Ren strøm kan fjerne store klimagassutslipp
Produksjon av strøm er den største kilden til globale klimagassutslipp. Det krever en stor systemendring å gjøre verdens produksjon av strøm utslippsfri. Fordelen er at vi vet hva som må til: Strøm fra kull, gass og olje må erstattes av strøm fra fornybare energikilder. Og det må skje raskt.
Vi bruker stadig mer strøm i verden. Fra 2000 til 2018 har forbruket økt med nærmere 75 prosent. Veksten henger sammen med befolkningsvekst og velstandsøkning.
Strøm fra vann, vind, sol og biomasse utgjorde 25 prosent av produksjonen i 2018. Fremdeles kommer tre fjerdedeler av strømmen fra kull, gass, kjernekraft og olje, altså ikke-fornybare energikilder.
Når vi ser hva vi har fått til siden 1990 – der kullets andel kun har sunket med ett prosentpoeng – kan omstilling virke umulig. Men ser vi på utviklingen de siste fire årene, er det imidlertid positive tendenser.
Nesten to tredjedeler av ny produksjonskapasitet i 2018 kom fra fornybar energi, og det er bygd ut mer strøm fra vind og sol de siste fire årene enn fra ikke-fornybare energikilder.
For å klare den store oppgaven vi har foran oss med å avkarbonisere elektrisitetssystemet, trenger vi betydelig mer fornybar energi. Vann, vind og sol må ikke bare øke så mye at det dekker den økte etterspørselen etter strøm, det må også overta for store deler av produksjonen som i dag kommer fra fossil energi.
En utvikling i tråd med Paris-avtalen, vil ifølge Det internasjonale energibyråets (IEA) scenario for en bærekraftig utvikling innebære at kull kun kan stå for fem prosent av kraftproduksjonen i 2040, mens fornybar energi må utgjøre minst 66 prosent.
Asia produserer over halvparten av strømmen i verden
Verdens strømforbruk har økt med nærmere 75 prosent fra 15 500 TWh i 2000 til 26 600 TWh i 2018. Strøm fra fornybare energikilder som vann, vind og sol har økt sin andel av strømproduksjonen fra 17 prosent i 2000 til 25 prosent i 2018. Selv om det er bygd ut mye strøm fra fornybar energi de siste årene, har det også vært en kraftig økning i strømproduksjonen fra fossile energikilder for å dekke veksten i verdens strømforbruk. Asia har stått for det meste av veksten, både i fossil og fornybar strømproduksjon.
Nord-Amerika har hatt en liten vekst i strømproduksjonen fra 4 860 TWh i 2000 til 5 447 TWh i 2018. Produksjonen fra fossile energikilder og kjernekraft er tilnærmet uendret mens det har vært en økning i produksjonen fra fornybare energi- kilder, ikke minst vind og sol.
I Sør-Amerika har total strømproduksjon økt fra 808 TWh i 2000 til 1 305 TWh i 2018. Sør-Amerika har høyere strømproduksjon fra vannkraft enn fra fossile energi- kilder og kjernekraft.
Asia har hatt en kraftig vekst i strømproduksjonen fra 5 565 TWh i 2000 til 14 626 TWh i 2018. Det har vært en kraftig vekst i strømproduksjonen fra kull, men i prosent har veksten i strømproduksjon fra vind og sol vært betydelig større.
I Afrika har strømproduksjonen økt fra 442 TWh i 2000 til 854 TWh i 2018. Produksjonen fra fornybare energikilder er mer enn doblet. Vannkraft står for mesteparten av den fornybare kraft- produksjonen, men vind, sol og bio har hatt en liten vekst de siste årene.
I Oseania har strømproduksjonen økt fra 256 TWh i 2000 til 306 TWh i 2018. Produksjonen har økt både fra fossile energikilder og fra vind, sol og bio.
Europa har hatt en relativt svak vekst i strømproduksjonen fra 3 620 TWh i 2000 til 4 077 TWh i 2018. Det ble produsert mindre strøm fra kjernekraft og fossile energikilder i 2018 enn i 2000, mens fornybar energi har økt og utgjør nå en tredjedel av Europas kraftproduksjon.
Norges strømproduksjon i 2018 var på 146 TWh. En TWh er en milliard kilowatt-timer (kWh). En gjennomsnittlig norsk husstand bruker 16 000 kWh per år, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Vind og sol blir billigere og billigere – det gir håp om renere strøm
I 2018 ble 38 prosent av all strøm i verden produsert fra kull. Kull har vært lett tilgjengelig og billig, men får stadig hardere konkurranse fra sol og vind.
Fra 2010 til begynnelsen av 2019 har prisen for å bygge ut vindkraft falt fra 85 til 42 øre/kWh. Prisen for å bygge ut sol har på samme tid falt fra nesten tre kroner til 48 øre/kWh. Tallene er hentet fra Bloomberg NEF, som følger alle fornybarprosjekter over hele verden. Dette er globale gjennomsnittstall og det betyr at noen steder er det betydelig billigere og andre steder er det dyrere enn gjennomsnittsprisen.
Hva er forskjellen på MW og MWh?
Et kraftverk sin størrelse uttrykkes i installert effekt (maksimal ytelse) og oppgis i megawatt (MW). Hvor mye strøm (energi) vi får fra et kraftverk, er avhengig av hvor stor del av året vannet renner, vinden blåser eller solen skinner. Denne årsproduksjonen oppgis i megawatt-timer (MWh). Produksjonen varierer fra time til time, men om et kraftverk på 1 MW produserer for fullt i 3000 timer i året (brukstid), gir det en årlig kraftproduksjon på 3000 MWh. I snitt har vannkraftverk høyere brukstid enn vindkraftverk, mens solkraftverk har lavere. Det betyr at hvor mye strøm vi får fra et 1 MW kraftverk, er avhengig av blant annet energikilden kraften produseres fra.
I Norge har vi for eksempel så gode vindforhold at det kun koster 34 øre/ kWh å bygge ut ny vindkraft her, viser tall fra Norges vassdrags- og energi- direktorat (NVE).
Sol og vind begynner å bli så billig at det ikke bare er billigere enn nye kullkraftverk i mange deler av verden. Det er også billigere å bygge nye vind- og solkraftanlegg enn det er å fortsette å produsere fra eksisterende kullkraftverk, ifølge det internasjonale byrået for fornybar energi, IRENA.
Fornybar energi vokser ikke fort nok
Vind og sol har stått for mer enn femti prosent av ny kraftproduksjon de siste årene. Men veksten går likevel ikke raskt nok. For å ha sjanse til å nå målene i Paris-avtalen må det i snitt installeres 300 GW ny fornybar energi- kapasitet årlig frem mot 2030. 300 GW er nesten 130 GW mer enn ny installert kapasitet i 2018.
Til sammenlikning er det store, norske vindkraftanlegget på Fosen, som er Europas største landbaserte vindkraftverk, litt i overkant av 1 GW.
Verdens største og billigste havvindpark
I september 2019 tildelte britiske myndigheter Equinor og energiselskapet SSE kontrakt for å utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen. Prosjektene vil ha en samlet installert kapasitet på 3,6 GW og er forventet å levere strøm tilsvarende forbruket til 4,5 millioner britiske hjem.
Det er ikke bare et rekordstort prosjekt – det er også rekordbillig. I begynnelsen av 2019 var gjennomsnittsprisen for å bygge ut havvind i underkant av 100 dollar/ MWh (Bloomberg NEF). Prisen for Doggerbank-prosjektene er omkring halvparten.
Av totalt 2 351 GW fornybar energi som er bygd ut, er kun 23 GW offshore vind, ifølge IRENA. Lavere kostnader gjør havvind stadig mer konkurransedyktig.
Foto: Simon Dawson • Bloomberg
Vannkraft er størst – men sol og vind øker mest
Vind- og solenergi vokser mest, men vannkraft utgjør over halvparten av all fornybar strøm i verden.
Fra 2010 og fremover har veksten i vind- og solenergi virkelig tatt av. Vindkraft har økt fra 181 GW til 564 GW mens sol har økt fra 41 GW til 486 GW. Bare i 2018 alene økte sol med 94 GW. Veksten utgjør mer enn dobbelt så mye som den totale installerte kapasiteten sol i verden i 2010.
Asia står for mesteparten av veksten
To tredjedeler av ny solenergi i 2018 ble installert i Asia, i hovedsak Kina, India, Japan og Sør-Korea. I Nord-Amerika ble det installert 11 GW solenergi i 2018, i Europa 10 GW og i Oseania 4 GW.
Av totalt 49 GW ny vindkraft i 2018, ble 25 GW bygd ut i Asia, 12 GW i Europa, 8 GW i Nord-Amerika og 3 GW i Sør-Amerika.
Norge på fornybar-toppen
Norge er ett av få land i verden med nesten 100 prosent fornybar strømproduksjon.
Det aller meste av strømmen som produseres i Norge kommer fra vannkraft. Også Island har en høy andel fornybar energi. Sverige har en fornybarandel på i underkant av 60 prosent, mens i Sør-Afrika kommer 4,2 prosent av strømproduksjonen fra fornybare kilder.
28,4 TWh ny fornybar kraft- produksjon på sju år Norge bruker mye fossil energi i blant annet transportsektoren, i industri og i byggsektoren. Mye av denne fossile energibruken kan enkelt erstattes av fornybar strøm.
I 2012 gikk Norge og Sverige sammen om et felles støttesystem (elsertifikatmarked) for å bygge ut mer fornybar energi. Elsertifikater er en støtteordning som gjør det mer lønnsomt å investere i fornybar kraftproduksjon.
24. mai 2019 nådde Norge og Sverige målet om å bygge ut 28,4 TWh. 20 TWh av dette er bygd ut i Sverige, 8,4 TWh i Norge.