- Forside
- Publikasjoner
- tilnull kvartalsrapport 3 | 2026
tilnull kvartalsrapport 3 | 2026
- Utgitt:
- Utgiver:
- Norsk klimastiftelse (2026)
- Rapportnummer:
- Rapport 4/2026
- Redaksjon:
- Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør)
- Kirsten Å. Øystese
- Lars-Henrik Paarup Michelsen
- Håvar Skaugen
- Elise Mangersnes
- Design:
- Haltenbanken og Håvar Skaugen
Ansvarlig redaktør | Anders Bjartnes
Øvrige i redaksjonen:
Kirsten Å. Øystese
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Håvar Skaugen
Elise Mangersnes
Redaksjonsslutt:
26. oktober 2026
Ansvarlig utgiver:
Norsk klimastiftelse
Design:
Haltenbanken / Håvar Skaugen
Utgitt med støtte fra:
Sparebankstiftelsen DNB
Minor Foundation for Major Challenges
Agenda Vestlandet
Forord
Det er bare fire år til 2030 og vi har ingen god plan for hvordan vi skal nå våre mange energi- og klimamål.
Denne høsten ga NVE konsesjon til et nytt vindkraftverk i Rogaland. Det er snakk om åtte turbiner som vil produsere mindre enn 0,1 TWh i året. I et normalår produserer Norge ca. 150 TWh vann- og vindkraft. At dette får medieomtale handler ikke om størrelsen, men om at vindkraftprosjektet er det første som får konsesjon på ni år.
Norge bygger nesten ikke ny kraftproduksjon. Per august er det satt i drift 0,2 TWh vann- og solkraft. Alt innen fornybar energiproduksjon og energieffektivisering går sakte i Norge. Vi ligger ikke an til å nå målet om 8 TWh solkraft og 10 TWh spart strømforbruk i bygg innen 2030. Vi ligger heller ikke an til å nå målet om å redusere energiintensiteten med 30 prosent.
Norge har ikke bare mange energimål som vi ikke når. Vi ligger heller ikke an til å nå noen av våre mange klimamål kun med utslippskutt i Norge. De nyeste framskrivingene viser at med dagens politikk vil Norges utslipp være 27 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990. Målet er å kutte minst 55 prosent. Vi har gjort oss avhengige av å kjøpe kvoter og utslippskreditter fra andre land.
I denne kvartalsrapporten ser vi særlig på Norges samarbeid med EU og hva som gjenstår for å oppfylle forpliktelsen under innsatsfordelingen. Det er mye i Norges klimarammeverk som er komplisert. Å forstå hva Norges forpliktelse under innsatsfordelingen innebærer, krever litt innsats. Men det er viktig. Fordi Norge har kuttet for lite og for sent, øker risikoen for at vi ikke innfrir våre forpliktelser i klimaavtalen med EU. Det kan vi ikke ta lett på.
Innhold
1Klimamål
- →Innledning | Klimamål
- →Tre sektorer står for mesteparten av Norges utslipp
- →Utslippene ventes å falle i (nesten) alle sektorer
- →Norge er langt unna å nå klimamålene med nasjonale utslippskutt
- →Hva gjør vi når vi ikke når klimamålene?
- →Norge skal nå 2030-målet i samarbeid med EU
- →Halvparten av Norges utslipp reguleres under innsatsfordelingen
- →Norges utslipp er høyere enn utslippsbudsjettet
- →Regjeringens planlagte politikk tetter kun 40 prosent av utslippsgapet
- →Dette er regjeringens planlagte tiltak
- →Avstanden til målet er større nå enn før
- →Hva skjedde med metanhemmerne?
- →Hva skjedde med den planlagte klimapolitikken?
- →Norge har tre sektorspesifikke utslippsmål som vi ikke når
- →Manglende utslippskutt vil koste milliarder
- →Kvoter funker nå – men ikke på lang sikt
2Energi
- →Innledning | Energi
- →Mindre fossil energi – mer fornybar
- →I Norge utgjør strøm nesten halvparten av all energibruk
- →Fossilforbruket er nesten nede på 1990-nivå
- →Fossiltoppene er bak oss
- →4 av 10 TWh fossil energi brukes til utvinning av fossil energi
- →Svak økning i kullforbruket
- →Gassforbruket på sokkelen har gått ned siste åtte år
- →Oljeforbruket synker – først og fremst i veitrafikken
- →Hvor raskt går det grønne energiskiftet?
- →Strøm og biodrivstoff erstatter fossil energi
- →Høyere andel elektriske bybusser enn elbiler
- →Nesten hver fjerde nye lastebil er elektrisk
- →Hvert tredje samband har minst ett elektrisk fartøy
- →Strøm erstatter gass på sokkelen
- →Hvor mye strøm trenger vi?
- →Norges kraftoverskudd er ikke stort nok til å erstatte all fossil energi
- →Strøm er mer effektivt enn bensin
- →Bygger vi ut nok fornybar strøm?
- →Vi bygger nesten ikke ut ny kraft i Norge
- →Datasenter er jokeren
- →Norges energimål – hvordan ligger vi an?
- →Langt unna energimålene
- →Vi har kun fått 0,03 TWh mer solkraft hittil i år
- →Vi er dårlige til å spare på strømmen
- →Litt over halvveis til energiintensitetsmålet
3Adferd
- →Innledning | Adferd
- →Det vi forbruker teller også
- →Forbruket vårt setter spor langt utenfor Norge
- →Transport og reisevaner
- →Bilkjøring øker, men stadig mer av den er elektrisk
- →Elbilskiftet går i ulik fart
- →El-motorsyklene henger etter
- →6 av 10 kollektivreiser skjer med buss
- →Vi flyr mer utenlands enn noen gang
- →Forbruk, mat og avfall
- →64 000 tollfrie pakker kommer til Norge hver dag
- →Vi spiser mest svin og kylling
- →Bare halvparten av husholdningsavfallet leveres til gjenvinning
- →Energi i hjemmet
- →Privat strømforbruk øker
- →Mer støtte til energisparing, mindre til solceller
- →Varmepumpesalget på vei opp igjen?
Vedlegg
1Klimamål
- →Innledning | Klimamål
- →Tre sektorer står for mesteparten av Norges utslipp
- →Utslippene ventes å falle i (nesten) alle sektorer
- →Norge er langt unna å nå klimamålene med nasjonale utslippskutt
- →Hva gjør vi når vi ikke når klimamålene?
- →Norge skal nå 2030-målet i samarbeid med EU
- →Halvparten av Norges utslipp reguleres under innsatsfordelingen
- →Norges utslipp er høyere enn utslippsbudsjettet
- →Regjeringens planlagte politikk tetter kun 40 prosent av utslippsgapet
- →Dette er regjeringens planlagte tiltak
- →Avstanden til målet er større nå enn før
- →Hva skjedde med metanhemmerne?
- →Hva skjedde med den planlagte klimapolitikken?
- →Norge har tre sektorspesifikke utslippsmål som vi ikke når
- →Manglende utslippskutt vil koste milliarder
- →Kvoter funker nå – men ikke på lang sikt
Klimamål
Innledning | Klimamål
Verden er nå 1,38 grader varmere. Så lenge vi fortsetter å slippe ut klimagasser i atmosfæren, fortsetter temperaturen å øke. Det er derfor utslippene må til null.
«Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk» skriver regjeringen i sin nyeste Klimastatus og -plan. Men de presenterer ingen plan for omstilling til nullutslipp.
Utslippene våre går ned. Det har de gjort sju år på rad. Likevel er utslippene bare 13,9 prosent lavere enn i 1990. Norge har mange klimamål som vi skal nå innen 2030, 2035 og 2050. Tre av målene er lovfestet i klimaloven. To er meldt inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Tre mål er kun vedtatt av Stortinget. I tillegg har vi forpliktende mål under klimaavtalen med EU.
Målene er forskjellige, men de har samme formål: De skal sørge for at vi holder tempoet oppe og tar Norge nær null utslipp i løpet av noen tiår.
Med dagens vedtatte politikk ligger ikke Norge an til å nå noen av målene med nasjonale utslippskutt. Kan vi da si at Norge fører en ambisiøs klimapolitikk?
Verden er allerede 1,38 grader varmere. Som part til Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å gjøre vår del av jobben for å stanse den globale oppvarmingen godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader. Så lenge vi fortsetter å slippe ut klimagasser i atmosfæren, fortsetter temperaturen å øke. Det er derfor utslippene må til null. Og vi har dårlig tid. En ambisiøs klimapolitikk er en politikk som tar dette på alvor.
Klimamål
Tre sektorer står for mesteparten av Norges utslipp
Over 80 prosent av Norges klimagassutslipp på 44,1 millioner tonn kommer fra tre sektorer: industri, transport og petroleumssektoren.
Jordbruket er Norges fjerde største utslippssektor og står for 10 prosent av utslippene. Siden 1990 er utslippene fra industrien redusert med over 40 prosent. Utslippene fra transport og petroleum er høyere i dag enn i 1990.
Kilde: tilnull.no (Utslippstall fra SSB, tabell 13931)
Klimamål
Utslippene ventes å falle i (nesten) alle sektorer
Regjeringens egne framskrivinger viser at utslippene er ventet å gå ned i alle sektorer – bortsett fra i jordbruk.
I 2025 var Norges klimagassutslipp 13,9 prosent lavere enn i 1990. Ifølge Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 vil utslippene være 27 prosent lavere i 2030, 37 prosent lavere i 2035 og 61 prosent lavere i 2050 – som følge av vedtatt politikk.
Kilder: tilnull.no (Utslippstall fra SSB, tabell 13931), Regjeringens klimastatus og -plan for 2027
Klimamål
Norge er langt unna å nå klimamålene med nasjonale utslippskutt
Norge har kuttet klimagassutslippene med 13,9 prosent siden 1990.
Uten ny politikk, reduseres utslippene for lite og for sent til at vi når klimamålene i Norges klimalov for 2030, 2035 og 2050. Norge vil dermed være avhengig av å kjøpe kvoter fra andre land for å kompensere for manglende utslippskutt hjemme*.
*Les om klimamålene og hvordan de kan nås i vedlegget Norges klimamål
Kilder: SSB, tabell 13931 (historiske utslipp), Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 (utslippstrend med vedtatt politikk), Norges lov om klimamål
Klimamål
Hva gjør vi når vi ikke når klimamålene?
Norges klimagassutslipp er på vei ned. Men det går ikke fort nok. Med dagens tempo når vi ingen klimamål kun med nasjonale utslippskutt. Norges plan er derfor å nå klimamålene i samarbeid med EU og ved å kjøpe kvoter og utslippskreditter.

Klimamål
Norge skal nå 2030-målet i samarbeid med EU
Siden 2008 har Norge og norske selskaper deltatt i EUs kvotemarked.
I 2019 inngikk Norge en klimaavtale med EU og vi ble da en del av EUs øvrige klimarammeverk, det vil si innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket.
I kvotemarkedet skal utslippene samlet reduseres med 62 prosent innen 2030. Verken Norge eller EU-land har nasjonale forpliktelser under kvotemarkedet.
Under innsatsfordelingen er Norge forpliktet til å redusere egne utslipp i tråd med et tildelt utslippsbudsjett.
Skog- og arealbruksregelverket regulerer opptak og utslipp i naturen.

Klimamål
Halvparten av Norges utslipp reguleres under innsatsfordelingen
Av Norges totale klimagassutslipp på 44,1 millioner tonn er omtrent halvparten av utslippene regulert under EUs kvotemarked og den andre halvparten er regulert under innsatsfordelingen.
For Norges del er det i hovedsak utslipp fra industrien og petroleumssektoren som er en del av kvotemarkedet, i tillegg til deler av utslippene fra luftfart og skipsfart.
Norges utslipp under innsatsfordelingen kommer i hovedsak fra transport og jordbruk, i tillegg til utslipp fra avfall, bygg og mindre deler av utslippene fra petroleum og industri.
Kilde: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027
Klimamål
Norges utslipp er høyere enn utslippsbudsjettet
Norge er forpliktet til å kutte utslippene under innsatsfordelingen i tråd med et bindende utslippsbudsjett. Men utslippene ligger an til å bli betydelig høyere.
Norges utslippsbudsjett har et tak på hvor store utslippene kan være hvert år og for hele perioden 2021–2030 samlet. For hele tiårsperioden er Norges utslippsbudsjett på 204,3 millioner tonn.*
Beregninger som er gjort årlig siden 2022 viser at uten forsterket politikk, kommer Norge til å slippe ut ca. 20 millioner tonn for mye innen 2030.
* Les mer om muligheten til å flytte kvoter fra kvotemarkedet til innsatsfordelingen i vedlegget Norges forpliktelse under innsatsfordelingen
Kilder: tilnull.no (Utslippstall fra SSB, tabell 13931), Regjeringens klimastatus og -plan for 2023, 2024, 2025, 2026 og 2027
Klimamål
Regjeringens planlagte politikk tetter kun 40 prosent av utslippsgapet
Med dagens klimapolitikk kommer Norge til å overskride utslippsbudsjettet. Selv med regjeringens forslag til ny politikk vil vi overskride budsjettet med 11,1 millioner tonn.
I Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 er det beregnet at uten ny politikk vil Norges utslipp ende 18,9 millioner tonn over utslippsbudsjettet, som er på 204,3 millioner tonn i tiårsperioden 2021–2030.
Regjeringens forslag til ny politikk kan redusere utslippene noe, men vi vil fremdeles slippe ut 11,1 millioner tonn for mye.
Norge kan bruke inntil 5,8 millioner kvoter fra EUs kvotemarked for å kompensere for manglende kutt under innsatsfordelingen. Det vil redusere Norges utslippsgap til 5,3 millioner tonn.*
* Les mer om muligheten til å flytte kvoter fra kvotemarkedet til innsatsfordelingen i vedlegget Norges forpliktelse under innsatsfordelingen
Kilde: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027
Klimamål
Dette er regjeringens planlagte tiltak
I Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 er det beregnet at ny politikk skal kutte utslippene under innsatsfordelingen med 7,8 millioner tonn innen 2030.
Forslag til ny politikk som er planlagt, men ennå ikke vedtatt, inkluderer målrettede tiltak for å redusere fossile utslipp i transportsektoren, bruk av biodrivstoff og økte avgifter.
Planlagte kutt under innsatsfordelingen
Millioner tonn CO₂-ekvivalenter, innen 2030.

* Avvik mellom totalen og effekten av enkelttiltak skyldes desimalavrundinger
Kilde: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027
Ny politikk som planlegges inkluderer:
Transport, bygg og anlegg
- Nullutslippskrav ved kjøp av langdistansebuss-tjenester
- Hjemmel til å etablere nullutslippssoner
- Tillate utslippsfrie varebiler i kollektivfelt
- Flere raste- og døgnhvileplasser
med lading - Krav til nullutslipp og bruk av biogass på bygge- og anleggsplasser
- Krav til økt innblanding av biodrivstoff i flere deler av transportsektoren
Sjøfart og havbruk
- Krav om bruk av landstrøm
- Ta FuelEU Maritime inn i EØS-avtalen
- Klimakrav til akvakulturfartøy
Generelle virkemidler
- Videre opptrapping av CO₂-avgift
til 2035
Jordbruk
- Virkemiddelpakke for å
redusere matsvinn
Klimamål
Avstanden til målet er større nå enn før
I 2022 og 2023 forventet regjeringen at Norge ville nå målet under innsatsfordelingen med nasjonale utslippskutt. Nå ligger vi mye dårligere an.
Hvert eneste år siden 2022 har regjeringen lagt frem utslippstall og prognoser som har vist at Norge ikke når målet under innsatsfordelingen med eksisterende politikk.
Det som har endret seg, er at regjeringens forslag til ny politikk heller ikke er tilstrekkelig til å nå målet.
I 2022 var det beregnet at ny politikk ville være tilnærmet nok til å nå målet. I 2023 var det beregnet at med ny politikk ville Norge overoppfylle målet. Men i 2026 ligger Norge an til å slippe ut 11,1 millioner tonn for mye når effekten av ny politikk er regnet med.
Vedtatt politikk har aldri vært tilstrekkelig. Nå er heller ikke planlagt politikk nok
Regjeringens beregning av avstanden til målet. Beregningene er gjort i Regjeringens klimastatus og -plan i årene 2022, 2023, 2024, 2025 og 2026.
| År framskrivingen er beregnet | Avstand til målet med eksisterende politikk | Avstand til målet med eksisterende og forslag til ny politikk |
|---|---|---|
| 2022 | 20,7 mill. tonn | 0,4 mill. tonn |
| 2023 | 16,5 mill. tonn | Overoppfyller målet med 0,8 mill. tonn |
| 2024 | 21,9 mill. tonn | 5,4 mill. tonn |
| 2025 | 22,1 mill. tonn | 13,3 mill. tonn |
| 2026 | 18,9 mill. tonn | 11,1 mill. tonn |
Kilde: Regjeringens klimastatus og -plan for 2023, 2024, 2025, 2026 og 2027
Klimamål
Hva skjedde med metanhemmerne?
Metanhemmere er stoffer som tilsettes dyrefôr for å oppnå redusert metanutslipp fra drøvtyggere.
I 2023 var det beregnet at et planlagt krav om bruk av metanhemmere kunne kutte utslippene fra jordbruket med 1,4 millioner tonn innen 2030.
Slik gikk det ikke. Etter betydelig motstand, opprør og usikkerhet om mulige negative konsekvenser, vedtok Stortinget å skrote kravet.
Dette er ett eksempel på hvordan effekten av planlagt politikk er redusert fra 1,4 millioner tonn i utslippskutt til null utslippskutt.

Klimamål
Hva skjedde med den planlagte klimapolitikken?
I 2022 skulle ny politikk kutte utslippene med 20,3 millioner tonn. I dag er beregnet effekt mye mindre.
Det er flere grunner til at forslagene til ny politikk er beregnet å ha mindre effekt i år. At foreslåtte krav og avgifter enten skrinlegges eller utsettes, er én av grunnene.
I Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 (publisert i 2026) er det beregnet at ny politikk kun vil kutte Norges utslipp under innsatsfordelingen med 7,8 millioner tonn innen 2030.
Det er særlig tre grunner til at effekten av ny politikk er lavere nå enn før:
- Når ny politikk vedtas, for eksempel når CO₂-avgiften vedtas å øke som foreslått, telles effekten med under vedtatt politikk.
- Politikken endres, skrinlegges eller utsettes. For eksempel har det vært endringer i krav til innblanding av biodrivstoff.
- Ny kunnskap gir nye beregninger. For eksempel var det beregnet større effekt på utslippene av redusert matsvinn i 2024 enn man forventer i dag.
Mindre effekt av foreslått og planlagt politikk
Foreslåtte klimatiltak og forventet utslippsreduksjon samlet for årene 2021–2030.
| Tiltak 2022 | 2022 (mill. tonn) | 2023 (mill. tonn) | 2024 (mill. tonn) | 2025 (mill. tonn) | 2026 (mill. tonn) |
|---|---|---|---|---|---|
| Krav og støtte til lav- og nullutslippsteknologier | 2,9 | ||||
| Endrede klima- og miljøavgifter | 5,6 | 3,9 | 3,1 | 2,3 | 0,8 |
| CO₂-avgift på avfallsforbrenning | 0,6 | ||||
| CO₂-avgift på fiske og fangst i fjerne farvann | 0,8 | 0,8 | |||
| Utvidet grunnlag for CO₂-avgift | 0,1 | ||||
| Tiltak i jordbruk | 4 | 1,8 | 2,4 | 0,7 | 0,5 |
| Endrede krav til biodrivstoff | 7,8 | 7,2 | 4,9 | 3,3 | 2,5 |
| Målrettet utfasing av fossile utslipp | 4,5 | 5,5 | 2,2 | 4,1 | |
| Virkemidler for å kutte utslipp i oppvarming | 0,6 | 0,9 | |||
| Overlappseffekter | -1,6 | -0,8 | -0,7 | ||
| SUM (avvik i summen skyldes desimalavrundinger) | 20,3 | 17,3 | 16,5 | 8,8 | 7,8 |
Kilde: Regjeringens klimastatus og -plan for 2023, 2024, 2025, 2026 og 2027
Klimamål
Norge har tre sektorspesifikke utslippsmål som vi ikke når
I tillegg til målene i klimaloven og Norges mål under Parisavtalen har Stortinget vedtatt egne utslippsmål for enkelte sektorer*.
Disse målene innebærer at utslippene fra produksjon av olje og gass, fra transport og fra sjøfart og fiske skal halveres innen 2030. Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 viser at vedtatt politikk ikke er nok til å nå noen av målene.
*Les mer om sektorspesifikke klimamål i vedlegget Norges klimamål

Kilder: tilnull.no (historiske data fra SSB, tabell 13931), Regjeringens klimastatus og -plan for 2027
Klimamål
Manglende utslippskutt vil koste milliarder
Norge ligger ikke an til å nå 2030-målet med utslippskutt i Norge. Å komme i mål med kvoter vil koste milliarder.
For å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030 må
utslippene reduseres fra 44 til 23 millioner tonn.
Norge deltar i EUs kvotemarked og vil få godskrevet en andel av de europeiske kuttene, men det resterende gapet må dekkes gjennom kjøp av kvoter og utslippskreditter.
Vi vet ikke hvor mange kvoter Norge må kjøpe for å nå 2030-målet under Parisavtalen. Vi vet heller ikke hva prisen på kvotene vil være. Under EUs kvotemarked koster én kvote i dag ca. 85 euro. Kvoter utenfor kvotemarkedet kan være både billigere og dyrere.
I Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 er det beregnet at Norge kan ha behov for å kjøpe 15 millioner kvoter for årene 2021–2030, men anslagene er usikre.
Grafen viser hva 15 millioner kvoter kan koste ved ulike prisnivåer.
Kilde: Norsk klimastiftelse
Klimamål
Kvoter funker nå – men ikke på lang sikt
Norge er avhengig av å kjøpe kvoter og utslippskreditter fra andre land for å nå klimamålet for 2030. Men på lang sikt kan vi ikke satse på at kvoter vil hjelpe oss i mål.
Det er en uttalt ambisjon at Norges klimamål for 2030 i hovedsak skal nås med utslippskutt i Norge. Men foreløpig har vi kun redusert utslippene med 13,9 prosent. For å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030 må vi kompensere for manglende kutt i Norge med kvotekjøp fra andre land. Det kan være gode argumenter for å kjøpe kvoter i stedet for å kutte Norges egne utslipp.
Men kvotekjøp fungerer ikke på lang sikt. Skal verden nå målene i Parisavtalen, må alle utslipp til null. Det betyr at det vil bli færre og dyrere kvoter når 2040 og 2050 nærmer seg.

2Energi
- →Innledning | Energi
- →Mindre fossil energi – mer fornybar
- →I Norge utgjør strøm nesten halvparten av all energibruk
- →Fossilforbruket er nesten nede på 1990-nivå
- →Fossiltoppene er bak oss
- →4 av 10 TWh fossil energi brukes til utvinning av fossil energi
- →Svak økning i kullforbruket
- →Gassforbruket på sokkelen har gått ned siste åtte år
- →Oljeforbruket synker – først og fremst i veitrafikken
- →Hvor raskt går det grønne energiskiftet?
- →Strøm og biodrivstoff erstatter fossil energi
- →Høyere andel elektriske bybusser enn elbiler
- →Nesten hver fjerde nye lastebil er elektrisk
- →Hvert tredje samband har minst ett elektrisk fartøy
- →Strøm erstatter gass på sokkelen
- →Hvor mye strøm trenger vi?
- →Norges kraftoverskudd er ikke stort nok til å erstatte all fossil energi
- →Strøm er mer effektivt enn bensin
- →Bygger vi ut nok fornybar strøm?
- →Vi bygger nesten ikke ut ny kraft i Norge
- →Datasenter er jokeren
- →Norges energimål – hvordan ligger vi an?
- →Langt unna energimålene
- →Vi har kun fått 0,03 TWh mer solkraft hittil i år
- →Vi er dårlige til å spare på strømmen
- →Litt over halvveis til energiintensitetsmålet
Energi
Innledning | Energi
Forbruket av kull, olje og gass er 22 prosent lavere i dag enn for ti år siden.
Når fossil energi erstattes av strøm og annen fornybar energi, går utslippene ned og fornybarandelen opp. Siden 2014 har Norges fornybarandel økt fra 47 til 57 prosent.
Norge er blant landene i verden med høyest fornybarandel. Vi er også – sammen med Island – landet med høyest elektrisitetsandel.
Men vi har fremdeles en jobb å gjøre.
Når fornybarandelen er på 57 prosent betyr det at nesten halvparten av energibruken fremdeles er fossil.
En positiv trend er at hittil i år er 24,2 prosent av alle nye lastebiler i Norge elektriske.
En negativ trend er at det fremdeles bygges ut lite ny fornybar kraft. Fra januar til august er det kun satt i drift 0,2 TWh ny kraftproduksjon.
Energi
Mindre fossil energi – mer fornybar
Forbruket av fornybar energi har økt jevnt siden 1990. Forbruket av fossil energi har gått ned hvert år siden 2015.
Helt siden 1990 har omtrent halvparten av energibruken i Norge vært fornybar. Men de siste årene har fornybarandelen økt jevnt fra 47 prosent i 2014 til 57 prosent i 2025.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Energi
I Norge utgjør strøm nesten halvparten av all energibruk
Norge er et av verdens aller mest elektrifiserte land. Strøm utgjør 49 prosent av all energibruk.
24 prosent av energien vi bruker er olje og oljeprodukter. Dette er oljeprodukter som vi i hovedsak bruker som drivstoff i transportsektoren. Gass utgjør rundt 15 prosent av energiforbruket, mens kull og fjernvarme utgjør mindre enn tre prosent hver.
Kilde: IEA, World Energy Balances, 2026
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Energi
Fossilforbruket er nesten nede på 1990-nivå
Det totale forbruket av kull, olje og gass er redusert med 22 prosent siden 2015.
I 2025 var forbruket av disse fossile energikildene nesten tilbake på samme nivå som i 1990.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Energi
Fossiltoppene er bak oss
Selv om det samlede forbruket av kull, olje og gass er høyere i dag enn i 1990, har vi lagt forbrukstoppen for disse energikildene samlet og hver for seg bak oss.
Forbruket av olje økte fra 1990 til 1999, men har siden gått ned. Forbruket av kull nådde en topp i 1998 og har gått noe ned siden den gang. De siste årene har det vært en svak økning i kullforbruket.
Gassforbruket nådde toppen først i 2017 og er fremdeles betydelig høyere enn i 1990.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Energi
4 av 10 TWh fossil energi brukes til utvinning av fossil energi
Av Norges totale forbruk av kull, olje og gass går 40 prosent til utvinning av olje og gass. 34 prosent brukes i transport og 17 prosent brukes i industrien.
Vi bruker mye fossil energi til å utvinne fossil energi. Det høres kanskje rart ut. Men Norge bruker mye gass til å utvinne og produsere olje og gass. Kull brukes i industrien som varmekilde og reduksjonsmiddel. Olje og oljeprodukter brukes i hovedsak i transportsektoren.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Energi
Svak økning i kullforbruket
Forbruket av kull i Norge sank fra år 2000 til 2010. Men de siste årene har det vært en svak økning.
Kull brukes i hovedsak i enkelte industriprosesser som varmekilde eller som reduksjonsmiddel. De siste årene har forbruket i kjemisk industri passert forbruket i produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Siden 2010 har forbruket av kull endret seg slik:
| Sektor | Endring |
|---|---|
| Kull totalt (inkl. svinn): | Opp 0,4 TWh (8 %) |
| I produksjon av jern, stål og ferrolegeringer: | Ned 0,2 TWh (6 %) |
| I produksjon av kjemiske og farmasøytiske produkter: | Opp 0,9 TWh (37 %) |
| I produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter: | Ned 0,7 TWh (62 %) |
| I produksjon av ikke-jernholdige metaller: | Opp 0,6 TWh |
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Energi
Gassforbruket på sokkelen har gått ned siste åtte år
Forbruket av gass i utvinning av olje og gass er redusert. Men til sjøs er forbruket av gass som drivstoff doblet siden 2010.
Siden 2010 har forbruket av gass endret seg slik:
*I annet inngår veitransport, jordbruk og skogbruk, kraftvarmeverk, private husholdninger, privat og offentlig tjenesteyting, inkl. forsvar og svinn.
| Sektor | Endring |
|---|---|
| Gass totalt: | Ned 10,4 TWh (20 %) |
| I olje- og gassutvinning: | Ned 11,2 TWh (23 %) |
| I industri: | Opp 0,5 TWh (19 %) |
| I kysttransport og fiske: | Opp 0,7 TWh (124 %) |
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Energi
Oljeforbruket synker – først og fremst i veitrafikken
I 2025 brukte vi 24 prosent mindre olje og oljeprodukter enn i 2010. Nedgangen skyldes først og fremst at vi elektrifiserer bilparken.
Siden 2010 har forbruket av olje og oljeprodukter per sektor endret seg slik:
| Sektor | Endring |
|---|---|
| Veitransport: | Ned 12 TWh (32 %) |
| Annen transport: | Ned 1,8 TWh (12 %) |
| Industri: | Ned 3,3 TWh (26 %) |
| Petroleumssektoren: | Ned 1,2 TWh (11 %) |
| Jordbruk, skogbruk, fiske: | Opp 0,6 TWh (15 %) |
| Private husholdninger: | Ned 2,3 TWh (99 %) |
| Tjenesteytende næringer: | Ned 0,9 TWh (17 %) |
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Hvor raskt går det grønne energiskiftet?

Energi
Strøm og biodrivstoff erstatter fossil energi
I 2015 var 3 av 100 personbiler i Norge elektriske. I dag går 35 av 100 personbiler på strøm.
Andelen elektriske busser, varebiler og lastebiler øker også. I tillegg utgjør biodrivstoff en stadig større andel av drivstoffet som selges til veitrafikken, i sjøfart, luftfart og annen transport.
På sokkelen var 4 plattformer elektrifisert i 2015. I dag er 14 plattformer helt eller delvis forsynt med strøm.
Strøm og biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff i transportsektoren og strøm erstatter gass i utvinning av olje og gass.
Siden strøm er mer effektivt i bruk, fører det også til at den totale energibruken synker.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11561)
Energi
Høyere andel elektriske bybusser enn elbiler
Høsten 2026 er andelen elektriske bybusser høyere enn andelen elektriske personbiler.
Per september 2026 er 35,3 prosent av alle bybusser i Norge elektriske. På ett år har andelen økt fra rett under 25 prosent. Andelen elektriske personbiler er 34,8 prosent mens andelen elektriske langdistansebusser nærmer seg 10 prosent.

Kilde: tilnull.no (data fra Statens vegvesen)
Energi
Nesten hver fjerde nye lastebil er elektrisk
Hittil i 2026 er det kjøpt 939 nye elektriske lastebiler i Norge. Det utgjør over 24 prosent av alle nye lastebiler.
Andelen nye elektriske bybusser og langdistansebusser har gått ned siden 2025 mens andelen elektriske øker for alle andre kjøretøy.
Kilde: tilnull.no (data fra Statens vegvesen)
Energi
Hvert tredje samband har minst ett elektrisk fartøy
Per oktober 2026 er det 114 elektriske bilferger og passasjerbåter i drift i Norge.
I 2015 ble helelektriske MF Ampere satt i drift på
sambandet Lavik–Oppedal over Sognefjorden.
I dag er det minst ett elektrisk fartøy på 77 av 224 bilferge- eller passasjerbåtsamband i Norge. Det betyr at hvert tredje samband har minst ett elektrisk fartøy. Dette er samband som enten er en del av veinettet eller kollektivtrafikken.
Energi
Strøm erstatter gass på sokkelen
14 oljeplattformer og feltområder får i dag strøm fra land eller lokal havvind. Ytterligere 6 plattformer eller landanlegg er planlagt elektrifisert.
I dag bruker vi mellom 11 og 12 TWh strøm i året i utvinning og produksjon av olje og gass. Forbruket er ventet å øke til nesten 16 TWh i 2030.
Kilde: Data er samlet inn av Norsk klimastiftelse fra de respektive operatørene
Hvor mye strøm trenger vi?
Energi
Norges kraftoverskudd er ikke stort nok til å erstatte all fossil energi
Mesteparten av utslippene i Norge kommer fra bruk av olje, gass og kull.
Skal utslippene reduseres til nær null, må vi erstatte fossil energi med fossilfri. Fornybar strøm vil i svært mange sektorer være det beste alternativet.
99 prosent av strømmen vi produserer i Norge kommer fra fornybare energikilder. I de fleste år produserer Norge mer strøm enn vi bruker. Men strømproduksjonen er ikke stor nok til å erstatte all fossil energibruk.
Kilde: SSB, tabell 11561 (forbruk) og tabell 08307 (produksjon)
Energi
Strøm er mer effektivt enn bensin
I 2025 brukte vi 34 TWh energi i veitrafikken. Hadde alle kjøretøy på norske veier vært elektriske, ville vi kun trengt ca. 13 TWh.
Å erstatte fossil energi med fornybar energi er ikke kun bra for klimaet, det er også i mange tilfeller mer effektivt. Selv om Norge brukte 121,5 TWh fossil energi i 2025, trenger vi ikke 121,5 TWh fornybar energi for å erstatte all kull, olje og gass.
Årsaken er at strøm er mer effektivt enn bensin og diesel. En bil med forbrenningsmotor bruker normalt 0,5–0,6 liter drivstoff per mil. Det tilsvarer 5,5 kWh. En elbil bruker rundt 2 kWh per mil.
Kilde: SSB, Full fart mot elektrisk transport (2024)
Bygger vi ut nok fornybar strøm?
Energi
Vi bygger nesten ikke ut ny kraft i Norge
Fra januar til og med august 2026 er det satt i drift 0,2 TWh ny kraft. I hele 2025 ble det satt i drift 0,6 TWh.
I en analyse fra mai 2026 venter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kun 1 TWh ny solkraft, 3,3 TWh ny vannkraft og 0,2 TWh ny vindkraft innen 2030.
Kilder: NVE, Status for kraftutbygging og NVE, Status og utvikling av kraftsystemet 2025–2030
Energi
Datasenter er jokeren
Strømforbruket i Norge er ventet å øke fremover, men hvor mye det øker er avhengig av hvor mange datasentre vi får.
I 2025 brukte vi 139 TWh strøm i Norge. 4,5 TWh av dette brukte vi i transportsektoren. 3 TWh brukte vi i datasentre.
I en fersk analyse fra oktober 2026 har Statnett skissert tre scenarier for forbruksutvikling. Her øker det totale forbruket med mellom 9 og 23 TWh i 2031.
Statnett har skissert at forbruket kan endre seg slik:
- Forbruk i datasentre kan øke fra 3 til mellom 8 og 13 TWh
- Forbruk i transport kan øke fra 4,5 til mellom 7 og 9 TWh
- Forbruk i petroleum kan øke fra 11 til mellom 14 og 16 TWh
- Forbruk i industrien kan øke fra 45 til 47 TWh
- Alminnelig forbruk (i hovedsak forbruk i husholdninger, tjenester og mindre næringsvirksomhet) holder seg på 76 eller reduseres til 74 TWh
- Hydrogen kan forbruke 1 TWh i medium og høyt scenario
Kilde: Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–2060
Norges energimål – hvordan ligger vi an?

Energi
Langt unna energimålene
Stortinget har vedtatt tre separate energimål for 2030. Foreløpig er vi langt unna å nå dem.
Innen 2030 skal Norge ha 8 TWh solkraft, redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh og effektivisere energibruken med 30 prosent.
Vi ligger ikke an til å nå noen av målene, men vi er lengst unna å nå solkraftmålet og strømsparemålet.

Energi
Vi har kun fått 0,03 TWh mer solkraft hittil i år
I månedene januar–august 2026 er det kun satt i drift 32 GWh ny solkraft i Norge. Målet om 8 TWh solkraft innen 2030 er umulig å nå med dagens tempo.
I juni 2023 ba Stortinget regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet.
Hittil er det bygd ut 0,7 TWh solkraft i Norge, og tempoet i utbygging av ny solkraft har dabbet av. I rapporten Status og utvikling av kraftsystemet
2025–2030 beregner NVE at det vil bli bygd ut ytterligere 1 TWh solkraft innen 2030.
Hvis denne prognosen treffer, kommer Norge til å være 6,3 TWh unna solkraftmålet i 2030.
Utbygd solkraft i Norge 2018–august 2026, forventet vekst mot 2030 og solkraftmålet for 2030.
Kilde: NVE, Status og utvikling av kraftsystemet 2025–2030
Energi
Vi er dårlige til å spare på strømmen
Norge har et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. I 2025 sparte vi 1 TWh.
Våren 2024 vedtok Stortinget et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. Målet følger opp regjeringens handlingsplan for energieffektivisering fra 2023 og konkretiserer et tilsvarende mål som ble lansert i 2016.
For å ta hensyn til at strømforbruket varierer mellom kalde og varme år, temperaturkorrigeres forbruket.
Det temperaturkorrigerte strømforbruket i bygg var høyere i alle år fra 2016 til 2022. I 2025 var forbruket 1 TWh lavere enn i 2015.
NVE forventer at forbruket i 2030 vil være 2,1 TWh lavere enn i 2015. Vi ligger med andre ord ikke an til å nå målet om å spare 10 TWh strøm.
Historisk og forventet endring i strømforbruk i bygg, sammenliknet med forbruket i 2015.
Kilder: NVE, Energieffektivisering
Energi
Litt over halvveis til energiintensitetsmålet
I 2030 skal norsk økonomi være 30 prosent mindre energiintensiv enn i 2015. Med kun fire år igjen er vi litt over halvveis.
Energiintensitetsmålet ble vedtatt av Stortinget våren 2016.
Energiintensitet er netto innenlandsk energibruk delt på bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands-Norge. Den kan reduseres ved at veksten i energiforbruk er lavere enn veksten i BNP.
Siden 2015 har Norge redusert energiintensiteten med nesten 18 prosent.
Prosentvis endring i BNP for Fastlands-Norge, innenlands energibruk og energiintensitet fra 2015, og målet for energiintensitet i 2030.
Kilde: SSB, tabell 09189 og tabell 11561
3Adferd
- →Innledning | Adferd
- →Det vi forbruker teller også
- →Forbruket vårt setter spor langt utenfor Norge
- →Transport og reisevaner
- →Bilkjøring øker, men stadig mer av den er elektrisk
- →Elbilskiftet går i ulik fart
- →El-motorsyklene henger etter
- →6 av 10 kollektivreiser skjer med buss
- →Vi flyr mer utenlands enn noen gang
- →Forbruk, mat og avfall
- →64 000 tollfrie pakker kommer til Norge hver dag
- →Vi spiser mest svin og kylling
- →Bare halvparten av husholdningsavfallet leveres til gjenvinning
- →Energi i hjemmet
- →Privat strømforbruk øker
- →Mer støtte til energisparing, mindre til solceller
- →Varmepumpesalget på vei opp igjen?
Adferd
Innledning | Adferd
Store deler av Norges utslipp kommer fra industri og utvinning av olje og gass. Disse er det vanskelig for oss å påvirke gjennom valgene vi tar i hverdagen.
Likevel tar vi valg hver eneste dag som påvirker utslippene. Hvordan vi reiser, hva vi spiser, hva og hvor mye vi kjøper, hvor mye strøm vi bruker og hva vi kaster, påvirker utslippene i Norge og andre steder i verden.
Transport, som er en av Norges største utslippskilder, er et godt eksempel: Skal vi kjøre bil, ta buss eller sykle? Og dersom vi skal kjøre bil: Kjører vi elbil eller fossilbil?
Det norske utslippsregnskapet forteller ikke hele historien om forbruket vårt. Når vi kjøper en genser eller et par sko som er produsert i et annet land, skjer utslipp fra produksjonen utenfor Norge. I tillegg kommer utslipp fra transporten hit.
På de neste sidene ser vi nærmere på data som sier noe om adferden vår og valgene vi tar i hverdagen.
Adferd
Det vi forbruker teller også
Klær, mobiltelefoner, møbler og biler produseres stort sett i andre land enn Norge. Utslipp fra produksjonen av varer vi kjøper i andre land, inngår ikke i Norges offisielle klimaregnskap.
Norges offisielle klimaregnskap omfatter utslipp som skjer i Norge. Det betyr at utslipp fra produksjon av olje og gass og norsk industri telles med, mens utslipp fra produksjon av varer vi importerer, ikke gjør det. I 2025 var Norges territorielle klimagassutslipp 44,1 millioner tonn.
Miljødirektoratet har beregnet Norges utslipp når vi i stedet tar utgangspunkt i forbruket vårt. Da trekkes utslipp fra produksjon av varer vi eksporterer, mens utslipp fra produksjon av varer vi importerer, legges til. Dette kalles forbruksbaserte utslipp.
I 2021, det siste året det finnes tall for, var utslippene fra norsk forbruk beregnet til 77 millioner tonn. De territorielle utslippene samme år var 49,2 millioner tonn.
Kilder: tilnull.no (data fra SSB, tabell 13931) og Regjeringens klimastatus og -plan for 2027
Adferd
Forbruket vårt setter spor langt utenfor Norge
Klimaavtrykket vårt bestemmes ikke bare av hvor mye vi forbruker, men også av hva vi forbruker og hvor det produseres.
Noen deler av forbruket vårt gir langt større utslipp enn andre. Transport, bygg og mat er blant de største.
Selv om bilen kjøpes eller bygningen reises i Norge, kan mye av utslippene fra produksjonen ha skjedd i andre land. Det skyldes at mange av varene og materialene vi bruker, produseres utenfor Norge.
Regjeringen skriver i Klimastatus og -plan for 2027 at utviklingsland, inkludert Kina, stod for 44 prosent av klimagassutslippene knyttet til norsk forbruk i 2021.
Forbruksbaserte klimagassutslipp etter sektor og opprinnelse, i millioner tonn CO₂-ekvivalenter, 2021.
Kilder: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027
Transport og reisevaner
Transport er en av de største kildene til klimagassutslipp.
Derfor har det noe å si om vi går, sykler eller tar bilen til byen, og om vi flyr mye eller lite.

Adferd
Bilkjøring øker, men stadig mer av den er elektrisk
Vi har aldri kjørt så mye bil som i 2025. Siden 2005 har antall kilometer vi kjører med personbil økt med over 25 prosent.
Samtidig kjører vi stadig mer elektrisk. I 2025 ble 36,7 prosent av alle kilometer med personbil kjørt med elbil. Fortsetter utviklingen fra de siste tre årene, vil over halvparten av personbilkilometerne kjøres med elbil i 2028.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 12576)
Adferd
Elbilskiftet går i ulik fart
Fossilbilen dominerer fortsatt i nesten hele landet. Bare i Oslo ble det i 2025 kjørt flere kilometer med elbil enn med fossilbil.
I Nord-Norge og Innlandet står ikke-elektriske biler for minst 3 av 4 kjørte kilometer. Finnmark skiller seg særlig ut: Der ble kun 14 prosent av alle personbilkilometer tilbakelagt med elbil.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 12576)
Adferd
El-motorsyklene henger etter
Mesteparten av solgte motorsykler og mopeder er fortsatt fossile. Men el-mopedene tar innpå.
Personbilsalget er nesten utelukkende elektrisk, og hittil i år er det bare solgt 6 143 fossilbiler – som utgjør rundt 5 prosent av salget. I hele 2025 ble det solgt 11 455 fossile personbiler.
Kilde: tilnull.no, data fra Statens vegvesen
Adferd
6 av 10 kollektivreiser skjer med buss
I andre kvartal reiste vi i snitt 1,5 turer med buss i uken. Buss er vårt mest brukte kollektivtransportmiddel.
Fra 2006 til 2026 har antall bussreiser steget fra 14,3 til 19,7 per kvartal per innbygger. Det betyr at vi har gått fra å reise rundt en gang per uke til halvannen gang. De siste årene har antall bussreiser holdt seg stabilt.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 11347)
Adferd
Vi flyr mer utenlands enn noen gang
Fra januar til og med august fløy 8,4 millioner passasjerer fra Norge til utlandet. Aldri før har så mange passasjerer flydd utenlands i denne perioden.
Innenlands fløy 10,5 millioner passasjerer mellom norske lufthavner. Det er like mange som i samme periode året før.
Bergen lufthavn Flesland skiller seg klart ut med størst økning i antall utenrikspassasjerer.
Kilde: tilnull.no (data fra SSB, tabell 08507)
Forbruk, mat og avfall
Mat og drikke, klær og sko, møbler, kinobillett, nytt deksel til mobilen …
Det aller meste som vi bruker penger på fører til klimagassutslipp enten fra produksjon eller bruk eller begge deler.

Adferd
64 000 tollfrie pakker kommer til Norge hver dag
Fra januar til september i år kom det 17,5 millioner tollfrie pakker med til sammen 63,1 millioner varer fra utenlandske nettbutikker til Norge. Vi handler klart mest fra Kina.
I årets ni første måneder har nordmenn kjøpt 20,85 millioner klesplagg fra utenlandske nettbutikker – mot 13,9 millioner i hele 2025.
Kilde: tilnull.no (data fra Tolletaten)
Adferd
Vi spiser mest svin og kylling
I 2024 spiste vi 242 gram svin og 215 gram kylling og annen fjørfe per person i uken. Det er mer enn året før.
Storfeforbruket har gått nedover de siste årene, men totalforbruket av rødt kjøtt (svin, sau, geit og storfe), er fortsatt høyere enn nasjonale kostråd. I 2024 spiste vi 464 gram rødt kjøtt per person i uken.
Kilde: tilnull.no (data fra NIBIO/Animalia)
Adferd
Bare halvparten av husholdningsavfallet leveres til gjenvinning
I 2015 ble 38 prosent av husholdningsavfallet levert til gjenvinning. Ti år senere gjenvinnes 49 prosent.
Norge har et mål om at minst 60 prosent av husholdningsavfallet vårt skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinning innen 2030 og minst 65 prosent innen 2035. Blant fylkene er Vestfold best på gjenvinning.
Kilde: SSB, tabell 12241
Kilde: SSB, tabell 12241
Energi i hjemmet
Strømforbruk, strømsparing og strømproduksjon...
Energivalgene vi tar i hjemmene våre, merkes ikke bare på lommeboken vår. Det får også betydning for kraftsituasjonen i Norge.

Adferd
Privat strømforbruk øker
Norske husholdninger brukte 31,1 TWh strøm i årets ni første måneder. Det er det høyeste private strømforbruket som er registrert siden 2020.
Fra januar til september 2026 var strømforbruket i norske husholdninger 10 prosent høyere enn i samme periode i 2025.
Forbruket i boliger økte fra 26,6 til 29,2 TWh, mens forbruket i hytter og fritidsboliger steg fra 1,7 til 2,0 TWh. Selv i pandemiåret 2021, da mange var mer hjemme på grunn av nedstengninger og hjemmekontor, var forbruket lavere.
Været og strømprisen påvirker hvor mye strøm vi bruker. Vinteren 2026 var kaldere enn normalt, samtidig som Norgespris har gitt mange husholdninger en strømpris under markedspris. Begge deler kan ha bidratt til å trekke forbruket opp.
Adferd
Mer støtte til energisparing, mindre til solceller
Solenergi vokser raskt globalt, men ikke i Norge. Utbetalt støtte til solceller fortsetter å falle.
Men utbetalt støtte til andre private energitiltak øker. Fra januar til september i år er det utbetalt 207,8 millioner kroner. Det er gitt mest støtte til oppgradering av bygningskroppen.
Kilde: tilnull.no (data fra Enova)
Adferd
Varmepumpesalget på vei opp igjen?
Etter to år med fallende varmepumpesalg, viser salgsstatistikken per tredje kvartal 2026 en svak økning.
Totalt ble det solgt 81 669 varmepumper i Norge fra januar til september i år. Det er drøyt 1 300 flere enn på samme tid i fjor.
Ved utgangen av 2025 var det anslagsvis 1,6 millioner varmepumper i bruk i Norge. Disse brukte 7,9 TWh strøm , og leverte 20,5 TWh varme. Varmepumper er med andre ord en svært energieffektiv energiteknologi.
Det finnes ulike typer varmepumper på markedet, men det er luft-til-luft-teknologien som dominerer, med en markedsandel på over 90 prosent.
Kilde: tilnull.no (data fra Norsk Varmepumpeforening)
Norges klimamål
På FNs klimatoppmøte i Paris i 2015 ble verdens land enige om å stanse den globale oppvarmingen godt under 2 grader, og helst begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
Så lenge vi slipper ut CO₂ i atmosfæren, blir verden gradvis varmere. Først når vi slutter å slippe ut CO₂, eller når vi klarer å fange og lagre like mye som vi slipper ut, vil den globale oppvarmingen stanse.
Skal vi klare å stanse temperaturstigningen i tråd med målene i Parisavtalen, begynner vi å få dårlig tid. Den globale gjennomgangen («Global Stocktake» på engelsk), som i 2023 evaluerte verdens innsats for å nå målene i Parisavtalen, viste at hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet, må utslippene reduseres med 60 prosent innen 2035 og i 2050 må verden ha netto null CO₂-utslipp.
Norge har signert Parisavtalen. Og vi har vedtatt flere klimamål og mål for utslippskutt for å bidra til at verden når Parisavtalens mål. De mest forpliktende målene er målene som er lovfestet i klimaloven og meldt inn til FN. Vi har også mål som er vedtatt av Stortinget uten at de står i klimaloven.
Dette er Norges klimamål:
Klimamål for 2030: Norge skal redusere klimagassutslippene innen 2030 med minst 55 prosent, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er meldt inn til FN som Norges bidrag under Parisavtalen. Målet er også lovfestet i Norges lov om klimamål. Dette er et mål vi har sagt at vi kan nå i samarbeid med EU og med å kjøpe kvoter fra land utenfor EU/EØS.
Klimamål for 2035: Norge skal redusere klimagassutslippene innen 2035 med minst 70–75 prosent, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målet er meldt inn til FN som Norges bidrag under Parisavtalen og lovfestet i Norges lov om klimamål. Også dette målet ønsker Norge å nå i samarbeid med EU, men vi har anledning til å også benytte kvoter utenfor EU/EØS for å nå målet.
Klimamål for 2050: Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippene skal reduseres med 90–95 prosent sammenliknet med utslippsnivået 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål.
Norges forpliktelser innen 2030 under klimaavtalen med EU: Norge har sagt at vi skal samarbeide med EU for å oppnå våre klimamål meldt inn under Parisavtalen. Norges klimasamarbeid med EU dekker tre områder:
Kvotepliktig sektor: Siden 2008 har Norge og norske bedrifter deltatt i EUs kvotemarked. Kvotemarkedet dekker omtrent halvparten av de norske utslippene, i hovedsak fra industri og petroleumsvirksomhet. For kvotepliktig sektor har verken EU eller Norge nasjonale forpliktelser om kutt i utslipp. Det er kun satt et tak på hvor store de samlede kvotepliktige utslippene skal være.
Innsatsfordelingen (utslipp utenom kvotepliktig sektor): I 2019 inngikk Norge en klimaavtale med EU som innebærer at vi samarbeider om å kutte utslippene som ikke er en del av kvotemarkedet (Innsatsfordelingsforordningen) og skog- og arealbrukssektoren (LULUCF-forordningen). I klimaavtalen med EU er Norge forpliktet til å redusere utslippene under innsatsfordelingen (i hovedsak utslipp fra transport, oppvarming og avfall) med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 2005. I tillegg har Norge, i likhet med EU-landene, et utslippsbudsjett som innebærer at utslippene – år for år – må reduseres fra og med 2021 til og med 2030.
Både Norge og EU har skjerpet klimamålet i etterkant av at klimaavtalen ble inngått i 2019. Som en konsekvens av dette er det forventet at Norge vil få et forsterket mål om å kutte utslippene under innsatsfordelingen med 50 prosent innen 2030.
Skog- og arealbrukssektoren: For skog- og arealbrukssektoren (LULUCF-forordningen) er det et krav om at utslippene fra skog- og arealbrukssektoren ikke kan overstige opptakene i perioden 2021–2025. Norge har et betydelig netto opptak fra skog- og arealbrukssektoren, fordi vi har mye skog som binder CO₂. Men det er endringene mot gitte referansenivåer som telles, og ikke sektorens totale opptak og utslipp.
For årene 2021–2025 må Norges samlede netto opptak fra skog- og arealbrukssektoren være 21,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Det blir til sammen 108,5 millioner tonn for hele perioden. Det er forventet at Norges netto opptak vil være på 14,4 millioner tonn i gjennomsnitt per år i 2021–2025. Det er 7,3 millioner tonn lavere per år enn netto null forpliktelsen. For hele perioden ligger Norge an til å ende med et gap mot netto null forpliktelsen på 36,4 millioner tonn.
For perioden 2026–2030 har EU satt et mål om å øke netto-opptaket til 310 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, målt mot netto-opptaket i referanseperioden 2016–2018, som for EU samlet var på 267,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Hvert medlemsland har fått individuelle mål basert på den relative størrelsen på arealet de forvalter. Hvis Norge deltar i det oppdaterte regelverket for skog- og arealbrukssektoren og EU ikke endrer målet, vil Norge trolig måtte øke netto-opptaket med 1,5 millioner tonn sammenliknet med netto-opptaket i perioden 2016–2018. Det betyr at Norges samlede netto opptak må øke fra 14,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter til 15,7. Svært usikre beregninger indikerer at Norge ligger an til å få et samlet underskudd målt mot netto opptaks-forpliktelsen, på 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for hele perioden 2026–2030.
I tillegg til klimamålene har Stortinget også vedtatt utslippsmål for ulike sektorer:
Mål om 50 prosent lavere utslipp fra transport: I 2021 vedtok Stortinget en ambisjon om å halvere transportutslippene under Innsatsfordelingen innen 2030 sammenliknet med 2005.
Mål om 50 prosent lavere utslipp fra sjøfart og fiske: I 2021 vedtok Stortinget en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, sammenliknet med 2005.
Mål om 50 prosent lavere utslipp fra produksjon av olje og gass: I 2020 ba Stortinget regjeringen legge fram en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kan reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005.
Forvirret?
Alle klimamålene og målene for utslippskutt i ulike sektorer kan være vanskelig å få oversikt over og det kan være enda vanskeligere å følge med på hvordan Norge ligger an. Muligheten for at land kan «ordne seg» gjennom fleksible ordninger som kvotekjøp gjør det ikke enklere.
Men midt i all denne kompleksiteten er det viktig å ikke glemme hovedpoenget: Utslippene må til null.
Med Parisavtalen er Norge forpliktet til å gjøre det vi kan for å bidra til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og helst ned mot 1,5 grader. Dette krever raske og betydelige utslippskutt, og innen 2050 må utslippene i Norge, som i resten av verden, være nær null.
Norges forpliktelse under innsatsfordelingen
Norge og norske bedrifter har deltatt i EUs kvotemarked siden 2008. I 2019 inngikk Norge og EU en klimaavtale som innebar at Norge deltar i EUs øvrige klimaregelverk i perioden 2021–2030. Klimaregelverket inkluderer blant annet innsatsfordelingsforordningen, som etablerer nasjonale mål for utslippskutt innen transport, jordbruk, avfall, bygg og deler av industri- og petroleumssektoren.
Hva innebærer det for Norge?
Under kvotesystemet skal landene samlet redusere utslippene med 62 prosent innen 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 2005.
Under innsatsfordelingsforordningen har hvert land egne forpliktelser. Landene med høyest bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger må kutte mest.
I gjeldende klimaavtale med EU er Norge forpliktet til å redusere utslippene under innsatsfordelingen med 40 prosent innen 2030.
Men både Norge og EU har skjerpet klimamålet for 2030 i etterkant av at klimaavtalen ble inngått. EU har skjerpet forpliktelsene under innsatsfordelingen, og selv om Norge ikke har tatt inn den oppdaterte innsatsfordelingsforordningen, tas det høyde for at Norges forpliktelse vil bli skjerpet til et krav om å kutte utslippene med 50 prosent.
Norge må holde seg innenfor et utslippsbudsjett
Forpliktelsen under innsatsfordelingen etablerer ikke bare et mål som skal nås i 2030. Landene må redusere utslippene i tråd med et utslippsbudsjett for tiårsperioden 2021–2030.
Norges utslippsbudsjett over perioden 2021–2030 er beregnet til 204,3 millioner tonn CO₂e. Per år er utslippsbudsjettet på 25,2 millioner tonn (2021), 24,3 millioner tonn (2022), 23,1 millioner tonn (2023), 21,8 millioner tonn (2024), 20,6 millioner tonn (2025), 21,3 millioner tonn (2026), 19,6 millioner tonn (2027), 17,9 millioner tonn (2028), 16,2 millioner tonn (2029) og 14,5 millioner tonn (2030).
I årene 2021–2025 var Norges utslipp under innsatsfordelingen 5,7 millioner tonn høyere enn utslippsbudsjettet for disse fem årene samlet.
Når ikke målet med vedtatt og planlagt politikk
Hvert år siden 2022 har regjeringen i Regjeringens klimastatus og -plan lagt frem prognoser som viser hvordan Norge ligger an.
Hvert år har det vært tydelig at Norge har hatt for svak klimapolitikk og for få tiltak til å innfri forpliktelsen. I beregningene som er gjort i årene 2022–2026 er det forventet at Norges utslipp vil være ca. 20 millioner tonn over utslippsbudsjettet hvis ikke klimapolitikken forsterkes.
I 2022 og 2023 la regjeringen frem forslag til ny/planlagt politikk som skulle være tilstrekkelig til å nå forpliktelsen. Dette har endret seg. I 2024 viste regjeringens egen klimastatus og -plan at vedtatt politikk og forslag til ny/planlagt politikk ikke var tilstrekkelig. I Klimastatus og -plan fra 2026 er det beregnet at Norges utslipp vil være 11,1 millioner tonn høyere enn utslippsbudsjettet.
Hva skjer hvis Norge kutter for lite?
Selv om Norge har nasjonale forpliktelser under innsatsfordelingsforordningen, finnes det noe fleksibilitet i EUs klimaregelverk.
Landene som er forpliktet til å kutte mest under innsatsfordelingen har tilgang til å overføre et gitt antall kvoter fra EUs kvotemarked. Norge kan konvertere opptil 5,8 millioner kvoter fra kvotemarkedet.
Hvis land overoppfyller sine forpliktelser under innsatsfordelingsforordningen og har utslippskreditter til overs, kan Norge på lik linje med EU-land, kjøpe disse.
Norges tilgang til å kjøpe utslippskreditter fra EU-land er imidlertid avhengig av at EUs forsterkede regelverk er tatt inn i EØS-avtalens protokoll 31.
Kilder
KLIMAMÅL
Norges klimamål
Norges lov om klimamål (klimaloven)
Lovdata, Parisavtalen - Lovdata
Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen (PDF)
EØS-komiteens beslutning nr. 269/2019 av 25. oktober 2019 om endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter
Stortingets vedtak om at Norge skal være klimanøytralt fra 2030
Prop. 94 S (2018–2019) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som inngår i felles oppfyllelse med EU av
utslippsmålet for 2030
Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030
Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring
Anmodningsvedtak nr. 684 fra 12. juni 2020, Midlertidige endringer i
petroleumsskatteloven
Regjeringens klimastatus og -plan (2026)
Forslag til endring av klimaloven og nytt klimamål for 2035.
Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet (2025)
Prop. 129 L (2024–2025) Endringer i klimaloven (klimamål for 2035)
Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 (klimamål for 2035)
Klimagassutslipp
SSB, Utslipp til luft, tabell 13931
Miljødirektoratet, Utslipp av klimagasser i kommuner og fylker
Miljødirektoratet, norskeutslipp
Regjeringen, Godkjente tiltaksplaner under CO₂-kompensasjonsordningen
ENERGI
Energibruk i Norge
SSB Energibalanse, tabell 11561
SSB, Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft, tabell 08307
SSB, Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme, tabell 04730
Miljødirektoratet, Klimatiltak i Noreg – kunnskapsgrunnlag 2024
Miljødirektoratet, Kraftbehov til transport: Nullutslippsscenarioer til 2050
SSB, Full fart mot elektrisk transport
Energiskifte på sokkelen, Kilder: NVE, SSB og feltspesifikk informasjon fra operatørene Equinor, Aker BP, Gassco, Norske Shell, Neptune, Wintershall Dea, Vår Energi og Okea.
DISKOS, Energibruk på sokkelen
SSB, Elektrisitetsbalanse, tabell 14091
SSB, Sal av petroleumsprodukt, tabell 13585
Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–2060
Ny kraft
NVE, Status og utvikling av kraftsystemet 2025–2030
Elektriske kjøretøy
Statens vegvesen, månedlige data for bestand og nybilsalg inklusiv bruktimport.
Data oversendes hver måned
Elektriske ferger og båter
Data samles inn fra Statens vegvesen samt eiere og operatører av ferge-
og passasjerbåtsamband.
Energiintensitet og strømsparing
SSB, Nasjonalregnskap, tabell 09189
SSB, Energibalanse, tabell 11561
NVE, Tilstanden i kraftsystemet 2025: Kraftåret 2024 og utviklingen fram mot 2029
ADFERD
Utslipp fra forbruk
SSB, Utslipp til luft, tabell 13931
Global Carbon Project, Our World in data, CO₂ and greenhouse gas emissions
Miljødirektoratet, Forbruksbaserte utslipp
Transport og reisevaner
SSB, Folketall, tabell 06913 og tabell 01222
SSB, Kjørelengder etter kjøretøytype og drivstofftype, tabell 12576
SSB, Samferdsel i kommuner og fylker, tabell 11822
SSB, Flypassasjerer, tabell 08507
Enova-støtte
Data over utbetalt støtte fra Enova til private solcelleprosjekter og energieffektiviseringstiltak har vi fått fra Enova.
Netthandel
Data over innførsel via VOEC-ordningen har vi fått fra Tolletaten.
Varmepumper
Norsk Varmepumpeforening, Varmepumper i Norge
Forbruk og avfall
SSB, Energibruk i husholdninger, tabell 13929
SSB, Elektrisitetsbalanse, tabell 14091
NIBIO/Animalia, Kjøttkonsum
SSB, tabell 12241, Husholdningsavfall og materialgjenvinning















