Innhold

• Innhold
• Forord
• Innledning: Iskanten setter grensen for petroleumsaktivitet i nord
• Iskanten – her er bakgrunnen for saken
• Hvorfor er iskanten viktig?
• De forskjellige definisjonene av iskanten
• 30-prosentsgrensen
• Maksimal isgrense
• Den faktiske/observert iskanten
• Store avstander
• Hva sier de faglige rådene?
• Uenighet i Faglig forum
• Petroleumsaktivitet i Barentshavet
• Barentshavet sørøst
• 25. konsesjonsrunde
• Klimarisiko – et glemt tema i det faglige grunnlaget
• Konklusjon: Faglige råd betyr at iskanten må flyttes sørover
• Kilder

Forord

«Alle» er enige om at det ikke skal være petroleumsvirksomhet ved iskanten i Barentshavet, men ikke hvor iskanten skal plasseres på kartet. 

Våren 2020 skal regjeringen legge frem en ny revidert forvaltningsplan for havområdet Barentshavet og Lofoten. Med det følger også ny debatt og avklaring om iskanten. Først internt i regjeringen, mellom Høyre, Venstre og KrF, deretter i Stortinget.

Hvordan politikerne konkluderer har betydning for fremtidig vern av sårbare og produktive økosystem og grensen for petroleumsaktivitet i Arktis.

Vi mener iskanten skal defineres slik både Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet gjør – 0,5 prosent isfrekvens. Det som gjerne kalles «maksimal isgrense». Regjeringen fastslår i sin egen politiske plattform at de skal følge faglige råd i spørsmålet om hvordan iskanten skal defineres i forvaltningen. Skal de holde det løftet, må de bruke denne definisjonen.

Med denne rapporten ønsker Klimastiftelsen å gi deg som leser oversikt og innsikt i det som ser ut til å bli vårens store klimasak. Hva er iskanten, hvorfor bryr vi oss om den, og hva skal vi gjøre med den?

Lars-Henrik Paarup Michelsen

Daglig leder

Redaksjon:
Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør)
Tone Bjørndal
Kirsten Ånestad Øystese
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars Ursin
Håvar Skaugen

Design:
Håvar Skaugen

Forsidebilde:
Sunniva Krogseth

Rapporten er skrevet av Tone Bjørndal

Tusen takk til Erlend A. Hermansen fra CICERO, Tor Eldevik fra Bjerknessenteret og Gro I. van der Meeren fra Havforskningsinstituttet som alle har gitt viktige bidrag underveis. Takk også til medlemmer av Faglig forum som har tatt seg tid til å svare på spørsmål som vi har hatt.

Norsk klimastiftelse er Norges
grønne tankesmie. Vi sprer kunnskap og
ideer til et bredt publikum om klima­endringer og klimaløsninger. Målet er
et samfunn uten menneskeskapte klimagassutslipp. Klimastiftelsen tror på åpenhet og samarbeid. I stiftelsens formelle nettverk sitter landets fremste universiteter, høyskoler og forskningssentre.

Vi takker våre hovedsamarbeids­partnere:

Innledning: Iskanten setter grensen for petroleumsaktivitet i nord

Iskanten setter den nordlige grensen for petroleumsaktivitet i Norge. Hvor den settes er gjenstand for stor faglig og politisk dragkamp.  

Norge har forvaltningsplaner for de tre havområdene Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet, og Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Forvaltningsplanene skal være kunnskapsbaserte og legge til rette for verdiskaping og opprettholdelse av naturmangfoldet. Våren 2020 vil en revidert forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten legges frem for Stortinget. Forvaltningsplanen er Klima- og miljødepartementet sitt ansvar å utarbeide – men departementet er ikke alene om jobben. Forvaltningsplanen utformes sammen med en lang rekke departementer med bidrag fra direktorater, institutter og innspill på åpne møter, og vil ha en kombinasjon av faglig og politisk innhold. Dokumentet gir en sentral ramme for videreutviklingen av petroleumsaktiviteten i Barentshavet. Spesielt én ting har utpekt seg her: Iskanten. Hvordan bestemmes den og hvor plasseres den?

Iskanten er et dynamisk område som endrer seg fra time til time, måned til måned og år til år, noe som gjør den vanskelig å kartfeste som en statisk strek i en forvaltningsplan. Iskanten er også et «særlig verdifullt og sårbart område», et såkalt SVO,¹Det faglige grunnlaget beskriver SVO iskantsonen som et særlig verdifullt og sårbart område. Dette gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger i næringsaktivitet i seg selv, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i områdene. I forvaltningsplanen kan det deretter fastsettes rammer for petroleumsvirksomhet, basert på beskrivelsene av SVO. som omfatter alger, plankton, fisk, bunndyr, sjøfugl og sjøpattedyr som er sterkt knyttet til sonen mellom is og åpent hav. Derfor betegnes den helst som iskantsonen.

I Granavolden-erklæringen, som Høyre, Venstre og KrF styrer etter, står det at regjeringen vil «fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum.» Det er Faglig forum som utarbeider det faglige grunnlaget til forvaltningsplanene. Faglig forum består av flere direktorater og rådgivende institusjoner, som Miljødirektoratet, Oljedirektoratet og Norsk Polarinstitutt.

Debatten og arbeidet med iskanten har til nå i all hovedsak handlet om det lokale fremfor det globale, med vekt på miljøutfordringer ved lokale utslipp, økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunn, og biologisk mangfold. Det underliggende spørsmålet dreier seg derimot om hvor langt nord, og hvor lang tid fremover, Norge skal drive med petroleumsvirksomhet. Nye felt i Barentshavet vil tidligst kunne komme i produksjon godt ut på 2030-tallet, når Norges utslipp skal være på god vei mot netto null i 2050. Hvor stor risiko løper vi på vegne av klimaet om vi åpner opp for petroleumsaktivitet lengst nord i Barentshavet? Risikerer vi at eventuelle utbygginger her ender opp som stranded assets fordi det ikke vil være marked for kostbar olje og gass fra Arktis 15-20 år frem i tid?

Det er i petroleumsindustriens interesse at debatten om iskanten fortsatt avgrenses til å handle om lokale forhold, fordi det er mye lettere å argumentere for hvordan man kan redusere og hindre risiko for oljesøl enn å diskutere hvorvidt Norge bør trappe ned investeringene i fossil energi av hensyn til klimaet.

Samtidig er dette et tema som begynner å bli helt umulig å unngå. Denne debatten tvinger seg frem, enten man velger å se på Norges ansvar for å kutte utslipp eller hindre nye utslipp, for eksempel i lys av Paris-avtalen, eller Norges behov for å omstille seg og sikre konkurransekraft – også i en verden som ikke etterspør petroleum.

Faglig forum har skissert to mulige definisjoner av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område: Den ene definisjonen avgrenser iskanten til der det er 30 prosent sannsynlighet for is, basert på satellittobservasjoner av isutbredelse i april for perioden 1988-2017, altså i snitt ni dager gjennom april måned. Den andre definisjonen sier 0,5 prosent sannsynlighet for is, med utgangspunkt i samme data og tidsperiode. Det vil i praksis bety isfritt farvann hele året, og flytter dagens forvaltningsgrense lenger sør.

Forskjellen på disse to definisjonene er ifølge WWF-rapporten På kant med kunnskapen på over 150 000 kvadratkilometer – omtrent like stort som halvdelen av fastlands-Norge.

Miljømyndighetene i Faglig forum er enige om at iskanten må flyttes lenger sør. Norsk Polarinstitutt, som blant annet er ansvarlig for kartlegging og miljøovervåking i Arktis, forholder seg til 0,5 prosent isfrekvens. I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver Ellen Øseth og Ole Arve Misund, henholdsvis leder for seksjon for miljørådgivning og direktør, begge fra Norsk Polarinstitutt, at deres «faglige råd er at [iskantsonen som særlig verdifullt og sårbart område] bør gå fra 0,5 prosent isfrekvens, det vil si maksimal sørlig utbredelse.» Havforskningsinstituttet har også oppgitt at de gir sine råd basert på 0,5 prosent isfrekvens, og Miljødirektoratet sier de forholder seg til det faglige rådet fra Norsk Polarinstitutt. Maksimal isgrense vil føre til at flere utvinningstillatelser som allerede er gitt havner nord for iskantsonen. 30-prosentsgrensen med ny dataperiode vil derimot flytte dagens grense lenger nord.

Når regjeringen våren 2020 legger frem den reviderte forvaltningsplanen for Stortinget, får vi se hvilke råd regjeringen har fulgt. Stortingsbehandlingen vil vise og hvilke krefter som vinner den politiske dragkampen om iskanten.

Iskanten – her er bakgrunnen for saken

I 2020 skal definisjonen av iskanten bestemmes. Den legger føringer for petroleumsvirksomhet i nord, og er derfor gjenstand for mye debatt. Hvordan bestemmes definisjonen, og hvor skal den politiske iskanten gå?

Saken om iskanten begynte i forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten tidlig på 2000-tallet. Den fikk bevege seg fra den første forvaltningsplanen i 2006 til oppdateringen i 2011 uten videre offentlig debatt. Her ligger iskanten som særlig verdifullt og sårbart område (SVO) kun som en komponent i et kart. Den er ikke definert skriftlig – for offentligheten i hvert fall. Men det ligger en definisjon til grunn for visualiseringen, som kommer til syne noen år senere.

I 2013 kom åpningsmeldingen for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. Dette omfattet det området som iskanten fra forvaltningsplanen befant seg i. Både i forvaltningsplanen og åpningsmeldingen stod det at det ikke skulle drives med petroleumsvirksomhet nær iskanten, noe som aktualiserte saken og behovet for å vite akkurat hvor iskanten befant seg. Likevel skrev Olje- og energidepartementet i tilleggsmeldingen til åpningsmeldingen (et tilleggsdokument på grunn av en trykkfeil i den opprinnelige åpningsmeldingen) at dette ikke ville være «til hinder for at det kan drives petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst.»²Meld. St. 41, 2012–2013, s. 1

At iskanten i 2015 gikk fra å være helt uproblematisk – et naturfenomen illustrert i en forvaltningsplan som alle var enige om å ta vare på – til å bli en politisk kontrovers og konsept, skyldes i hovedsak to forhold:

1. Det var vedtatt – og bred enighet om – at det ikke skulle drives petroleumsaktivitet i nærheten av iskanten.
2. I januar 2015 ble det for første gang utlyst leteblokker i området Barentshavet sørøst (34 blokker), i øvrige deler av Barentshavet (20) og i Nordsjøen (3). Samme dag ble det varslet at Klima- og miljødepartementet ville oppdatere datagrunnlaget for iskanten, hvilket ville medføre at iskanten ble flyttet nordover.

Våren 2015 ble en oppdatering av forvaltningsplanen, Melding til Stortinget nummer 20 –Meld. St. 20 (2014-2015), lagt frem av Høyre-/Frp-regjeringen. Her kan man lese at det er den såkalte 30-prosentsgrensen som har definert iskanten i de tidligere forvaltningsplanene fra

2006 og 2011.³Bakgrunnen for visualiseringen stammer fra faggrunnlaget og den såkalte MABA-rapporten fra Norsk Polarinstitutt (von Quillfeldt mfl., 2002) Videre står det at man vil foreta en gjennomgang av definisjonen av iskanten som en del av det faglige grunnlaget for revideringen av forvaltningsplanen i 2020.

Men det viktigste som skjedde i forvaltningsplanen som ble lagt frem i 2015 var at datagrunnlaget som lå til grunn for beregningen av iskanten ble endret fra 1967-1989 til 1985-2014. I denne perioden har isen trukket seg nordover – på grunn av menneskeskapte klimaendringer.⁴Faglig forum, 2019b Endringen i datagrunnlaget gjorde at noen av blokkene lyst ut i 23. konsesjonsrunde i 2015, ikke lenger kom i konflikt med iskanten.

Men i juni 2015 sendte Stortinget den oppdaterte forvaltningsplanen tilbake til regjeringen. Her ba de regjeringen om å igangsette revideringen av forvaltningsplanen, og komme tilbake til Stortinget med denne.

Det har nå gått fem år og regjeringen skal snart legge frem den reviderte forvaltningsplanen med et oppdatert faglig grunnlag, utarbeidet av Faglig forum. Det faglige grunnlaget er fordelt på 10 fagrapporter og flere underlagsrapporter.⁵Miljødirektoratet, 2019 Bare innholdet om Barentshavet og Lofoten er på over 1000 sider. Det er dette faglige grunnlaget regjeringen har sagt de skal basere seg på når avgrensningen av iskanten bestemmes.

Tabell 1: Det er mange dokumenter med i prosessen, og mange «Meld. St. nummer x» å forholde seg til. I tabellen finnes derfor en oversikt over viktige dokument i saken og deres innhold.

FORVALTNINGSPLANER
En forvaltningsplan er et langt dokument som utgis av Klima- og miljødepartementet, og produseres i samarbeid med eksperter, byråkrater og politikere. Formålet er å legge til rette for verdiskaping og opprettholdelse av naturmangfold, samtidig som de skal bidra til klarhet i overordnede rammer og prioriteringer. I dag finnes det forvaltningsplaner for tre havområder: Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet og Barentshavet og Lofoten. De første forvaltningsplanene kom på begynnelsen av 2000-tallet, og har siden vært oppdatert. I 2020 revideres forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten, noe som betyr at det gjøres en fullstendig gjennomgang av det faglige grunnlaget. Dette er mer omfattende enn en oppdatering, og betyr altså at det i forkant har blitt produsert en stor mengde rapporter om det faglige grunnlaget. Her er det Faglig forum som har ansvaret, i samarbeid med Overvåkingsgruppen.

Faglig forum ledes av Miljødirektoratet, som sammen med Norsk Polarinstitutt sitter i sekretariatet. Andre medlemmer inkluderer Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat. Faglig forum får sitt mandat fra Styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder, som ledes av Klima- og miljødepartementet og ellers består av Arbeids- og sosialdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Hvorfor er iskanten viktig?

Iskantens sårbarhet, biologiske sammensetning og områdets klimaendringer er godt forklart i forvaltningsplanene, i dokumentene fra Polarinstituttet og i det faglige grunnlaget. Det er ikke hovedfokus for denne rapporten, men det skal likevel kort forklares hvorfor området er så viktig.

Iskanten er et såkalt særlig verdifullt og sårbart område, SVO. I rapporten Miljøverdier og sårbarhet i iskantsonen, Kortrapport 47, beskrives SVO som «delområder i et planområde som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og/eller den biologiske produksjonen, og der mulige skadevirkninger kan være langvarige eller irreversible.»⁶von Quillfeldt mfl., 2018, s. 13Rapporten er gitt ut av Polarinstituttet i samarbeid med Havforskningsinstituttet, som en bakgrunnsrapport til det faglige grunnlaget for den reviderte forvaltningsplanen. Miljødirektoratet skriver at hele Barentshavet er et svært viktig og produktivt havområde, og at iskanten er spesielt produktivt.⁷Miljødirektoratet, 2014 I iskantnotatet fra Polarinstituttet beskrives iskanten som en sone med høy biologisk produksjon, og dermed «økt konsentrasjon av miljø‐ og naturressurser med forhøyet sårbarhet for påvirkning.»⁸Polarinstituttet, 2014, s. 2

Iskanten beveger seg over store områder i løpet av et år. Når isen smelter om våren skjer det en oppblomstring av planteplankton. Samtidig skjer det en omrøring av vannlagene, som bidrar til økt primærproduksjon av planteplankton.⁹Polarinstituttet, 2014 Denne oppblomstringen tiltrekker seg andre organismer, som dyreplankton, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl, og resultatet er et yrende dyreliv i denne perioden.¹⁰Polarinstituttet, 2014; von Quillfeldt mfl., 2018 Dette medfører igjen til et rikt dyreliv på havbunnen, på grunn av at mye av den biologiske produksjonen synker til havbunnen og gir næring til de bunnlevende (bentiske) organismene.¹¹von Quillfeldt mfl., 2018

Av de arktiske artene forekommer en stor andel ved iskanten. Iskanten er med på å bestemme utbredelse og antall av flere dyr som isbjørn, sjøfugl, sel og hval. Når isen trekker seg nordover vil det derfor få betydning for organismer oppover i næringskjeden.¹²von Quillfeldt mfl., 2018

Petroleumsvirksomhet kan påvirke det biologiske mangfoldet i området på flere måter, og gjennom hele produksjonen fra seismikk og utbygging og drift til skipsfart og transport til og fra riggen.¹³von Quillfeldt mfl., 2018 I det faglige grunnlaget beskrives utslipp som den fysiske påvirkningen det er størst sannsynlighet for at skjer i et område med petroleumsaktivitet. For fisk vil påvirkning variere mellom arter og bestander, men generelt er det fisk i tidlige livsstadier som er mest utsatt. Olje i fjærdrakten på fugler vil føre til tap av isolasjonsevne og at fuglen kan fryse i hjel, mens det for eldre sel kan føre til øyeinfeksjoner. For sjøpattedyr er ringsel og kvitunger av grønlandssel spesielt sårbare.¹⁴von Quillfeldt mfl., 2018 Samtidig viser studier at hyseegg i kontakt med små mengder olje blir «tilklistret og kraftig negativt påvirket.»¹⁵Faglig forum, 2019c, s. 52

I det faglige grunnlaget påpekes det også at iskantsonen kan påvirkes av både klimaendringer, oljesøl eller andre giftige forbindelser. Miljøgifter og plast kan sette seg i isen og frigjøres på et senere tidspunkt.¹⁶von Quillfeldt mfl., 2018 Oljesøl gjelder fra skipstrafikk eller utvinning, mens klimaendringer dreier seg om at isen kan trekke seg tilbake eller forsvinne, hvilket vil ha store konsekvenser for arter, produksjonsforhold og økosystem.¹⁷von Quillfeldt mfl., 2018 Iskanten har altså store verdier som er utsatt for påvirkning fra lokale og globale forhold. Selv om vi skriver iskanten eller isgrensen, er det viktig å ha poenget til Polarinstituttet i bakhodet: dette er et dynamisk område som endrer seg hele tiden, og det er et område, eller en sone, med forhøyet biologisk sårbarhet.

Iskantens definisjon er altså viktig av to grunner: for å verne om sårbare og produktive økosystem og som en grense for petroleumsaktivitet.

De forskjellige definisjonene av iskanten

Det kan gi en mer forutsigbar forvaltning dersom man definerer isgrensen statisk. Men hvordan lager man en statisk definisjon for en grense som alltid er i bevegelse?

Nye data fra Havforskningsinstituttet viser at isen kan bevege seg mellom 50 og 250 kilometer bare innenfor en enkelt måned.¹⁸Havforskningsinstituttet, 2020 I tillegg vil både klimaendringer og klimatiltak på hver sin side påvirke isen. De siste 40 år er isdekket i Barentshavet halvert, og forskere fra Bjerknessenteret anslår at det vil være isfritt innen 2050, med dagens trend.¹⁹Bjerknessenteret, 2020; Eldevik mfl., 2019 Men dersom vi når klimamålene – og det må vi nesten gå ut ifra, eller i hvert fall planlegge for – vil hastigheten på tap av isutbredelse halveres. I Dagens Næringsliv skriver Tor Eldevik, Marius Årthun og Are Olsen fra Bjerknessenteret at: «Forvaltningen av et særlig verdifullt og sårbart område kan i fremtiden bli basert på en sikkerhetsmargin som blir stadig mer marginal jo mer det lykkes å bremse den uønskede klimautviklingen.» Dette er viktig å ha med seg når man ser på de forskjellige definisjonene.²⁰Eldevik mfl., 2019

Her skal vi i hovedsak se på to definisjoner av iskanten: 30-prosentsgrensen og maksimal isgrense.

30-prosentsgrensen

30-prosentgrensen definerer iskanten som der isfrekvensen er 30 prosent i april, den måneden der isutbredelsen historisk har vært på sitt største.²¹Faglig forum, 2019b Sagt på en annen måte: Der det er over 30 prosent sannsynlighet for sjøis i april. Her beregner man en iskonsentrasjon på 15 prosent, en avgrensning som brukes for å unngå feilmarginer i målingene (se faktaboks Nøkkelkonsept). Bruker man denne definisjonen, er det viktig å være tydelig på hvilken dataperiode dette skal beregnes fra. I forvaltningsplanene fra 2006 og 2011 har man brukt en dataperiode fra 1967-1989, mens i oppdateringen fra 2015 endret man det til 1985-2014. Denne perioden er lenger, og benytter data fra de siste 30 årene i stedet for data som er nærmere den såkalte «normalperioden» fastsatt av Verdens meteorologiorganisasjon WMO, 1961-1990. Den viktigste endringen i forslaget fra 2015 er at det legges opp til at den nye dataperioden skal oppdateres årlig, i motsetning til normalperioden fra WMO som endres hvert 30. år.

Isutbredelsen i de to periodene varierer, og forslaget fra oppdateringen av forvaltningsplanen medfører at linjen for iskanten flyttes nordover.

I det faglige grunnlaget som legges til grunn for revideringen av forvaltningsplanen benyttes dataperioden 1988-2017. Dette er oppdatert fra 1985-2014, og får konsekvenser for avgrensningen av isen.

Maksimal isgrense

Den andre definisjonen er maksimal isgrense. Denne ble introdusert av Norsk Polarinstitutt gjennom to dokumenter publisert i april 2014.²²Norsk Polarinstitutt, 2014; Winther og Berthinussen, 2014 Her brukes den samme flytende dataperioden som den oppdaterte forvaltningsplanen fra 2015 (de siste 30 år). Poenget med maksimal isutbredelse er at utenfor grensen skal det ikke ha forekommet is.²³von Quillfeldt mfl., 2018 Det gjør at man har større sannsynlighet for at definisjonen omfatter hele det sårbare området – også når det beveger seg gjennom timer, sesong og år. I bakgrunnsrapporten til det faglige grunnlaget påpekes det blant annet at områdets sårbarhet økes når isen er tilstede, men at det ikke er nok kunnskap til å si hvordan sårbarheten varierer innenfor iskantsonen, og mellom de forskjellige isfrekvensene, som for eksempel ved 30 prosent isfrekvens.²⁴von Quillfeldt mfl., 2018 Derfor brukes maksimal isgrense. Tidligere har det vært april som har illustrert maksimal isutbredelse gjennom året. I høringssvaret til 24. konsesjonsrunde påpeker Polarinstituttet hvordan dette har endret seg: «I 2016 var maksimum utbredelse av havis i februar måned – dette er to måneder tidligere enn normalt».²⁵Winther og Berthinussen, 2017, s. 6 I figur 2 er dette illustrert, samtidig som det også er tydelig at maksimal isutbredelse visse steder foreligger så tidlig som i januar.

Figur 2 viser hvordan maksimal isutbredelse endrer seg i løpet av året, basert på data fra de siste 30 år (1986-2015). Den viser også hvordan isen beveger seg langt ut i områdene som er åpnet for petroleumsaktivitet – både nord i åpningsområdet og i Barentshavet sørøst (se figur 5 for avgrensning).

Figur 3 viser også hvordan isutbredelsen endrer seg fra år til år med en flytende 30-årsperiode. Her er det to dataperioder som illustreres: 1984-2013 og 1986-2015. Den siste dataperioden fra 1986-2015 er på forskjellige steder både lenger sør og lenger nord enn for perioden 1984-2013.

Figur 3 illustrerer hvordan en årlig oppdatering av dataperioden kan gi forvirrende og uklar forvaltning: En ny dataperiode fra 1987-2016 kan gjøre at blokkene på kartet komme til å endre hvilken side av iskanten de befinner seg på. I det faglige grunnlaget legges det opp til at man benytter perioden 1988-2017.²⁶Faglig forum, 2019ab Dersom denne benyttes til en ny revidering eller oppdatering av forvaltningsplanen, vil det gi mer forutsigbare rammer enn ved en årlig oppdatering.

Den faktiske/observert iskanten

En tredje definisjon brukt av Olje- og energidepartementet (OED) heter «den faktiske/observerte iskanten». OED forholder seg i så måte til en annen definisjon enn forvaltningsplanene, hvilket er interessant. Definisjonen beskriver iskanten som der den faktisk, til enhver tid, befinner seg.²⁷Andersen mfl., 2019 og Bay-Larsen mfl., 2019 Det vil si at det ikke er mulig å tegne denne inn på et kart, med mindre det kontinuerlig skal oppdateres. Iskanten er som nevnt et dynamisk område som kan variere fra time til time, måned til måned og år til år. Det gjør denne definisjonen vanskelig å bruke i forvaltningen, og vil åpne for petroleumsaktivitet der iskanten befinner seg, dog med mulig stenging av drift skulle det skje. I åpningsmeldingen står det nemlig at det ikke vil være tillatt med leteboring nærmere enn 50 kilometer fra «den faktiske/observerte iskanten» i perioden 15. desember til 15. juni.²⁸Meld. St. 36 (2012-2013), s. 38 Det er denne iskantdefinisjonen FrP ønsker: Den dynamiske iskanten. Men i faggrunnlaget er det kun skissert to måter å definere iskantsonen som særlig verdifullt og sårbart område: 30 prosentsgrensen og maksimal isgrense. Derfor bør man også forvente at det er en slik statisk grense som brukes videre.

Store avstander

Det er stor avstand mellom 30 prosentsgrensen og maksimal isgrense. Ifølge WWF-rapporten På kant med kunnskapen er forskjellen på over 150 000 kvadratkilometer – omtrent like stort som halvdelen av fastlands-Norge.²⁹WWF, 2019 Ved behov for beredskap er det følgelig mye større avstander som skal dekkes dersom man benytter den nordligste grensen, noe som også vil ta lenger tid. I en rapport om Norges arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsaktivitet i nord, nevner Riksrevisjonen flere svakheter ved dagens oljevernberedskap.³⁰Riksrevisjonen, 2019 Riksrevisjonen skriver at ifølge Kystverket er den viktigste faktoren for å begrense omfanget av en ulykke responstiden. Samtidig skriver Riksrevisjonen at brønner lengst nord og øst i Barentshavet vil ha lengre responstid ved eventuelle hendelser, i tillegg til at det i disse områdene er dårligere telekommunikasjon og begrenset tilgang på både oljevernressurser og mannskap. Riksrevisjonen påpeker videre at oljevernsystemene er vesentlig dårligere på vinteren enn om sommeren, at is gjør det vanskelig å bekjempe akutt forurensing, og at andre forhold som tåke, temperatur og bølger påvirker både tilgjengelighet og ytelse for oljevern i Barentshavet. I tillegg skriver Riksrevisjonen at «Oljevernsystemers ytelse i farvann med is er hittil ikke verifisert gjennom øvelser.»³¹Riksrevisjonen, 2019

Hva sier de faglige rådene?

I Faglig forums rapport om særlig verdifulle og sårbare områder gjentas det at iskanten er et svært dynamisk område.

Faglig forum skriver det er mer korrekt å snakke om en iskantsone, fremfor en fastsatt isgrense.. I stedet for en skarp kant, er det en bred og langstrakt overgangssone. En definisjon må derfor reflektere «iskantsonens svært dynamiske natur», står det i rapporten.³²Faglig forum, 2019b, s. 86 Videre står det: «Det faglige grunnlaget viser at hele iskantsonen har stor betydning for mange arter på ulike trofiske nivå. SVO Iskantsonen sammenfaller derfor med grensen for maksimal isutbredelse i april.»

Her skriver Faglig forum at SVO Iskantsonen, som er det forvaltningsplanen forholder seg til, er lik grensen for maksimal isutbredelse i april. Alt nord for maksimal isgrense vil være en del av iskantsonen, og dermed et særlig verdifullt og sårbart område. Dette vil, som Faglig forum ber om, ta hensyn til iskantsonens dynamiske natur.

Uenighet i Faglig forum

I samme rapport kommer det også frem at det innad i Faglig forum er uenighet knyttet til definisjonen av iskanten som særlig verdifullt og sårbart område, til tross for at det også står at iskantsonen sammenfaller med grensen for maksimal isutbredelse i april:

Avgrensningen av iskantsonen som et særlig verdifullt og sårbart område må ta hensyn til iskantsonens dynamiske natur. Avgrensningen av området som iskantsonen kan bevege seg innenfor, bør derfor settes der det kan forekomme havis i april måned basert på en tidsserie med satellittobservasjon av isutbredelse for 30-årsperioden 1988–2017. Det er imidlertid forskjellige syn i Faglig forum på om det skal benyttes 30 prosent (som tidligere) eller 0,5 prosent isfrekvens for å avgrense området hvor iskantsonen som et SVO beveger seg innenfor, fordi en avgrensning ved 0,5 prosent isfrekvens vil bety at havområder hvor det sjelden har forekommet havis i den siste 30-årsperioden, vil bli liggende innenfor dette området.³³Faglig forum, 2019b, s. 88

Det er altså uenighet rundt hvilken isfrekvens definisjonen av iskanten som SVO bør benytte: 30 eller 0,5 prosent. 0,5 prosent er lik maksimal isgrense, og vil videre betegnes som det, mens 30 prosent tilsvarer beskrivelsen brukt i oppdateringen av forvaltningsplanen fra 2015.

Grunnlaget for å benytte en 30-prosentsgrense er at en maksimal isgrense (0,5 prosent isfrekvens) vil bety at områder der det sjeldent er is vil være innenfor iskantsoneområdet. På den måten mener noen i Faglig forum at man ikke bør strekke SVO-området så langt.

Man er altså enige at det kan forekomme is i et større område, men fordi dette er lite sannsynlig mener noen at det ikke oppfyller kravene til et særlig verdifullt og sårbart område, SVO. Disse mener at iskantsonen som særlig verdifullt og sårbart område avgrenses ved 30 prosent isfrekvens, 30-prosentsgrensen. Andre mener at iskantsonen som særlig verdifullt og sårbart område strekker seg lenger sørover og mener området avgrenses ved 0,5 prosent isfrekvens, maksimal isgrense.

En kartlegging gjort av Aftenposten viser at uenigheten i Faglig forum ikke er så betydningsfull som man kanskje først trodde. Ifølge Aftenposten er det bare Oljedirektoratet som mener man må ta i bruk 30-prosentsgrensen som definisjon av det særlige verdifulle og sårbare området.³⁴Sørenes, 2020 Norsk Polarinstitutt, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet forholder seg alle til maksimal isgrense.

I Granavolden-plattformen står det som nevnt at definisjonen av iskanten skal bestemmes i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen og «i lys av anbefalinger fra Faglig forum».

Men dersom «anbefalingen» fra Faglig forum vil være å velge mellom en 30-prosentsgrense eller maksimal isgrense, vil det ikke være stor forskjell fra debatten i 2015. Derfor er det viktig å se både på uenigheten, og på hva forskjellige aktører mener. Særlig er det sentralt å vurdere hva Norsk Polarinstitutt forholder seg til, på grunn av deres ansvar for å gi faglige råd og bidra med oppdatert kunnskap om iskantsonen. Men også Havforskningsinstituttet, som har en fri og uavhengig rolle i fagspørsmål og som er eksperter på havområdene og livet i havet, er en viktig aktør å forholde seg til.

Når det er snakk om miljøfaglige råd, er det altså ingen uenighet: Både Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet bruker maksimal isgrense (0,5 prosent isfrekvens).

Petroleumsaktivitet i Barentshavet

Barentshavet ligger i Arktis, og er det største havområdet på norsk sokkel med sine 313 000 km².³⁵Faglig forum, 2018 I 1979 ble et begrenset område helt sør i Barentshavet åpnet for petroleumsvirksomhet. Størsteparten av området ble åpnet ti år senere, i 1989, og Barentshavet sørøst i 2013.³⁶Oljedirektoratet, 2019 Området nord for 74° 30’ N er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet.

I dag er det to felt i produksjon i Barentshavet: Snøhvit og Goliat. I tillegg er Johan Castberg-feltet under utbygging, med forventet driftsstart i 2022 – 11 år etter at funnet ble gjort. Andre funn er under vurdering.³⁷Faglig forum, 2018; Oljedirektoratet, 2019 Castberg-feltet er Norges hittil nordligste utbygging, og har en forventet levetid på 30 år.³⁸Faglig forum, 2018 Castberg skal altså produsere til etter 2050. Feltet betegnes av Faglig forum som «en viktig byggekloss for framtidig aktivitet i Barentshavet sørvest og videre nordover.»³⁹Faglig forum, 2018, s. 55

Sammenlignet med de fire andre arktiske kyststatene, USA, Canada, Russland og Danmark (Grønland), er norske forhold mindre krevende på grunn av Golfstrømmen. Men alle de tre førstnevnte driver petroleumsaktivitet i Arktis. Ser vi på petroleumsreserver er det med god grunn at bransjen ser store muligheter i dette området. Oljedirektoratet forventer nemlig at Barentshavet har de største uoppdagede reservene på norsk sokkel.⁴⁰Oljedirektoratet, 2019

I en rapport fra Oljedirektoratet heter det at nordområdene på sikt kan «komme til å spille en viktig rolle for å opprettholde produksjonen fra norsk sokkel».⁴¹Oljedirektoratet, 2019, s. 8 I et estimat for den østlige delen av Barentshavet nord forventer Oljedirektoratet reserver i størrelsesorden 14 ganger Johan Castberg-feltet.⁴²Oljedirektoratet, 2019 Her er det tydelig at petroleumssektoren ser store muligheter – og en lang fremtid. Dette er viktig å ha i bakhodet når man diskuterer iskanten og sårbare områder.

Tabell 2: Oversikt over nominerte, utlyste og tildelte blokker i konsesjonsrundene fra 2010, fra Oljedirektoratet (2019, s. 32).

Barentshavet sørøst

I 2013 ble Barentshavet sørøst, et område på 44 000 km², åpnet for petroleumsvirksomhet.⁴³Faglig forum, 2018 Etter dette kunne også disse områdene utlyses for petroleumsvirksomhet. Det skjedde i forbindelse med 23. konsesjonsrunde i 2015. 34 ble blokker utlyst i Barentshavet sørøst, 20 i de øvrige delene av Barentshavet.⁴⁴Totalen på 57 blokker eller deler av blokker inkluderte også tre blokker i Norskehavet.

Flere, som Polarinstituttet, opposisjonspartiene og miljøorganisasjoner mente at blokkene var i konflikt med sårbare områder.⁴⁵Bjørndal, 2016 Regjeringen forklarte i den forbindelse at siden iskanten har trukket seg lenger nord, var ikke dette noe problem: Klimaendringer har flyttet iskanten nordover, slik at den ikke er i konflikt med petroleumsutvinning i de delene av Barentshavet som er åpnet for aktivitet.

Etter utlysningen ble det tildelt tre utvinningstillatelser i Barentshavet sørøst, som del av 23. konsesjonsrunde.⁴⁶Faglig forum, 2018 I 2017 ble det boret en undersøkelsesbrønn helt nordøst i åpningsområdet. Det var knyttet store forventinger til Korpfjell-brønnen, men funnet viste seg å være for lite til å bygge ut.⁴⁷ Equinor, 2017. E24 skriver at det i forkant av letingen var håp om flere milliarder fat med oljeekvivalenter. Resultatet var på 40-75 millioner fat oljeekvivalenter – og for lite til å bygge ut (Hovland og Lorentzen, 2017) I desember 2019 kom nyheten om at Equinor foreløpig ser bort fra videre leting i Barentshavet sørøst.⁴⁸Lorentzen og Haram, 2019 I 24. konsesjonsrunde ble det ikke tildelt blokker i Barentshavet sørøst.⁴⁹Olje- og energidepartementet, 2018 Det ble likevel tildelt blokker i det øvrige Barentshavet som er i konflikt med iskanten, dersom man legger maksimal isgrense til grunn. I denne konsesjonsrunden hadde man lagt følgende føringer for SVO Iskant: «I områder nærmere enn 50 km fra den faktiske/observerte iskanten vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 15. desember – 15. juni.»⁵⁰Faglig forum 2019b, s. 198 I figur 6 kan man se felt, letebrønner og utvinningstillatelser (aktive og tilbakeleverte) for området sammen med tre forskjellige definisjoner av iskanten.

25. konsesjonsrunde

Gjennom Granavolden-plattformen har regjeringspartiene blitt enige om å utsette 25. konsesjonsrunde til etter forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten er ferdig behandlet.⁵¹Regjeringen Solberg, 2019 Konsesjonsrunder utlyses omtrent annet hvert år, og består av nye arealer. 23. konsesjonsrunde ble utlyst i 2015 og tildelt i 2016, mens 24. konsesjonsrunde ble utlyst i 2017 og tildelt i 2018. Etter planen skulle derfor 25. konsesjonsrunde utlyses i 2019 og tildeles i 2020. Slik ble det ikke, på grunn av dette punktet i regjeringsplattformen. 25. konsesjonsrunde vil derfor trolig tidligst kunne utlyses i 2021.⁵²Lorentzen, 2018

Figur 6: Oversikt over felt, letebrønner og utvinningstillatelser i Barentshavet – sammen med tre forskjellige iskantdefinisjoner: Maksimal isgrense og 30-prosentsgrensen fra Faglig forum, samt dagens forvaltningsgrense. Kilder: Itkin mfl., 2014; BarentsWatch, i.d.

Klimarisiko – et glemt tema i det faglige grunnlaget

Drøftinger om klimarisiko er langt på vei utelatt i det faglige grunnlaget til forvaltningsplanen – til tross for at dette er et særdeles relevant tema.

I det faglige grunnlaget omtales også utsiktene for fremtidig petroleumsaktivitet i Barentshavet. Inntrykket som gis er at en av de største usikkerhetene knytter seg til manglende oversikt over de faktiske ressursene, og at man av den grunn trenger «bedre og mer geofysiske og geologiske data, inklusive flere brønner».⁵³Faglig forum, 2018, s. 56 Til spørsmålet om lønnsomhet viser Faglig forum til beregninger gjort av Oljedirektoratet for perioden 2008-2017. Disse viser at letevirksomhet har vært lønnsomt i alle havområder – til nå.

For å beskrive fremtidig etterspørsel etter olje og gass velger Faglig forum å gjengi «New policy scenario» fra Det internasjonale energibyrået (IEA). «Med dette scenarioet lagt til grunn, samt høyere produksjon fra Barentshavet, kan verdiskapingen fra havområdet økes ytterligere»⁵⁴Faglig forum, 2019d, s. 21 skriver de.

Det Faglig forum ikke oppgir er at dette er et scenario der klimapolitikken mislykkes totalt – og temperaturstigningen ender nærmere tre grader.

Når Faglig forum først tar på seg å drøfte framtidsutsiktene til norsk petroleumsindustri, er det kritikkverdig at analysen er så tynn og tilbakeskuende. Ingen bestrider at norsk petroleumsindustri har vært lønnsom for Norge. Men historisk erfaring sier ikke nødvendigvis noe om fremtiden. I Klimarisikoutvalgets utredning fra 2018 er forholdet mellom klimapolitikk og verdien av gjenværende petroleumsressurser nøye omtalt. Kortversjonen er denne: Lykkes klimapolitikken, reduseres verdien av norsk olje og gass.

Som Faglig forum skriver, kan det ta minst ti år fra eventuelle funn i nordligste Barentshavet til produksjon.⁵⁵Faglig forum, 2019a Men dersom man skal dømme etter Snøhvit og Goliat kan ledetiden også være betydelig lenger. For Snøhvit gikk det 24 år, for Goliat 15 år.⁵⁶Faglig forum, 2018 Det betyr at et felt i dette området tidligst kommer i produksjon godt ut på 2030-tallet, gitt at det gjøres lønnsomme funn i nær fremtid. På samme tid skal Norge altså kutte minst 50 prosent av utslippene fra 1990-nivå, og globalt 40-60 prosent av utslippene fra 2010-nivå. Produksjonsstart etter 2030 vil nødvendigvis bety at man planlegger for produksjon til etter 2050 – samme år som globale utslipp skal være netto null.

Det nordligste Barentshavet er langt fra land og mangler i dag den infrastrukturen som man finner iblant annet Nordsjøen. Det gjør det ekstra krevende – og kostbart – å utvinne olje og gass fra dette området. Det er langt fra sikkert at Norge vil tjene penger på disse prosjektene.

For Norge er det i tillegg verdt å vurdere en mulig omdømmerisiko ved å åpne opp de nordligste og mest sårbare havområdene for petroleumsaktivitet. Før jul bestemte Goldman Sachs seg for å stoppe finansiering av oljeutvinning i Arktis. De blir neppe den siste banken som gjør det.

Granavolden-erklæringen slår fast at regjeringen «ønsker å redusere Norges klimarisiko». En forutsetning for å få dette til er tilgang på langt grundigere klimarisiko-analyser enn det Faglig forum har levert til nå.

Konklusjon: Faglige råd betyr at iskanten må flyttes sørover

Debatten om iskanten startet i 2015, da regjeringen Solberg prøvde å oppdatere datagrunnlaget for beregningen av iskanten. Dette skjedde gjennom en oppdatert forvaltningsplan, som ble sendt i retur av Stortinget med beskjed om å igangsette revidering av forvaltningsplanen. Når den reviderte forvaltningsplanen skal legges frem våren 2020 er det knyttet størst spenning til hvordan iskanten defineres.

Iskanten er et særlig verdifullt og sårbart område. Definisjonen av iskanten er derfor viktig av to grunner: For vern av sårbare og produktive økosystem og som en nordlig grense for petroleumsaktivitet.

I regjeringsplattformen står det at definisjonen av iskanten skal baseres på anbefalinger fra Faglig forum. Miljømyndighetene i Faglig forum er enige. Norsk Polarinstitutt har som særskilt oppgave å bringe frem oppdatert kunnskap og gi faglige råd om iskantsonen. Både Polarinstituttet, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet – som har en uavhengig rolle i fagspørsmål – bruker maksimal isgrense (0,5 prosent isfrekvens).

Dersom regjeringen vil holde løftet om å følge faglige råd, og dersom man ikke ønsker å risikere petroleumsaktivitet ved iskanten, bør den politiske iskantdefinisjonen baseres på maksimal isgrense. En slik definisjon viser at man ikke ønsker å ta noen som helst risiko knyttet til dette særlig verdifulle og sårbare området. Når forvaltningsplanen skal skrives, blir beslutningen om hvordan iskanten skal defineres politisk. Dersom man velger en definisjon med 30 prosent isfrekvens, aksepterer man samtidig at det kan komme is i områder sør for denne grensen.

Iskanten handler også om petroleumsvirksomhet og globale klimaendringer, til tross for at den, slik saken og prosessene er bygget opp, fokuserer på det lokale. I det faglige grunnlaget beskrives lokale miljøutfordringer, lokale arter og lokal næringsvirksomhet. Denne tilnærmingen er i petroleumsindustriens interesse, fordi man effektivt kan forklare hvordan dagens petroleumsvirksomhet har erfaring og kunnskap til å forholde seg til disse utfordringene – og hvordan forvaltningen for eksempel kan inkludere en boretidsbegrensning i perioden der isen er på sitt maksimale. Selv om det er snakk om svært viktige og sårbare prosesser som man på ingen måte skal unngå å diskutere, gjør det diskusjonen teknisk og begrenset. 

Fordi iskantens definisjon vil sette grensen for olje i nord, betyr det også at definisjonen av iskanten representerer en mulighet for norske politikere til å sette en grense i norsk petroleums- og klimapolitikk: En maksimal isgrense vil føre til at store, nordlige områder av det åpnede området i Barentshavet vil forbli urørt og uten petroleumsaktivitet. Områder som, dersom det gjøres funn som blir utbygget, først vil være i produksjon etter 2030 – året da Norge skal være klimanøytralt og vi globalt skal ha halvert utslippene fra 2010-nivå.⁵⁷IPCC, 2018 Globalt er det er allerede funnet mer olje- og gass enn verden samlet kan bruke. Å begrense områder som kan åpnes for aktivitet, nettopp der miljøet er mest sårbart, vil være en fornuftig start på den epoken vi nå går inn i der oljealderen må avrundes i tide for å nå Paris-målene. Dessuten er det betydelig risiko knyttet til nordligste Barentshavet – et område langt fra land og uten tilgang på eksisterende infrastruktur. Det er langt fra sikkert at ressurser her vil kunne regnes hjem når de eventuelt når markedet godt ut på 2030-tallet. Verden er i endring – og på vei bort fra fossil energi. Det må debatten om Barentshavet ta hensyn til.

Kilder

Andersen, G., Dale, B., & Kristoffersen, B., 2019. Kunnskapsbaserte beslutningsverktøy? Rapport 30 – 2019. NORCE.

Bay-Larsen, I., Bjørndal T.G., & Hermansen, E.A.T., 2019. Den menneskeskapte iskanten – Om vitenskapelig sannhetssøken og uavhengighet i en kunnskapsbasert forvaltning. I Bay- Larsen, I., Hiis Hauge, K. & Ingierd, H. (Red.), Interessekonflikter i forskning (s. 131–151). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.63.ch6

BarentsWatch (i.d.). Arealverktøy. Hentet 05.02.20 fra: https://kart.barentswatch.no/arealverktoy

Bjørndal, T.G., 2016. Iskanten: På grensen mellom vitenskap og politikk (Masteroppgave). Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo.

Bjerknessenteret, 2020. Faktaark – Iskanten og iskantsonen. Hvor går grensen? Hentet 03.02.20 fra https://www.bjerknes.uib.no/artikler/faktasider/iskanten-og-iskantsonen.

Eldevik, T., Årthun, M. & Olsen, A., 2019. Hvor går grensen for iskanten? Hentet 13.01.20 fra https://www.dn.no/forskningviser-at-/hvor-gar-grensen-for-iskanten/2-1-633176 Dagens Næringsliv.

Equinor, 2017. Ikke drivverdig gassfunn på Korpfjell. Hentet 03.12.19 fra https://www.equinor.com/no/news/non-commercial-gas-discovery-korpfjell.html

Faglig forum, 2018. Næringsaktivitet og påvirkning – revisjon av faglig grunnlag for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. M-1245 | 2018

Faglig forum, 2019a. Sammendrag av det faglige grunnlaget for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for havområdene. M-1350/2019

Faglig forum, 2019b. Særlig verdifulle og sårbare områder – Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder. M-1303/2019

Faglig forum, 2019c. Samlet påvirkning og miljøkonsekvenser – Faggrunnlag for revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. M-1299 2019

Faglig forum, 2019d. Verdiskaping i næringene – Faggrunnlag for revisjon av forvaltningsplan for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten.  M-1297 | 2019

Havforskningsinstituttet, 2020. Barentshavet har blitt kjøligere – det flytter iskantsonen lenger sør. Hentet 29.01.20 fra https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/barentshavet-har-blitt-kjoligere-det-flytter-iskantsonen-lengre-sor

Hovland, K. M. og Lorentzen, M., 2017. Statoil med lite gassfunn på Korpfjell: Årets viktigste letebrønn skuffer. Hentet 03.12.19 fra https://e24.no/energi/i/1kA08W/statoil-med-lite-gassfunn-paa-korpfjell-aarets-viktigste-letebroenn-skuffer

IPCC, 2018: Global Warming of 1.5°C. An IPCC Special Report on the impacts of global warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty [Masson-Delmotte, V., P. Zhai, H.-O. Pörtner, D. Roberts, J. Skea, P.R. Shukla, A. Pirani, W. Moufouma-Okia, C. Péan, R. Pidcock, S. Connors, J.B.R. Matthews, Y. Chen, X. Zhou, M.I. Gomis, E. Lonnoy, T. Maycock, M. Tignor, and T. Waterfield (eds.)]. In Press.

Itkin, M., König, M., Spreen, G., & Vongraven, D., 2014. Arctic sea ice frequency with maximum and minimum extents [Data set]. Norsk Polarinstitutt. https://doi.org/10.21334/npolar.2014.a89b2682

Klima- og miljødepartementet, 2015. Oppdatering av iskanten i forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Hentet 28.11.19 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oppdatering-av-iskanten-i-forvaltningsplanen-for-barentshavet–lofoten/id2362052/

Lorentzen, M., 2018. Oljenæringen led dobbelt nederlag: Lofoten-utsettelsen var bare den første dårlige nyheten. E24. Hentet 26.11.19 fra https://e24.no/energi/i/8wdLEr/oljenaeringen- led-dobbelt-nederlag-lofoten-utsettelsen-var-bare-den-foerste-daarlige-nyheten

Lorentzen, M. og Haram, O., 2019. Equinor kaster kortene i Barentshavet sørøst: – Vi ser ikke andre muligheter. E24. Hentet 26.11.19 fra https://e24.no/energi/i/XgO3vr/equinor-kaster-kortene-i-barentshavet-soeroest-vi-ser-ikke-andre-muligheter

Meld. St. 10, 2010-2011. Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Miljøverndepartementet.

Meld. St. 36, 2012-2013. Nye muligheter for Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst forpetroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet.

Meld. St. 41, 2012–2013. Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2012–2013) Nye muligheter for Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Olje- og energidepartementet

Meld. St. 20, 2014-2014. Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten. Klima- og miljødepartementet

Miljødirektoratet, 2019. Oppdatert kunnskap om norske havområder. Publisert 30.04.2019. Hentet 09.01.20 fra https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/april-2019/oppdatert-kunnskap-om-norske-havomrader/

Miljødirektoratet, 2014. Forslag til utlysning i 23. konsesjonsrunde. Høringsuttalelse. Hentet 12.11.19 fra https://tema.miljodirektoratet.no/Documents/Nyhetsdokumenter/23konsesjonsrunde_miljodirektoratet_uttalelse270314.pdf

Misund, O. A. og Øseth, E., 2019. Polarinstituttet blir ikke instruert om iskantsonen. Publisert 07.01.20 i Dagens Næringsliv. Hentet 09.01.20 fra https://www.dn.no/innlegg/energi/miljo/ oljeleting/innlegg-polarinstituttet-blir-ikke-instruert-om-iskantsonen/2-1-732344

Norsk Polarinstitutt, 2014. Iskant og iskantsone – fremstilling av iskantsonen som sårbart areal.

Oljedirektoratet, 2019. Petroleumsvirksomhet i nordområdene. 02.04.2019, Rapport nr. OD-15-17

Oljedirektoratet, 2012. Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst.

Olje- og energidepartementet, 2018. 24. konsesjonsrunde – tilbud om andeler. Hentet 05.12.19 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/24.-konsesjonsrunde–tilbud-om-andeler/id2604737/

Regjeringen Solberg, 2019. Politisk plattform (Granavolden).

Riksrevisjonen, 2019. Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene. Dokument 3:9 (2018–2019).

NTB, 2019. Kjell Ingolf Ropstad sier blankt nei til «dynamisk iskant». Dagsavisen. Hentet 19.12.19 fra https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/kjell-ingolf-ropstad-sier-blankt-nei-til-dynamisk-iskant-1.1614972

St. meld. nr. 8, 2005-2006. Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan). Miljøverndepartementet.

Sørenes, K. M., 2020. Miljømyndighetene vil flytte iskanten sørover – Oljedirektoratet stritter imot i hemmelig dragkamp. Hentet 31.01.20 fra https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/8moVQW/miljoemyndighetene-vil-flytte-iskanten-soerover-oljedirektoratet-stritter-imot-i-hemmelig-dragkamp. Aftenposten.

von Quillfeldt, C. H., Assmy, P., Bogstad, B., Daase, M., Duarte, P., Fransson, A., . . . Vongraven, D., 2018. Miljøverdier og sårbarhet i iskantsonen (Kortrapport no. 047): Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet, 263pp.

von Quillfeldt, C. H., Eliassen, J.-E., Føyn, L., Gulliksen, B., Lydersen, C. & Marstrander, L., 2002. Marine verdier i havområdene rundt Svalbard: oversikt over marine områder i territorialfarvannet og fiskevernsonen med behov for vern eller andre forvaltningstiltak (Rapportserie nr. 118). Norsk Polarinstitutt.

Winther, J., & Berthinussen, I., 2014. Høringsuttalelse – forslag til utlysning av blokker til 23. konsesjonsrunde: Norsk Polarinstitutt.

Winther, J., & Berthinussen, I., 2017. Høringsuttalelse – forslag til utlysning av blokker til 24. konsesjonsrunde: Norsk Polarinstitutt.

WWF, 2019. På kant med kunnskapen – Livet i Arktis trenger iskantsonen. Hentet 09.01.20 fra https://www.wwf.no/assets/attachments/På-kant-med-kunnskapen-Final.pdf