Oppgavesamling

Denne ressursen hjelper elevene å finne, bearbeide og presentere stoff. Den gir også trening i systematisk informasjonssøk og kildearbeid (utforsking). Selve presentasjonen gir trening i tidsstyring. Ved å bruke plakat-malen er dette en oppgave som krever lite forberedelse og som elevene enkelt kan komme i gang med.

Elevene velger eller blir tilordnet ett tema (se forslag til tema under). Elevene skal fylle inn og forklare plakaten enten for gruppen eller for hele klassen. Elevene kan for eksempel få 2*45 minutter til å sette seg inn i ressursene og gjøre undersøkelser til plakaten, men dette kan også gjøres over lenger tid. Deretter skal de:

1. Fylle ut en faktaliste om temaet
2. Fylle ut en liste med sentrale begrep og hva de betyr
3. Velge ut én relevant statistisk grafikk, som de skal kunne tolke og forklare
4. Gi eksempler på gode handlingsalternativer som er relevante for temaet

Til slutt kan hver plakat presenteres for klassen.

Påstandene (under) kan brukes til å diskutere temaet i etterkant. Oppgaven kan gjøres både på papir og digitalt.

Tverrfaglig fokus:

• Velg et emne som er relevant i naturfag og/eller samfunnskunnskap, og jobb med plakaten på tvers av disse fagene.
• Bruk plakatene som utgangspunkt for en disuksjon i f.eks. samfunnskunnskap.

I denne oppgaven skal elevene lage en presentasjon av et tema (se forslag under), og en quiz for å teste hva de andre elevene har fått med seg av presentasjonen.

Øvelsen kan fungere både som introduksjon til et nytt tema, eller som verktøy til dybdelæring. Den kan også fungere godt når man avslutter et tema, for eksempel som repetisjon eller forberedelse til prøve. Presentasjonen er også trening i tidsstyring.

Del inn klassen i grupper. Hver gruppe lager en fem minutters presentasjon om ett av temaene. De lager også en kort quiz (~10 spørsmål). Her skal de trekke ut de aller viktigste punktene innen sitt tema slik at man kan teste at de andre elevene i klassen har fått med seg dette fra presentasjonen. Dette kan gjøres ved bruk av Kahoot, Quizlet eller andre digitale verktøy.

Tidsforslag: Forberedelse av presentasjon og quiz kan gjøres over 2-4 skoletimer eller lengre. 10-20 minutter per presentasjon og quiz – dette kan fordeles over flere timer i faget.

Hver gruppe lager en presentasjon om et tema. Tidsforslag: 2*45 minutter til å gå gjennom ressurser og lage presentasjon. Presentasjon på 5 minutter hver. Etterpå diskuterer man de forskjellige løsningene/temaene. Finnes det utfordringer/fordeler med noen av dem? Hvilke utfordringer kan de bidra til å løse? Dette kan også fordeles over flere timer i faget.

I denne oppgaven undersøker elevene relevante tema og finner frem til felles løsninger knyttet til bærekraftig utvikling. Øvelsen kan gjøres etter å ha arbeidet med et tema, eller som introduksjon til et nytt tema. Her må de øve på å presentere, vurdere og samarbeide. Opplegget krever lite forarbeid, og forberedelse av klasserommet kan gjøres med elevene for å få opp aktiviteten.

Del klassen inn i tre grupper. På forhånd deles rommet inn i tre stasjoner med bord og stoler—eller bare områder på gulvet. Hver stasjon har et eget tema: miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. Dersom man har et overordnet tema for hele timen (se forslag til tema under), skal man på hver stasjon diskutere dette temaet i lys av stasjonens tittel. Hvilke utfordringer og løsninger er knyttet til temaet når vi tenker på det fra et miljømessig, økonomisk, eller sosialt perspektiv?

Én elev er «stasjonsleder» og skal bli på samme stasjon hele tiden. Resten av elevene skal rotere fra stasjon til stasjon. Stasjonslederen skal sørge for å lede diskusjonen, og at relevante ting blir notert ned. Gi elevene 10-20 minutter per stasjon, avhengig av hvor mye tid dere har tilgjengelig. Her skal de diskutere tema, og notere ned tanker og ideer på et ark eller en plakat (flippover). Når de har vært på alle stasjonene skal hver stasjonsleder kort presentere hva som har blitt diskutert på sin stasjon. Etterpå kan man drøfte i plenum.

Kafédebatten åpner for dypere diskusjoner om tema. Siden alle påstandene/meningene skal underbygges med kilder, får man også forståelse for hvordan man underbygger argumenter med fakta. Opplegget gir også god muntlig trening og øvelse i å «snakke fag» (presentere).

I dette opplegget deles klassen deles inn i 3-5 grupper, og får for eksempel 3-5 tema de skal diskutere (se eksempler på tema på fagsidene). Innenfor disse temaene skal de bli enige om hva som er sin gruppes synspunkter, og hvilke argumenter de bruker for å underbygge disse. Argumentene må vise til kilder, enten artikler fra <2°C (se under), energiogklima.no, eller forskning.

Hver gruppe velger så én elev som skal representere gruppen i en paneldebatt. Man kan også be en elev styre denne diskusjonen. Påstandene under kan også brukes i debatten.

Tverrfaglig fokus:

• Velg tema for diskusjon ut fra studieprogram og hvilke (relevante) tema elevene arbeider med i andre fag.
• Bruk gruppenes argumenter som utgangspunkt for videre undersøkelser i for eksempel naturfag eller geografi: hva er det vitenskapelige belegget for påstandene?

I denne øvelsen skal alle elevene delta aktivt i diskusjonen. Øvelsen er god for å få frem forskjellige argumenter, diskutere og reflektere over egne syn. Øvelsen kan benyttes i mange forskjellige sammenhenger – for å engasjere, debattere og reflektere over et eller flere tema – og er samtidig veldig enkel å gjennomføre. Det eneste som trenger å forberedes er påstandene til diskusjon (forslag til påstander på fagsidene). Man kan ha påstander innenfor et eget tema for å tilpasse diskusjonen om ønskelig.

Be alle elevene reise seg. Si at venstre delen av rommet betyr «ja» og høyre siden «nei». Midten av rommet er «vet ikke». Gå gjennom ulike påstander en og en. For eksempel: «Vi må slutte å spise kjøtt» – her må elevene stille seg på den delen av klasserommet (ja, nei, vet ikke) de er mest enig i. Når elevene har flyttet seg, kan man spørre noen fra hver side om å forklare hvorfor de står der. (Eventuelt plukke ut elever om ingen sier noe). Man kan også be en elev styre denne diskusjonen.

Tverrfaglig fokus:

• Undersøk påstander og argumenter videre i for eksempel naturfag.

• Ordliste med definisjoner
• Oversikt over tema/problemet, eller fakta relevante for påstanden, gjerne med bruk av figurer og grafer
• Oversikt over en eller flere løsninger på problemet, eller argumenter for og mot påstanden.
• Lenker til mer informasjon
• Kildehenvisning (Eksempel: Industrien slipper ut for mye klimagasser, men vi trenger varene de produserer. Hva kan vi gjøre?) Eksempel: sites.google.com/view/kort-om-klima/start

En enkel og engasjerende øvelse som krever lite forarbeid. Gir god muntlig trening, kan gjøre det lettere å ta ordet og snakke fag ved senere anledninger. Kan også skape forståelse og toleranse for andres holdninger og ståsted—siden en gjerne blir pålagt å argumentere for et gitt standpunkt.

Påstander (se eksempler under) skrives ned på kort, elevene deles i grupper, og hver gruppe trekker én påstand. To og to påstander er direkte motsatser. For eksempel to alternative klimaløsninger på samme problem. «Motsatsene» møtes så til debatt. Til slutt skal hele klassen velge ett av dem – eller et kompromissforslag – som «sin» klimapolitikk.

Forslag til tidsfordeling: Hver gruppe får 45 minutter på å forberede argumenter ut fra ressursene. Siden får hver gruppe maks. 5 minutter på å fremføre sine hovedargumenter, deretter fri diskusjon/ordskifte i 10 minutter.

Tverrfaglig fokus:

• Som forberedelse til diskusjonene kan elevene jobbe med relevante emner i for eksempel naturfag og/eller geografi.
• Som etterarbeid kan elevene undersøke hvordan de best kan gå frem for å gjennomføre «sin» klimapolitikk i et prosjekt som går på tvers av samfunnskunnskap og naturfag og/eller geografi.

I denne oppgaven skal elevene skrive en vitenskapelig tekst ut fra temaet «klimapolitikk». Deretter fagfellevurderer de hverandres tekster.

Elevene får prøvd seg på å gjøre greie for for saksforhold, jobbe kritisk med ulike kilder, skrive drøftende i en vitenskapelig sjanger og følge formkrav. Teknikken er også bra for å oppklare misforståelser, og gjøre det tydelig for elevene hva de mestrer godt og hva de kanskje ikke helt skjønner og trenger mer hjelp til. Oppgaven krever lite forarbeid av læreren, men elevene må få tilstrekkelig tid til å utarbeide tekstene.

Elevene kan bruke temaene og påstandene under som utgangspunkt. Ut fra disse skal de formulere sin egen problemstilling, som de så utforsker ved hjelp av ressurser fra <2°C (se på fagsidene) og ved å sammenligne informasjon fra kommentarer på energiogklima.no. Teksten kan for eksempel fokusere på et problem og dets løsninger. Teksten skal følge vitenskapelige sjangerkrav, men kan tilpasses ulike publiseringskanaler (blogg, hefte, nettside).

Deretter skal elevene fagfellevurdere hverandres tekster. Spørsmål til fagfellevurderingen: Tar oppgaven opp de viktigste poengene? Er det gode kildehenvisninger? Kommer det frem hva som er resultater og hva som er påstander fra forfatteren? Er vanskelige begreper godt nok forklart?

Dette kan gjøres til et større prosjekt over en uke eller mer, eller til en kortere oppgave med 2×45 minutter til å skrive oppgave (mer om nødvendig, eventuelt som lekse), og 2×45 minutter eller lekse å fagfellevurdere, avhengig av tid og behov.

Dybdelæring:

• Skriv om teksten til et leserinnlegg og send det til lokalavisen eller lignende.

Tverrfaglig fokus:

• Skriv oppgaven på engelsk.
• Velg et emne som er relevant i naturfag og/eller geografi, og jobb med artikkelen på tvers av disse fagene.

På slutten av klassetimen kan man bruke mentimeter, answergarden eller lignende verktøy for å finne ut av hva elevene har fått med seg i timen. «Click of the day»: Hva var det som «klikket» og ga mening i løpet av den siste timen? Ressurs som gjør at læreren vet hva man kan jobbe mer med. Elevene bruker data/mobil til å sende inn svar.