Innledning

Klimastatus 2022 er et forsøk på å gjøre kort rede for tilstanden til klimaendringene, klimagassutslippene og energiomstillingen.

En av de viktigste klimaindikatorene er temperaturutviklingen. Det vi nå observerer er at temperaturen har økt mer enn vi tidligere har trodd. Estimatet som vi lener oss på i dette notatet, bygger blant annet på et oppdatert datasett fra Met Office Hadley-senteret i Storbritannia. Det viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 1,25 grader siden førindustriell tid. Dette er en oppjustering på 0,12 grader fra det vi presenterte i fjor.

Temperaturen vil fortsette å stige frem til utslippe­ne er redusert til netto null, noe som ut fra de siste utslippstallene virker veldig langt frem. I 2021 gikk verdens klimagassutslipp kraftig opp som følge av en fossildrevet økonomisk «omstart» etter pande­mien. Vi nærmer oss nå det samme globale utslipp­snivået som vi hadde før koronaen inntraff.

2021 viste på flere måter at klimaendringene får stadig mer alvorlige konsekvenser:

Det ble nok et år preget av alvorlige, klimarela­terte katastrofer. Hetebølger, tørke, skogbranner, ekstremregn og styrtflom tok liv og forårsaket store ødeleggelser. Klimaendringene merkes nå over alt.

Klimaforskerne klarte i større grad enn tidligere å knytte flere av disse hendelsene til menneskeskapte klimagassutslipp. Dermed gjorde de det tydeligere for flere av oss hva vi virkelig står overfor i tiden som kommer. I FNs klimapanels nyeste rapport om tilstanden i klimasystemet, var språket langt tydeligere og mer alvorstynget enn før: Det finnes ikke lenger rimelig tvil om at klimaendringene vi opplever nå er menneskeskapte.

Noen lyspunkter er det likevel grunn til å nevne. En forutsetning for at energiomstillingen skal lykkes, er at vi klarer å vri pengestrømmene i grønn retning. I 2021 ble det satt ny rekord i globale investeringer i «lavkarbonteknologi». En viktig driver var den sterke veksten innen elektrisk transport.

Det er også en positiv utvikling at stadig flere land og selskaper brukte 2021 til å annonsere mål om «netto null» klimagassutslipp. Mye av det som annonseres er fremdeles alt for uforplikten­de, og selvsagt er det mye grønnvasking Men at netto null nå er i ferd med å feste seg som en ny internasjonal norm synes klart, både i politikk og næringsliv.

På klimatoppmøtet i Glasgow ble det også tatt en rekke viktige initiativer som – om de blir fulgt opp – kan få stor betydning for vår evne til å bekjempe klimakrisen. Dette notatet gir deg en oversikt over de viktigste initiativene.

Det er ingen overraskelse at det fremdeles er et enormt gap mellom det vi gjør og det vi bør gjøre for å nå 1,5-gradersmålet. Klimastatus 2022 fortel­ler deg ikke hvordan dette gapet skal tettes, men gir deg oppdatert kunnskap om hvorfor det må tettes og hvorfor det haster.

God lesing!

Lars-Henrik Paarup Michelsen

Lars Holger Ursin

Ekspertintervjuet: Menneskeskapt ekstremvær

Ekspertintervju

Friederike Otto
Klimaforsker, Imperial College London

Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her forklarer hun hvordan de gjør det.

Slike attribusjonsstudier blir ofte etterlyst etter kli­marelaterte naturkatastrofer. Skal de gjennom den vanlige forskningskvernen, med fagfellevurdering og publisering i etablerte tidsskrifter, går det fort et år fra man har dataene til resultatene kan leses. Det ville forskerne i World Weather Attribution gjøre noe med. Klimaforsker Friederike Otto er en av lederne og initiativtakerne.

Friederike Otto: – Ideen bak er ikke veldig kom­plisert: Vi undersøker hva slags vær som er mulig i den verdenen vi lever i, med en menneskeskapt oppvarming på 1,2 grader over førindustrielt nivå. Deretter ser vi på hva slags vær som ville vært mulig om vi hadde fjernet den menneskeskapte oppvarmingen.

<2°C: – Hvordan finner dere ut av det siste, da?

– Vi vet jo hvor mye drivhusgasser som er i atmo­sfæren, og siden vi også vet hvor mye av dem som kan tilskrives menneskelig aktivitet, kan vi fjerne den andelen fra modellene. I tillegg har vi observa­sjoner fra en kjøligere verden å støtte oss til.

Dermed kan vi sammenlikne verden med og uten den komponenten som består av menneskeskapte drivhusgasser. Da kan vi se om, og i så fall hvor mye, sannsynligheten for bestemte ekstremvær­hendelser har endret seg på grunn av menneskelig påvirkning.

– Men hvordan kan dere klare å levere konklusjo­ner bare et par uker etter at hendelsen har skjedd?

– Rett og slett fordi vi er en ekstremt dedikert gjeng der alle slipper det de har i hendene for å konsentrere seg 100 prosent om oppgaven når vi skal lage en ny studie. Når det skjer en ekstremvær­hendelse der vi tror en attribusjonsstudie kan være formålstjenlig, kontakter vi alle i nettverket vårt, og får raskt stablet et lag på beina. Det går ikke færre arbeidstimer inn i en slik attribusjonsstudie enn i en vanlig, fagfellevurdert forskningsartikkel. Men vi jobber mer konsentrert.

– Dere rekker ikke fagfellevurdering?

– Metoden er grundig fagfel­levurdert. Vi bare anvender metoden på en ny værhendel­se. Modellene er nøyaktig de samme, men obser­vasjonene vi bruker vil selvsagt variere fra gang til gang.

– Hvor pålitelig er metoden dere bruker?

– Det avhenger av hvilken type værhendelse og hvilken del av verden – det siste fordi tilgangen på data er så varierende. For hetebølger, for eksem­pel, har vi for det første et veldig sterkt klimasig­nal – sammenhengen med global oppvarming er veldig tydelig. Hetebølger skjer også som regel i stor geografisk skala, og det er gode temperatur­data tilgjengelig. Til slutt er klimamodeller gode til å simulere temperatur, så akkurat der får vi gode, pålitelige resultater. Det samme gjelder for ek­stremregn når det skjer i stor skala.

– Kommer dere alltid frem til at det er menneske­skapte klimaendringer som står bak?

– Nei, absolutt ikke. Og det er veldig viktig – like viktig som å vise hvor klimaendringene faktisk spiller en rolle, vil jeg påstå. Hvis vi bare går ut fra at alt som er ille i dag, er klimaendringenes skyld, kan lokale myndigheter fraskrive seg ansvaret de har for klimatilpasning. Det vi dypest sett prøver å gjøre med disse studiene, er å forstå hvordan kli­maendringene påvirker oss i dag, og hvordan de vil gjøre det i fremtiden. Og det får ulike konsekvenser i ulike deler av verden.

Les hele intervjuet med Friederike Otto på tograder.no

KLIMAINDIKATORER

2021: Et år i klimakrisens tegn

2021 ble et av de varmeste årene målt noensinne. Og ekstremværet som fulgte ble forklart med menneskeskapte klimaendringer.

Selv om ikke all statistikk er ferdig innsamlet og analysert, kan vi rimelig trygt fastslå dette: De syv siste årene – fra og med 2015 – er de varmeste som er målt på 170 år – altså så lenge menneskeheten har målt jordens overflatetemperatur systematisk. 2021 legger seg på delt sjetteplass i dette regnskapet ifølge både NASA, Berkeley Earth og WMO. EUs Copernicus-data avviker noe, og plasserer 2021 på en femteplass.

Andre halvdel av 2021 var preget av La Niña-episoder, som spesielt ga kjøligere vær på den sørlige halvkule i årets siste måneder. Likevel ble det altså mer enn varmt nok: Den globale snittemperaturen lå 1,25 °C høyere enn gjennomsnittet for førindustriell tid (se figur 2).

Figur 1: Våre utslipp er forklaringen

Mange faktorer kan påvirke temperaturen på kloden. Men ifølge den siste rapporten til FNs klimapanel er det bare én av dem som har endret seg jevnt og trutt så lenge temperaturen har steget de siste 170 årene: Våre utslipp.

Den sorte kurven er den observerte temperaturutviklingen. Når klimamodellene tar hensyn til både naturlige og menneskeskapte faktorer, får vi den brune kurven. Den grønne kurven er hva modellene simulerer når vi fjerner våre utslipp av klimagasser.

Klimaendringene er her

I august 2021 kom den første delrapporten fra FNs klimapanels sjette hovedrapport. Det mest oppsiktsvekkende med denne var at den var tydeligere enn noensinne på at det er menneskeskapte utslipp som er hovedårsaken til oppvarmingen av atmosfæren, havet og landområdene våre. Oppvarmingen skjer raskt, og vi har ikke sett liknende på jorden på mange tusen år.

2021 var også året da klimaforskningen tok store steg mot å kunne fastslå med sikkerhet om en gitt ekstremværhendelse er forårsaket av menneskeskapte utslipp eller ikke – se intervjuet med Friederike Otto s. 4–5 for mer om dette.

• Klimarapporten ble offentliggjort mellom en rekke klimarelaterte naturkatastrofer og ekstremvær:
• Hetebølger i USA og Canada med temperaturer på oppunder 50 grader i Canada.
• Vannmangel som følge av en langvarig tørke i det vestlige USA.
• Dødelige skogbranner i Hellas, Tyrkia, Sibir og California.
• Dødelige flommer etter styrtregn i Tyskland og Belgia som kostet 240 menneskeliv.
• I Zhengzhou i Kina kom det 20. juli mer nedbør på ett døgn enn det normalt gjør i samme region på ett år – 644,6 mm.

Havisen forsvinner

Sjøisutbredelsen i Arktis i september i 2021 var på det høyeste nivået siden 2014, etter flere år med dramatisk lav sjøisutbredelse. For tiåret 2010–19 var utbredelsen av sjøis i Arktis 40 prosent under normalnivået, ifølge FNs klimapanel. Sjøisutbredelsen i mars i samme tiår lå 10 prosent under normalen.

Normalnivået her er definert som gjennomsnittet for perioden 1979–1988. 1979 var året man begynte med systematiske satellittmålinger. Det er mindre nøyaktige målinger for perioden før dette, men FNs klimapanel sier gjennomsnittlig årlig isutbredelse i perioden 2011–2020 var på det laveste nivået siden minst 1850, og at sommerisutbredelsen i Arktis antakelig er lavere enn den har vært på minst 1000 år.

Tempoet i issmeltingen gjør det nå sannsynlig at vi kan få helt isfrie somre i Arktis en gang før 2050, ifølge FNs klimapanel. Og igjen – Klima­panelet fastslår at det er i all hovedsak menneskelig aktivitet som driver denne endringen.

Havet fortsetter å stige

Ifølge Klimapanelet har havet ikke steget raskere på minst 3000 år. Og de sier det er svært sikkert at menneskeskapte utslipp er den viktigste årsaken til havstigningen.

Det er i all hovedsak to grunner til at havet har steget og fortsetter å stige: At det har utvidet seg, og at is har smeltet.

For det første er havet oppvarmet – og varmere vann tar større plass. Dette kalles også termisk ekspansjon, og forklarer om lag halvparten av havstigningen de siste 50 årene.

Den andre halvparten kommer først og fremst av smelting av isbreer og de store isbremmene i Antarktis og på Grønland. Det er ifølge FNs klimapanel menneskelige faktorer som med stor grad av sikkerhet er hovedårsak til denne nedsmeltingen. Det at tilnærmet alle isbreer på land taper volum, slik de gjør nå, har ikke skjedd på minst 2000 år.

Havnivået stiger langsomt, men akselererer relativt dramatisk. Klimapanelet anslår at mens havnivået steg i gjennomsnitt med 1,3 mm/år fra 1901 til 1970, økte dette til 1,9 mm/år fra 1971–2006. Og fra 2006–2018 har det steget i gjennomsnitt med 3,7 mm/år.

Dette er altså gjennomsnittstall, og det er store variasjoner i hvor høyt havet faktisk har steget over hele planeten. Noen steder, som i Norge, stiger fortsatt landmassene etter siste istid. Tilsvarende vil landmassene på Grønland og i Antarktis faktisk stige ettersom isbreer der smelter. Havnivået påvirkes også av strøm- og vindforhold.

Vi kan fortsatt snu

Ifølge Klimapanelets rapport kan vi slå fast med høy grad av sikkerhet at CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren nå er på det høyeste nivået på minst to millioner år. Faktisk må vi helt tilbake til den geologiske epoken pliocen, for 5,3–2,6 millioner år siden, for å finne CO₂-nivåer som tilsvarer det vi er på vei mot. Da kunne konsentrasjonen være opp mot 450 ppm, et nivå vi når rundt 2040 hvis konsentrasjonen fortsetter å vokse i dagens tempo. Da var temperaturen 2–3 °C over dagens nivå og havnivået 10–20 meter høyere enn i dag.

Klimapanelets siste rapport slår også klart fast at det er sammenheng mellom menneskeskapte utslipp og den globale oppvarmingen. Det betyr også at dersom vi klarer å stanse utslippene, vil oppvarmingen etter hvert stoppe opp. Klarer vi å oppnå negative utslipp, slik at CO₂-konsentrasjonen synker, kan temperaturutviklingen snu. Det er imidlertid foreløpig lite som tyder på at vi klarer det på kort sikt.

KLIMAGASSUTSLIPP

Året da utslippene spratt opp igjen

Sterk økonomisk vekst og fullt trykk på kullkraftverk i Kina og India sørget for at de globale utslippene spratt tilbake igjen i 2021 og nærmet seg nivået fra før koronaen.

Pandemien rammet med full styrke på senvinteren og våren 2020. Fasiten for hele det første koronaåret ble en historisk nedgang i klimagassutslippene. CO₂-utslippene fra fossil energi falt med 1,9 milliarder tonn sammenlignet med 2019 – hele 5,4 prosent. Tross de spesielle omstendighetene begynte enkelte å håpe på et trendskifte. Men allerede høsten 2020 så forskere tegn på at koronaknekken i utslippene kunne bli midlertidig.

Utviklingen i 2021 bekrefter denne mer pessimistiske vurderingen. Drevet av en rask økonomisk gjeninnhenting pekte den globale utslippskurven bratt oppover igjen. Estimater fra Global Carbon Project viser at CO₂-utslippene endte på 36,2 milliarder tonn i 2021, en økning på 1,4 milliarder tonn eller 4,2 prosent fra 2020.

De største utslippslandene

Kina står alene for rundt 30 prosent av de globale utslippene, og er det desidert største utslippslandet. For å få fart på økonomien igjen investerte Kina stort i blant annet stålproduksjon og infrastruktur i første halvår av 2021, noe som bidro betydelig til økte utslipp. I annet halvår bremset imidlertid aktiviteten opp igjen. Kina ble rammet av en energikrise, delvis på grunn av økte priser på importert kull og flaskehalser i det innenlandske markedet. Finansielle rystelser i eiendomsmarkedet bidro også til å dempe veksten noe. Dermed endte Kina med en mer moderat økning i utslippene enn først antatt, estimert til 2,8 prosent av Global Carbon Project. Det var likevel nok til å sette ny utslippsrekord på 10,9 milliarder tonn CO₂.

India hadde en kraftig nedgang i utslipp i 2020, men sterk økning i kullforbruk bidro til en utslippsvekst på snaut 12 prosent i 2021. Dermed vendte landet tilbake til sin langsiktige trend med vekst i utslippene, som nå er på samme nivå som hele EUs.

Også i USA (6,3 prosent) og EU (6 prosent) økte utslippene mye i 2021, men de ligger fortsatt under utslippsnivåene fra før pandemien.

Comeback for kullkraft

Kull sto for 40 prosent av de globale fossile CO₂-utslippene i 2021, olje for 32 prosent, gass for 21 prosent og sement for 5 prosent. Vekst i etterspørselen etter kull var en viktig grunn til utslipps­økningen globalt.

Den sterke globale økonomiske veksten på 5,9 prosent i 2021 gjorde at etterspørselen etter elektrisk kraft steg mer enn det fornybar energi klarte å dekke. Dermed økte produksjonen av kullkraft med 9 prosent i 2021 til en ny rekord, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Det var et tilbakeslag, siden mindre kullkraft i den globale kraftmiksen i 2019 og 2020 hadde gitt håp om en raskere nedgang i utslippene fra denne nøkkelsektoren. Høye gasspriser bidro også til å gjøre kullkraft mer lønnsomt igjen.

Asia avgjør hvilken vei det skal gå med kullforbruket fremover, siden Kina og India til sammen står for to tredjedeler av global etterspørsel. Mye spenning knytter seg til når Kina når utslippstoppen, som landet har lovet skal skje innen 2030. Eksperter har spekulert i om overgangen til en mindre utslippsintensiv økonomi kan forseres noe, slik at utslippstoppen inntreffer noen år tidligere. Men nye signaler fra myndighetene om klimapolitikken høsten 2021 vektlegger en mer realistisk og «ordnet» overgang, noe som kan tilsi at utslipps­toppen kommer først mot slutten av tiåret, ifølge sjefanalytiker Yan Qin i Refinitiv.

Utslippene fra olje falt kraftig i 2020, mye på grunn av langt mindre bruk av olje til transport. Oljeutslippene økte igjen med 3,6 prosent i 2021, men er stadig et stykke under nivåene fra før pandemien, ikke minst på grunn av fortsatt lav flytrafikk. Dersom aktiviteten i transportsektoren tar seg opp igjen til gammelt nivå, kan altså CO₂-utslippene fra olje øke betydelig fremover.

Utslippene fra gass økte med 3,2 prosent i 2021, og dermed er gassutslippene tilbake på sin gamle vekstbane.

Lavere utslipp fra skog og areal?

Forskerne i Global Carbon Project foretok en større nedjustering av utslippene av CO₂ fra skog og endringer i bruk av areal i 2021. Tidligere har en gått ut fra at utslippene har økt de siste to tiårene. Basert på en ny vurdering av datagrunnlaget sier forskerne isteden at utslippene har falt, og med så mye som 4 prosent per år det siste tiåret. Estimatet for 2021 er på 2,9 milliarder tonn CO₂. En viktig grunn til justeringen er at en nå går ut fra lavere utslipp enn før antatt fra rydding av skog for landbruksformål, særlig i tropiske regioner.

Men forskerne iler til med å påpeke at dataene er svært usikre, og advarer mot å trekke bastante konklusjoner. For tiåret 2011-20 opererer de med utslipp på 4 milliarder tonn CO₂ i gjennomsnitt per år, med en usikkerhetsmargin på +/- 2,6 milliarder tonn. Dataene for utslipp av fossil CO₂ regnes som mye sikrere – her var snittet 34,8 milliarder tonn for det samme tiåret med en margin på +/- 1,8 milliarder.

Tallene for netto utslipp av CO₂ fra skog og endringer i bruk av areal inkluderer bl.a. avskoging, rydding av skog for landbruksformål og drenering og brenning av torv. Disse utslippene kommer altså i tillegg til de langt større utslippene av CO₂ fra fossil energi som forårsakes av energiproduksjon, industri og transport med mer.

Krisepakker – en uutnyttet mulighet?

I den tidlige fasen av koronakrisen i 2020 håpet mange på at de økonomiske krisepakkene ville få en «grønn» innretning. Dermed kunne gjenreisingen av økonomiene etter krisen øke farten på omstillingen som er nødvendig for å kutte utslippene i tråd med Paris-avtalen og klimamålene.

Resultatene til nå er i beste fall blandede. En oversikt fra IEA viser at 3 prosent av krisepakkene på rundt 17 billioner dollar har gått til investeringer i grønne løsninger som fornybar energi, energieffektivisering og lavutslipps transport.

Tallene skjuler store forskjeller mellom nord og sør, rike og fattige land. EU-kommisjonen begynte i 2021 å dele ut penger fra det store gjenreisingsfondet som ble vedtatt i unionen året før. Her skal nær 40 prosent av midlene gå til grønne investeringer og tiltak i medlemslandene. I USA la president Joe Biden frem store planer for investeringer i fornybar energi og infrastruktur, men viktige deler av disse pakkene har vist seg vanskelige å få gjennom i Kongressen.

Den fattigere delen av verden har sett lite til grønne krisepakker. Isteden må myndighetene ofte stramme inn livreimen, nettopp på grunn av det økonomiske tilbakeslaget under pandemien. Det er spesielt uheldig fordi det er disse landene som mest vil trenge store investeringer i lavkarbonteknologi i årene som kommer, skriver IEA. Et unntak er India, som har lagt frem en ambisiøs plan for investeringer i infrastruktur med vekt på grønn energi.

Mange av de grønne tiltakene i krisepakkene vil også først gi resultater som slår ut på utslipps­tallene om noen år.

Ikke på Paris-sporet

Det var ventet at de globale utslippene ville ta seg opp igjen i 2021, men oppgangen ble kraftigere enn mange hadde sett for seg. I 2022 knytter det seg spenning til om utslippsveksten fortsetter. I så fall kan utslippsrekorden fra 2019 bli slått.

Ideelt sett burde verden isteden nærme seg en utslippsutvikling i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Slik ser det ikke ut. Ifølge analyseprosjektet Climate Action Tracker har ingen land tiltak på plass som setter det på sporet av netto nullutslipp. Hvis landene gjør alt det de lovet under klimatoppmøtet i Glasgow, vil vi i 2030 likevel slippe ut dobbelt så mye klimagasser som vi burde hvis vi vil stoppe oppvarmingen på 1,5 grader.

KLIMALØSNINGER

Det grønne skiftet går altfor sakte

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Våren 2021 kom Det internasjonale energibyrået (IEA) med sitt netto null-scenario. Dette scenarioet viser hva som må til for å sette verden på kurs mot netto nullutslipp, både i de nærmeste årene og videre mot 2050.

Den mest oppsiktsvekkende konklusjonen fra IEA var at det ikke er nødvendig med investeringer i nye olje- og gassfelt – gitt at etterspørselen faller i tråd med utslippsnivået 1,5 grader-målet tåler. Men skal dette slå til, må investeringene i fornybar energi og andre lavutslippsløsninger kraftig opp, og det må skje raskt.

Energi(pris)krisen vinteren 2022

Vinterens energikrise viser at det kan oppstå store ubalanser i markedene hvis ikke etterspørselen etter fossil energi går ned. Tilbudet av kull, olje og gass kan bli knapt om overgangen til fornybar går for sakte. Det kan bety store prishopp.

Det er mange faktorer som forklarer de skyhøye gassprisene vinteren 2022, men det eneste som hjelper på sikt, er at etterspørselen går ned. Da må energitjenester leveres på andre måter enn ved hjelp av fossil energi, og investeringene dreies kraftig i retning av tiltak som demper den fossile etterspørselen.

Store prishopp og uro i markedene kan gi politisk ustabilitet som svekker evnen til å gjennomføre en klimapolitikk som får utslippene ned. Veien mot netto nullutslipp vil helt sikkert ikke bli friksjonsfri, men en planmessig og velordnet overgang vil redusere risikoen for politisk ustabilitet.

Det er svært store endringer som må skje i de globale energisystemene om netto null skal være innen rekkevidde. Å begrense oppvarmingen til 1,5 grader krever parallell innsats på en lang rekke felt (se figur 8).

Figur 8: Milepæler på veien til netto nullutslipp

Utvalgte milepæler i ulike sektorer på veien til netto nullutslipp i 2050, samt utslippsutviklingen i sektorene, milliarder tonn (Gt) CO₂.

Kilde: IEA

Glasgow-toppmøtet

Glasgow-toppmøtet i november 2021 var en betinget suksess i den forstand at svært mange land – omkring 140 til sammen – har satt eller vurderer mål om netto nullutslipp rundt 2050. Mange selskaper har også gitt tilsvarende løfter. Men hva som egentlig ligger i disse netto null-målene og hvordan de vil bli fulgt opp, er sterkt varierende. EUs grønne giv er den mest konkrete planen noe sted i verden.

Tempoet og gjennomføringsevnen er usikkerhetsmomentene når klimapolitiske mål skal omsettes til praktisk handling.

Et positivt resultat i Glasgow var at det kom på plass et rammeverk for kvotehandel (se faktaboks). Dette kan bli svært viktig for å stimulere til investeringer i fornybar energi og andre nullutslippstiltak.

Investeringene må opp

De samlede globale investeringene i lavkarbonteknologi var i 2021 på 755 milliarder dollar, ifølge tall samlet inn av BloombergNEF. Dette er ny rekord og en vekst på 27 prosent fra 2020.

Men dette investeringsnivået er altfor lavt hvis verden skal bevege seg mot netto nullutslipp og dermed innfri klimamålene i Paris-avtalen. Investeringene må opp til 2100 milliarder dollar årlig i perioden 2022–25 og dobles på nytt til 4200 milliarder dollar per år i perioden 2026–30.

Det har i mange år vært bredt erkjent at klimamålene forutsetter en svært omfattende elektrifisering av energisektoren. All elektrisitet må produseres uten utslipp, altså enten med fornybar energi eller kjernekraft. Så må den utslippsfrie elektrisiteten tas i bruk i andre sektorer, som transport og til oppvarming.

Et eksempel på hvordan dette omformes til konkret politikk er strategien til den nye tyske regjeringen. Voldsom vekst i fornybar energi skal overta for kull og gass, mens hydrogen skal løse utfordringene i sektorer som ikke er lette å avkarbonisere ved hjelp av direkte bruk av strøm.

Tallene fra BloombergNEF viser at trenden peker i en slik retning over hele verden, men med store forskjeller mellom land og regioner.

Det bygges mer vind- og solenergi enn noen gang. Og investeringene i elektrisk transport går samme vei. Kostnadene faller. Utbyggere får mer for pengene, men investeringene er altså for lave.

Hydrogen – der strøm ikke duger

En svært sterk trend de siste par årene har vært at hydrogen løftes frem som løsningen som skal sikre nullutslipp i sektorer der strøm ikke kan brukes direkte. Både i ulike industrisektorer og i skipsfart er hydrogen og ammoniakk, som produseres ved hjelp av hydrogen, veien til nullutslipp.

For eksempel kan stålproduksjon bli utslippsfri hvis hydrogen erstatter kull i produksjonsprosessen, mens ammoniakk kan erstatte bunkers som drivstoff i skip.

Det er produksjonsmetoden som avgjør om hydrogen er en god eller dårlig klimaløsning. Grønt hydrogen fremstilles ved hjelp av elektrolyse og fornybar energi, mens blått hydrogen lages av gass med karbonfangst. Det tradisjonelle og grå har store utslipp.

Hydrogen kan også brukes som drivstoff i gasskraftverk og slik være en kilde til strømproduksjon i perioder sol og vind ikke dekker behovet.

Sterk vekst i vente – Kina i spiss

Fremover på tyvetallet peker det meste i retning av sterk vekst innen både fornybar energi, elektrisk transport og andre nullutslippsløsninger.

IEA mener både sol- og vindkraft vil vokse mye de kommende årene – med en ekstra dytt etter COP26. Den største veksten vil komme i Kina og EU, der vil den kommende femårs-perioden innebære større løft enn i USA, India og ellers i verden.

Solenergi blir etter hvert den dominerende kilden til ny kraftproduksjon og er billigere enn kull- og gass i store deler av verden. Det forventes at prisene vil fortsette ned – tross tegn til utflating under pandemien. Råvareinflasjon driver kostnadene opp.

Det er Kina som er den største utbyggeren av fornybar energi, og landet dominerer også mange av de viktige industrisektorene som har vekst i det grønne skiftet. For eksempel setter Kina stadig rekorder når det gjelder utbygging av havvind. Det er også først og fremst kinesiske fabrikker som nå øker kapasiteten i solcelleproduksjon, slik at vekst­takten kan økes.

Kina er også verdens største marked for elbiler, og kinesiske fabrikanter gjør seg sterkt gjeldende. Kineserne er også markedsledere innen elektriske busser og utvikler stadig flere batterielektriske vare- og lastebiler. Hvor langt inn i tungtransport og anleggsmaskiner elektrisk drift vinner frem, vil ha stor betydning for utslippsreduksjonen i disse sektorene.

Hva nå – mot COP27?

Innen utgangen av 2022 skal landene oppdatere og styrke sine klimamål for 2030. Det er et av utfallene fra Glasgow-møtet.

Verdens klima- og miljøministre må derfor stille med skjerpede mål i bagasjen når de møter opp i Sharm-El-Sheikh i Egypt i november i år.

Vi støtter klimaformidlingsprosjektet <2°C:

Kilder

Appunn, K. (2021, 25. november). «Next German government’s key climate and energy plans in 2021 coalition agreement». Clean Energy Wire. Lastet ned 10.02.2022 fra https://www.cleanenergywire.org/factsheets/future-german-governments-key-climate-and-energy-plans-2021-coalition-treaty

BloombergNEF (2022, 26. januar). «Solar – 10 Predictions for 2022». BloombergNEF. Lastet ned 10.02.2022 fra https://about.bnef.com/blog/solar-10-predictions-for-2022/

BloombergNEF (2022, 27. januar). «Global Investment in Low-Carbon Energy Transition Hit $755 Bil-lion in 2021». BloombergNEF. Lastet ned 10.02.2022 fra https://about.bnef.com/blog/global-investment-in-low-carbon-energy-transition-hit-755-billion-in-2021/

Climate Action Tracker. (2021, 09. november). «CAT net zero target evaluations». Lastet ned 10.02.2022 fra https://climateactiontracker.org/global/cat-net-zero-target-evaluations/

ECMWF. (2022, januar). «Surface air temperature for December 2021». Copernicus. Lastet ned 10.02.2022 fra https://climate.copernicus.eu/surface-air-temperature-december-2021

Friedlingstein, Pierre, et al. (2021). «Global carbon budget 2021.» Earth System Science Data Discussions: 1-191.

Hausfather, Zeke. (2020, 17. desember). «Analysis: Why the new Met Office temperature record shows faster warming since 1970s». CarbonBrief. Lastet ned 10.02.2022 fra https://www.carbonbrief.org/analysis-why-the-new-met-office-temperature-record-shows-faster-warming-since-1970s

Hausfather, Zeke. (2020, 4. november). «Global CO₂ emissions have been flat for a decade, new data reveals». CarbonBrief. Lastet ned 10.02.2022 fra https://www.carbonbrief.org/global-co2-emissions-have-been-flat-for-a-decade-new-data-reveals

IEA. (2021). «Coal 2021». IEA, Paris

IEA. (2021). «Net Zero by 2050». IEA, Paris.

IEA. (2021). «Renewables 2021». IEA, Paris. Lastet ned 10.02.2022 fra https://www.iea.org/reports/renewables-2021

IEA. (2021). «Sustainable Recovery Tracker». IEA, Paris

IEA. (2022) «Electric cars fend off supply challenges to more than double global sales». IEA, Paris. Lastet ned 10.02.2022 fra https://www.iea.org/commentaries/electric-cars-fend-off-supply-challenges-to-more-than-double-global-sales

IMF. (2022). «World Economic Outlook Update». IMF, Washington D.C.

IPCC. (2021). «Summary for Policymakers.» I: Climate Change 2021: The Physical Science Basis. Con-tribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Cli-mate Change (Masson-Delmotte, V., P. Zhai, A. Pirani, S.L. Connors, C. Péan, S. Berger, N. Caud, Y. Chen, L. Goldfarb, M.I. Gomis, M. Huang, K. Leitzell, E. Lonnoy, J.B.R. Matthews, T.K. Maycock, T. Waterfield, O. Yelekçi, R. Yu, og B. Zhou (red.)). In Press.

Kreienkamp, F., et al. (2021). «Rapid Attribution of Heavy Rainfall Events Leading to the Severe Floo-ding in Western Europe during July 2021». World Weather Attribution: 54.

Laguna, J.C. et al. (2021). «Carbon-free steel production: Cost reduction options and usage of existing gas infrastructure». EU-parlamentet/STOA, Brussel.

NASA. (2022, 13. januar). 2021 «Tied for 6th Warmest Year in Continued Trend, NASA Analysis Shows». NASA. Lastet ned 10.02.2022 fra https://www.nasa.gov/press-release/2021-tied-for-6th-warmest-year-in-continued-trend-nasa-analysis-shows

Philip, Sjoukje Y., et al. (2021). «Rapid attribution analysis of the extraordinary heatwave on the Paci-fic Coast of the US and Canada June 2021». Earth System Dynamics Discussions: 1-34.

UNFCCC. (2022, 26. januar). «More Ambitious Climate Plans Needed Ahead of COP27». Lastet ned 10.02.2022 fra https://unfccc.int/news/more-ambitious-climate-plans-needed-ahead-of-cop27

Ursin, L. (2021). «Ekspertintervjuet: Tror Kina vil skru opp ambisjonsnivået». <2°C. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/nyhet/ekspertintervjuet-tror-kina-vil-skru-opp-ambisjonsnivaet/

Ursin, L. (2021, 16. september). «Profftips til klimarapporten». <2°C. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-profftips-til-klimarapporten/

Ursin, L. (2021, 27. oktober). «Ekspertintervjuet: Kinas utslippstopp kan komme sent i tiåret». <2°C. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-kinas-utslippstopp-kan-komme-sent-i-tiaret/

Vetter, D. (2021, 23. november). «After COP26, New Research Warns Climate Forecasts Could Be Way Off Target». Forbes. Lastet ned 10.02.2022 fra https://www.forbes.com/sites/davidrvetter/2021/11/23/after-cop26-new-research-warns-climate-forecasts-could-be-way-off-target/

WMO. (2021, 25. oktober). «Greenhouse Gas Bulletin: Another Year Another Record». World Meteo-rological Organization. Lastet ned 10.02.2022 fra https://public.wmo.int/en/media/press-release/greenhouse-gas-bulletin-another-year-another-record

Øvrebø, O.A. (2020, 14. november). «Glasgow-pakten: Dette kom ut av klimatoppmøtet». Energi og klima. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/nyhet/cop26/glasgow-pakten-dette-kom-ut-av-klimatoppmotet/

Øvrebø, O.A. (2020, 9. november). ««Enormt troverdighetsgap» på klimatoppmøtet». Energi og kli-ma. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/nyhet/cop26/enormt-troverdighetsgap-pa-klimatoppmotet/

Øvrebø, O.A. (2021, 01.02.2022). «Grønne investeringer». Norsk klimastiftelse: Klimavakten. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/klimavakten/fornybarinvesteringer/

Øvrebø, O.A. (2021, 10. november). «Issmelting i Arktis». Norsk klimastiftelse: Klimavakten. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/klimavakten/havis-i-arktis/

Øvrebø, O.A. (2021, 10. november). «De største utslippslandene». Norsk klimastiftelse: Klimavakten. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/klimavakten/land-med-hoyest-utslipp/

Øvrebø, O.A. (2021, 19.11.2021). «Spørsmål og svar om FNs nye kvotesystem». Energi og klima. Las-tet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/nyhet/sporsmal-og-svar-om-fns-nye-kvotesystem/

Øvrebø, O.A. (2021, 24. september). «En varmere klode». Norsk klimastiftelse: Klimavakten. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/klimavakten/global-temperatur/

Øvrebø, O.A. (2022, 10. januar). «CO₂ i atmosfæren». Norsk klimastiftelse: Klimavakten. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/klimavakten/co2-i-atmosfaeren/

Øvrebø, O.A. (2022, 3. februar). «Havet stiger». Norsk klimastiftelse: Klimavakten. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/klimavakten/havniva/

Øvrebø, O.A. (2022, 4. november). «De totale utslippene». Norsk klimastiftelse: Klimavakten. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/

Øystese, K.Å. (2020). «Ammoniakk kan kutte store utslipp i skipsfart». Norsk klimastiftelse: Notat 3/2020.

Øystese, K.Å. (2022). «Kina setter vind-, sol- og kullrekorder». Energi og klima. Lastet ned 10.02.2022 fra https://energiogklima.no/nyhet/fem-paa-fredag/fem-pa-fredag-kina-setter-vind-sol-og-kullrekorder/

Togradersprosjektet formidler kunnskap
om klimaproblem og -løsninger.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk klimastiftelse,
Bjerknessenteret for klimaforskning, NHH, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger.