Innledning

Klimastatus 2023 gjør kort rede for tilstanden når det gjelder klimaendringene, klimagassutslippene og energiomstillingen.

Målet med utgivelsen er å gi deg som leser en oppdatert «faktapakke» som beskriver situasjonen slik den er nå, basert på den best tilgjengelige informasjonen fra pålitelige kilder verden over.

Det er fortsatt et svært stort gap mellom de faktiske utslippene og utviklingen som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til «ned mot» 1,5 grader, som er Paris-avtalens mål. Sterk vekst i investeringene i fornybar energi og andre klimatiltak er ikke nok til å få utslippskurven til å vende nedover. Forbruket av kull og olje økte i 2022, noe som fikk de globale CO₂-utslippene til å nå et nytt rekordnivå.

2022 er naturligvis sterkt preget av Russlands angrep på Ukraina og effektene av krigen. Europa har spart mye energi, men også erstattet mye av den russiske gassen med flytende gass (LNG) som ellers ville gått til mindre betalingsdyktige markeder, først og fremst i Asia. Dette har vært med på drive opp kullforbruket i asiatiske land, samtidig som gassprisene har gått i været. Når fortellingen om virkningene av Ukraina-krigen skrives, er det et ekstremt viktig poeng at de høye energiprisene har ført til en dramatisk overføring av verdier fra forbrukere til produsenter av energi. Dette gjelder, i varierende grad, over hele verden.

På litt lengre sikt er det ikke tvil om at Ukraina-krigen vil få energiomstillingen til å skje raskere. Dette er tydeligst i Europa, som stadig skjerper sine ambisjoner og mål. Men også ellers i verden taler økt vekt på energisikkerhet for at fornybar energi vil vinne. Den er i mye større grad «hjemmelaget» enn den fossile.
I USA vil den store subsidiepakken gjennom «Inflation Reduction Act» styrke og akselerere energiomstillingen, og bidra til at USAs utslipp går raskere ned enn tidligere antatt. Samtidig er det geopolitiske bildet dystert, med dårlig stemning blant annet mellom USA og Kina. En verden med mindre frihandel og mer proteksjonisme kan forsinke om­stillingen, og vil gjøre den dyrere.

Samtidig ser vi at den store globale omstillingen mot netto null vil skje i en verden der klimaendringene setter stadig sterkere spor. Tørke, skogbranner og flommer gir akutt skade i mange land, og påvirker livsvilkårene for millioner av mennesker verden over. Fra 2022 vil flommen i Pakistan og tørken i det sørlige Europa representere et dystert langtidsvarsel.

Budskapet fra FNs klimapanel er at det haster med omfattende utslippskutt. Beslutningene som tas på 2020-tallet, vil avgjøre om verden styrer klar av de verste konsekvensene av global oppvarming, slår FNs klimapanel fast i rapporten som kom våren 2023. Hovedfunnene er oppsummert på side 14 til 17. Der kan du også se at vi vet hva som skal gjøres for å få utslippene ned. Teknologiene er kjente, og ikke veldig dyre. Det er den politiske kapasiteten til gjennomføring det skorter på. Forhåpentlig vil 2023 og de kommende årene gi oss et raskere skifte enn vi har sett til nå.

Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør
Norsk Klimastiftelse

KLIMAINDIKATORER

Flere hetebølger, mer tørke – og flom

2022 var «bare» det femte varmeste året som er målt, men medførte likevel mange regionale varmerekorder, hetebølger, tørkeperioder og flommer.

De åtte siste årene – fra og med 2015 – er de varmeste på de 170 årene menneskeheten har målt jordens overflatetemperatur systematisk. Det viser data fra flere forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur.

2022 er likt med 2015 som det femte varmeste året som er målt, ifølge tre av de fem ledende forskningsmiljøene (de to øvrige har 2022 som det sjette varmeste – se faktaboks om temperaturmålinger).

2016 er det varmeste året som er målt, men 2020 var omtrent like varmt.

28 land fordelt på flere regioner i verden hadde sitt varmeste år noensinne i 2022. Det inkluderte store deler av Vest-Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og Kina, Sør-Korea, New Zealand, Nordvest-Afrika og Afrikas Horn.

Hetebølger i Antarktis og Grønland

2022 bød på en eksepsjonelt sterk hetebølge i Antarktis. En kort periode ble det målt 38,5 grader over normalen for årstiden ved én målestasjon. Det er det største avviket over normalnivå som er målt noe sted i verden.

I deler av Arktis var sommeren svært varm – i Svalbard-regionen den varmeste noensinne. Grønland opplevde rekordtemperaturer på opptil 8 grader over normalnivået under tre hetebølger i september. Det kom også mye nedbør som regn på Grønland samme måned, noe som bidro til uvanlig sterk issmelting.
Temperaturen i Arktis har økt mer enn dobbelt så mye som den globale gjennomsnittstemperaturen de siste to tiårene.

Ekstrem tørke og flom i samme år

Blant land og regioner som ble rammet av tørkeperioder og hetebølger i 2022, var det sørvestlige USA, Europa, Kina, India og Pakistan. Kina hadde de mest langvarige hetebølgene og den varmeste sommeren målt noen gang.

Både India og Pakistan opplevde uvanlig tidlige, intense hetebølger i mars og april. I monsunperioden i juli og august ble så Pakistan rammet av en enorm flomkatastrofe. Rundt 8 millioner mennesker måtte flykte fra hjemmene sine, og 9 prosent av Pakistans landareal var oversvømt i perioder i august.

Figur 2: Knusktørt kontinent

Store deler av Europa gjennomlevde en langvarig tørkeperiode i 2022, viser data fra EUs Copernicus-program. Figuren viser situasjonen i september. Mindre nedbør og høyere temperaturer enn normalt var årsakene, kombinert med kraftige hetebølger. Konsekvensene var store for landbruk, energiproduksjon og transporten på elvene. Europas elver hadde det tørreste året som er målt. Varmen og tørken førte også til et stort antall skogbranner.

Oppvarmingen siden førindustriell tid har økt raskere i Europa enn på noe annet kontinent, ifølge den årlige klimarapporten fra Copernicus.

Varmere i 2023?

Et foruroligende trekk ved utviklingen er at 2022 var det tredje året på rad med La Niña-episode i Stillehavet. Under La Niña-episoder blir havoverflaten kaldere enn normalt. Det fører ofte til lavere gjennomsnittstemperatur globalt. Likevel har altså disse årene vært blant de varmeste noensinne.

Klimamodeller indikerer at La Niña-episoden ebber ut i løpet av 2023. Ifølge en prognose fra det britiske Met Office-senteret ligger 2023 an til å bli varmere enn 2022.

Modellene viser også økende sannsynlighet for at en El Niño-episode bygger seg opp i løpet av året, men prognosene er usikre. Under El Niño-episoder blir vannet i havoverflaten varmere enn normalt, noe som ofte fører til høyere global temperatur. Det hittil varmeste året, 2016, bød på en markant El Niño-hendelse.

KLIMAGASSUTSLIPP

Uvelkommen rekord

Globale CO₂-utslipp nådde nytt rekordnivå i 2022. Forbruket av olje og kull økte.

Utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossil energi og industri var på 37,5 milliarder tonn i 2022, ifølge en prognose fra forskningsprosjektet Global Carbon Project. Dette er en økning på 0,9 prosent fra 2021.

Dermed nådde utslippene av den viktigste klimagassen et nytt rekordnivå. Koronaeffekten, den store reduksjonen i utslipp i det første pandemiåret i 2020, ble visket ut allerede i 2021.

Mer flytrafikk – men også mer grønn energi

I 2022 var det særlig ny vekst i flytrafikken som lå bak en økning i utslippene fra olje på opp mot 3 prosent. I USA var dette en viktig grunn til at utslippene økte med 1,4 prosent.

India bidro sterkt til den globale utslippsøkningen med en oppgang på 5,5 prosent. I det største utslippslandet, Kina, falt imidlertid utslippene for første gang siden 2016. Tallene er noe usikre, men det ser ut til at gjentatte nedstengninger av økonomien på grunn av myndighetenes strenge koronapolitikk førte til en nedgang på snaut 1 prosent.

Utbyggingen av fornybar energi – hovedsakelig sol- og vindkraft – fortsatte i stort og økende tempo i de fleste verdensregioner. Uten den økte produksjonen av fornybar kraft ville veksten i klimagassutslipp vært mye høyere, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Andre lavkarbonteknologier som elbiler og varmepumper bidro også.

Kull erstattet gass

Russlands angrepskrig mot Ukraina utløste en global energikrise. I EU falt utslippene fra gass med 10 prosent. Industribedrifter la om til andre energi­kilder og stengte ned produksjon som følge av de skyhøye gassprisene, og folk sparte gass ved å senke innetemperaturen. Også i Asia ble det brukt mindre gass, og globalt falt utslippene fra gass noe.

De økte utslippene fra kull mer enn kompenserte for gassnedgangen. Kullkraftverk ble fyrt opp for å erstatte bortfallet av gasskraft. Dermed økte utslippene fra kull til et nytt toppnivå.

Kull sto i 2022 for 41 prosent av de fossile CO₂-utslippene, olje for 33 prosent, gass for 22 prosent og sementproduksjon for 4 prosent.

Styrer mot enda en rekord

Skal klimamålene nås, må utslippene nå toppen snarest og begynne å falle bratt. I klimascenarioer der det lykkes å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må CO₂-utslippene halveres i 2030 sammenlignet med nivået i 2019.

Det er lite som tyder på at 2023 vil bli et vende­punkt. Klimaforskere i prosjektet 4C har gjort foreløpige beregninger av hvordan de fossile CO₂-utslippene kan utvikle seg i 2023. Basert på antakelser om forbruk av kull, olje og gass kan utslippene øke med 0,5 prosent. En alternativ metode som tar utgangspunkt i forventninger om global økonomisk vekst, lander på 0,7 prosent vekst i CO₂-utslippene.

Istedenfor å falle ligger det altså an til at CO₂-­utslippene når enda en rekord i 2023.

KLIMALØSNINGER

Grønt blir konkurransedyktig

Investeringene i lavutslippsteknologier er for første gang like store som i fossil energi, men må mangedobles hvis vi mener alvor med klimamålene.

De globale investeringene i fornybar energi, elektrisk transport og andre lavutslippsteknologier nådde 1 100 milliarder dollar i 2022 – over 11 000 milliarder kroner (se figur 5). Det var en solid ny rekord, og en økning på nesten en tredel fra 2021.

Den globale grønne omstillingen akselererer, konkluderer analyseselskapet BloombergNEF. To grunnleggende forutsetninger er til stede: Omstillingen får stadig sterkere politisk ryggdekning, og lavutslippsteknologiene blir stadig mer konkurransedyktige med de fossile alternativene.

Verken inflasjon eller forstyrrelser i globale verdikjeder kunne bremse utviklingen. Russlands krig mot Ukraina ansporet europeiske land til å øke anstrengelsene for å bli energi-uavhengige gjennom hurtigere utbygging av fornybar energi. I 2022 ble det for første gang investert like mye i grønne teknologier som i fossil energi, nok en indikasjon på at et historisk skifte er i anmarsj.

Elektrifiserer transporten

De siste årene er økningen i investeringer i elektrisk transport – elbiler, -varebiler og -busser – mest iøynefallende. I 2022 økte pengebruken her med over 50 prosent til 466 milliarder dollar. Fornybar energi – hovedsakelig sol- og vindkraft – økte med 17 prosent til 495 milliarder dollar.

Kina inntok en soleklar lederposisjon med investeringer på 546 milliarder dollar, nesten halvparten av det globale totalbeløpet. Deretter fulgte EU (180) og USA (141).
Ujevn fordeling av investeringene mellom verdens regioner bekymrer. Afrikanske land sakker akterut. Innen solceller, en teknologi der Afrika har enormt potensial, er bare små beløp investert de siste årene. Viktige årsaker er problemer med sikkerhet for investorer og reguleringer som hindrer utbygging.

Politisk medvind

Stor vekst i de ulike grønne teknologiene er en nødvendig del av alle scenarioer der den globale oppvarmingen begrenses til 2 grader, eller helst 1,5 grader.
De siste årenes akselerasjon til tross, det må gå enda mye fortere. Investeringene i lavutslippsteknologier og kraftnett må mer enn tredobles til 4 500 milliarder dollar hvert år i resten av dette tiåret dersom netto nullutslipp skal være i sikte innen 2050, ifølge BloombergNEF. Og på 2030-tallet må investeringene øke videre til nærmere 7 000 milliarder i året.

Den politiske utviklingen i 2022 gir grunn til en viss optimisme. I USA fikk president Joe Biden vedtatt en lovpakke med store subsidier til utbygging av fornybar energi, insentiver til elektrisk transport, energieffektiviseringstiltak og etablering av avkarbonisert industri. Allerede etter få måneder har satsingen gitt resultater i form av investeringer og nye arbeidsplasser.

EU – og sentrale medlemsland som Tyskland og Frankrike – frykter at USA vil tiltrekke seg investeringer som ellers ville gått til Europa, og vurderer nye støttetiltak som kommer i tillegg til de allerede ambisiøse omstillingsplanene i EUs grønne giv. Og Kina fortsetter sin strategi med store investeringer for å dominere verdikjedene i lavutslippsteknologiene. Blant annet vil Kinas kapasitet for produksjon av råmaterialer til solceller øke betydelig i nær fremtid.

Undervurderer vi teknologiens dynamikk?

Flere analysemiljøer tviler likevel sterkt på om det globale grønne skiftet kan gå fort nok til at det blir mulig å begrense global oppvarming til 1,5 grader, det mest ambisiøse målet i Paris-avtalen. Til det er klimapolitikken for lite ambisiøs og tiltakene utilstrekkelige.

Men markedsanalytikere som norske Rystad Energy opprettholder et positivt syn på mulighetene. I en scenarioanalyse viser selskapet hvor store utslippskutt de ulike teknologiene kan levere fra nå og mot 2050 (se figur 6). I denne analysen avhenger mye av at sol- og vindkraft kan bygges ut i de mengdene som trengs, og hvordan variasjonen i kraftproduksjon fra disse ressursene håndteres. Mer pessimistiske analyser undervurderer dynamikken og tempoet i den teknologiske utviklingen, lyder Rystads resonnement.

Figur 6: Fortvil ikke

Utslipp av CO₂ fra nå til 2050 i et scenario der global oppvarming begrenses til 1,6 grader (grønn linje) sammenlignet med 2,5 grader (brun linje), og bidrag til utslippskutt fra ulike teknologier. En utvikling i tråd med dette scenarioet er fortsatt mulig, mener Rystad Energy. Med ytterligere kutt i metanutslipp sammenlignet med tidligere planer vil oppvarmingen kunne stanse på 1,5 grader.

Kilde: Rystad Energy: EnergyscenarioCube april 2023

TEMA: AVSKOGING

Skogen vi ikke har råd til å miste

Enorme arealer avskoges årlig til fordel for landbruk og infrastruktur. Det må opphøre raskt hvis vi skal ha håp om å klare klimamålene.

Verden har 41 millioner km² skog. Snaut en tredel av jordens landareal er dekket av skog.

Hvert år blir rundt 57 000 km² skog fjernet permanent. Arealet som avskoges årlig, tilsvarer snaut en femtedel av Norges landareal.
Avskoging betyr at arealet blir brukt til noe annet. Det blir bygd veier, boliger og annen infrastruktur der, eller skogarealet gjøres om til dyrket mark, beite eller annen utmark.

Skogen tar opp og lagrer store mengder karbondioksid (CO₂). Avskoging fører derfor til store CO₂-utslipp: Om lag 6 milliarder tonn i 2019. Dermed utgjør utslipp fra avskoging rundt 10 prosent av de globale klimagassutslippene.

Et avskoget areal kan slippe ut CO₂ raskt. Når utslippet først har skjedd, kan ikke det tapte karbonet fanges inn igjen på kort tid. Det tar en skog 60 til 100 år å bygge opp igjen de tapte karbonlagrene. Dette er tid verden ikke har i en situasjon hvor utslippene må reduseres til null i løpet av tre tiår.

Figur 7: Avskogingens drivere

Variabler som knyttes til mer eller mindre avskoging. En verdi på -4 i figuren betyr at variablen er knyttet til mindre avskoging fire ganger så ofte som den er knyttet til mer avskoging. Figur hentet fra en meta-analyse av mange studier av avskoging fra perioden 1996–2013.

Kilde: Busch og Ferretti-Gallon 2017 / IPCC AR6 WGIII figure 7.9

Avskoging gir utslipp og tapt karbonlager

Å redusere og etter hvert stoppe avskogingen er en viktig del av forskningsbaserte klimascenarioer der verden klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Og det forutsettes at avskogingen skal reduseres hurtig. I de fleste scenarioene når skogsektoren netto nullutslipp før sektorer som industri, transport og bygg.

Rapporten State of Climate Action, et samarbeid mellom åtte klimaforskningsmiljøer og organisasjoner, deler opp klimaomstillingen i 40 indikatorer. Verden ligger etter tidsplanen på alle indikatorene, viser den siste rapporten fra 2022. En av forskerne bak, Sophie Boehm ved World Resources Institute, fremhever det som spesielt bekymringsfullt at avskogingen reduseres mye langsommere enn den burde. Når en skog går tapt, slippes det ut klimagasser, men det er ikke hele problemet.

– Når skogen er borte, kan den ikke fortsette å lagre karbon, og det er ekstremt dyrt og komplisert å restaurere skog på en god måte. Det er svært vanskelig å få tilbake de økologiske funksjonene, det biologiske mangfoldet som var i skogen, og i enkelte tilfeller vil du aldri klare det. Det er dermed et aspekt av irreversibilitet knyttet til avskoging eller andre tap av økosystemer som du ikke ser i andre indikatorer, sier Boehm.

Må reduseres fortere

Fra 2020 til 2021 var det en liten nedgang i avskogingen, men reduksjonen må gå mye fortere. Avskogingen må falle til en tredel av dagens nivå allerede i 2030, ifølge State of Climate Action-rapporten. Innen 2050 må det være så godt som slutt på avskoging.

Mindre avskoging har også mange andre svært positive effekter. Med mer skog intakt bevares biologisk mangfold og økosystemtjenester – goder vi nyter godt av fra naturen som rensing av luft og vann og vannets kretsløp.

Rundt 30–50 prosent av verdens landområder, ferskvann og hav må vernes hvis vi skal klare å opprettholde biologisk mangfold og økosystemtjenester, ifølge FNs klimapanel.

Siden 2001 har nesten all avskoging – 97 prosent – skjedd i tropiske områder. Tre land er særlig viktige. Over halvparten av all avskoging siden 2015 har funnet sted i Brasil, Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo. Men det foregår også avskoging i andre deler av verden. I Norge blir 60 kvadratkilometer (6000 hektar) skog permanent fjernet hvert år (se faktaboks).

Landbruk og urbanisering

Når et skogsareal ryddes for å bli brukt til noe annet, er landbruk et dominerende formål. Urbanisering er en annen viktig driver bak avskoging. Arealet som beslaglegges av byområder og forstedene rundt, er nå 2,5 ganger så stort som i 1975. Det er store regionale forskjeller – i Afrika er urbaniserte områder firedoblet i perioden. Avskoging er også knyttet til utbygging av infrastruktur generelt, som veier, gruvedrift og energianlegg.

Prosessene henger ofte sammen. I den brasilianske delen av Amazonas skjer den raskeste urbaniseringen i byer som ligger nær områder med produksjon av råvarer (som mineraler) og landbruksproduksjon knyttet til eksportnettverk.

Økte priser på landbruksprodukter er den driveren som tydeligst knyttes til mer avskoging, viser en gjennomgang av studier (se figur 7). På den motsatte siden står drivere som knyttes til mindre avskoging: Rettshåndhevelse, vern av et område og at den lokale befolkningen får betaling for økosystem-tjenester – altså for å ta vare på naturen.

Klimatiltak på billigsalg

Den gode nyheten er at store klimagassutslipp kan spares inn hvis verden klarer å redusere eller stoppe avskogingen helt – og det til lave kostnader. I en sammenligning av klimatiltak og kostnader på tvers av sektorer kommer reduksjon av avskoging svært godt ut (se figur 9, side 17). De eneste andre tiltakene som kan konkurrere i omfang og kostnad, er utbygging av sol- og vindkraft.

Potensialet for det som regnes som kostnadseffektive utslippskutt (tiltak som koster under 100 dollar per tonn) fra redusert avskoging, er beregnet til 3,4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter i året. Over halvparten av dette er særlig rimelige utslippskutt – under 20 dollar per tonn. Tallene er ganske usikre, så potensialet kan være betydelig større, helt opp til 6,4 milliarder tonn.

Kostnadene ved å la en skog stå, beregnes hovedsakelig ut fra alternativkostnaden, forklarer forsker Sophie Boehm. Hvis alternativet er å hogge skogen og konvertere området til landbruksformål, hvor mye kunne en tjent på landbruksproduksjonen sammenlignet med miljøgevinsten og andre fordeler ved å la skogen stå?

– Kostnaden ved å redusere avskoging kan variere mellom regioner i verden. Skog i tropene vil ha høy økonomisk nytte fordi skogene ofte er svært karbonrike, og fordi alternativkostnaden i utviklingsland kan være lavere, sier Boehm.

Andre naturbaserte klimatiltak har gjerne høyere kostnader. Eksempelvis når et økosystem skal restaureres: Da får man både alternativkostnaden og de ekstra kostnadene ved selve restaureringen.

Stort press for mer avskoging

Forskere har også sett på hvor det er størst mulighet for å redusere avskoging. Dette er fordelt på tre regioner: Latin-Amerika viser det største potensialet. Her skiller Brasil seg ut som landet med klart størst mulighet for utslippskutt. De to andre regionene er Asia/Stillehavsområdet (Indonesia størst potensial) og Afrika/Midtøsten (Den demokratiske republikken Kongo størst potensial).

Med de store mulighetene for kostnadseffektiv reduksjon av avskoging, hvorfor lykkes det ikke å redde mer skog? Mange skogrike land har ganske solide politiske tiltak på plass, ifølge Sophie Boehm. Eksempler er betaling for økosystemtjenester, midlertidig stans i hogst av et område eller rett og slett skogvern.

– Men så er spørsmålet om politikken settes ut i livet og om ressurser, informasjon og finansiering er på plass for å håndheve lovene. Implementeringen kan være svak, enten fordi finansiering mangler eller fordi noen land har en historie med korrupsjon og at skog brukes til politisk eller økonomisk vinning, sier Boehm.

Men det er ikke bare internt i landene med mye skog at beslutninger tas som påvirker avskoging. Den globale etterspørselen øker etter råvarer som produseres på avskoget land. Slik «importeres» stadig mer av avskogingen, viser studier. Kina, India, USA og Russland er storimportører. Dette medvirker til et enormt press på skogområdene, påpeker Boehm.

TEMA: FNS KLIMAPANEL

Det avgjørende tiåret

Beslutningene som tas på 2020-tallet, vil avgjøre om verden styrer klar av de verste konsekvensene av global oppvarming, slår FNs klimapanel fast.

I sine siste rapporter er Klimapanelet tydeligere enn noensinne:

• Oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
• Konsekvensene er allerede dypt alvorlige, med dødelige følger for mennesker og irreversible tap av økosystemer.
• Oppvarmingen kan bare stoppes ved at klimagassutslippene reduseres til netto null, og nedgangen må begynne på 2020-tallet.
• Det er en lang liste av kjente klimatiltak som kan iverksettes for å kutte utslipp og tilpasse samfunn til klimaendringene som uunngåelig vil komme.
• I scenarioer der oppvarmingen stopper på 1,5 grader, nås netto nullutslipp av CO₂ tidlig på 2050-tallet. Netto nullutslipp av alle klimagasser nås rundt 2070-tallet.

Klarspråk fra Klimapanelet

Våren 2023 oppsummerte panelet kunnskapen som er samlet og systematisert i den såkalte sjette hovedrapporten (se faktaboks).

I den aller første setningen i oppsummeringsrapporten er panelet klarere i ordbruken enn det har vært tidligere: «Menneskelige aktiviteter, hovedsakelig gjennom utslipp av drivhusgasser, har uten tvil forårsaket global oppvarming.»

Økningen i global gjennomsnittlig overflatetemperatur har nådd 1,1 grader celsius sammenlignet med førindustriell tid (1850–1900).

Utbredte og raske klimaendringer

Den globale oppvarmingen har allerede ført til utbredte og raske endringer i atmosfæren, havet, kryosfæren (delene av planeten der vannet har frosset til is) og jordens økosystemer.

Klimaendringene har ført til flere episoder med ekstremvær og mer ekstremt klima i alle jordklodens regioner. Dette har fått omfattende negative følger for natur og mennesker.

Dette er noen av Klimapanelets viktigste konklusjoner om konsekvensene av klimaendringene til nå:

• De har forårsaket betydelig skade på, og i økende grad irreversible tap av økosystemer, på land og til havs.
• Ekstremvarme har i alle verdens regioner ført til dødsfall og økt dødelighet.
• 3,3–3,6 milliarder mennesker – nær halvparten av verdens befolkning – er svært sårbare for klimaendringer.
• Ekstremt vær og klima driver i økende grad folk vekk fra områder i Afrika, Asia og Nord-Amerika. Små øystater i Karibia og det sørlige Stillehavet er særlig utsatt. Havnivået har steget med i gjennomsnitt 0,2 meter globalt siden 1901.
• Millioner av mennesker er blitt utsatt for akutt matmangel og fått redusert tilgang på vann som følge av økende ekstremværhendelser.
• Sårbare samfunn som historisk har bidratt med minst utslipp, er utsatt for de verste negative konsekvensene.

Verre med økende oppvarming

Klimapanelet kommer også med klar tale om hva vi har i vente med økende oppvarming.

• Hver eneste lille økning av global oppvarming gir mer ekstremvær. Vi får mer havstigning og havforsuring.
• Alle regioner vil oppleve at alvorlige klimahendelser rammer samtidig, for eksempel hetebølge og tørke.
• Flere vil dø av ekstremvarme, det blir flere mat-, vann- og vektorbårne (overført av f.eks. insekter) sykdommer og økte problemer med mental helse, flere flommer i kyst- og lavtliggende regioner, tap av biologisk mangfold og nedgang i matproduksjon i enkelte regioner.
• Faren for irreversible endringer i klimasystemer vil øke med ytterligere oppvarming. Det gjør også risikoen for utryddelse av arter eller irreversible tap av biologisk mangfold i økosystemer.
• Mye kan gjøres med tilpasningstiltak, men over et visst nivå av oppvarming vil regioner nå en «hard grense» for tilpasning. For små øysamfunn og regioner som er avhengig av smeltevann fra isbreer og snø, kan denne grensen nås med oppvarming over 1,5 grader.

Til null – så fort som mulig

Paris-avtalen definerte de globale klimamålene: Begrense oppvarmingen til godt under 2 grader over førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense den til 1,5 grader.
Hva skal til? Igjen er FNs klimapanel tydelig i hovedkonklusjonen: «Å begrense menneskeskapt global oppvarming krever netto nullutslipp av CO₂.» I tillegg må det oppnås store reduksjoner i utslipp av de øvrige klimagassene metan, lystgass og fluorgasser.

Tidsperspektivet er også viktig, og her hviler ansvaret tungt på 2020-tallets beslutningstakere. Klimascenarioer der det lykkes å begrense oppvarming til 1,5 eller 2 grader, forutsetter dype kutt i globale klimagassutslipp allerede dette tiåret.

Rask handling på 20-tallet har store fordeler: Det begrenser global oppvarming over tid, og fører dermed til færre negative konsekvenser. Kostnadene ved fremtidige tilpasningstiltak blir lavere, og en reduserer risikoen for å utløse irreversible klimaendringer.

De globale CO₂-utslippene må kuttes med 48 prosent – nær halveres – innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019, dersom verden skal holde kursen mot 1,5 grader. Innen 2040 må de være redusert med 80 prosent, og nå null rundt 2050.

Men slik ser det ikke ut i begynnelsen av 2023. I 2022 nådde de globale utslippene et nytt rekordnivå, og tidlige anslag for 2023 tyder på fortsatt økning.

Det er et «implementeringsgap» når landenes klimaløfter sammenlignes med hva som faktisk er iverksatt av politiske tiltak. Dersom klimapolitikken ikke skjerpes, styrer verden mot 3,2 grader i 2100.

Det vi gjør i dette tiåret, vil ha konsekvenser nå og i tusener av år fremover, konkluderer Klimapanelet.

Effektivt, gjennomførbart – og rimelig

Utslippene må kuttes i alle sektorer. Det må kuttes mye, og i de fleste sektorer må man begynne umiddelbart.

Men hvordan? Oppgaven kan virke uoverkommelig. Men en studie gjengitt i Klimapanelets rapporter viser til at effektive, gjennomførbare og ikke minst rimelige tiltak for utslippskutt allerede er tilgjengelig (se figur 9). Men det må altså investeres mer i dem.

Noen tiltak peker seg ut som særlig effektive: De er rimelige og har et stort potensial for utslippskutt. De fem tiltakene som monner mest, er utbygging av sol- og vindkraft, energieffektivisering, reduksjon av avskoging og kutt i utslipp av metan, slår professor Kornelis Blok ved det tekniske universitetet i nederlandske Delft fast overfor The Guardian. Blok ledet arbeidet med studien.

Utbygging av vind- og solkraft kan kutte så mye som 8 milliarder tonn av verdens CO₂-utslipp innen 2030 – et imponerende høyt tall, like mye som USAs og EUs samlede utslipp i 2022. Kostnaden ved å bygge ut sol og vind er også lavere enn å fortsette med dagens utslippsintensive kraftproduksjon.

Å la mer skog (og andre økosystemer) stå istedenfor å fjerne den permanent, kan kutte nye 4 milliarder tonn CO₂. Restaurering av skogsområder kan bidra med ytterligere 3 milliarder tonn.

Mer energieffektive bygninger (inkludert belysning og elektrisk utstyr) og industri kan levere 4,5 milliarder tonn, mens 3 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter kan hentes fra lavere utslipp av metan i ulike sektorer.

Mange av tiltakene har også andre, store fordeler, skriver Klimapanelet. En bieffekt av utslippskutt er mindre luftforurensning. Den økonomiske nytten ved renere luft for folkehelse er like stor som kostnadene ved utslippskutt, og potensielt enda større.

Figur 9: Hvordan kutte utslipp – og hva det koster

Mange tiltak for utslippskutt er tilgjengelige i alle sektorer. De har et betydelig potensial for å redusere klimagassutslipp innen 2030. Det relative potensialet og kostnadene vil variere mellom land og på lengre sikt.

Vi støtter klimaformidlingsprosjektet <2°C:

Kilder

Se oppdaterte klimaindikatorer på våre faktasider klimavakten.no.

Berkeley Earth (2023): Global Temperature Report for 2022. Lastet ned 28. april 2023 fra https://berkeleyearth.org/global-temperature-report-for-2022/

BloombergNEF (2023): Energy Transition Investment Trends 2023. Lastet ned 28. april 2023 fra https://about.bnef.com/energy-transition-investment/

BloombergNEF (2023, 26. januar): Global Low-Carbon Energy Technology Investment Surges Past $1 Trillion for the First Time. Lastet ned 28. april 2023 fra https://about.bnef.com/blog/global-low-carbon-energy-technology-investment-surges-past-1-trillion-for-the-first-time/

Boehm, S. m.fl. (2022): State of Climate Action 2022. Bezos Earth Fund, Climate Action Tracker, Climate Analytics, ClimateWorks Foundation, NewClimate Institute, the United Nations High-Level Climate Change Champions, World Resources Institute. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.wri.org/research/state-climate-action-2022

Breidenbach m.fl. (2017): Analyse av størrelse, årsaker til og reduksjonsmuligheter for avskoging i Norge, NIBIO rapport vol. 3, nr. 152. Lastet ned 28. april 2023 fra https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2477867

Carrington, D. (2023, 20. april): Down to Earth: The path to radically lower emissions tucked away inside the devastating IPCC report, The Guardian. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.theguardian.com/environment/2023/apr/20/down-to-earth-ipcc-emissions

Chancel, L. (2022): Global carbon inequality over 1990–2019, Nature Sustainability 5, 931–938. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.nature.com/articles/s41893-022-00955-z

Chandrasekhar m.fl. (2023, 23. mars): Q&A: IPCC wraps up its most in-depth assessment of climate change, Carbon Brief. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.carbonbrief.org/qa-ipcc-wraps-up-its-most-in-depth-assessment-of-climate-change/

Climate-Carbon Interactions in the Current Century (4C) (2023): 4C Carbon Outlook 2022. Lastet ned 28. april 2023 fra https://4c-carbon.eu/sites/default/files/2023-02/4C%20Carbon%20Outlook%202022_0.pdf

Copernicus (2023): 2022 saw record temperatures in Europe and across the world. Lastet ned 28. april 2023 fra https://climate.copernicus.eu/2022-saw-record-temperatures-europe-and-across-world

Copernicus (2023): The European State of the Climate (ESOTC) 2022. Lastet ned 28. april 2023 fra https://climate.copernicus.eu/esotc/2022/european-state-climate-2022-summary

Drange, H. (2021): Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen, Energi og Klima. Lastet ned 28. april 2023 fra https://energiogklima.no/to-grader/global-oppvarming-slik-beregnes-temperaturokningen/

Global Carbon Project (2022): Global Carbon Budget 2022. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.globalcarbonproject.org/carbonbudget/22/highlights.htm

IEA (2023): CO₂ Emissions in 2022. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.iea.org/reports/co2-emissions-in-2022

IPCC (FNs klimapanel) (2022): Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change. Working Group III, AR6. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg3/

IPCC (2023): AR6 Synthesis Report: Climate Change 2023. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.ipcc.ch/report/sixth-assessment-report-cycle/
Met Office (2023): 2022: sixth warmest year on record globally. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.metoffice.gov.uk/about-us/press-office/news/weather-and-climate/2023/2022-hadcrut5-wmo-temperature-statement

Miljødirektoratet (2023): Hovedfunn i synteserapporten i sjette hovedrapport. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/hovedfunn-syr-sjette-hovedrapport/

Mohr m.fl. (2022): Framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon og EUs klimarammeverk, NIBIO rapport vol. 8 nr. 124. Lastet ned 28. april 2023 fra https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/3023928?locale-attribute=en

NASA (2023): NASA Says 2022 Fifth Warmest Year on Record, Warming Trend Continues. Lastet ned 28. april 2023 fra https://climate.nasa.gov/news/3246/nasa-says-2022-fifth-warmest-year-on-record-warming-trend-continues/

National Oceanic and Atmospheric Administration (2023): Assessing the Global Climate in 2022. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.ncei.noaa.gov/news/global-climate-202212

Osmundsen, T. (2023, 19. januar): Vil Afrika tape det globale kappløpet om fornybar energi?, Energi og Klima. Lastet ned 28. april 2023 fra https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/vil-afrika-tape-det-globale-kapplopet-om-fornybar-energi/

Readfearn, G. (2023, 11. april): Climate models warn of possible ‘super El Niño’ before end of year, The Guardian. Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.theguardian.com/australia-news/2023/apr/12/climate-models-warn-of-possible-super-el-nino-before-end-of-year

Roe, S. m.fl. (2019): Contribution of the land sector to a 1.5 °C world, Nature Climate Change 9, 817–828 (2019). Lastet ned 28. april 2023 fra https://www.nature.com/articles/s41558-019-0591-9

Schjølset, S. (2022, 8. november): Er vi på vei mot klimakatastrofe eller grønn omstilling?, Energi og Klima. Lastet ned 28. april 2023 fra https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/kommentar/er-vi-pa-vei-mot-klimakatastrofe-eller-gronn-omstilling/

Ursin, L. (2022, 2. november): NIBIO-rapport: CO₂-opptaket i norsk skog går nedover, <2°C. Lastet ned 28. april 2023 fra https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ny-rapport-co2-opptaket-i-norsk-skog-gar-nedover/

WMO (2022): Provisional State of the Global Climate 2022. Lastet ned 28. april 2023 fra https://library.wmo.int/index.php?lvl=notice_display&id=22156#.Y2etauzMKel

World Resources Institute (2023): Indicators of forest extent. Forest loss. Lastet ned 28. april 2023 fra https://research.wri.org/gfr/forest-extent-indicators/forest-loss

Øvrebø, O.A. (2022, 26. oktober): 1,5 grader: Verden innfrir på null av 40 indikatorer, Energi og Klima. Lastet ned 28. april 2023 fra https://energiogklima.no/nyhet/15-grader-verden-innfrir-pa-null-av-40-indikatorer/

Øvrebø, O.A. (2022, 8. desember): Rystad: Vi kan fortsatt klare 1,5 °C, Energi og Klima. Lastet ned 28. april 2023 fra https://energiogklima.no/nyhet/rystad-vi-kan-fortsatt-klare-15-c/

Øvrebø, O.A. (2023, 20. mars): Klimapanelet: Det må handles nå – dypt, raskt og varig, Energi og Klima. Lastet ned 28. april 2023 fra https://energiogklima.no/nyhet/klimapanelet-det-ma-handles-na-dypt-raskt-og-varig/

Øystese, K. (2022, 5. juli): Vi bygger ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner hvert år, podkast, Energi og Klima. Lastet ned 28. april 2023 fra https://energiogklima.no/podkast/vi-bygger-ned-skog-tilsvarende-7000-fotballbaner-hvert-ar/

Kilder til figurene

Figur 1: Klimavakten, <2°C (2023): En varmere klode.

Figur 2: Copernicus (2023): European State of the Climate 2022, In Focus: Drought.

Figur 3: Global Carbon Project (2022/2023).

Figur 4: Olivier (2022): Trends in Global CO₂ and Total Greenhouse Gas Emissions; 2021 Summary Report.

Figur 5: Klimavakten, <2°C (2023): Grønne investeringer.

Figur 6: Rystad Energy (2023): EnergyScenarioCube April 2023.

Figur 7: Hentet fra IPCC (2022): Figure 7.9 i kap. 7: Agriculture, Forestry and Other Land Uses (AFOLU), Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change. Figuren er opprinnelig publisert i Busch, J. and K. Ferretti-Gallon, 2017: What drives deforestation and what stops it? A meta-analysis. Rev. Environ. Econ. Policy, 11, 3–23, doi:10.1093/reep/rew013.

Figur 8: Breidenbach m.fl. (2017): Analyse av størrelse, årsaker til og reduksjonsmuligheter for avskoging i Norge, NIBIO rapport vol. 3, nr. 152, s. 19.

Figur 9: IPCC (2022): Figure SPM.7 i Summary for Policymakers, Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change.