskutt.
• Allokere mer enn halvparten av årlige bruttoinvesteringer til fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030.
• Redusere netto karbonintensitet, inkludert utslipp fra bruk av solgte produkter, med 20 prosent innen 2030, og 40 prosent innen 2035. I 2050 skal Equinor være et «netto null»-selskap.

Det første målet er oversiktlig og håndterbart, det vil i stor grad kunne bli nådd gjennom elektrifisering av oljeinstallasjonene. Det er når det gjelder utslipp fra bruk av den oljen og gassen Equinor selger til sluttbruker at omstillingsplanen oppfattes som uklar.

Equinors mål om netto null innen 2050 er ikke et rent utslippsmål, men et karbonintensitetsmål. Karbonintensitet er et tall på utslipp per produserte enhet. Equinor måler karbonintensiteten ved å dele selskapets utslipp fra hele verdikjeden (scope 1, 2 og 3) med energiproduksjonen. Målet er at karbonintensiteten skal reduseres 20 prosent innen 2030, 40 prosent innen 2035 og 100 prosent innen 2050. Referanseåret er 2019. En svakhet med Equinors omstillingsplan er at den mangler konkrete mål for faktiske utslippskutt i Scope 3, altså de utslippene som oppstår når sluttbruker brenner oljen og gassen. Equinor er også svært lite konkrete i omtalen av hvordan de skal nå «netto null», utover å peke på økt opptak og lagring av CO₂. Planen framstår uklar og vrien å etterprøve.

Det er dette aksjonærene Storebrand og KLP påpekte i sine tilbakemeldinger på Energiomstillingsplanen, omtalt i DN i mai 2022. Jan Erik Saugestad, konserndirektør kapitalforvaltning i Storebrand, sa det slik:

– Vi opplever imidlertid at planen har svakheter som ikke svarer på våre forventninger og som ikke gir gode nok svar på hvordan selskapet skal bidra til faktiske kutt i utslippene.
– Med dagens plan vil selskapet kunne øke sine totale utslipp, så lenge de investerer i fornybar energi. Vi ønsker en ambisjon på totale utslipp, inkludert scope 3.
– Med unntak av produksjonsutslipp frem til 2030, viser ikke planen hvordan selskapet forventer at absolutte utslipp fra produksjon og bruk vil utvikle seg frem mot 2050.

Våren 2023 skrev en rekke finansinstitusjoner – inkludert Storebrand, Danske Bank og KLP – et felles brev til Statsministerens kontor om Equinors omstillingsplan og at selskapet ikke gjør nok. En representant for Equinors eiere – senioranalytiker for ansvarlige investeringer i KLP Arild Skedsmo – uttalte følgende i E24:

– Vi i KLP Kapitalforvaltning er først og fremst bekymret for at Equinors energiomstillingsplan mangler klare mål for hvordan selskapet skal redusere det som kalles scope 3-utslipp, som er utslipp som følge av at olje og gass forbrennes. Slike mål er avgjørende for å kunne vurdere om utslippene reduseres i tråd med målene i Parisavtalen.

Slik Equinor presenterer sin omstillingsplan, er tanken at energiproduksjon uten utslipp over tid skal utgjøre en stadig større andel av totalen. På den måten reduseres «netto karbonintensitet», som er begrepet som brukes. Men så lenge Equinor selger olje og gass som brennes, vil det være utslipp knyttet til dette. De blir ikke borte selv om Equinor produserer like mye fornybar energi.

Det er dette som er kjernen i KLP og Storebrands kritikk mot Equinors omstillingsplan.

For at et selskap skal være netto null i 2050, må økt opptak eller lagring av CO₂ tilsvare mengden utslipp som forbrenningen forårsaker.

Faksimile fra Equinors energiomstillingsplan

Hva kan vi forvente av et sivilisert selskap?

Equinor er et sivilisert selskap fra et demokratisk land med den norske stat som majoritetsaksjonær. Derfor må det forventes at Equinor, som investerer i virksomhet med lang ledetid og planer for produksjon i flere tiår, kan gjøre rede for hvordan selskapet skal håndtere utslippene. Dette gjelder også fra Scope 3-utslippene i 2050. Det er året målene i Parisavtalen skal være nådd. Her mangler Equinor troverdige svar.

I tillegg tar Equinor i sin energiomstillingsplan en rekke forbehold som i praksis betyr å legge ansvaret over på politiske myndigheter både i Norge og i andre land hvor selskapet opererer:

«For å levere på omstillingsstrategien må de nødvendige rammevilkårene være på plass, og vi må ha støtte fra politikere.»

«Raske reduksjoner av utslipp fra egenopererte olje- og gassfelt og -anlegg i Norge avhenger av tilgjengeligheten av, og tilgangen til, elektrisitet.»

«Våre ambisjoner om å fortsette å bygge opp vår globale fornybar- og CCS-portefølje forutsetter at myndighetene får på plass de nødvendige tillatelse- og skattesystemene, og gjør områder tilgjengelig både for havvind og karbonlagring.»

«Planene våre om å bygge ut lavkarbonløsninger avhenger av støtte fra nasjonale og lokale myndigheter og deltakelse fra andre selskaper langs verdikjeden.»

«Vi er også avhengig av at myndigheter framskynder utviklingen og integreringen av nye teknologier, både direkte gjennom forskning og utvikling og gjennom bruk av karbonprissystemer, løsninger som bidrar til utslippskutt.»

Det er uten tvil slik at politiske rammer er viktige. Politiske myndigheter kunne for eksempel krevd karbonfangst og -lagring på Melkøya. Politikerne kan også forlange at selskapet ordner opp i utslippene på sokkelen selv – for eksempel ved å bygge havvind som jo Equinor selv planla gjennom det skrinlagte prosjektet Trollvind. Dette vil være dyrere enn å hente strøm fra land, men Equinor og den øvrige oljebransjen har stor betalingsdyktighet.

Dessuten: Med den gigantiske investeringsmuskelen Equinor har – ikke minst etter at selskapet har blitt ufrivillig krigsprofitør etter Russlands angrep på Ukraina – kan Equinor selv investere mer i å framskynde utviklingen og integreringen av nye teknologier og ny fornybar kraft.

Det kan tenkes at mer satsing på solenergi og mer desentral energiproduksjon både kan gi selskapet større vekstmuligheter og redusere den politiske avhengigheten av at det «slår til» med havvind eller karbonfangst i et ganske lite antall land.

Det store spørsmålet her er om Equinor er rigget for en slik jobb, både når det gjelder kompetanse og kultur. Er samfunnet er bedre tjent med at staten som majoritetsaksjonær forlanger et større utbytte og plasserer investeringsmidlene hos andre?

Dette er spørsmål regjeringen og Stortinget i større grad må gripe fatt i de nærmeste årene.

Equinor og energiomstillingen: Fortsatt på aspirantstadiet

Tekst: Anne Jortveit

Investeringer i klimaløsninger har vært sparsomme siden Statoil ble Equinor. Innen det grønne har selskapet først og fremst satset på havvind og litt solenergi.

Byttet av navn fra Statoil til Equinor skapte debatt da konsernledelsens forslag kom på bordet våren 2018. Sommeren 2018 skrev daværende kommunikasjonsdirektør i selskapet, Reidar Gjærum, et innlegg i DN der han forklarte behovet for blant annet droppe «oil» i navnet:

– Vi så at persepsjonen av selskapet hang etter den utvikling vi faktisk var inne i, og at navnet fungerte som en bremsekloss for dialog med viktige målgrupper.

– Vi har valgt et navn som forteller om en aspirasjon om å være med å forme en fremtid, være konkurransedyktig også i et lavkarbonsamfunn. Som en karboneffektiv produsent av olje og gass, men også som en stor leverandør av energi fra vind og sol, skrev Gjærum.

Før navnebyttet hadde Statoil begynt å omtale seg som et «bredt energiselskap». Fra nå av skulle ikke Statoil-navnet stå i veien for kommunikasjonen om selskapets grønne langtidsplaner.

Drøye fem år etter navnebyttet, ved utgangen av 2022, var kun 0,4 prosent av energien Equinor produserer fornybar energi. Resten var fossil energi. I 2022 utgjorde Equinors bruttoinvesteringer ca. 10 milliarder dollar, mens 1,4 milliarder dollar ble brukt på «fornybar energi og lavkarbonløsninger».

I lys av dette er det rimelig å hevde at Equinor fremdeles er på aspirantstadiet når det kommer til grønt skifte og energiomstilling.

Men om investeringene i klimaløsninger de siste fem årene i kroner og øre framstår som sparsomme, mangler det ikke på markedsføring av smått og stort av «grønne» investeringer og initiativ. Siden 2018 har selskapet sendt ut en imponerende mengde pressemeldinger om små og store nyheter. En del handler om konkrete fornybarinvesteringer, men i mange tilfeller er substansen ganske løs.

Viktig innen havvind, men politikkavhengig

Equinor har tatt en posisjon innen havvind, en klimaløsning som er tungt avhengig av politikk i form av arealer, lisenser og økonomiske støtteordninger. Følgelig tar det tid å utvikle nye prosjekter. Viktige milepæler og prosjekter innen havvind beregnet for salg i kraftmarkedene:

• Hywind Scotland (UK): Verdens første flytende vindpark åpnet i 2017. Testanlegget med sine fem turbiner er utviklet av Equinor med sikte på å kunne realisere lønnsomme, flytende vindparker i stor skala. Equinor eier 75 prosent, installert kapasitet er på 30 MW.
• Sheringham Shoal (UK): Her er selskapet operatør og eier 40 prosent. Parken består av 88 vindturbiner og ble åpnet i 2011. Installert kapasitet: 0,317 GW.
  Dudgeon (UK): Her er Equinor operatør og eier 35 prosent. Parken består av 76 turbiner og ble åpnet i 2017. Installert kapasitet: 0,402 GW. Det foreligger utvidelsesplaner både for Sheringham Shoal og Dudgeon.
• Dogger Bank (UK): Equinor eier 40 prosent. Produksjonen startet i oktober 2023. Når prosjektet med alle tre byggetrinn står helt ferdig i 2026 vil dette være verdens største havvindpark med 277 bunnfaste turbiner. Installert kapasitet: 3,6 GW, nok til å forsyne seks millioner britiske hjem.
• Arkona (Tyskland): Equinor eier 25 prosent. Parken består av 60 turbiner, lokalisert i den tyske delen av Østersjøen. Åpnet i 2018. Installert kapasitet: 0,385 GW.
• Empire Wind 1 og 2 og Beacon Wind 1 (USA): Equinor har sikret seg flere store havvindlisenser i USA, som skal forsyne staten New York med fornybar strøm. Equinor og bp eier 50 prosent hver. Samlet installert kapasitet er 3,3 GW. Prosjektene har blitt mye dyrere enn ventet. Equinor forhandler med myndighetene om mer støtte, men utfallet er uklart.

Innen havvind er noe av Equinors forretningsidé å utvikle nye prosjekter og deretter selge andeler av disse. Denne typen nedsalg gjør at Equinors fornybarandel synker, men utviklingen av prosjektene er selvsagt viktig fordi de like fullt bidrar til å bringe mer fornybar kraft inn i markedet. Equinor får ved salg frigjort midler til nye investeringer og utbytte.

Sol og vind på land

Innen solenergi og annen landbasert fornybar kraftproduksjon ser forretningsideen først og fremst ut til å blant annet være å kjøpe opp etablerte selskaper. Et eksempel fra 2023 er oppkjøpet av det danske solkraftselskapet BeGreen, som har en portefølje med prosjekter fra tidlig- til middels modenhetsgrad. Til sammen dreier dette seg om over 6 GW i Danmark, Sverige og Polen. Innen solenergi eier Equinor også det polske selskapet Wento (100 prosent) og norske Scatec (16,2 prosent).

Interessant nok har Equinor også igjen begynt å interessere seg for landbasert vind og har prosjekter i Argentina og Brasil. I september 2023 kjøpte selskapet en vindpark på land i Polen. Det er 13 år etter at daværende konsernsjef i Statoil, Helge Lund, kvittet seg med landvind i Norge med begrunnelse at selskapet heller ville satse på vindmøller til havs.

Hydrogen og CCS

Petroleumsindustrien – inkludert Equinor – har i mange år framsnakket hydrogen produsert av fossilgass som en viktig klimaløsning. Det samme gjelder karbonfangst og lagring (CCS). Begge deler er tiltak som står godt til oljeselskapenes virksomhet. Blått hydrogen, hydrogen produsert med fossilgass kombinert med CCS, kan gi et lengre liv for gassen også i et lavkarbonsamfunn. For Equinor er blått hydrogen et viktig argument for å forsvare videre leting etter nettopp fossilgass.

En fremtidig mulighet til å produsere hydrogen med karbonfangst og lagring i Storbritannia var begrunnelsen for at Equinor i 2022 sikret seg det konvensjonelle gasskraftverket Saltend Power Station gjennom oppkjøpet av kraftprodusenten Triton Power. Ambisjonen er etter hvert å konvertere gasskraftverket til hydrogendrift.

Også i Tyskland har Equinor ambisjoner om å etablere storskala hydrogenverdikjeder. I januar 2023 inngikk Equinor en intensjonsavtale om dette med tyske RWE. Prosjektet innebærer at det først skal bygges nye gasskraftverk for å få fart på utfasingen av tysk kullkraft. Disse gasskraftverkene skal klargjøres for hydrogenbruk, men det er et spørsmål hvor lang tid det vil ta før hydrogen, blått eller grønt, faktisk overtar for fossilgass.

For Equinors del framstår planene innen hydrogen per dags dato nokså løse, selv om ambisjonene uttrykkes tydelig. Det snakkes gjerne om «mulighetsstudier» og prosjekter à la «undersøke utviklingen av verdikjeder for hydrogen fra fossilgass» i Belgia, Nederland og Frankrike.

For hydrogen ser vi en tydelig «høna og egget»-problematikk, der investeringsbeslutninger i produksjon sitter langt inne, mens mulige kundene avventer å investere i bruk av lavkarbon hydrogen inntil tilbudssiden er på plass. Her trengs det sterkere politisk lut ved at politikken stiller krav og dessuten bidrar med samordning på tvers av sektorer og landegrenser slik at verdikjedene kan utvikles raskere og med håndterbar risiko.

Når det kommer til karbonlagring, er Northern Lights Equinors mest konkrete prosjekt – med solid statlig finansiering. Northern Lights inkluderer transport og lagring av CO₂, og er en sentral del av Langskip – statens prosjekt for fullskala karbonfangst og -lagring (CCS).

På de neste sidene har vi samlet informasjonen om hva Equinor har sendt ut pressemelding om fra navnebyttet i 2018 og fram til dags dato og som dreier seg om investeringer, initiativ og intensjoner knyttet til produksjon av fornybar kraft og utvikling av prosjekter for «lavkarbon klimaløsninger» – til salg i det enkelte lands strømmarked.

Tidslinje

Tekst: Anne Jortveit

Mai 2018

NAVNEBYTTE: Statoil ASA endrer navn til Equinor ASA.

Juni 2018

SOL: Inngår avtale om kjøp av 50 prosent eierandel i solenergiprosjektet Guanizul 2A i Argentina. Prosjektet kan potensielt produsere fornybar energi til 80 000 argentinske husstander. Scatec Solar kjøper den andre halvparten.

BATTERIER: Equinor har installert batteriløsningen Batwind i Skottland. Strøm fra Hywind Scotland skal omformes og lagres i batterier som er koblet til strømnettet.

September 2018

HAVVIND: Equinors og E.ON.s havvindpark Arkona i den tyske delen av Østersjøen, begynner å levere kraft til det tyske strømnettet. Arkona er et prosjekt på 385 MW, som ferdig kan gi strøm til rundt 400 000 tyske husholdninger. Den offisielle åpningen skjedde i april 2019.

November 2018

SOL: Equinor kjøper 9,7 prosent av aksjene i Scatec Solar ASA for rundt 82,4 millioner dollar.

SOL: Apodi i Brasil settes i kommersiell drift og knyttes til strømnettet. Equinor kjøpte i 2017 40 prosent av dette byggeklare solenergiprosjektet av Scatec Solar. Rundt 170 000 husstander i Brasil kan nå få strøm fra anlegget, som har en kapasitet på 162 MW.

Desember 2018

HAVVIND: Med et bud på 135 millioner dollar får Equinor kjøpe en av tre havvindlisenser utenfor Massachusetts i USA.

Februar 2019

FLYTENDE HAVVIND: Equinor og statlige Korea National Oil Corporation (KNOC) inngår en intensjonsavtale om å undersøke mulighetene for å utvikle kommersiell flytende havvind i Sør-Korea. Dette ble i april fulgt opp gjennom etableringen av et konsortium som skal starte utviklingen av en flytende vindpark på om lag 200 MW ved fossilgassfeltet Donghae som opereres av KNOC i Sør-Korea.

KRAFTHANDEL: Equinor kjøper Danske Commodities (DC) for 400 millioner euro – av et av Europas største selskaper innen kortsiktig elektrisitetshandel. DC er også aktive innen kortsiktig gasshandel og handel med grønne sertifikater og leverer tjenester til energimarkedet, heter det fra selskapet.

Juli 2019

HAVVIND: Equinors Empire Wind-prosjekt på 816 MW vinner delstaten New Yorks havvindauksjon om å bygge 60–80 vindturbiner med installert kapasitet på over 10 MW hver. Investeringer på rundt 3 milliarder dollar kan gi strøm til 500 000 hjem. Antatt oppstart anslått til sent i 2024.

August 2019

LANDVIND: Equinor inngår avtale med argentinske YPF Luz om kjøp av 50 prosent av Luz del León for et egenkapital­bidrag på 30 millioner dollar. Sammen skal selskapene ferdigstille vindparkprosjektet Cañadón León i Argentina. Investeringsrammen er på 190 millioner dollar, vindparken får en kapasitet på 120 MW.

September 2019

CCS: Equinor inngår på vegne av partnerne i Northern Lights-prosjektet intensjonsavtaler med syv europeiske selskaper for å utvikle verdikjeder innen karbonfangst og -lagring. Prosjektet omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO₂ i et reservoar i nordlige del av Nordsjøen.

HAVVIND: Britiske myndigheter gir Equinor og SSE kontrakt på å utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen. Det blir verdens største bunnfaste havvind-utbygging. Installert kapasitet blir på 3,6 GW. Forventet strømproduksjon er nok til 4,5 millioner britiske hjem.

HAVVIND: China Power International Holding (CPIH) og Equinor undertegner en intensjonsavtale om å samarbeide om havvind i Kina og Europa.

Oktober 2019 

HAVVIND: Equinor inngår avtale om å selge en 25 prosents eierandel i Arkona for rundt 500 millioner euro. Etter transaksjonen sitter selskapet igjen med en eierandel på 25 prosent. – Nedsalget viser Equinors evne til å skape verdier fra utviklingen av havvindprosjekter, sier konserndirektør Pål Eitrheim.

FLYTENDE HAVVIND TIL EGET BRUK: Equinor og partnerne på Snorre og Gullfaks beslutter å bygge havvindparken Hywind Tampen med sine 11 vindturbiner og et konsept utviklet av Equinor. Pris: snaut 5 milliarder kroner. Enova gir inntil 2,3 milliarder kroner, NOx-fondet opptil 566 millioner kroner. Turbinene får en samlet kapasitet på 88 MW og vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige behovet for elektrisk kraft på plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.

Desember 2019

HAVVIND: Equinor kjøper en eierandel på 50 prosent i det polske havvindprosjektet Bałtyk I og har nå en andel i de tre Baltyk-prosjektene Bałtyk I, Bałtyk II og Bałtyk III for utbygging av havvind. Bałtyk I-lisensen gir tillatelse til utbygging av en havvindpark med kapasitet opptil 1,56 GW.

SOL: Equinor kjøper 6,5 millioner aksjer i Scatec Solar, tilsvarende 5,2 prosent av aksjene. Pris: 754 millioner kroner. Dermed eier Equinor 15,2 prosent av aksjene og stemmerettighetene.

Januar 2020

AMMONIAKK: Equinor inngår en avtale med rederiet Eidesvik Offshore om å bygge verdens første forsyningsskip på utslippsfri ammoniakk. Viking Energy skal forsyne installasjoner på norsk sokkel. Viking Energy skal i kontraktsperioden inngå i et forskningsprosjekt som skal utvikle, installere og teste seiling over lange distanser ved hjelp av brenselsceller som benytter utslippsfri ammoniakk som drivstoff. Teknologien skal testes på fartøyet fra 2024.

Mai 2020

CCS: Equinor, Shell og Total beslutter å investere i Northern Lights-prosjektet på norsk sokkel. – Northern Lights-prosjektet kan bli det første steget mot å utvikle en verdikjede for karbonfangst og -lagring, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring.

Juli 2020

BLÅTT HYDROGEN OG CCS: Selskapet lanserer et prosjekt for utvikling av et av verdens første anlegg – Hydrogen to Humber Saltend – for storskalaproduksjon av hydrogen fra fossilgass i kombinasjon med CCS. Kraftverket Saltend Chemicals Park kan gå over til en blanding som består av 30 prosent hydrogen og resten fossilgass. Utslipp kan kuttes med nær 900 000 tonn CO₂ per år. Industrikunder kan gå helt over til hydrogen.

September 2020

HAVVIND: Equinor, Jera og J-Power inngår en samarbeidsavtale og planlegger å levere felles bud i Japans første storskala havvindauksjon når denne legges ut. 

HAVVIND: Equinor inngår en avtale med BP om salg av eierandeler på 50 prosent i Empire Wind og Beacon Wind på østkysten av USA. Samlet pris: rundt 1,1 milliarder dollar. Selskapene etablerer et strategisk partnerskap for ytterligere vekst innen havvind i USA.

Oktober 2020 

CCS: Statsminister Erna Solberg åpner verdens største testanlegg for CO₂-transport hos Equinor i Porsgrunn. I anlegget sendes CO₂ i rør, i både gass- og væskeform. Formålet er å lære mer om hvordan CO₂ oppfører seg under rørtransport for på sikt å kunne skalere opp CO₂-transport og lagring.

November 2020

BATTERIER: Panasonic, Equinor og Hydro inngår en intensjonsavtale om strategisk partnersamarbeid for blant annet å undersøke mulighetene for å etablere europeisk batterivirksomhet. Planene ble senere skrinlagt.

Desember 2020

HAVVIND: Equinor realiserer verdier i havvind og skal selge en 10 prosent eierandel i havvindprosjektene Dogger Bank A og B i Storbritannia til Eni. Prisen er drøyt 202 millioner britiske pund. Eni kjøper også 10 prosent i Dogger Bank A & B fra SSE. Dermed vil SSE og Equinor eie 40 prosent hver, Eni 20 prosent i Dogger Bank.

GRØNT HYDROGEN: Equinor går inn i Europas største prosjekt for grønt hydrogen, NortH2-prosjektet i Nederland. Prosjektet har som mål å produsere grønt hydrogen fra 4 gigawatt innen 2030, og 10 gigawatt innen 2040. Den fornybare kraften skal komme fra havvindanlegg utenfor kysten av Nederland.

CCS: Stortinget gir grønt lys for finansiering til Northern Lights-prosjektet. Northern Lights gjør det mulig å transportere CO₂ fra industrielle fangstkilder til en mottaksterminal i Øygarden, før permanent lagring i et reservoar 2 600 meter under havbunnen.

Januar 2021

HAVVIND: Equinor velges til å forsyne delstaten New York med havvindkraft i en av de største tildelingene for fornybar energi i USA noensinne. Equinor og partner BP skal levere en kapasitet på 1,26 GW fornybar havvindkraft fra Empire Wind 2, og 1,23 GW kraft fra Beacon Wind 1. I ettertid har dette prosjektet vist seg å bli betraktelig dyrere enn Equinor tok høyde for, pga inflasjon og rentehevinger og også problemer med forsyningskjeden.

SOL TIL HAVS: Equinor beslutter at selskapet skal vurdere mulighetene innenfor offshore sol og ønsker å starte testing i havet utenfor Frøya – sammen med Moss Maritime. Planen er å bygge et flytende testanlegg utenfor Frøya i Trøndelag på sensommeren 2021. Prosjektet skrinlegges i 2023.

Februar 2021

HYDROGEN OG CCS: ENGIE og Equinor signerer en avtale om å undersøke utviklingen av verdikjeder for hydrogen fra fossilgass – i Belgia, Nederland og Frankrike. Prosjektet innebærer å utvikle felles initiativ for framstilling av hydrogen fra fossilgass gjennom fangst, transport og lagring av CO₂.

Mars 2021

HYDROGEN: Alle de tre Equinor-prosjektene som skal kutte utslipp fra industrien på østkysten av Storbritannia, blir bevilget offentlig støtte fra britiske myndigheter. Equinor og partnerne skal videreutvikle prosjektene for å etablere en klimanøytral industriklynge innen 2040.

FLYTENDE HAVVIND: Hywind Scotland oppnår høyest gjennomsnittlig kapasitetsfaktor av alle vindparker i Storbritannia: 57,1 prosent. I løpet av sine første to år i drift har parken hatt gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 54 prosent. Andre havvindparker på britisk sokkel oppnådde rundt 40 prosent.

Mai 2021

HAVVIND: Polske myndigheter kunngjør at Bałtyk II- og Bałtyk III-prosjektene skal få differansekontrakter i forbindelse med første fase av havvindutbygging i Polen. Prosjektene, som Equinor og Polenergia samarbeider om, har en mulig samlet kapasitet på 1,44 GW.

SOL: Equinor fullfører en avtale om å kjøpe hele det polske fornybarselskapet Wento for en pris på 91 millioner euro (før justeringer for netto kontanter). Wentos forretningsplan omfatter en netto portefølje av solenergiprosjekter i ulike utviklingsfaser med en kapasitet på om lag 1,6 GW.

HAVVIND: Equinor og Vårgrønn inngår en samarbeidsavtale om felles søknad for havvindareal i Norge i Utsira Nord-området.

HAVVIND: Equinor, RWE Renewables og Hydro REIN har undertegnet en samarbeidsavtale om havvind i Norge. Partnerne skal sammen søke om utvikling av en stor bunnfast havvindpark i området Sørlige Nordsjø II.

Juli 2021

SOL: Scatec og Equinor kunngjør at solenergiprosjektet Guañizuil IIA i Argentina – på 117 MW – nå er i kommersiell drift. Anlegget eies og drives 50 prosent av Scatec og 50 prosent av Equinor. Forventningen er at anlegget vil produsere om lag 305 GWh per år, nok til 80 000 hjem. 

FLYTENDE HAVVIND: Equinor leverer bud i ScotWind, lisensrunden for tildeling av areal til havvind, utlyst av Crown Estate Scotland. Halvparten av utlyste områder er beregnet på flytende havvind. Equinor vant ikke frem i den budrunden.

FLYTENDE HAVVIND: Equinor, RES og Green Giraffe danner Océole, et partnerskap for utvikling av flytende havvind i Frankrike. Planen er å sammen forberede bud i budrunder for flytende havvind som skal arrangeres av franske myndigheter.

GRØNT HYDROGEN: RWE, Shell, Gasunie og Equinor undertegner en intensjonsavtale om å samarbeide om AquaSector-prosjektet – med en visjon om å bygge den første storskala hydrogenfabrikken i tysk havområde. En elektrolysekapasitet på ca. 300 MW skal kunne gi inntil 20 000 tonn grønt hydrogen til havs per år, som skal sendes via rør til Helgoland. Planlagt oppstart i 2028.

September 2021

KLIMASAMARBEID MED RUSSLAND: Equinor og Rosneft undertegner en avtale om å samarbeide om CO₂-håndtering. Selskapene skal «dele erfaring og utforske muligheter» på områder som reduksjon i fakling og metanutslipp, energieffektivitet og rapportering av klimagassutslipp. Målet å identifisere lavkarbonløsninger i selskapenes felles oppstrømsprosjekter i Russland. I 2022 melder Equinor at selskapet etter 30 år avvikler all virksomhet i landet.

November 2021

HAVVIND: Equinor har inngått en avtale med Eni om salg av en 10 prosents eier­andel i havvindprosjektet Dogger Bank C i Storbritannia. Prisen er 70 millioner britiske pund.

HAVVIND: Equinor og det koreanske selskapet East-West Power (EWP) inngår en intensjonsavtale om samarbeid om havvindprosjekter i Sør-Korea, med en samlet kapasitet på 3 GW.

Desember 2021

FUSJONSENERGI: Equinor Ventures (EV) øker investeringen i Commonwealth Fusion Systems (CFS), med formål å bidra til kommersialisering av fusjons­energi. Deltakelse i CFS finansieringsrunde representerer Equinors største venture investering så langt.

BATTERIER: Equinor har inngått en avtale om kjøp av 45 prosent av Noriker Power Ltd – et batterilagringsselskap med hovedkontor i Storbritannia. Selskapet utvikler og leverer storskala strømlagrings- og stabilitetstjeneseter. Avtalen inkluderer en opsjon på kjøp av hele selskapet.

HYDROGEN: Equinor og ENGIE lanserer prosjektet H2BE (Hydrogen to Belgium) for produksjon av hydrogen fra fossilgass i Belgia. Prosjektet inkluderer også en mulighetsstudie.

Mars 2022

HAVVIND: Equinor og bp inngår avtale om å oppgradere South Brooklyn Marine Terminal til viktig knutepunkt for havvindindustri. Terminalen skal omgjøres til en havvindhavn med kapasitet til mellomlagring og sammenstilling av havvindteknologi-komponentene for Empire Wind- og Beacon Wind-prosjektene og for den voksende amerikanske havvindindustrien på østkysten.

April 2022

CCS: Equinor får operatørskapet for utvikling av CO₂-lagrene Smeaheia i Nordsjøen og Polaris i Barentshavet. Equinor la i søknaden frem planer om å bygge ut kapasiteten for CO₂-lagring i Smeaheia til 20 millioner tonn årlig. Det er betraktelig mer enn Northern Lights, CO₂-lageret i Langskip-prosjektet.

HAVVIND: Equinor og det spanske Naturgy inngår en samarbeidsavtale om mulig utvikling og bygging av flytende havvind i Spania – før landets første havvindauksjon utenfor Kanariøyene.

Juni 2022

FLYTENDE HAVVIND: Equinor og partnere utreder mulighetene for en flytende havvindpark i Troll-området. Med en installert kapasitet på om lag ~1 GW og årsproduksjon på ~4,3 TWh skal Trollvind kunne dekke det meste av behovet for kraft til å drive Troll- og Osebergfeltene. 

HYDROGEN: Equinor og SSE Thermal kjøper kraftselskapet Triton Power inkludert gasskraftverket Saltend Power Station. Kraftverket skal forberedes til å bruke opptil 30 prosent hydrogen fra 2027, med ambisjon om å øke til 100 prosent hydrogendrift «etter hvert».

CCS: Belgiske Fluxys og Equinor går sammen om å utvikle et infrastrukturprosjekt for transport av fanget CO₂ fra industrien til lagringssteder i Nordsjøen – via en 1 000 km lang hovedrørledning. Dette er en forstudie, planen er å ta investeringsbeslutningen innen 2025.

Juli 2022

BATTERIER: Equinor har inngått avtale om å kjøpe energilagringsselskapet East Point Energy LLC i USA. Oppkjøpet gir Equinor en plattform for å utvide energitilbudet i landet. East Point Energy har en portefølje på til sammen 4,1 GW med batteriparkprosjekter av tidlig og medium modenhet.

August 2022

CCS: Northern Lights (eid av Equinor, Shell og TotalEnergies) signerer verdens første kommersielle avtale med Yara om CO₂-transport og -lagring på tvers av landegrenser. Fra 2025 skal 800 000 tonn CO₂ fanges, komprimeres og gjøres flytende i Nederland for videre transport til Øygarden.

CCS: Wintershall Dea og Equinor avtaler å utvikle en verdikjede for karbonfangst og -lagring. Aktører som slipper ut CO₂ på kontinentet knyttes sammen med lagringsanlegg på norsk sokkel. Innen 2037 skal den årlige rørledningskapasiteten være på 20–40 millioner tonn.

Oktober 2022

BATTERIER: Equinor har besluttet å investere i Blandford Road batterilagringsprosjekt sør i Storbritannia. Det blir selskapets første kommersielle anlegg for batterilagring.

SOL: Equinors første solenergianlegg i Polen – Stępień på 58 MW – er nå ferdigstilt og klar til å starte opp. Stępień vil produsere 61 GWh elektrisitet per år, nok til 31 000 polske husholdninger.

November 2022

SOL: Equinor avtaler å kjøpe BeGreen, et selskap innen utvikling av solenergiprosjekter i Nordvest-Europa. Hittil har BeGreen levert solenergikapasitet på mer enn 700 MW.

Desember 2022

CCS: SSE Thermal og Equinors Keadby 3 Carbon Capture Power Station i Humber får planleggingstillatelse fra britiske myndigheter som det første CCS-kraftprosjektet i Storbritannia. Keadby 3 vil ha en produksjonskapasitet på opptil 910 MW og fange opp til 1,5 million tonn CO₂ i året.

FLYTENDE HAVVIND: Equinor sikrer seg en havvindlisens i California, for utbygging av flytende havvind med potensialet på 2 GW, nok til å forsyne 750 000 hjem med strøm. Anbudspris er 130 millioner dollar.

SOL: Equinor tar endelig investeringsbeslutning for solenergiprosjektet Mendubim på 531 MW i Brasil. Prosjektet er et samarbeid med Scatec og Hydro Rein.

Januar 2023

HYDROGEN OG CCS: Equinor og tyske RWE er enige om å utvikle storskala verdikjeder for lavkarbon hydrogenproduksjon som skal erstatte kullkraftverk med hydrogenklare gasskraftverk i Tyskland. Selskapene skal sammen bygge opp produksjon av lavkarbonhydrogen og hydrogen produsert av fornybar kraft i Norge, og eksportert i rør til Tyskland.

Februar 2023

TREKKER SEG UT AV AMMONIAKK-PROSJEKT: Equinor trekker seg ut av Barents Blue-prosjektet i Hammerfest. Barents Blue-konseptet går ut på å framstille blå ammoniakk av fossilgass fra Barentshavet, fange CO₂-en og lagre den under havbunnen.

HAVVIND: Equinor og SSE Renewables undersøker muligheter for utvikling av en fjerde fase, Dogger Bank D, ved verdens største havvindpark. Prosjektet vil kunne gi nye 1,32 GW bunnfast havvindkapasitet i tillegg til de 3,6 GW som allerede er under bygging i fase A, B og C.

HAVVIND: Tyske EnBW og Equinor inngår samarbeid om felles satsing på utvikling av havvind i Tyskland.

Mars 2023

HAVVIND: Petrobras og Equinor inngår en avtale som utvider samarbeidet mellom selskapene til å omfatte utredning av den tekniske, økonomiske, og miljømessige gjennomførbarheten av syv havvindprosjekter utenfor kysten av Brasil. Produksjonspotensial: Inntil 14,5 GW.

SOL: Equinor kjøper nye 3,1 prosent av aksjene i Scatec ASA. Pris: 305 millioner kroner. Dermed eier Equinor 16,2 prosent av aksjene i selskapet.

Mai 2023

FLYTENDE HAVVIND: Equinor utsetter på ubestemt tid videre utvikling av Trollvind – utbyggingen av flytende havvind til elektrifisering på sokkelen som skulle vært ferdig i god tid før 2030. Selskapet begrunner avgjørelsen med kostnadsinflasjon, stram tidslinje og tilgjengelighet på teknologi.

Juni 2023

SOL: Equinors andre solkraftanlegg i Polen, Zagórzyca, har startet prøveproduksjon. Zagórzyca har en kapasitet på 60 MW.

Juli 2023

FORNYBAR ENERGI: Equinor beslutter å kjøpe Rio Energy som produserer landbasert fornybar energi i Brasil. – Avtalen er i tråd med Equinors strategi, som inkluderer å vokse innen landbasert fornybarvirksomhet i utvalgte markeder gjennom oppkjøp av lokale selskaper med høyt kvalifiserte team og prosjektporteføljer, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Fornybar i Equinor.

August 2023

FLYTENDE HAVVIND: Hywind Tampen åpnes av Kronprins Haakon. Dermed blir Gullfaks og Snorre de første olje- og gassplattformene i verden som får kraft fra havvind for å kutte CO₂-utslipp. Prosjektet skal kutte rundt 200 000 tonn CO₂-utslipp hvert år.

CCS: Equinor kjøper 25 prosent av Bayou Bend CCS LLC – et CCS-prosjekt i Texas. Bayou Bend kan bli en av de største CCS-løsningene i USA for utslipp fra industrien, med 560 km2 tilgjengelig for permanent CO₂-lagring og med en mulig kapasitet til å lagre mer enn én milliard tonn CO₂.

September 2023

LANDVIND: Equinor utvider fornybarporteføljen i Polen og kjøper en vindpark på land på 26 MW. Årlig produksjon er rundt 105 GWh kraft, forbruket til om lag 50 000 polske husstander.

Vellykket klimapolitikk betyr lavere inntekter for Equinor

Tekst: Anders Bjartnes

Verdien av Equinors fremtidige olje- og gassproduksjon avhenger av prisene på olje og gass – som i betydelig grad styres av klimapolitikken.

Equinor stresstester sin portefølje mot fremtidige priser på olje, gass og CO₂. Metoden som brukes er redegjort for i årsrapporten for 2022. Der finnes også prisforutsetningene som benyttes.

Stresstesten sammenlikner prisene Equinor bruker i sitt regnskap med tall som hentes fra de ulike scenarioene til Det internasjonale energibyrået (IEA). Så benyttes disse tallene for å beregne effekten på netto nåverdi (NPV) av Equinors portefølje.

IEA opererer med flere scenarioer som beskriver utviklingen i energimarkedene mot 2050. Til hvert scenario hører et sett priser på olje og gass. De viser at jo bedre klimapolitikken lykkes, jo lavere blir prisene på olje og gass.

Som et eksempel: I IEAs scenario som gir netto nullutslipp i 2050 (Net Zero Emissions/NZE), faller prisen på olje til 40 dollar per fat i 2030 og videre til 28 dollar per fat i 2050. Equinors egne prisforutsetninger antar en oljepris på 75 dollar i 2030, fallende til 65 dollar i 2050.

Det samme er bildet for gassprisene. I IEAs NZE-scenario faller gassprisene i Europa til 5 USD/MMbtu i 2030 og videre til 4,1 USD/MMbtu i 2050. Equinors egne prisforutsetninger antar en gasspris på 9,5 USD/MMbtu i 2030 som blir liggende nesten stabilt på dette nivået de neste to tiårene. I 2050 antas en gasspris på 9 USD/MMbtu.

Gassprisene ved inngangen til denne vinteren ligger i overkant av prisen Equinor venter i 2030 og dermed mye høyere enn forutsatt i NZE-scenarioet. Krigen i Ukraina har sendt europeiske gasspriser opp til et høyere nivå enn tidligere, og det er sannsynlig at dette vil vedvare i noen år.

Av IEAs scenarioer er NZE-scenarioet det absolutt strammeste når det gjelder utslipp, og derfor også når det gjelder prisforventninger. Øvrige IEA-scenarioer (Stated Policies Scenario/STEPS og Announced Pledges/APS) har høyere utslipp. Dermed brukes mer olje og gass, og derfor blir også prisene høyere.

De som vil lese mer om IEAs scenarioer, finner gode forklaringer på IEAs sider på nettet.

Kilder

Equinor (2022): 2022 Energiomstillingsplan. https://cdn.equinor.com/files/h61q9gi9/global/87b0146de23f51717c74e2ae4e8a3e0c90c0d4ea.pdf?energiomstillingsplan-2022-equinor.pdf

Equinor (2020): Net-GHG emissions and net carbon intensity methodology. https://www.equinor.com/content/dam/statoil/documents/climate-and-sustainability/net-ghg-emissions-net-carbon-intensity-Methodology-november-2020.pdf

Equinor (2023): Sustainability Data Hub. Besøkt 17.10.2023 fra https://sustainability.equinor.com/

Equinor (2023): Integrert årsrapport 2022. https://cdn.equinor.com/files/h61q9gi9/global/fa00249d9ac7f2bed23ab9b3f4c4a87ca06b05d1.pdf?2022-aarsrapport-equinor.pdf

Equinor (2022): Årsrapport 2021. https://cdn.equinor.com/files/h61q9gi9/global/7661d5fdc8bb5a07cf93fc42a21b796e4ae61c5e.pdf?equinor-2021-aarsrapport.pdf

Equinor (2021): Årsrapport 2020. https://cdn.equinor.com/files/h61q9gi9/global/14824cb5b34a3199b7364a61de7bbbd8ff5d2620.pdf?equinor-2020-aarsrapport.pdf

Equinor (2020): Årsrapport 2019. https://cdn.equinor.com/files/h61q9gi9/global/b10180cc577ee5d246fb40eb01a6d698ebfb5a9d.pdf?equinor-2019-aarsrapport.pdf

Equinor (2019): Årsrapport 2018. https://cdn.equinor.com/files/h61q9gi9/global/9bd92b7786eab572cab5232719203d53c230dc3d.pdf?equinor-2018-aarsrapport.pdf

Equinors kvartalsrapporter. https://www.equinor.com/investors/quarterly-results

Equinors nyhetsside (2018-2023): Pressemeldinger. Lastet ned fortløpende. https://www.equinor.com/no/nyheter

BP (2023): Net Zero ambition progress update. Lastet ned 17.10.2023 fra https://on.bp.com/3pbXBYH

ENI: Our renewables for carbon neutrality. Lest 17.10.2023 fra https://www.eni.com/en-IT/operations/energy-evolution/renewable-energy.html

Statkraft (2022): Statkraft øker farten i fornybarsatsingen, reorganiserer konsernledelsen for å nå nye vekstmål. Lest 17.10.2023 via https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/2022/statkraft-oker-farten-i-fornybarsatsingen-reorganiserer-konsernledelsen/

RWE (2021): Growing green. Investment and growth strategy 2030. Lastet ned 17.10.2023 fra https://www.rwe.com/en/press/rwe-ag/2021-11-15-rwe-launches-investment-and-growth-offensive/

Statkraft (2023): Årsrapport 2022. https://www.statkraft.no/globalassets/1-statkraft-public/05-investor-relations/4-reports-and-presentations/2022/q4-2022/statkraft-sf-2022-arsrapport.pdf

Hafslund (2023): Årsrapport 2022. https://aarsrapport.hafslund.no/wp-content/uploads/2023/04/Hafslund-Arsrapport-2022_web.pdf

Lyse (2023): Årsrapport 2022. https://www.lysekonsern.no/getfile.php/139708-1680085196/Dokumenter Finans/Rapporter/2023/%C3%85rsrapport 2022.pdf

Hydro (2023): Annual Report 2022. https://www.hydro.com/globalassets/06-investors/reports-and-presentations/annual-report/jenincharge22/annual-report-2022eng2.pdf

Eviny (2023): Integrert årsrapport 2022. https://cdn.sanity.io/files/5n41dxvp/production-languages/59990c4f3f4d7459aca847632b4fe296ee700aa4.pdf?dl=

Å Energi (2023): Årsrapport 2022. https://cdn.sanity.io/files/zfag0g0w/aenergi-prod/10f93523acb360903849c5e4da013d06ee4c3105.pdf

NTE (2023): Års- og bærekraftsrapport 2022. https://assets.ctfassets.net/vn17b6p4/6FpKolJiyDmtbyLUHCjN3E/9a5adbd6e3ce36baab7312de4a1b7f7d/NTE-ars-og-baerekraftsrapport-2022.pdf

SKS (2023): Årsrapport 2022. https://aarsmelding2022.sks.no/wp-content/uploads/2023/06/SKS-Arsmelding-2022-generert-fra-webside.pdf

Trønder Energi (2023): Årsrapport 2022. https://tronderenergi.no/media/2022-arsrapport-te-2.pdf

SKL (2023): Årsmelding 2022. https://skl.as/download/15/arsmeldingar/3469/a%cc%8arsmelding-2022-i-digitalt-format-sunnhordland-kraftlag-as.pdf

Akershus energi (2023): Årsrapport 2022. https://akershusenergi.no/content/uploads/2023/04/Akershus-Energi_arsrapport_2022.pdf

SFE (2023): Årsrapport 2022. https://sfe.no/globalassets/sfe.no/finans-og-eigarinfo/arsmelding-2022-sogn-og-fjordane-energi.pdf