På denne siden finner du informasjon om sentrale temaer knyttet til klimaendringers årsak og konsekvenser. Bruk menyen under for å flytte deg direkte til et spesifikt tema, og klikk deg videre til andre temasider gjennom linker i teksten.
På denne siden:
Drivhuseffekten
Jordens overflate er varmere enn den ville ha vært uten atmosfæren, fordi den mottar varme fra to kilder: fra solen og fra atmosfæren. Drivhusgasser tar opp i seg varmestrålingen fra jorden og holder på varmen vi får fra solen. Uten drivhusgassene ville jorden hatt en middeltemperatur på rundt 18 minusgrader, i dag er den årlige middeltemperaturen på jorden rundt 15 varmegrader.
Drivhuseffekten på jorden fungerer som et varmende teppe: Tenk på deg selv under et teppe i et kaldt rom. Du representerer jorden, en varm kropp som stråler ut energi, det vi vanligvis kaller “varme”. Teppet representerer det atmosfæriske laget av klimagasser. Når varmeenergien forlater kroppen din, blir den tatt opp av fibrene i teppet. Jo tykkere teppet er, jo varmere blir du. På samme måte er det med atmosfæren: Jo høyere nivå av drivhusgasser i atmosfæren, jo mer av varmen fra solen beholdes på jorden.
CO2 er den viktigste drivhusgassen. Men hvordan vet vi egentlig det? Det kan du lese mer om i ekspertintervjuet med klimaforsker Asgeir Sorteberg: Ekspertintervjuet: Dette styrer klimaet.
CO2 inngår også i det naturlig kretsløpet der CO2 blir sluppet ut og fanget opp av for eksempel hav og skog. Dette kaller vi karbonkretsløpet eller karbonsyklusen.
Klimamodeller
Klimaet på jorden endrer seg over tid, normalt over tusenvis av år. Akkurat nå endres det unormalt raskt. Flere og enda mer dramatiske endringer kommer. Dette vet vi fordi klimamodellene blir stadig bedre og mer nøyaktige.
Men hvordan fungerer egentlig klimamodellene? Les mer om det her.
Hav og is
Over 70 prosent av jordens overflate består av hav. Havet spiller en stor rolle for verdens klima og ikke minst for økosystem og mennesker. Når CO2 -nivået i atmosfæren øker, gjør det at den holder på mer varme. Men varmen tas i all hovedsak opp av havet: Rundt 93 prosent av overskuddsvarmen som følge av menneskeskapte klimagassutslipp tas opp i havet!
Denne overskuddsvarmen gjør havet varmere.
Vi kan si havet har fått feber. Men det er ikke feberen som er problemet, for på samme måte som at vi mennesker har lavere toleranse for kvalme og hodepine når vi har feber, fører temperaturøkningen i havet til at andre endringer tolereres mye dårligere. Og det kan få alvorlige konsekvenser.
Siv Kari Lauvset, forsker, Uni Research og Bjerknessenteret, skriver: Havet har feber
Havet bremser også den globale oppvarmingen, fordi det tar opp både varmeenergi og CO2. Denne tregheten i systemet hjelper oss, men gjør også at vi betaler for dagens klimautslipp i flere hundreår. Hvis alle karbonutslipp stanset i morgen, ville temperaturen likevel fortsette å øke, og isen fortsette å smelte. Les mer om havet som karbonsluk her.
Havnivåøkning
De siste årene har havstigningen vært ca 3,4 mm per år. Siden starten av 1900-tallet har havet steget med 20 cm. Hastigheten forventes å øke ettersom global temperatur øker utover i dette århundret.
Det er først og fremst to grunner til at havnivået stiger: Den første er issmelting, den andre er det fagfolkene kaller termisk ekspansjon – at vann tar større plass når det varmes opp. Og havet blir varmere: Rundt 93 prosent av den samlede energien fra den globale oppvarmingen i perioden fra 1971 til 2010 har samlet seg i havet.
Dersom vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5°C, vil havnivået øke med mellom 26 og 77 cm fra i dag og frem til 2100. Dersom oppvarmingen når 2°C, vil dette tallet øke med 10 cm.
Kystområder og lavtliggende områder vil i økende grad merke negative virkninger av ytterligere havstigning, som permanent oversvømmelse, flom og erosjon.
Les mer om havnivåstigning på Klimavakten.
Issmelting
Tapet av sjøis i Arktis er en av de fremste indikatorene på klimaendringer. Utbredelsen av sjøis er gått ned i alle måneder sammenlignet med 1979, med de største utslagene i september da isdekket er minst. Historiske rekonstruksjoner av klimaforhold tyder på at utviklingen er unik for de siste 150 årene. I perioden siden 1850 har vinterisdekket aldri vært mindre og endringene aldri skjedd raskere enn nå. Forskning på klimatiske forhold lenger tilbake i historien indikerer at issmelting i dette omfanget ikke har skjedd på over 1000 år.
Sjøisen reflekterer en stor del av strålingen fra solen tilbake ut i rommet og sørger for isolasjon mellom havet og atmosfæren. Temperaturen i Arktis har økt mer enn dobbelt så mye som den globale gjennomsnittstemperaturen de siste to tiårene. Når høyere lufttemperatur reduserer isdekket, blir mer av solens energi absorbert ved overflaten, noe som forhindrer isen i å fryse på nytt og øker opptak av solenergi enda mer. Dette kalles albedo-effekten og er en viktig driver bak tapet av sjøis.
Les mer om issmelting, med oppdaterte tall og data på Klimavakten.
Ekspertintervjuet: Store endringer i polare strøk, viser ny IPCC-rapport
Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, slår en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fast. Professor Lars H. Smedsrud er en av forfatterne bak rapporten som ble offentliggjort 25. september. Les hele saken her.
Permafrost
Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Når den slipper ut, kan den globale oppvarmingen akselerere over mange hundre år. Les mer om permafrosten her.
Konsekvensene av klimaendringene er her allerede
Jorden er allerede én grad varmere siden førindustriell tid. Det er bare en halv grad igjen til det mest ambisiøse klimamålet om å begrense oppvarmingen til 1,5°C. Enda en halv grad, og vi er ved det opprinnelige målet: 2°C. Les mer om klimapolitikk og klimamål her.
1,5°C blir ekstremt vanskelig å overholde. 2°C er også svært utfordrende. Da Paris-avtalen ble undertegnet, var det derfor mange som spurte seg om det var noe vits i å strekke seg. Hvis kostnadene ved å holde oppvarmingen under 1,5 er svimlende, og klimaødeleggelsene ved ytterligere en halv grad er minimale – er det da verdt det? Derfor bestilte klimatoppmøtet i Paris en rapport fra Klimapanelet om hvor store forskjellene vil være i en verden med to graders oppvarming mot halvannen grad. Resultatet var urovekkende.
- 99% av korallrev forsvinner (70-90 prosent med 1,5°C)
- Permafrosten tiner mer (28-53 prosent med 2°C i forhold til 17-44 prosent med 1,5°C)
- Mer ekstremvarme – mer intense varmebølger
- Flere skogbranner, som dem vi så i California høsten 2018
- Kraftigere nedbør der nedbøren øker, spesielt i forbindelse med tropiske stormer
- Lengre og mer intense tørkeperioder, slik vi så i Norge sommeren 2018
- Økt risiko for at innlandsisen på Grønland og Antarktis kollapser – og veldig stor sannsynlighet for isfritt Arktis om sommeren
- Høyere risiko for varmerelaterte sykdommer og dødsfall
- Havforsuringen øker betraktelig, og dermed sårbarheten for mange arter i havet
Biologisk mangfold
Vår bruk av jorden og våre utslipp truer flere arter med global utryddelse nå enn noen gang før. Tap av arter truer det biologiske mangfoldet på land og i havet.
I mai 2019 lanserte FNs naturpanel en rapport som har fått mye oppmerksomhet i norsk og utenlandsk presse. Konklusjonen i gjennomgangen av naturmangfoldet – den grundigste noensinne – er dyster: Jordens økosystemer er i ferd med å endres, raskt, radikalt og som resultat av menneskelig aktivitet. Disse endringene kan ha dramatiske konsekvenser ikke bare for mennesker, men for alt liv på planeten: Over en million arter står i fare for utryddelse i løpet av noen tiår. Studier viser også at den samlede massen av insekter årlig reduseres med hele 2,5 prosent.
Men hvor mye av disse endringene er forårsaket av klimaendringer? Er det de samme driverne bak klimaendringer som også er skyld i trusselen mot naturmangfoldet? Og kan tiltak for å bøte på klimaendringene bidra til å styrke eller svekke naturmangfoldet? Les ekspertintervjuet med med Norges eneste representant i IPBES-ledelsen – seniorrådgiver Ivar Baste.
Klimaendringer i Norge
Klima er definert som gjennomsnittlig værmønster på et sted over tredve år. Når vi studerer hvordan været endres over tid er det ingen tvil om at klimaendringene merkes også i Norge.
Dette har forskerne observert så langt:
- Det er 20 prosent mer nedbør i Norge nå enn for 100 år siden.
- Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med 1,3 grader sammenlignet med 1850.
- Ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn på Svalbard. Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere der enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen.
- Vekstsesongen er blitt lengre, noen arter har forflyttet seg og trekkfuglene kommer ofte tidligere tilbake om våren.
- De siste tiårene er de våteste døgnene blitt enda våtere. Farene øker for flom og skred. Overvann vil påføre byer og tettsteder betydelige ekstrakostnader.
- Et våtere klima presser forsikringspremiene oppover på grunn av flere oversvømmelser og lekkasjer.
- De færreste samfunnsaktører (fra husholdninger og næringsliv til kommune og stat) er forberedt på klimaskader
Klimatilpasning
Selv om vi klarer å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C, er det behov for klimatilpasning og klimaplanlegging. Men hva er det, og hva må vi planlegge for i Norge?